Oppstartsamtale i hjemmetjenesten



Like dokumenter
Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Hverdagsrehabilitering

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Rapport publisert Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Helhetlige pasientforløp i hjemmet - En gylden mulighet for endring, kunnskap og kvalitetsheving? Innovasjonsprosjekt v/ kommunene Namsos, Verdal og

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Pilotprosjekt

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Til deg som nylig har vært på sykehus

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

På tide å ta i bruk GPS!

Demensplan Måsøy Kommune

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Hverdagsrehabilitering

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Rapport fra tilsynsbesøki bolig og dagsenter med helse- og omsorgstjenester i Bydel Bjerke

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert

MEDARBEIDER- SAMTALER

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Helsetjeneste på tvers og sammen

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge


Kvalitetskommuneprogrammet

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

Opplæring i bedrift i faget PTF

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Eldres Råd Møteprotokoll

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: , mobil Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun,

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Regional rehabiliteringskonferanse

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg i Lindesnes kommune

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Foto Aleksander Nordaas. Prosjekt. En bedre hverdag på Miljøtunet

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hva bruker vi dataene til?

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Forebygging av fall hos eldre

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Delprosjekt i Kvalitetskommuneprogrammet i Nordre Land kommune Prosjektplan Fravær-Nærvær

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

Oppstartsamtale for ny lærer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Ros- analyse i Hjemmetjenesten Haugesund kommune 1

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april Anita S.

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Individuell lærekandidatplan

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Transkript:

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten KS-konferanse Oslo Plaza,, 27.11.08 Hans Leo Dagsvik Kvalitetsveileder Vefsn kommune

Vefsn kommune Ca. 13.450 innbyggere Kommunesenter Mosjøen (ca. 10 000 innb.)

Bakgrunn for tema: Ulykkesforebyggende prosjekt blant eldre hjemmeboende Behov for forventningsavklaring mot brukerne i hjemmetjenesten

Ulykkesforebygging blant eldre 22.500 personer over 65 år r er innlagt i sykehus for skade hvert år. 9.000 av disse har lårhalsbrudd. l Norge ligger påp verdenstoppen i denne typen skade. Fall dominerer (38%) blant dødsårsakene til voldsom død d d i Norge inkl. trafikkulykker (14%), drap (2%) og selvmord (2%)

Årsaker til voldsom død d d i Norge Andre ulykker; 20 Fall over 75 år; 32 Selvmord; 23 Fall under 75 år; 6 Arbeidsulykke; 2 Ukjent; 1 Trafikkulykke; 14

Ulykker blant eldre Til en hver tid er 10% av alle sykehussenger beslaglagt av eldre med lårhalsbrudd. l Mellom 15 og 30% av alle eldre som pådrar p seg lårhalsbrudd l dør d r innen 1 år r av skaden. 1,3% av ALLE skader etter ulykker som behandles i sykehus eller legevakt, er beboere ved alders- eller sykehjem

Diagnose etter hjemmeulykker blant eldre over 65 år Hjernerystelse; 2 Forstuvning; 8 Åpent sår; 14 Brudd; 49 Kvestelse; 23 Annet; 4

Hva kan vi gjøre for å forhindre ulykker? Kartlegge risikofaktorer påp individnivå og i lokalsamfunnet Foreslå og iverksette tiltak som reduserer risikoen for ulykker og skader Øke kunnskaps- og bevissthetsnivået et blant personale og i befolkningen

Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å danne seg erfaring med en systematisk, tverrfaglig kartlegging av en ulykkesutsatt gruppe av befolkningen og gjennomføre en evaluering av resultatene fra kartleggingen. Med bakgrunn i erfaringene fra prosjektet håper man å finne en måte m å skape et fokus på ulykkesforebygging i organisasjonen som igjen kan redusere antall ulykker blant eldre.

Eldre i Vefsn 1.965 over 67 år r pr. januar 2005 Av disse er: Ca. 540 i alderen 75 79 år Ca. 580 i alderen 80-89 år Ca. 82 over 90 år Til sammen ca. 1.205 over 75 år. Trekker man fra 133 sykehjemsplasser er i underkant av 1.100 hjemmeboende eldre over 75 år

Hvordan kartlegge? Gjøre et utvalg av eldre, for eksempel over 75 år De som mottar hjemmetjenester (221 stk. pr. januar 2006) Individuell kartlegging gjennom hjemmebesøk Fordele kartleggingen over et visst tidsintervall To stk. sammen en sykepleier og en fysio/ergoterapeut Fokus påp funksjonsnivå,, omgivelser og medisinering

Hva ble kartlagt? Risikofaktorer for fall (løse tepper, ledninger på gulv, belysning, trapp uten rekkverk, glatt i dusj/badekar, med mer. Enkel test av balanse og styrke i beina Gjennomgang av medisinering Risikofaktorer for brann (glemt komfyren, røyking, virker brannvarsler, brannslukningsutstyr

Utvalget 221 fikk utlevert spørreskjema fra hjemmetjenesten 145 innkomne svar

Nord Sør Totalt nord og sør Har du falt og slått deg i løpet av det siste året? 37 12 49 Klarer du å gå 10 m inne uten å ha hjelp fra andre? 86 32 118 Bruker du ganghjelpemiddel? 75 29 104 Har du opplevd et nesten-uhell i forhold til brann? 8 2 10 Bruker du 4 eller flere reseptbelagte medisiner? 64 28 92 Kombinasjon av fall og 4 eller flere medisiner 24 8 32 Sum 294 111 405 Antall besvarelser 100 45 145

Ulykkesforebygging, forts. Av de 154 innkomne svarene ble 54 valgt ut til å få tilbud om en tverrfaglig kartlegging i hjemmet Kartleggingen ble gjennomført i løpet l av juni september -08 Evalueringen pågår p r nån

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Hjemmetjenesten ser et behov for en bedre forventningsavklaring med sine brukere når n vedtak er fattet Opplever at flere brukere misforstår r vedtak noe som kan medføre misnøye. Misforståelser og uavklarte forhold går g r ut over de som utøver tjenesten, og ikke de som fatter (og formulerer) vedtakene

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Prosjektet går g r rett inn i den ene hovedmålsettingen til kvalitetskommuneprogrammet å forbedre måten m tjenesten overleveres på og ikke minst: skape realistiske forventninger til tjenesten

Formel for god kvalitet Opplevelse i møte m med tjenesten 1 Forventningene til tjenesten

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Saksgang i hjemmetjenesten: Søknad fra bruker Utrednings kontoret Hjemmebesøk utredn. ktr. Avklaring m/ Avd. leder hjemmetjenesten Vedtak underskrives av omsorgsleder (1. gangs vedtak bør gjelde kort tid) Vedtak ut til bruker Oppstartsamtale mellom bruker og primærkontakt

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Så langt er vi enige om at oppstartsamtalen bør b r ivareta flere kvalitetsforbedrende elementer: Forventningsavklaring Ulykkesforebygging Økt fokus på p HMS ( Ditt( hjem vår arbeidsplass )

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Momenter som har vært v diskutert: Tidspunkt for oppstartsamtalen (før r eller like etter at vedtaket er effektuert?) Innholdet i samtalen: innholdet i vedtaket, bli kjent med brukeren en (anamnese), kontakt med pårørende, p rende, fokus påp ulykkesforebygging og arbeidsforholdene til de ansatte Samarbeid/dialog med utredningskontoret Kvalitetssikring av vedtakene Evaluering av vedtakene Hvor mye endring i vedtakene skal til før f r man har ny oppstartssamtale Endringer i formulering av vedtak?

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Momenter videre Hvem skal være v til stede på p samtalen? FORVENTNINGSAVKLARING begge veier Lojalitet overfor vedtak (og overfor kolleger ) Beskjed ved forsinkelse?? Og hva er en forsinkelse? Redusere unødvendig tidsforbruk ved å slippe å håndtere unødvendige alarmer Lage en informasjonsfolder om hjemmetjenesten som legges igjen etter samtalen

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Prosjektet er enda i en tidlig fase Avholdt to avd.møter (Nord og Sør) S Gjennomført skåringsark og arbeidsplasskartlegging Arbeidsgruppa er i gang med utarbeidelse av tiltak

Videre: Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Gjennomgang av nylig utført medarbeiderundersøkelse. Vil den avdekke noe vi kan jobbe med i prosjektet? Drøfte ulikheter i sykefravær r og skåringsark mellom de to distriktene

Utfordringer: Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Ansatte i hjemmetjenesten er mange og jobber turnus. Vanskelig å treffe alle (på avd. møtene m var bare ca. 1/3) Vil man klare å skape en link mellom forbedring av tjenesten og sykefraværet? ret?