NYTORGET OG NYTT TINGHUS

Bymiljø og utbygging NYTORGET OG NYTT TINGHUS ID Prosjekt <Løpende nummerering.> Ledelse av prosjektet: BMU Prosjektansvarlig: Grete Kvinnesland / BMU, utbygging Prosjektleder: Fieke Verschueren / BMU, utbygging Varighet (periode) Fra 02.05.2014 02.05.2019 1 av 14

INNHOLDSFORTEGNELSE NYTORGET OG NYTT TINGHUS 1 Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet 1.1 Beskrivelse av prosjektet 1.2 Begrunnelse for prosjektet 2 Formål, leveranser og rammebetingelser 2.1 Prosjektets formål (nytteverdi) 2.2 Prosjektets leveranser 2.3 Rammebetingelser, avhengigheter og avgrensinger 3 Prosjektorganisering 3.1 Prosjektfaser 3.2 Prosjektorganisasjon 3.3 Bemanning 3.4 Fremdriftsplan 4 Usikkerhet og risiko 5 Budsjett, kostnader 6 Rapportering 7 Overlevering av prosjektet 7.1 Mottaker av prosjektets sluttleveranser 2 av 14

DOKUMENTINFORMASJON Logg over versjoner og endring Oppdatering av dette dokument skjer fortløpende inntil dokumentet er endelig godkjent. Ved første gangs godkjenning av dokumentet opprettes en 1.0 versjon. Ved oppdateringer/endringer i dokumentet må gjeldende versjonshåndteringsrutine følges. Versj. Dato Endringsbeskrivelse Utført av 1.0 02.05.2014 - Fieke Verschueren 2.0 29.07.2014 Endringer gjennomført følgende kommentarer i møte med styringsgruppe Fieke Verschueren Godkjent av 2.0 Leidulf Skjørestad Direktør BMU 3 av 14

1 Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet 1.1 Beskrivelse av prosjektet Prosjektet skal tilrettelegge for opparbeidelse av Nytorget med tilliggende areal, og samtidig for utbygging av det nye tinghuset. Prosjektet gjennomføres for å sikre oppgradering av offentlige arealer i Nytorgets område, i sammenheng med utbygging av det nye tinghuset og ytterlige utvikling av området. 1.2 Begrunnelse for prosjektet Handlings- og økonomiplan 2014-2017 I flertallsvedtak i bystyremøte 16.12.2013 har man nevnt Nytorget som kulturtorg: «Ny plan for Nytorget sees i sammenheng med reguleringsplanen for nytt tinghus. Planen skal vise hvordan Nytorget kan styrkes som et attraktivt sted for ulike kulturnæringer og som et moderne og innovativt byrom.» Reguleringsplan 1726 I bestemmelsene for reguleringsplan for Nytorget, plan 1726) er det bestemt at det skal arrangeres en arkitektkonkurranse for Nytorget: «3.1 Før det kan fremmes bebyggelsesplan for torget med tilliggende arealer skal det avholdes en arkitektkonkurranse for hele trafikkområde innen plan 1726. Konkurransen bør også avklare hvordan tilliggende felt BS1, BS2 og BS3 forholder seg til torget.» Domstoladministrasjonen, Stavanger tingrett og Statsbygg Domstoladministrasjonen, Stavanger Tingrett og Statsbygg har i samarbeid med rådmannen i flere år arbeidet for å finne en egnet tomt for nytt tinghus i Stavanger. I 2013 har partene lykkes i å komme til enighet om et omforent tomtealternativ som omfatter det gamle politihuset, og det tilstøtende kvartal (felt BS2 i plan 1726). Stavanger kommune eier ca. 1/3 av det gamle politihuset, og er leietaker av ca. 1/3 av dette. Ungdom og fritid disponerer 2/3 av bygget hvor bl.a. Metropolis er lokalisert. Entra eier 4 av 14

ca. 2/3 av bygget og leier ut den resterende 1/3 til andre enn kommunen. Stavanger kommune er også eier av hele kvartalet BS2 hvor noen bygninger er revet. Kommunen har hatt et første møte med Statsbygg 10.04.2014 om en opsjonsavtale og fremdrift av utbyggingen av nytt Tinghus. Statsbygg skal først utarbeide en konseptvalgutredning (KVU). Prosessen for KVU, inklusiv en kvalitetssikring (KS), vil ta ca. 1,5 år 2 år. Statsbygg forventer en avklaring i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet etter ferdig behandlet KVU. Planprosess og forprosjekt kan da starte anslagsvis medio 2016. Det er ikke avsatt midler til utarbeidelse av KVU, og dette arbeidet er derfor ikke startet. Foreløpig anslag tilsier at nytt tinghus er ferdig innen 2021 Arkitektkonkurranse Kommunen ønsker å ha en felles arkitektkonkurranse (plan- og idékonkurranse) for uterom og tilliggende bebyggelse av både Nytorget og det nye tinghuset (ikke selve bygget) for å kunne sikre helhet i Nytorgets utvikling, og gi tilstrekkelige muligheter til videre utvikling av dette området. Konkurransen bør avklare tilliggende kvartaler på Nytorget. 5 av 14

Parkeringsanlegg Reguleringsplan 1726 gir mulighet til å etablere underjordisk parkeringsanlegg (400/600 plasser). Anlegget er forutsatt å ligge under Pedersgata og Nytorget og blir ev. bygget ved utgraving av området. Anleggsperioden vil være 1 år: «Det tillates etablert et parkeringsanlegg med inntil 3 etasjer under nivå av Pedersgata fra ca. kote 9 til 0. Inn- og utkjøringsramper skal etableres i Langgata. Supplerende/annen inn- og utkjøring skal avklares i egen plan. Parkeringsanlegg under Nytorget skal fortrinnsvis nyttes til korttidsparkering. Andel langtidsparkering for tilliggende boliger/bedrifter skal avklares før igangsettingstillatelse kan gis. Parkering for ny bebyggelse inn i planområdet skal dekkes i parkeringsanlegg under bebyggelsen eller under Nytorget iht. vedtatt parkeringsnorm for Stavanger.» I sammenheng med utarbeidelse av reguleringsplan for Nytorget kom det innspill om å bygge en fjellhall for parkering under Bergeland i stedet for parkeringsanlegg under Nytorget. Saksfremlegg i kommunalstyret for byutvikling (KBU) 05.03.12 vedtok: «Det igangsettes reguleringsarbeid for en fjellhall for parkering under Bergeland med plass til 600 biler, og med inn- og utkjøring fra Langgata og sekundær innkjøring fra Bergelandtunnelen fra sør.» og «Fjellhallen kan erstattes dagens parkeringsanlegg på Jorenholmen, P-Domkirkehallen og P-Arkaden» Asplan Viak har i oppdrag av Stavanger Parkering utarbeidet en studie om konseptvurdering, kostnader og investeringsanalyse for de ulike varianter: 1) automatisk 2) konvensjonelt anlegg i tre ulike lokaliseringer: fjellhall, Nytorget og under nytt tinghus. Studien er presentert for administrasjonen i Stavanger kommune og for arbeidsutvalget til KBU. Konklusjonen av studien er at et automatisk anlegg er ikke egnet for denne type sentrumsanlegg. I tillegg er et konvensjonelt anlegg i åpen byggegrop det økonomisk mest gunstige parkeringsalternativet. Kostnadene av et konvensjonelt anlegg under Nytorget er sammenliknbart, da opparbeidelsen av nytt torg er tatt med her. Fjellhall ser ut til å bli tilsvarende dyr og ikke attraktiv nok. Parkeringsanlegget skal dekke både eksisterende og fremtidige behov lokalt for Nytorget-området. Minimumsantall plasser for et drivverdig parkeringsanlegg er ca. 300. Det er både ut i fra finansierings- gjennomførings- og driftshensyn ikke ønskelig å ha for store parkeringsanlegg i Stavanger sentrum. Ny kommunedelplan for sentrum vil ha en tydelig parkeringsstrategi som vil ta hensyn til både målet om redusert bilandel til sentrum og utvikling av parkeringstilbudet tilpasset de nye bygningsvolum planen skal legge til rette for. På dette tidspunkt er det en foreløpig vurdering at et parkeringsanlegg i området Nytorget i størrelsesorden 400-600 p-plasser anbefales ut fra overordnet strategi. Det er viktig at hovedprinsipp for parkeringsløsningen under Nytorget og nytt tinghus blir avklart i forbindelse med program for arkitektkonkurransen. Rådmannen vil bestille en ny parkeringsutredning med grunnlag i konklusjonene fra Asplan Viaks rapport samt Rambøls tidligere transportutredning, Ny parkeringsutredning skal bl.a. gi premisser og bidrag som grunnlag for arkitektkonkurranse Formannskapet vil bli forelagt premisser og grunnlag til arkitektkonkurransen før denne sendes ut. 6 av 14

2 Formål, leveranser og rammebetingelser 2.1 Prosjektets formål (nytteverdi) Prosjektets formål er: - å oppgradere Nytorget med tilliggende areal - å gi tilstrekkelige muligheter til utvikling av det nye tinghuset - å gi tilstrekkelige muligheter til ytterlige utvikling av Nytorget med tilliggende areal (østre kvartal) som del av sentrum og kobling mot Urban Sjøfront innebærer også bl.a. relokalisering av Ungdom & Fritid (Metropolis) - å beholde og forbedre områdets kvaliteter som kobling og overgang fra sentrumshalvøya til Urban Sjøfront - å sikre føringen for nytt parkeringsanlegg - å tilrettelegge for flere tekniske oppgaver bl.a. overflater, vann og avløp, nettstasjoner, energisentral - i samsvar med formålet i dagens reguleringsplan for Nytorget 1726 (å utvikle og oppgradere Nytorget med tilliggende areal). 2.2 Prosjektets leveranser Prosjektet skal levere: - overordnet visjon og strategi for utvikling av Nytorget med tilliggende areal - programmeringsplan - avklaring parkering mellom Stavanger Parkering, kommunen og Statsbygg - arkitektkonkurranse - utomhusplan - opsjonsavtale mellom Stavanger kommunen og Statsbygg og til slutt kjøpekontrakt - relokalisering av Ungdom & Fritid med Metropolis - mulige relokalisering av Rogaland kunstsenter og Grafisk verksted - andre salg- og leieavtaler 2.3 Rammebetingelser, avhengigheter og avgrensinger Rammebetingelser for prosjektet: - Reguleringsplan for Nytorget, plan 1726, og alle andre gjeldende reguleringsplaner - Kulturminneplan for Stavanger - Kulturbyen Stavanger 2010-2017, Kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger - Kulturarenaplan 2013-2025 Prosjektet må samordnes med følgende andre prosjekter - Kommunedelplan for Stavanger sentrum Prosjektet skal bl.a. ikke: - Prosjektet omfatter ikke opparbeidelse og byggeprosjekter 7 av 14

3 Prosjektorganisering 3.1 Prosjektprogram Forprosjekt: Overordnet visjon og strategi Nytorget Som skrevet tidligere ser kommunen dette området som et strategisk område i Stavangers sentrumsutvikling, og derfor defineres dette prosjektet som et byutviklingsprosjekt. Nytorgets utvikling er viktig for å forbedre kobling mellom sentrumshalvøya og Urban Sjøfront. I reguleringsplanen 1726 er det beskrevet behov for flere endringer i Nytorgets område. Disse to momentene gjør at utviklingen av Nytorget krever en helhetlig prosess. I dette prosjektet må man på samme måte ta hensyn til det som skjer ute på gaten og i bygninger (de programmatiske aspekter) og det som man ser og opplever (de fysiske aspekter). Visjonen og strategien for Nytorget skal beskrive både nåværende og ønskete estetiske og funksjonelle aspekter og skal forklare hvordan de kan bli oppnådd og realisert. Målsetningen er å sikre helhet i Nytorgets utvikling og gi tilstrekkelige muligheter til videre utvikling av dette området med et rammeverk som defineres krav, føringer, ønsker og målsetninger. Dokumentet skal fungere som grunnlag for arkitektkonkurranse. Programmeringsplanen som er del av visjonen og strategien forklare ønskete programmering (hva, hvor og hvordan). I programmeringsplanen skal man spesifikt fokusere på hvordan man ønsker å spre de forskjellige ønskete funksjoner i dette området. I tillegg skal den overordnede visjonen/strategien beskrive sammenhengen (fysiske, programmatiske, gjennomførende, etc.) mellom delprosjektene A, B, C og D (se figur over) og de ytterlige spesifikke faglige oppgavene (f.eks. nødvendig teknisk infrastruktur som nettstasjon, vann og avløp, trafikkregulering). Det skal også vises i en fremdriftsplan og aktivitetsplan som kommunen skal utarbeide i samme fase. Visjonen og strategien finnes grunnlag i ny kommunedelplan for Stavanger sentrum som er under utarbeidelse. Det er viktig å utarbeide visjonen og strategien for Nytorget på tvers av kommunen og i samarbeid med Statsbygg og andre berørte. 8 av 14

Prosjektfase 1: Delprosjekt A: Arkitektkonkurranse Kommunen ønsker å ha en felles arkitektkonkurranse (plan- og idékonkurranse) for uterom og tilliggende bebyggelse av både Nytorget og det nye tinghuset (ikke selve bygget). Dette er viktig for å kunne sikre helhet i Nytorgets utvikling, og gi tilstrekkelige muligheter til videre utvikling av området. Konkurransen bør avklare tilliggende kvartaler på Nytorget. Konkurransen skal beskrive og vise ønskede kvaliteter for uterom og fasader i sammenheng med bruksmuligheter (funksjonelle aspekter). Vinner får i oppdrag å utarbeide forslag til opparbeidelsesplan for Nytorget. Statsbygg vil da kunne kjøre sin prosess med utgangspunkt i et felles grep for området. Konkurransen innebærer bl.a. en situasjonsplan som viser utforming, terreng, material- og plantebruk for Nytorget (torg og ytterlige trafikkområde), snitt, profiler, sol- og skyggediagrammer, perspektiver og en 3D-modell. Vinner skal utarbeide utomhusplanen for Nytorget. Delprosjekt B: Relokaliseringer og programmering Programmeringsplan skal fungere som grunnlag for lokaliseringsoppgaver som er aktuelt i dette område. Det er viktig å ha en kartleggingsrunde med berørte om (re)lokaliseringsoppgaver (så snart som mulig), og deretter se hvordan de kan bli besvart med programmeringsplanen som grunnlag. Dette delprosjektet oppnår denne programmeringen. Derfor skal man utarbeide en handlingsplan for gjennomføring av programmeringsplan i samarbeid med berørte. Tre mulige re-lokaliseringsoppgaver er foreløpig kjent: Ungdom & Fritid (U&F) med Metropolis, Rogaland kunstsenter og Grafisk verksted. U&F er veldig viktig og det blir utfordrende å finne en ny lokalisering. Prosjektet har et utarbeidet romprogram. Grafisk verksted er tenkt flyttet til nytt atelierhus på Nye Tou, fase to. Foreløpig foreligger ingen bevilgning, og revidert mulighetsstudie er under arbeid. 9 av 14

Prosjektfase 2: Delprosjekt B: Re-lokaliseringer og programmering Se ovenfor Delprosjekt C: Utomhusplan Nytorget Utomhusplan skal utarbeides av vinner av plan- og idékonkurransen, i samarbeid med Park og vei. Delprosjekt D: Detaljert reguleringsplan nytt tinghus Detaljert reguleringsplan er en ytterlige utarbeidelse av arkitektkonkurransen som Statsbygg skal gjennomføre i samarbeid med en internt arbeidsgruppe som byplan har ansvar for. Forprosjektet (overordnet visjon og strategi) påvirker alle delprosjekter A, B, C og D, og en stor del av forprosjektet er også del av delprosjekt A. Utenfor delprosjekt B kan de andre prosjekter ikke starte før tidligere faser/delprosjekter er avsluttet. Under utarbeidelse av prosjektet trenger man å ha en god samordning av de ulike faser/delprosjekter. Relokalisering av Metropolis er så aktuelt at man allerede jobber med det nå. Dette delprosjektet begynne samtidig, men vil bli samordnet. 10 av 14

3.2 Prosjektorganisasjon NYTORGET OG NYTT TINGHUS Styringsgruppe STATSBYGG Prosjektgruppe STAVANGER PARKERING Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe A B C D Prosjektorganisasjon er bygd opp av en styringsgruppe (felles styringsgruppe), prosjektgruppe og flere arbeidsgrupper. Prosjektleder er ansvarlig for å gjennomføre prosjektet og å styre samordning mellom de ulike grupper og mellom de ulike faser/(del)prosjekter. I tillegg har prosjektleder ansvar for kommunikasjonen med eksterne aktører: Statsbygg, Stavanger Parkering, referansegruppe og andre berørte. Styringsgruppen blir jevnlig informert om status og om eventuelle spesifikke tverrfaglige problemstillinger. Styringsgruppe godkjenner prosjektmandatet. Prosjektgruppe jobber med å beholde helheten i prosjektet. I første omgang jobber man med overordnet visjon og strategi. Det er viktig at interessene til de ulike avdelingene er med. De forskjellige arbeidsgruppene jobber hver med sitt egent delprosjekt. Det er sannsynlig at det er overlapp mellom de ulike grupper i forhold til personer. Arbeidsgruppene oppdatere prosjektgruppen regelmessig (se framdriftsplan). Statsbygg vil bli involvert i arbeidsgrupper A og D. I noen tilfeller kan det være nødvendig med fagkompetanse fra andre avdelinger, f.eks. Kristin Gustavsen, kommunedelplan for sentrum, Ungdom & Fritid og Vann- og avløpsverket. I skjemaet om prosjektprogrammet finner du hvilken avdelingen har ansvar for hvilke delprosjekter. 11 av 14

3.3 Bemanning Rolle Navn Stilling og arbeidssted Antatt arbeidsomfang Prosjektansvarlig Grete Kvinnesland BMU, Utbygging Prosjektleder Fieke Verschueren BMU, Utbygging Styringsgruppe Deltakere Leidulf Skjørestad Torgeir Esig Sørensen Ove Rødstøl Grete Kvinnesland Gunn Jorunn Aasland Anne S. Skare Hildegunn Hausken Rolf Norås BMU BMU, Park og vei BMU, Juridisk BMU, Utbygging KB KB, Byplan KB, Transportplan KB, kultur Prosjektgruppe Prosjektdeltaker Øyvind Bergsaker BMU, Juridisk Prosjektdeltaker Lise Muurholm Storås KB, Byplan Prosjektdeltaker Hilde Uberg BMU, PV Prosjektdeltaker Trond Lie KB, Kultur Prosjektdeltaker Iqbal Mohammed KB, Transportplan Prosjektdeltaker Bjørn Z. Jacobsen BMU, VA Andre involverte f.eks. i arbeidsgrupper KDP Sentrumsplan Kristin Gustavsen KB, Kommuneplan Ungdom & Fritid Atle Melangen Thomas Ognedal Matre Egil Kristian Olsen Ungdom & Fritid Avdelingsleder Metropolis Rådgiver Stavanger Parkering Christian Tønnevold Direktør Statsbygg Mette Baht Bugge Kristin Dale Selvig Jurist Arkitekt 3.4 Fremdriftsplan Hvis Stavanger kommune vil legge premisser for Statsbygg i forbindelse med bygging av nytt tinghus, er det nødvendig å starte prosessen nå. Arkitektkonkurransen for Nytorget og tilliggende arealer skal definere disse premissene. I tillegg kan parkeringsløsningen bety noe for muligheter for nytt tinghus. Derfor er det ønskelig at kommunen har gjennomført arkitektkonkurransen og har en avklaring om parkeringsanlegg før Statsbygg begynner med sitt reguleringsarbeid fore selve tinghuset. Statsbygg har informert om følgende fremdrift: Konseptvalgutredning er ferdig i løpet av 2015, men dette er avhengig av oppstartstidspunkt. Finansiering av KVU-arbeidet er uavklart. Man avventer og håper at midler blir avsatt på statsbudsjettet for 2015. Etterfølgende KS1 og regjeringsbeslutning. Planprosess og forprosjektet for nytt tinghus kan anslagsvis tidligst starte i 2016/2017 og deretter byggeprosess med ferdigstillelse innen 2021. Forenklet fremdriftsplan viser at Statsbygg kan begynne med reguleringsplanen i mars 2016 hvis man starte prosessen nå, og har regnet med en buffer på 6 måneder: 12 av 14

Forprosjekt Prosjektfase 1 Buffer Prosjektfase 2 Usikkerhet og risiko Nr Risiko/hendelse S K Risiko (S x K) Konsekvenser 1 Ressurser Manglende ressurser kan ha konsekvenser for fremdriften 2 Parkeringsanlegg Manglende avklaring og finansiering kan ha konsekvenser for fremdriften 3 Statsbygg Uenighet om parkering, konkurranse eller manglende finansering kan ha konsekvenser for fremdriften 4 Berørte Protester og motstand mot prosjektet kan ha konsekvenser for fremdriften 5 Vern Begrensinger ifb. vern (f.eks. at man kan ikke rive trehus) kan ha konsekvenser for fremdriften og finansering (tomten blir mindre interessant for Statsbygg) 6 Grunnforhold Dårlig grunnforhold kan ha konsekvenser for finansering og fremdriften. Vet lite om grunnforholdene, men det står bygg her fra før evt. usikkerhet knyttet til p-anlegg og antall etasjer ned 7 Re-lokalisering Vanskeligheter med å finne alternative U&F (Metropolis) lokaler kan ha konsekvenser for fremdriften Tiltak Innleie av ressurser Ekstra arbeid Ekstra arbeid Ekstra arbeid Tett dialog med byplan og byantikvar. Sørge for at man har dokumentasjon/grunnundersøk elser. Unngå for mange etasjer ned i bakken. Være tidlig ute med å finne alternative lokaler. Ha flere alternativer her. 4 Budsjett, kostnader Budsjettposten kjøp og utvikling av andre eiendommer (utbygging og juridisk) kan dekke planleggingskostnader. Det forutsettes at Kultur og byutvikling (KB) dekker eget arbeid bl.a. for arkitektkonkurransen. Relokalisering av Ungdom & Fritid (Metropolis) bør tas i forbindelse med Handlings- og økonimiplan (HØP) som budsjettpost for Oppvekst. Finansiering av opparbeidelse av torg og evt. bidrag til p-anlegg må følges opp i forbindelse med HØP. P-anlegg forutsettes i hovedsak finansiert av Stavanger Parkering. 13 av 14

6 Rapportering Rapportering Frekvens Tidspunkt Innhold Statusrapport Hvis det oppstår en problemstilling som angår styringsgruppe, eller hvert kvartal - Beskrivelse av problemstilling pluss status (framdrift for hovedmilepæler, estimater av ressursbruk og vurdering av resterende ressurser og vesentlige avvik) Rapport for Hver avtale Etter hver avtale inngåtte avtaler Sluttrapport hvert delprosjekt Hvert delprosjekt er inngått Etter avslutning hvert delprosjekt Sluttrapport En gang Etter avslutning av prosjektet Kort om bakgrunn, formål og resultatmål, organisering og rammebetingelser. Oppnådde resultater, overholdelse av framdrift og ressursbruk samt erfaringer og læring. Idem 7 Overlevering av prosjektet 7.1 Mottaker av prosjektets sluttleveranser Følgende er ansvarlig for å overta prosjektets sluttleveranser: Leveranse Rolle Enhet Person/navn Overordnet visjon og strategi Oppfølging BMU og KB Alle Programmeringsplan Oppfølging BMU og KB Alle Arkitektkonkurranse Oppfølging KB Byplan BMU PV KB Transport Statsbygg Opsjonsavtale Statsbygg Oppfølging BMU juridisk Statsbygg Kjøpekontrakt Statsbygg Oppfølging BMU juridisk Statsbygg Re-lokalisering U&F (Metropolis) Oppfølging OL BMU Stavanger eiendom BMU juridisk Lise Muurholm Storås Hilde Uberg Iqbal Mohammed Kristin Dale Selvig Øyvind Bergsaker Mette Baht Bugge Øyvind Bergsaker Mette Baht Bugge Atle Melangen - Øyvind Bergsaker Andre salg- og leieavtaler Oppfølging BMU juridisk Øyvind Bergsaker 14 av 14