Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes

Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes Bjørn A Brox, Framsikt AS Versjon 4.4.2018 Sammendrag... 1 Mandat og metode... 4 Finansene... 11 Grunnskole... 15 Barnehage... 22 Barnevern... 28 Pleie og omsorg... 32 Kommunehelse... 38 Sosiale tjenester... 42 Kommunale boliger... 45 Kultur og idrett... 48 Kirke... 50 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø... 51 Adm, styring og fellesutgifter... 53 Brann og ulykkesvern... 57 Eiendomsforvaltning... 60 Samferdsel... 66 Næringsforv. og konsesjonskraft... 69 Flyktninger og integrering... 70 Gebyrsatser og brukerbetaling... 72

Sammendrag Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for 2017 for den virtuelle kommunen Nye Lindesnes. Nye Lindesnes oppstår 1.1.2020 ved sammenslåingen av Mandal, Lindesnes og Marnardal. Formålet med analysen er å finne ut hvordan de økonomiske nøkkeltallene for den nye kommunen vil bli, sammenlignet med andre store kommuner. Det er også et mål å finne ut hvordan Mandal, Lindesnes og Marnardal bidrar til nøkkeltallene. Den nye kommunen Nye Lindesnes vil få omtrent 23.000 innbyggere og være i kommunegruppe 13 (kommuner med mellom 20.000 og 120.000 innbyggere). Nye Lindesnes er derfor sammenlignet med Mandal, Lindesnes, Marnardal og kommunegruppe 13. Hovedkonklusjonen er at Nye Lindesnes har middels gode finanser og et høyt kostnadsnivå i tjenestene. Finansene er vurdert på grunnlag av tre nøkkeltall. *Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene: Resultatet var akseptabelt i 2017, men lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. * Nye Lindesnes har mye midler i disposisjonsfond og dermed god evne til å møte uforutsette økonomiske problemer. * Kommunen har høy netto lånegjeld, men lavere enn de fleste kommuner. Kommunen er sterkt utsatt for renterisiko. Nye Lindesnes har dårligere finanser enn anbefalt, men på nivå med de fleste kommuner. Kostnadsnivået i tjenestene var 133 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i 2017. De tjenestene som drives dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen er PLO, grunnskole, barnehage, barnevern, helse, kultur, administrasjon, plan, brann, bolig, samferdsel og næring. Den eneste tjenesten som drives billigere er sosial. Nye Lindesnes bruker mye penger på eiendomsforvaltning (formålsbygg). Kommunen bruker mye areal og har middels driftsutgifter per kvadratmeter. Utgiftene til flyktninger er antakelig høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Kostnadsnivået i de tre kommunene varierer mye, ifølge de avlagte regnskapene. Mandal driver omtrent 50 millioner kroner billigere enn Nye Lindesnes. Lindesnes driver rundt 30 millioner kroner dyrere. Marnardal driver rundt 200 millioner kroner dyrere. Det er derfor viktig å være bevisst hvilken kommune som skal danne malen i den nye kommunen. Hvis man velger å videreføre billigste løsning i dagens tre kommuner, kan utgiftene i den nye kommunen i teorien reduseres med 140 millioner kroner, se tabellen under. Side 2 av 72

Det er påvist behov for å korrigere utgiftene i Nye Lindesnes for regnskapsfeil og ekstraordinære poster innenfor administrasjon, barnevern, PLO og helse. Korreksjonene reduserer samlede netto utgifter med 3 millioner kroner og påvirker ingen vesentlige konklusjoner i analysen. Endringene er kommentert i de tjenestene det gjelder. Analysen er gjort på grunnlag av konsernregnskapene, for å få et organisasjonsnøytralt regnskap. Konsernet består av følgende selskaper: Orgform Særbedriftens navn IKS IKS IKS IKS IKS KF ANNA ANNA ANNA BRANNVESENET SØR IKS INTERKOM. ARKIV I VEST-AGDER IKS KOMMUNEREVISJONEN VEST VEST-AGDER RISØBANK INTERKOMMUNALE SELSKAP VEST AGDER MUSEET IKS MANDAL HAVN KF DDV DRIFT DDV STRATEGI LINDESNESREGIONENS MEDISINSKE SENTER IKS KONSESJONSKRAFT IKS Netto driftsutgifter i konsernet er ca 2 mill kr lavere enn i kommunekassene. Det gjelder hovedsaklig samferdsel (Mandal havn). Datagrunnlaget er hentet fra Framsikt Analyse 27.3.2018. Det er foretatt en viss kontroll av regnskapet og andre Kostratall. Vi tar forbehold for feil i rapporteringen. Side 3 av 72

Mandat og metode Mandat Oppgaven i denne rapporten er å sammenligne finanser og kostnadsnivå i Nye Lindesnes med andre kommuner, samt å forklare årsaken til de påviste forskjellene. Nye Lindesnes oppstår 1.1.2020 ved sammenslåingen av Mandal, Lindesnes og Marnardal kommuner. Analysen er en del av forberedelsene til oppstart av den nye kommunen. Det er to formål med analysen: 1. Sammenligne Nye Lindesnes med andre store kommuner, for å finne ut om den nye kommunen får et kostnadsnivå som er bærekraftig. 2. Sammenligne Nye Lindesnes med de tre eksisterende kommunene, for å finne ut hvordan hver av dem påvirker finanser og kostnadsnivå i den nye kommunen. Analysen må ses på som første fase av et omstillingsprosjekt. På grunnlag av analysen vil kommunene kunne vurdere hvilke endringer som er nødvendig i kostnadsnivået, og hvilke kommuner som bør iverksette tiltak. Metode Analysen sammenligner behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger i ulike tjenester. Netto driftsutgifter er kommunens utgifter i tjenesten minus refusjoner og eventuell egenbetaling. Det er netto utgifter som må finansieres av kommunestyret med frie inntekter og eventuell eiendomsskatt. Analysen legger altså hovedvekten på kommunestyrets prioriteringsproblem. Analysen sammenligner kostnader per tjeneste. Det er definert 14 tjenester i tråd med inndelingen i Kostra. Hver tjeneste består av flere Kostrafunksjoner. Det er tilsammen omtrent 70 Kostrafunksjoner fra 100 politisk styring til 393 drift av gravplasser. Dette er et organisasjonsnøytralt regnskap, til forskjell fra kommunens ansvarsregnskap (intern organisering). Følgende funksjoner tas ikke med i analysen: 170-173 premieavvik (finansielle korreksjoner til regnskapet), 275 introduksjonsordningen (statsfinansiert) og 340-357 VAR-sektoren (finansiert med huseieravgifter). Analysen bruker av samme årsak konsernregnskapet. Konsernregnskapet omfatter både kommunekassen (den delen rådmannen styrer), kommunale foretak, interkommunale selskaper og interkommunale selskaper med eget regnskap, organisert etter kommunelovens paragraf 27. Kommunene organiserer stadig mer av tjenesteproduksjonen interkommunalt. Derfor er konsernregnskapet viktig. Analysen bruker behovskorrigerte netto driftsutgifter. Behovskorrigeringen gjøres etter metoden i statsbudsjettet. Kommunaldepartementet har beregnet utgiftsbehovet per innbygger i hver velferdstjeneste og samlet for hver norske kommune. Tjenestene i behovskorrigering er grunnskole, barnehage, PLO, sosial, helse, barnehage og administrasjon. Analysen korrigerer 2017-regnskapet med behovsberegningen for 2018. Det er dessuten gjort et par andre korreksjoner for å gjøre kommunene sammenlignbare: ulik andel elever i private skoler og oppgaver som vertskommune for nedlagte PUinstitusjoner. Side 4 av 72

Det er et kapittel om hver tjeneste: I disse kapitlene er formålet å forklare de kostnadsforskjellene som påvises mellom Nye Lindesnes, dagens tre kommuner og kommunegruppen i starten av rapporten. Analysen skiller mellom tre forklaringsfaktorer. Forskjeller i netto utgift per innbygger kan komme av ulikt volum i tjenesten, ulik produktivitet (enhetspriser) eller ulike satser for egenbetaling. Analysen prøver å beregne effekten i millioner kroner av hver av disse faktorene. Det er bare mulig i de tjenester der Framsikt har opplysninger om volum og enhetspriser. Analysen bruker i indikatorer beregnet av Framsikt. Det vil si at Framsikt ikke har brukt de "originale" indikatorene beregnet av Kostra. Framsikt har i stedet beregnet indikatoren ved hjelp av teller og nevner hentet fra grunnlagsdata i Kostra. Dette er nødvendig når Framsikt definerer tjenesten annerledes enn Kostra, eller når nøkkeltall skal lages for virtuelle kommuner, slik som Nye Lindesnes. Egenberegnete nøkkeltall er merket med etternavnet (B). Nøkkeltallene for Nye Lindesnes er vektet gjennomsnitt av nøkkeltall for dagens kommuner. Det gjøres ved at teller og nevner summeres fra de tre kommunene før det lages en brøk. Side 5 av 72

Utgifter og formål sammenlignet med andre Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 17 890 17 556 18 210 19 226 17 126 Grunnskole 13 408 12 725 14 229 15 870 12 776 Barnehage 8 314 8 335 7 618 9 959 8 145 Adm, styring og fellesutgifter 4 730 3 477 5 373 9 449 4 218 Sosiale tjenester 2 357 2 523 2 099 1 699 2 721 Kommunehelse 2 577 2 609 2 493 2 569 2 448 Barnevern 4 440 4 369 5 021 3 758 2 075 Kultur og idrett 2 387 2 419 2 133 2 707 2 113 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 792 876 401 1 057 648 Andre områder 3 343 3 076 4 008 3 720 2 256 Brann og ulykkesvern 788 803 714 839 746 Kommunale boliger 186 269 114-227 51 Samferdsel 1 580 1 330 2 119 2 127 813 Næringsforv. og konsesjonskraft 114 145 74-22 69 Kirke 675 529 987 1 003 577 Totalt 60 239 57 964 61 586 70 013 54 526 Netto driftsutgifter i Nye Lindesnes i 2017 var 63.435 kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene 170-173 felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og 340-357 VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler (8,2 mill) og eventuelt vertskommunetilskudd for PUinstitusjoner (kr 0). Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene 60.239 kroner. Det er omtrent 5.700 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Mandal drev 2.200 kroner billigere, Lindesnes 1.300 kroner dyrere og Marnardal 10.000 kroner dyrere. Det er påvist følgende feil og ekstraordinære forhold i regnskapet: Side 6 av 72

Administrasjon: Utgiftene er 7 millioner for høye. Det gjelder ekstraordninære utgifter i Marnardal til kommunesammenslåing. Barnevern: Utgiftene er 8 millioner kroner for lave. Det gjelder feilført utgift til botilbud til enslige mindreårige asylsøkere i Lindesnes (+4 millioner ) og feilført integreringstilskudd i Marnardal (+4 millioner). Helse: Utgiftene er 2 millioner kroner for høye. Det gjelder utgifter til ØH-hjelp/ døgntilbud i Lindesnes. PLO: Utgiftene er 2 millioner kroner for høye. Det gjelder utgifter til ØH-hjelp/døgntilbud i Lindesnes (+2 mill) og botilbud til EM i Lindesnes (-4 mill). Disse korreksjonene reduserer samlede netto utgifter i Nye Lindesnes med 3 millioner kroner. Det er en ubetydelig endring (150 kroner per innbygger). Korreksjonene endrer heller ikke konklusjonene når det gjelder de enkelte tjenestene. PLO, barnevernet og administrasjonen er fremdeles svært dyre tjenester, sammenlignet med kommunegruppe 13. Utgiftsnivået i helsetjenesten er fremdeles på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Lindesnes har fremdeles den billigste helsetjenesten av de tre kommunene, men barnevernet i Marnardal er ikke lenger billigst. Rettelsene er ikke innarbeidet i figurene og tabellene i rapporten, men de er tatt hensyn til i sammendraget samlet for kommunene og i hver tjeneste. Side 7 av 72

Utgiftsbehov Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Framsikt analyse bruker behovsberegningen i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Behovsberegningen i statsbudsjettet for 2018 brukes for å korrigere regnskapet for 2017. Utgiftsbehovet gjelder forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. Framsikt har beregnet Nye Lindesnes behov til 106 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er 8 poeng mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Nye Lindesnes har fire tjenester med behov over 100% (landsgjennomsnittet). Det er grunnskole (112%), PLO (109 %),administrasjon (104%) og helse (106%), se figuren over. Behovet for barnehage ( 98%), barnevern (96%) og sosial (98 %) er under gjennomsnittet. Behovet antas å være likt i alle kommuner når det gjelder tekniske tjenester og kultur/kirke. Mandals behov er beregnet til 103%, Lindesnes til 111% og Marnardal til 119%. Alle kommunene har høyt behov innenfor grunnskole og PLO. Side 8 av 72

Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 8,3-8,0-33,3 19,0 Grunnskole 17,6-21,1-63,3 16,2 Barnehage -0,5 15,7-37,0 3,8 Adm, styring og fellesutgifter 29,9-15,3-112,5 12,2 Sosiale tjenester -3,7 5,8 14,8-8,2 Kommunehelse -0,8 2,1 0,2 3,2 Barnevern 1,6-12,8 15,0 52,2 Kultur og idrett -0,7 5,8-7,3 6,3 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø -1,9 9,0-6,1 3,3 Andre områder 6,1-15,2-8,6 24,9 Brann og ulykkesvern -0,3 1,7-1,2 1,0 Kommunale boliger -1,9 1,6 9,5 3,1 Samferdsel 5,7-12,3-12,5 17,6 Næringsforv. og konsesjonskraft -0,7 0,9 3,1 1,0 Kirke 3,3-7,1-7,5 2,2 Totalt 55,8-34,2-238,1 132,9 Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Nye Lindesnes og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Nye Lindesnes kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 133 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 i 2017. Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig, sammenlignet med Kommunegruppe 13 og de andre kommunene. I forhold til kommunegruppen bruker Nye Lindesnes mer penger på disse tjenestene: PLO (19 mill), grunnskole (16 mill), adm (12 mill), barnehage (4 mill), helse (3 mill), barnevern (52 mill), kultur (6 mill), Side 9 av 72

plan (3 mill), brann (1 mill), bolig (3 mill), samferdsel (18 mill), kirke (2 mill) og næring (1 mill). Utgiftene er lavere innenfor sosial (8 mill). Figuren viser hvordan dagens kommuner påvirker kostnadsnivået opp og ned i den nye kommunen: Mandal driver 55 millioner kroner billigere. Det gjelder spesielt administrasjon, grunnskole og PLO. Mandal drar opp utgiftene innenfor sosial. Lindesnes driver 34 millioner kroner dyrere. Lindesnes drar opp utgiftene innenfor PLO, grunnskole, adm, barnevern, samferdsel og kirke. Lindesnes drar ned utgiftene innenfor barnehage, sosial, kultur og plan. Marnardal driver 238 millioner kroner dyrere. Marnardal drar opp utgiftene innenfor PLO, grunnskole, administrasjon, barnehage, kultur, plan, samferdsel og kirke. Marnardal drar ned utgiftene innenfor sosial, barnevern og bolig. Vi har nevnt at regnskapene bør korrigeres på grunn av feil og ekstraordinære utgifter i 2017. Dette påvirker innsparingspotensialet slik: Feil og ekstraordinære forhold i regnskapene påvirker konklusjonene slik: Administrasjonen er 5 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 12 millioner. Barnevernet er 60 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 52 millioner Helsetjenesten er 1 million kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 3 millioner. PLO er 17 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen, ikke 19 millioner. Korreksjonene er ikke innarbeidet i figuren over. Dette er ikke store endringer. De påvirker ingen vesentlige konklusjoner i rapporten. Marnardal er ikke lenger billigst innenfor barnevern. Lindesnes har den billigste helsetjenesten. Side 10 av 72

Finansene Godt driftsresultat, mye driftsreserver og lav netto lånegjeld er viktige tegn på sunne kommunale finanser. De finansielle nøkkeltallene i Nye Lindesnes er middels gode. Netto driftsresultat var 3,5 prosent av driftsinntektene i 2017, disposisjonsfondet rundt 13 prosent og netto lånegjeld er 71 prosent. Marnardal har bokført ekstraordinære inntekter i 2017 på 28,5 millioner kroner, som bør korrigeres vekk i analysen. Netto driftsresultat synker dermed til 2,1 prosent av driftsinntektene. Sunn økonomi tilsier overskudd på 2 prosent, reserver på 10 prosent og netto lånegjeld på 50 prosent. Nye Lindesnes har like gode finanser som gjennomsnittet av norske kommuner i 2017. Netto driftsresultat er dårligere, men reservene (disposisjonsfondet) er høyere, og kommunen har lavere netto lånegjeld. Alle de tre kommunene har akseptable finanser i 2017. Mandal har litt lavt driftsresultat. Side 11 av 72

Framsikt - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 2,5 % 3,1 % 2,8 % 3,4 % Mandal 2,3 % 3,2 % 3,0 % 3,0 % Lindesnes 2,4 % 2,3 % 2,1 % 5,1 % Marnardal 3,8 % 3,7 % 3,1 % 2,3 % Kostragruppe 13 2,0 % 2,2 % 2,3 % 2,3 % Eiendomskatt er en skatt kommunene kan velge om de vil innføre. Nye Lindesnes har eiendomskatt på 3,4 prosent av årlige driftsinntekter. Det er 1,1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Eiendomskatten utgjorde 67 millioner kroner i 2017. Alle de tre kommunene har innført eiendomskatt. Lindesnes får inn mest eiendomsskatt. Framsikt - Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Nye Lindesnes 55 051 50 641 51 939 52 281 Mandal 54 262 50 319 51 349 51 680 Lindesnes 55 307 49 936 52 113 52 329 Marnardal 59 187 53 933 55 076 55 771 Kostragruppe 13 55 807 51 145 52 314 52 707 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Frie inntekter er skatt og rammetilskudd. Frie inntekter bør korrigeres for utgiftsbehov før sammenligning. Nye Lindesnes fikk 52.300 kroner per innbygger i frie inntekter i 2017, etter korreksjon for behov. Det er 400 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Nye Lindesnes er altså i utgangspunktet en fattig kommune. Framsikt - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 2,8 % 3,1 % 2,8 % 3,5 % Mandal 2,8 % 3,5 % 2,3 % 1,6 % Lindesnes 1,0 % 2,3 % 2,6 % 4,4 % Marnardal 5,8 % 2,3 % 6,1 % 11,4 % Kostragruppe 13 1,2 % 2,8 % 4,3 % 4,0 % Side 12 av 72

Netto driftsresultat i kommunekonsernet utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene i Nye Lindesnes i 2017 (rettet fra 3,5 %). Det er over bransjenormen på 2 prosent. Det er samtidig 1,9 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Driftsresultatene har vært på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppen de fire siste årene. 2017 var er svært godt år i kommunesektoren. Driftsresultatene har vært omtrent like gode i alle tre kommunene. Marnardals resultat er korrigert til 1% i 2017. Framsikt - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 79,1 % 81,5 % 76,2 % 71,4 % Mandal 84,1 % 85,9 % 76,8 % 74,4 % Lindesnes 72,7 % 77,4 % 84,4 % 77,8 % Marnardal 63,5 % 64,9 % 58,5 % 46,3 % Kostragruppe 13 84,8 % 87,6 % 87,1 % 85,5 % Netto lånegjeld bør holdes under kontroll for å unngå for stor renterisiko, spesielt i tider med lave renter. Netto lånegjeld bør helst være under 50 prosent av årlige driftsinntekter. Nye Lindesnes har mer lånegjeld enn anbefalt. Netto lånegjeld i konsernet er 71 prosent av driftsinntektene i 2017. Det er 14 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Lånegjelden (gjeldsgraden) er sunket med 8 poeng de siste fire årene. Alle de tre kommunene har mindre gjeld enn gjennomsnittet i gruppen. Marnardal skiller seg ut med lite gjeld. Framsikt - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter(b) Nye Lindesnes 9,0 % 11,1 % 12,2 % 12,6 % Mandal 4,8 % 7,8 % 10,0 % 10,9 % Lindesnes 4,7 % 5,9 % 6,7 % 10,9 % Marnardal 38,6 % 37,0 % 33,8 % 23,2 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 9,0 % 11,1 % Disposisjonsfondet er fri egenkapital, som kan brukes for å dekke underskudd eller være egenkapital til Side 13 av 72

investeringer. Disposisjonsfondet bør utgjøre 10 prosent av årlige driftsinntekter. Nye Lindesnes har disposisjonsfond på 12,6 prosent. Det er 1,5 poeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og mer enn anbefalt minimum. Landsgjennomsnittet er 9,5 prosent. Alle tre kommunene har mye penger i disposisjonsfond. Marnardal utmerker seg med spesielt mye penger i fondet. Side 14 av 72

Grunnskole Grunnskole omfatter funksjonene 202 undervisning, 213 Voksenopplæring (VO), 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skoleskyss. Nye Lindesnes har et utgiftsbehov for grunnskole på 112 prosent av landsgjennomsnittet. Behovet er høyere enn landsgjennomsnittet på grunn av mange barn i skolealder, store avstander og mange innvandrere. Netto utgift i 2017 var omtrent 336 millioner kroner. Behovskorrigerte samlede utgifter til grunnskole var 16 millioner kroner høyere i Nye Lindesnes enn i kommunegruppe 13 i 2017. Regnskapet er korrigert for elever i private skoler (lagt til det samme beløpet som trekkes i rammetilskudd, 8,2 mill kr). De funksjonene som er billigere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 13 er SFO (1 mill) og skolelokaler (1 mill).de funksjonene som drives med høyere kostnader enn gruppen er undervisning (8 mill), voksenopplæring (4 mill) og skoleskyss (6 mill). Nye Lindesnes har mindre skoler enn kommunegruppen. Det er færre elever per lærer. Andelen elever med skoleskyss er høyere. Mandal driver 17 millioner kroner billigere enn den nye kommunen. Mandal har billigere undervisning, men dyrere voksenopplæring. Lindesnes driver 21 millioner kroner dyrere. Det er dyrere undervisning. Marnardal driver 63 millioner kroner dyrere. Det er dyrere undervisning, dyrere lokaler, dyrere SFO og dyrere skoleskyss. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb. 6-15 år (92%) Indeks basiskriteriet (2%) Indeks reiseavst. innen sone (2%) Indeks reiseavst. til nabokrets (2%) Indeks innv. 6-15 år (3%) Indeks norskfødte 6-15 år m. innv. foreldre (0%) Utgiftsbehov - Grunnskole (sum) Nye Mandal Lindesnes Marnardal Lindesnes 110,8 % 110,9 % Kostragruppe 13 108,7 % 114,9 % 104,3 % 145,7 % 58,7 % 229,4 % 553,9 % 22,5 % 128,4 % 86,9 % 184,2 % 289,2 % 62,5 % 132,6 % 110,1 % 146,2 % 255,6 % 73,4 % 113,9 % 118,6 103,0 % 105,7 % 100,3 % % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 112,2 % 109,9 % 112,5 % 127,3 % 101,4 % Behovet for grunnskole er beregnet til 112 % av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes flere barn i målgruppen (105%), lengre avstander og flere innvandrere (137%). Det er små avstander. Kommunegruppens behov er 101%. Side 15 av 72

Framsikt - Elever per kommunal grunnskole(b) Nye Lindesnes 229 227 227 231 Mandal 299 290 292 298 Lindesnes 193 204 197 203 Marnardal 102 102 103 103 Kostragruppe 13 279 284 287 288 Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. Det er i gjennomsnitt 231 elever per skole. Det er 57 elever mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Store skoler gir vanligvis lavere utgifter til grunnskole per elev. Skolestørrelsen har vært stabil de siste fire årene. Mandal har store skoler (298 elever) og drar opp gjennomsnittet. Det er bare 103 elever per skole i Marnardal. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 202 Grunnskole (B) Nye Lindesnes 9 957 9 896 10 333 10 512 Mandal 9 430 9 373 9 705 9 855 Lindesnes 10 395 10 289 11 161 11 646 Marnardal 12 237 12 311 12 557 12 219 Kostragruppe 13 10 411 10 360 10 213 10 211 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Funksjon 202 undervisning er den viktigste tjenesten i grunnskolen. Behovskorrigerte netto utgifter i Nye Lindesnes per innbygger var 10.512 kroner per innbygger i 2017. Det er omtrent 300 kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Utgiftene til undervisning er økt med 600 kroner fra 2014 til 2017. Utgiftene er gått ned med 200 kroner i kommunegruppen. Mandal drar ned gjennomsnittet. Mandals utgiftsnivå ville redusert samlede utgifter med 16 mill kroner. Side 16 av 72

Framsikt - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn(B) Nye Lindesnes 15,1 14,9 15,0 15,6 Mandal 15,8 16,0 15,9 16,9 Lindesnes 15,2 13,7 13,7 14,0 Marnardal 11,8 11,7 12,3 12,1 Kostragruppe 13 14,6 14,5 14,5 14,3 Høye undervisningskostnader kan komme av små klasser. Gruppestørrelse i grunnskolen uttrykker hvor mange elever det er per lærerårsverk. Dette er et viktig uttrykk for produktivitet i grunnskolen. I Nye Lindesnes var det 16 elever per lærerårsverk i 2017. Det er 2 elever mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Det er blitt 0,5 elev mer per lærer siden 2014. Mandal drar opp gjennomsnittet, mens Lindesnes og Marnardal drar det ned. Dette gjelder også samlet personale på skolene. I Mandal er det 10 årsverk per 100 elever (høsten 2016). I Lindesnes var det 12 og i Marnardal var det 13. Side 17 av 72

Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Nye Lindesnes 88 248 89 040 91 743 92 936 Mandal 80 376 80 806 83 528 85 028 Lindesnes 99 955 101 054 104 930 107 615 Marnardal 119 703 121 479 120 338 117 327 Kostragruppe 13 86 035 86 321 86 921 87 795 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Korrigerte brutto driftsutgifter viser produksjonskostnadene for en kommunal elevplass. Elevkostnaden bør stå i et visst forhold til skolestørrelsen. Elevkostnaden var 93.000 kroner i Nye Lindesnes i 2017. Det er 5.000 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Utgiften har økt med 5.000 kroner de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften steget med 2.000 kroner i samme periode. Utgiften per elev er ganske godt tilpasset skolestrukturen i kommunen. Med 231 elever vil man forvente en elevutgift på ca 95.000 kroner, se figuren under. Side 18 av 72

Framsikt - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Analyse med flere indikatorer Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) Nye Lindesnes 10,3 % 6,4 % Mandal 8,7 % 6,9 % Lindesnes 11,7 % 4,4 % Marnardal 15,7 % 6,5 % Kostragruppe 13 17,6 % 7,5 % Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen. Det er ikke tilfelle i Nye Lindesnes. I Nye Lindesnes får 6 prosent av elevene spesialundervisning, og dette tar 10 prosent av lærertimene. Andelen timer er 7 poeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Andelen elever med spesialundervisning er 1,3 poeng under gjennomsnittet i kommunegruppen. Alle tre kommunene bruker lite timer til spesialundervisning. Mandal bruker minst. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 215 Skolefritidstilbud (B) Nye Lindesnes 143 134 149 122 Mandal 117 105 116 59 Lindesnes 208 189 192 181 Marnardal 172 205 262 380 Kostragruppe 13 168 126 146 159 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov SFO kan etter opplæringsloven drives til selvkost (utenom ressurser til elever med spesielle behov). Netto utgift i Nye Lindesnes i 2017 var 3 mill kr. Det er 122 kroner per innbygger, etter korreksjon for behov. Det er 40 kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Utgiftene til SFO er redusert med 10 kroner per innbygger de siste fire årene. Mandal har mye lavere utgifter til SFO enn de to andre kommunene. Med Mandals kostnadsnivå ville utgiften bli halvert. Side 19 av 72

Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker(B) Analyse med flere indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker(B) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO(B) Nye Lindesnes 28 440 38,0 % Mandal 26 219 41,1 % Lindesnes 32 689 31,8 % Marnardal 35 490 32,3 % Kostragruppe 13 28 650 61,0 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Nye Lindesnes har lave netto utgifter til SFO. Lave behovskorrigerte netto utgifter til SFO kan komme av lav dekningsgrad, lave driftsutgifter per bruker eller høy egenbetaling. Dekningsgraden i Nye Lindesnes (38 %) er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (61 %). Samtidig er det middels brutto driftsutgifter per bruker (28.400 kroner), 200 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Satsene for egenbetaling (2.300 kroner per mnd for full plass) er 150 kroner lavere enn gjennomsnittet i gruppen (2.485 kroner). Det drar opp netto utgift til SFO. Nye Lindesnes sparer omtrent 1 millioner kroner på lav dekningsgrad og lav netto utgift per deltaker. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 213 Voksenopplæring (B) Nye Lindesnes 210 448 145 422 Mandal 298 634 339 587 Lindesnes 60 106-329 139 Marnardal -23-19 -122-2 Kostragruppe 13 257 243 211 247 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Voksenopplæringen har lite å gjøre med ordinær grunnskole. Kommunen er pålagt å gi grunnskole for voksne som ikke har fått tilstrekkelig undervisning i barndommen. Den viktigste oppgaven i de fleste kommuner er å undervise flyktninger og innvandrere i norsk. Nye Lindesnes hadde en netto utgift på denne tjenesten på 422 kroner per innbygger i 2017. Det er omtrent 180 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Utgiften er økt med 210 kroner per innbygger de siste fire årene. Mandal skiller seg ut med høye utgifter til VO. Årsaken til høye netto utgifter i voksenopplæring kan være feilført regnskap (integreringstilskudd), høye behov, urasjonell drift eller en liberal tolkning av reglene om voksenopplæring. Når tjenesten går med overskudd (som i Marnardal), kan det skyldes overskudd i regnskapet for flyktningeundervisningen. Side 20 av 72

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 222 Skolelokaler (B) Nye Lindesnes 2 181 2 026 2 064 1 942 Mandal 2 220 2 018 2 064 1 880 Lindesnes 1 884 1 719 1 867 1 783 Marnardal 2 516 2 670 2 434 2 605 Kostragruppe 13 1 972 1 933 1 975 1 968 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgifter til drift av skolelokaler var 1.942 kroner per innbygger i Nye Lindesnes i fjor. Det er ca 25 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 1 millioner kroner. Utgiften til skolelokaler er redusert med 240 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiften har vært stabil i kommunegruppen. Marnardal skiller seg ut med høye utgifter til skolelokaler. Framsikt - Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss(b) Nye Lindesnes 33,8 % 10 055 Mandal 27,0 % 10 174 Lindesnes 40,4 % 10 290 Marnardal 67,3 % 9 433 Kostragruppe 13 14,4 % 10 855 Vi har sett at skoleskyssen i Nye Lindesnes koster 4 millioner kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Høye utgifter kan skyldes at mange får skyss eller at prisen per skysset elev er høy. I Nye Lindesnes får 34 prosent av skoleungene skyss. Det er 20 poeng mer enn gjennomsnittet i gruppen. Det koster 6 million kroner ekstra i skyssutgifter. Samtidig er prisen per elev lav. Hver elev koster 10.000 kroner. Det er 800 kroner mindre enn gjennomsnittet i gruppen. Det reduserer utgiftene med en million kroner. Høye kostnader skyldes høy dekningsgrad. Side 21 av 72

Barnehage Barnehage omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Behovet for barnehage per innbygger er beregnet til 92% av landsgjennomsnittet. Det er lavere andel barn i målgruppen, flere med kontantstøtte og lavt utdanningsnivå i kommunen. Netto utgift var omtrent 187 millioner kroner i 2017. Nye Lindesnes drev barnehagetjenesten 4 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i 2017. 201 førskole var 14 millioner kroner dyrere enn kommunegruppen. 211 Styrkingstiltak var 7 mill kr billigere. Utgiftene til 221 barnehagelokaler var 3 mill kroner billigere. Mandal drev barnehagene omtrent like dyrt som Nye Lindesnes. Lindesnes drev barnehagene 16 mill kroner billigere. Marnardal drev barnehagene 37 millioner kroner dyrere. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb. 2-5 år (78%) Indeks barn 1 år uten kontantstøtte (10%) Indeks innb. m. høyere utdanning (11%) Utgiftsbehov - Barnehage (sum) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 102,8 % 99,2 % 116,6 % 96,8 % 101,5 % 86,6 % 73,7 % 118,1 % 106,2 % 99,8 % 78,3 % 86,8 % 61,9 % 56,6 % 101,2 % 98,3 % 95,2 % 110,5 % 93,2 % 100,9 % Behovet for barnehage er beregnet til 98 % av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes flere barn i målgruppen (103%), mindre utdanning (78%) og mer bruk av kontantstøtte. Kommunegruppen har høyere tjenestebehov enn Nye Lindesnes. Side 22 av 72

Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnehage (B) Nye Lindesnes 8 294 8 008 8 158 8 314 Mandal 8 166 8 068 8 125 8 335 Lindesnes 8 091 7 138 7 384 7 618 Marnardal 9 499 9 615 10 269 9 959 Kostragruppe 13 8 345 8 123 8 146 8 145 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Nye Lindesnes i 2017 var 8.300 kroner per innbygger. Det er 200 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Utgiftsnivået er økt med 20 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene er sunket 200 kroner i kommunegruppen i samme periode. Lindesnes har lavest utgifter av dagens kommuner. Mandal ligger på snittet og Marnardal er mye dyrere. Framsikt - Andel barn 1-5 år med barnehageplass(b) Nye Lindesnes 88,3 % 90,0 % 91,2 % 89,9 % Mandal 88,9 % 91,8 % 91,6 % 91,1 % Lindesnes 83,9 % 82,8 % 88,9 % 86,9 % Marnardal 94,6 % 95,1 % 94,3 % 89,7 % Kostragruppe 13 91,4 % 91,5 % 92,0 % 92,1 % Høye utgifter til barnehagetjenesten kan komme av høy dekningsgrad eller høye enhetskostnader (plasser). Nye Lindesnes har lav dekningsgrad. Dekningsgraden for barn 1-5 år var 90 % i 2017. Det er 2 prosentpoeng under gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Dekningsgraden er økt med 2 poeng de siste fire årene. Kommunen sparer omtrent 4 millioner kroner på den lave dekningsgraden (26 barn a 150.000 kroner) Side 23 av 72

Framsikt - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) Nye Lindesnes 3,0 % 6,3 % 3,3 % 3,6 % Mandal 1,9 % 5,2 % 3,1 % 4,8 % Lindesnes 1,7 % 11,9 % 0,0 % 1,8 % Marnardal 13,0 % 0,0 % 10,7 % 0,0 % Kostragruppe 13 4,6 % 4,7 % 5,2 % 5,2 % Barn under 1 år har ikke rett til plass i barnehage. Kommunene får ikke rammetilskudd for å gi tilbud til disse barna. Kommunen kan nekte dem opptak, men kan ikke nekte å gi tilskudd for slike barn i private barnehager. Dette er svært dyre barn i barnehage. De koster opp mot 200.000 kroner per stk. I Nye Lindesnes var det ikke mange barn under ett år i barnehage per 15.12.2017. 3,6 prosent av 0- åringene hadde plass. Det er under gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Det var 222 barn under 1 år i Nye Lindesnes. Det var 8 barn i barnehage, derav 0 i kommunale barnehager. Framsikt - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Nye Lindesnes 39,6 % 39,4 % 38,5 % 39,5 % Mandal 25,1 % 24,1 % 24,0 % 25,3 % Lindesnes 51,9 % 54,8 % 51,2 % 53,3 % Marnardal 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kostragruppe 13 41,7 % 41,0 % 40,5 % 40,2 % 39,5 prosent av barnehagebarna i Nye Lindesnes går i kommunale barnehager. Det er 0,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Gjennomsnittet i landet er rundt 50%. Det er vanskelig å si om Nye Lindesnes tjener på den høye andelen private barnehager. Det kommer an på alderen til de private barnehagene. På landsbasis er det beregnet at kommunesektoren sparer 2 milliarder kroner i året på bruken av private barnehager (Agenda Kaupang 2017). Mandal skiller seg ut med høy andel private barnehager. Det er ingen private barnehager i Marnardal. Side 24 av 72

Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr)(b) Nye Lindesnes 55 56 56 56 Mandal 51 52 53 54 Lindesnes 53 52 54 54 Marnardal 62 63 63 64 Kostragruppe 13 48 48 49 49 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Enhetskostnader i barnehagesektoren måles i korrigerte brutto driftskostnader per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder). Høye enhetskostnader i kommunale barnehager slår direkte ut i høye satser for tilskudd til private barnehager to år senere. En ekstra krone brukt på kommunale barnehager i Nye Lindesnes betyr 1,5 kroner i ekstra tilskudd til private barnehager. Utgiften per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager var i 2017 56 kroner. Det er 7 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Med 7 kroner lavere timepris ville Nye Lindesnes spare 25 millioner kroner per år, inkludert tilskudd til private barnehager (3,7 mill timer). Timekostnaden er økt med 1 krone siden 2014. Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 er økt med 1 krone. Marnardal drar opp timekostnaden med 2 kroner. Det koster Nye Lindesnes 7 millioner kroner. Framsikt - Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager(b) Nye Lindesnes 12 728 12 294 12 078 12 314 Mandal 13 517 12 893 12 624 13 129 Lindesnes 12 956 13 263 12 594 13 067 Marnardal 11 489 10 650 10 850 10 487 Kostragruppe 13 13 186 13 213 13 202 13 223 Korrigerte oppholdstimer per ordinært årsverk i barnehagen er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet. Det uttrykket bemanningsfaktoren. "Norsk standard" er seks store barn per ansatt i avdelingen, det vil si 13.000 timer per årsverk. I kommunale barnehager i Nye Lindesnes var det i snitt 12.300 timer per årsverk i 2017. Det er omtrent 900 timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Produktiviteten er redusert de siste årene. Antall timer per årsverk er redusert med 400 siden 2014. I kommunegruppen har antallet gått opp med omtrent 50 timer. Side 25 av 72

Nye Lindesnes har 9 kommunale barnehager. Bemanningsfaktor på avdelingene var i gjennomsnitt 5,5 ved tellingen 15.12.2016. Landsgjennomsnittet i kommunale barnehager er 5,9. Nye Lindesnes har 72 plasser per årsverk styrer. Det er 5 plasser mindre enn gjennomsnittet i landet, se figuren under. Framsikt - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr)(b) Nye Lindesnes 48 47 47 51 Mandal 49 47 47 51 Lindesnes 47 47 46 53 Marnardal 0 0 0 0 Kostragruppe 13 46 45 46 46 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det er store overføringer til private barnehager i Nye Lindesnes. 6 av 10 plasser er private. Satsene for tilskudd til private barnehager er derfor viktige. I 2017 fikk de private barnehagene overført 51 kroner per korrigerte oppholdstime. Det er 5 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen i forhold til kommunegruppe 13 utgjør en redusert utgift på 10 millioner kroner (2.300.000 timer). Timeprisen er økt med 3 kroner i Nye Lindesnes de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften ikke økt. Både Mandal og Lindesnes har hatt høye satser for tilskudd til private barnehager. Satsene økte mye i 2017 i begge kommunene. Side 26 av 72

Framsikt - Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn (B) Analyse med flere indikatorer Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn (B) Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurs(b) Nye Lindesnes 12,8 % 54 897 Mandal 12,6 % 77 307 Lindesnes 14,6 % 16 690 Marnardal 9,8 % 0 Kostragruppe 13 20,2 % 65 764 Vi har sett at Nye Lindesnes bruker 7 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 til styrkingstiltak i barnehage. Det kan komme av få vedtak eller små vedtak. Det er ikke mange barn ved vedtak. 13 prosent av barn i barnehage får ekstra ressurser. Det er 7 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Den lave dekningen sparer kommunen for 5 millioner kroner (100 barn *55.000 kroner). Samtidig bruker kommunen lite ressurser per barn med ekstra ressurser. Utgiften per barn er 55.000 kroner. Det er 11.000 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det var 155 barn som fikk styrket tilbud i 2017. De lave utgiftene per barn sparer kommunen for 2 millioner kroner (11.000 kr*155). Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 221 Førskolelokaler og skyss (B) Nye Lindesnes 247 269 293 279 Mandal 156 181 180 198 Lindesnes 387 394 402 267 Marnardal 563 588 817 856 Kostragruppe 13 355 365 379 404 De behovskorrigerte nettoutgiftene til barnehagelokaler var 284 kroner per innbygger i 2017. Det er 120 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 3 mill kroner. Det er forventet at utgiftene til lokaler for kommunale barnehager er lav per innbygger, når det er lav andel kommunale barnehager. Marnardal har bare kommunale barnehager. Derfor er utgiftene til lokaler i Marnardal mye større enn i Lindesnes og Mandal. Side 27 av 72

Barnevern Barnevern omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste (saksbehandlingen), 251 hjelpetiltak og 252 plasseringer. Behovet for barnevern per innbygger er beregnet til 96 prosent av landsgjennomsnittet. Nye Lindesnes har middels antall barn, middels med enslige foreldre og få innbyggere med lave inntekter. Netto utgift var omtrent 98 millioner kroner i 2017. Nye Lindesnes har høye utgifter til barnevern. Behovskorrigerte netto driftsutgifter i 2017 var 52 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Utgiftene til plasseringer er 44 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er omfanget av disse dyre tiltakene som er viktigst for samlede kostnader. Utgiftene er også høyere til saksbehandling (7 mill) og hjelpetiltak (1 mill). Hovedårsaken til de høye utgiftene er mange plasseringer. Det er dobbelt så mange barn under omsorg som gjennomsnittet i gruppe 13. Prisen per plassering er også høy. Tjenesten har høy kvalitet, målt ved saksbehandlingstider for undersøkelser. Det er mange ansatte med fagutdanning. Korreksjon: Utgiftene må korrigeres opp 8 millioner kroner. Nivået er dermed 60 millioner over kommunegruppen. Forskjellen gjelder plasseringer (botilbud til mindreårige asylsøkere). Dette styrker konklusjonene i analysen. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb. 0-1 år (3%) Indeks innb. 2-5 år (6%) Indeks innb. 6-15 år (14%) Indeks innb. 16-22 år (11%) Indeks barn med enslig forsørger (41%) Indeks lavinntektskriteriet (26%) Utgiftsbehov - Barnevern (sum) Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 96,2 % 92,6 % 106,8 % 98,0 % 97,2 % 102,8 % 99,2 % 116,6 % 96,8 % 101,5 % 110,8 % 110,9 % 107,0 % 108,8 % 99,3 % 100,6 % 108,7 % 114,9 % 104,3 % 99,2 % 112,3 % 101,7 % 92,6 % 105,6 % 105,5 % 77,6 % 75,7 % 77,7 % 90,6 % 95,5 % 96,3 % 96,2 % 93,5 % 103,0 % 102,0 % Behovet for barnevern er beregnet til 96 % av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes færre enslige forsørgere (99%) og færre fattige (77%). Kommunegruppen har høyere tjenestebehov enn Nye Lindesnes. Side 28 av 72

Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnevern (B) Nye Lindesnes 2 399 2 462 3 312 4 440 Mandal 2 243 2 252 3 098 4 369 Lindesnes 2 970 3 197 3 845 5 021 Marnardal 2 268 2 342 3 614 3 758 Kostragruppe 13 1 746 1 747 1 827 2 075 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Nye Lindesnes brukte 4.400 kroner per innbygger til barnevern i 2017, etter korreksjon for behov. Det er omtrent 2.300 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 52 millioner kroner. Utgiftene til barnevern i Nye Lindesnes har økt med rundt 2.000 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene har steget med rundt 300 kroner i samme periode i Kommunegruppe 13. Alle de tre kommunene har høye utgifter til barnevern. Marnardal har de laveste utgiftene. Korreksjon: Må korrigere opp utgiftene i Lindesnes med 4 mill kroner og Marnardal med 4 mill kroner. Mandal har dermed det billigste barnevernet Framsikt - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år(b) Nye Lindesnes 6,1 % 6,5 % 7,2 % 7,6 % Mandal 6,2 % 6,3 % 7,1 % 8,0 % Lindesnes 6,3 % 7,6 % 7,9 % 7,6 % Marnardal 4,8 % 6,0 % 6,1 % 5,1 % Kostragruppe 13 4,3 % 4,3 % 4,4 % 4,5 % **) Graf er justert med utgiftsbehov Høye barnevernsutgifter kan komme av høy dekningsgrad. I Nye Lindesnes var 7,6 prosent av innbyggerne 0-17 år med barnevernstiltak i 2017. Det er 2 prosentpoeng over gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Andelen i Nye Lindesnes er økt med 1,5 prosentpoeng de siste fire årene. Side 29 av 72

Framsikt - Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb. 0-17 år(b) Analyse med flere indikatorer Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb. 0-17 år(b) Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252)(B) Nye Lindesnes 3,1 459 606 Mandal 3,2 442 270 Lindesnes 3,2 480 714 Marnardal 1,7 591 333 Kostragruppe 13 1,6 360 804 **) Graf er justert med utgiftsbehov Det er plasseringer som koster penger i barnevernet. I Nye Lindesnes er det 3,1 % av innbyggerne 0-17 år som er plassert av barnevernet. Det er 1,5 poeng høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Landsgjennomsnittet er 1,7 prosent. Forskjellen utgjør 27 millioner kroner (75 barn). Utgiften per plassert barn er også høy Hver plass kostet 460.000 kroner i Nye Lindesnes i fjor. Det er 100.000 kroner mer enn gjennomsnittet i gruppen. Forskjellen utgjør 15 millioner kroner (155 barn). Framsikt - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet(b) Nye Lindesnes 120 389 117 471 138 230 169 697 Mandal 112 171 111 336 129 498 169 162 Lindesnes 146 929 132 045 152 372 176 901 Marnardal 120 533 123 448 167 819 156 789 Kostragruppe 13 114 827 112 212 113 954 125 949 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Samlet utgift per bruker kan si noe om effektiviteten i barnevernet. I Nye Lindesnes var utgiftene per bruker 170.000 kroner i 2017. Det er 44.000 kroner over gjennomsnittet i kommunegruppen. Utgiftene per bruker i Nye Lindesnes har steget med 49.000 kroner de siste fire årene. I gruppen har utgiftene steget med 11.000 kroner. Alle de tre kommunene har høye utgifter per bruker. Marnardal har de laveste utgiftene. Side 30 av 72

Produktivitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Nye Lindesnes Mandal 98,0 % 97,0 % 93,0 % 96,0 % Lindesnes 94,0 % 92,0 % 100,0 % 87,0 % Marnardal 85,0 % 94,0 % 83,0 % 90,0 % Kostragruppe 13 82,0 % 85,0 % 87,0 % 87,0 % Saksbehandlingstiden er en av de viktigste kvalitetsindikatorene i barnevernet. I Nye Lindesnes blir over 90 prosent av undersøkelsene avsluttet i løpet av lovens frist på tre måneder (tall mangler i figuren). Det er mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Andelen har steget med 5 prosent i kommunegruppen i samme periode. Det er Mandal som hatt færrest fristbrudd. Framsikt - Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år(b) Nye Lindesnes 3,7 3,8 4,7 4,8 Mandal 3,6 3,8 4,7 4,8 Lindesnes 3,6 3,7 4,8 4,7 Marnardal 4,2 4,3 5,1 5,2 Kostragruppe 13 4,1 4,2 4,4 4,7 Det er 4,8 årsverk med fagutdanning per 1000 barn i målgruppen i Nye Lindesnes. Det er 0,1 årsverk mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Bemanningen er økt med 1,1 årsverk per 1000 innbygger 0-17 år siden 2014. Den har økt med 0,6 årsverk i kommunegruppen. Bemanningen er minst like god som i kommunegruppen i alle tre kommunene. Side 31 av 72

Pleie og omsorg PLO omfatter 234 aktivisering (dagsenter, støttekontakt mm), 253 pleie i institusjon, 254 pleie i hjemmet (hjemmehjelp, miljøarbeid PU, hjemmesykepleie, omsorgslønn, BPA, privat avlastning), 256 døgnopphold og 261 institusjonslokaler. Det er svært viktig å korrigere PLO-utgiftene for behov. Utgiftsbehovet i PLO i Nye Lindesnes er anslått til 109 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Nye Lindesnes har flere eldre enn gjennomsnittet, flere PU-klienter og lengre avstander. Netto utgift var omtrent 445 millioner kroner i 2017. Nye Lindesnes har høye utgifter til PLO. Behovskorrigerte netto utgifter var i følge det avlagte regnskapet 19 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 i 2017. De funksjonene innen PLO som drives med høyere kostnader enn kommunegruppen er pleie i institusjon (9 mill), pleie i hjemmet (13 mill) og døgnopphold (1 mill). De tjenestene som drives med lavere utgifter enn kommunegruppen er aktivisering (2 mill) og lokaler (2 mill). Pleietjenesten er ikke spesielt hjemmebasert. 43% prosent av utgiftene går til institusjonsdelen. Det er det samme som gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er middels dekning på sykehjem og høye utgifter per plass. Det er middels dekningsgrad og høye enhetskostnader i hjemmebaserte tjenester. Nye Lindesnes har middels dekning av heldøgns omsorgstilbud for eldre, sammenlignet med kommunegruppen (sykehjem og boliger med heldøgns bemanning). Det er stor forskjell på profilen i tjenesten i de tre kommunene. Nye Lindesnes fikk 22 millioner kroner i tilskudd til ressurskrevende tjenester i PLO i 2017. Det ble utbetalt mindre per innbygger (955 kroner) enn landsgjennomsnittet (1.800 kroner). Kostnadsnivået i Mandal er 8 millioner kroner lavere enn i den nye kommunen. Lindesnes driver 8 millioner kroner dyrere. Marnardal driver 33 millioner kroner dyrere. Mandal bruker mye penger på institusjoner. Lindesnes og Marnardal har en mer hjemmebasert tjeneste enn Mandal. Korreksjon: Utgiftene i PLO i nye Lindesnes må reduseres med 2 millioner kroner. Dette påvirker ingen konklusjoner i analysen. Det gjelder utgiftene i Lindesnes kommune. Utgiftsbehov og kriteriedata Nye Lindesnes Mandal Lindesnes Marnardal Kostragruppe 13 Indeks innb. 0-1 år 96,2 % 92,6 % 106,8 % 98,0 % 97,2 % (0%) Indeks innb. 2-5 år 102,8 % 99,2 % 116,6 % 96,8 % 101,5 % (1%) Indeks innb. 6-15 år 110,8 % 110,9 108,7 % 114,9 % 104,3 % Side 32 av 72

(2%) % Indeks innb. 16-22 år 107,0 % 108,8 99,2 % 112,3 % 101,7 % (2%) % Indeks innb. 23-66 år 94,8 % 95,0 % 93,6 % 95,9 % 99,0 % (10%) Indeks innb. 67-79 år 107,0 % 105,9 116,5 % 94,5 % 100,0 % (11%) % Indeks innb. 80-89 år 106,0 % 106,9 101,2 % 110,3 % 98,5 % (20%) % Indeks innb. over 89 111,5 % 118,0 100,0 % 91,8 % 91,5 % år (11%) % Indeks basiskriteriet 145,7 % 58,7 % 229,4 % 553,9 % 22,5 % (1%) Indeks reiseavst. 128,4 % 86,9 % 184,2 % 289,2 % 62,5 % innen sone (1%) Indeks reiseavst. til 132,6 % 110,1 146,2 % 255,6 % 73,4 % nabokrets (1%) % Indeks PU over 16 år 128,6 % 112,4 147,0 % 198,3 % 91,1 % (14%) % Indeks ikke-gifte 67 101,0 % 102,5 105,0 % 82,3 % 96,1 % år og over (13%) % Indeks 101,1 % 99,1 % 105,7 % 104,9 % 98,9 % dødelighetskriteriet (13%) Utgiftsbehov - Pleie og omsorg (sum) 108,7 % 105,1 % 113,1 % 123,0 % 95,4 % Behovet for pleie og omsorg er beregnet til 109% av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Nye Lindesnes flere eldre (rundt 110%), flere PU-klienter (128%) flere ugifte eldre (101%) og lengre avstander (130%). Kommunegruppen har lavere tjenestebehov enn Nye Lindesnes. Alle tre kommuner har høyere behov enn landsgjennomsnittet. Behovet er høyest i Marnardal, på grunn av lange avstander og mange PU-klienter.. Side 33 av 72