ÅRSRAPPORT 2010 Innhold

ÅRSRAPPORT 2010 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Videregående opplæring... 8 Regional utvikling... 23 Samferdsel... 31 Administrasjon og sentrale tjenester... 41 Om de ansatte... 46 Fylkeskommunens økonomi... 49 Sammenligninger med andre fylkeskommuner... 59 Folkevalgte organer... 62 1

Forord Fylkeskommunens aktiviteter og økonomi i 2010 er beskrevet i årsrapport, årsberetning og regnskap. Årsberetningen er en kortfattet redegjørelse for virksomheten gjennom ett år, med vekt på økonomiske forhold. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten er en fyldigere rapport om hele fylkeskommunens virksomhet. Det legges vekt på å rapportere i forhold til oppsatte mål. Årsrapporten kan fylkestinget ta til orientering. 2

Sammendrag Videregående opplæring Investeringsstrategi ble vedtatt Revidert investeringsstrategi for skolebygg ble vedtatt av fylkestinget i handlingsprogrammet for 2011-2014. Strategien innebærer investeringer i eksisterende skoleanlegg. I tillegg skal det investeres i utstyr og elev-pc-er for 860 mill. kr i samme periode. Hønefoss videregående skole har førsteprioritet. Mange fikk læreplass 1 008 ungdommer søkte videregående opplæring med læreplass som sitt førstevalg. Dette er en økning på om lag hundre søkere i forhold til 2009. 717 søkere fikk læreplass. Dette er omtrent samme antall som i 2009, da fikk 709 søkere læreplass. Den største økningen i antall søkere og læreplasser har vært innenfor helsearbeiderfaget. Ny forskerlinje studiespesialisering For å styrke realfagstilbudet, ble det ved Drammen videregående skole startet et tilbud med fordypning i realfag. Det nye studietilbudet henvender seg til elever som har en spesiell interesse for realfagene allerede på ungdomsskolen. Elevene vil få et helhetlig læringsmiljø i samme klasse over tre år. Skoleåret 2010/2011 var det 77 primærsøkere, og 27 ble tatt inn. 4-årig utdanning innen reiseliv I forbindelse med prosjektet rekruttering til reiseliv i Hallingdal ble det utarbeidet et 4-årig utdanningsløp som gir både fagbrev og studiekompetanse innen reiselivsfagene (Reiselivsfag, Resepsjonsfag, Kokkfag, Servitørfag). Tilbudet er et samarbeid mellom lokalt næringsliv i Hallingdal, og Gol og Ål videregående skoler. Tilbudet startet skoleåret 2010/11 med ni elever fordelt på utdanningsprogrammene Restaurant og matfag og Service og samferdsel. Fremtidig skoletilbud i Buskerud Fylkestinget vedtok helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud med tilhørende delmål og strategier for utdanningsprogrammene. Naturbrukstilbudet ble vedtatt ytterligere utredet med hensyn til samling av tilbudet. Sommerskole Sommeren 2010 ble det gjort forsøk med sommerskole på Kongsberg og Hønefoss videregående skoler. Tilbudet ble gitt til elever med karakteren 1 i standpunkt eller til eksamen på vg1. Begge skolene ga tilbud i praktisk matematikk yrkesfaglig utdanningsprogram. Kongsberg ga i tillegg tilbud i naturfag yrkesfaglig utdanningsprogram og studieforberedende program. Totalt deltok 42 elever på sommerskole. 27 elever besto eksamen som ble gjennomført direkte etter avsluttet sommerskole. Arbeidsinstituttet i Buskerud Arbeidsinstituttet Buskerud gjennomfører et eget 3-årig prosjekt med midler fra Kunnskapsdepartementet for å videreutvikle sin løftbaserte metode. Målet er å bidra til å øke gjennomføringen av opplæringen blant ungdommene, og å spre kompetanse om metoden i skolene. Fem videregående skoler og to ungdomsskoler deltar. Første delrapport kommer i april 2011. Det 13-årige løpet - samarbeidet mellom skolenivåene Nettverksrådgiverne videreutviklet samarbeidet med ungdomsskolene, bl.a. med åpen dag og praksisdager for ungdomsskoleelever, nye samarbeidskontrakter med kommunene og lokale nettverkssamlinger for rådgivingstjenesten. Frafallsprosjektet Det 3-årige prosjektet Satsing mot frafall bedre gjennomstrømming i videregående opplæring i Buskerud ble avsluttet og revidert våren 2010. Det ble bevilget 1,6 mill. kr til videreføring av pågående arbeid høsten 2010. Prosjektet viste en nedgang i antall elever som avbryter videregående opplæring. Samtidig er det en liten økning i antall elever som ikke består videregående opplæring, som kan være 3

en naturlig konsekvens av at antall avbrudd har gått ned. Det er imidlertid store variasjoner mellom skolene. Egen karriereplan I det nasjonale prosjektet Min utviklingsplan, deltar Buskerud og to andre fylker. Elever, kontaktlærere og rådgivere ved Eiker videregående skole og fem nærliggende ungdomsskoler, er med på å utvikle den individuelle elektroniske karriereplanen, som skal følge hver elev fra ungdomsskolen og over i den videregående skolen. Høsten 2010 har alle ungdomsskoler og videregående skoler i Buskerud fått tilgang til å prøve Min utviklingsplan for sine elever. Utvikling Regional delplan for reiselivet i Buskerud Norges første regionale plan for reiselivet ble vedtatt i juni etter en omfattende prosess med mange aktører fra reiselivsnæringen og andre offentlige etater. Dette er et viktig dokument for framtidig utvikling av reiselivet i fylket. Handlingsprogrammet for den regionale planen for reiseliv blir fulgt opp gjennom fokus på strategisk samarbeid, reisemålsutvikling, kompetanse og markeds-/produktutvikling. Møteplass for kultur og næring Strategisk plan for kulturnæringer ble fulgt opp gjennom prosjekt på Kongsberg om kartlegging, organisering og utvikling av kulturnæringer i kommunen. Ny møteplass for kultur og næring Bop Business ble etablert, der det arbeides med utvikling av et tettere samarbeid mellom kulturnæringer og etablert næringsliv. Klima og miljø Det er etablert et partnerskap for klima og miljø i Buskerud der ti ulike samarbeidsparter er med. En prosjektleder er engasjert for å koordinere arbeidet. Nettsiden klimaogenergi.no er etablert. Konferansen Elektrifisering av veitransport ble avholdt 30. september. Vannregionmyndighet Buskerud fylkeskommune overtok i 2010 ansvaret som vannregionmyndighet for vannregionområdet Vest-Viken. Planprogram er sendt ut på høring og vannområder er under etablering. FoU og innovasjonsstrategi for Buskerud Sekretariatet for Oslofjordfondet ble etablert våren 2010. Behandling av søknader og tildeling av midler er foretatt høsten 2010, og flere prosjekter i Buskerud fikk tildelt midler. FoU - og innovasjonsstrategien for Buskerud er fulgt opp med handlingsprogram og støtte til ulike forsknings-, innovasjons- og utviklingstiltak i fylket. Det har vært god tilslutning og godt samarbeid med ulike aktører i dette arbeidet. Nye ansvarsområder Forvaltningsreformen ble iverksatt fra 01.01.2010. Følgende områder har hatt betydning for utviklingsavdelingens arbeid; eierskap i Innovasjon Norge, regionale forskningsfond, lovfestet ansvar for folkehelse, helhetlig forvaltning av spillemidlene til kulturbygg og idrettsanlegg, oppgaver fra fylkeslandbruksstyret, verdiskapingsprogrammene under landbruk, ansvar for vannregionmyndigheten samt forvaltning av friluftsliv, innlandsfiske og høstbare viltarter. Buskerud bygningsvernsenter Bygningsvernsenteret på Kongsberg ble etablert i 2010. Senteret er et 3-årig prosjekt med varighet fra 2010-2013, og er en del av kulturminneforvaltningen i fylket. Bygningsvernsenteret har som hovedmålsetting å øke håndverkeres kompetanse om istandsetting etter antikvariske prinsipper. Hovedmålgruppen er håndverkere i Buskerud. Det er stor interesse for kurs og veiledning som tilbys fra senteret. Folkehelse Strategi for folkehelse ble vedtatt i juni og er et samarbeid med fylkesmannen, kommuner og organisasjoner. Planen danner grunnlag for en videre satsing på tiltak for ungdom, økt engasjement i kommuner og fylkeskommunen samt bedre kunnskapsgrunnlag og samordning. 4

Internasjonalt arbeid En strategi- og handlingsplan for internasjonalt arbeid ble vedtatt i desember. Hovedmålet med arbeidet er at innsatsen i større grad skal spisses og være målrettet mot de områder som er viktige for Buskerud, og gi grunnlag for satsingsområder og tiltak i vårt internasjonale engasjement. Fylkesbiblioteket - årets bibliotek Buskerud fylkesbibliotek ble tildelt prisen som årets bibliotek i 2010 for å ha bidratt til å videreutvikle rollen som regional utviklingsaktør gjennom nye prosjekter og ved bruk av nye virkemidler. Lukter det fremtid er eksempel på en ny organisasjonsmodell, og fylkesbiblioteket har også lansert og driftet utlånsordning for e-bøker og lesebrett. Kulturminnevernet Det er igangsatt arbeid og underskrevet avtale om utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner i Nedre Eiker. Dette er et viktig arbeid for at kulturminneforvaltningen kan ligge i forkant av utviklingen. Kulturminnevernet har inngått samarbeid med fire andre fylkeskommuner om ikke-destruktive arkeologiske registreringer. Dette er utprøvd i forbindelse med planarbeidet for E-134 gjennom Kongsberg. Fylkeskommunen en viktig kulturarrangør Bedre markedsføring av den kulturelle skolesekken i Buskerud har gitt gode resultater i form av omtale og presseoppslag. Det har igjen synliggjort Buskerud fylkeskommune som en stor og betydelig kulturarrangør. Nytt regionteater i Buskerud Ny scenekunstplan for fylket er implementert med blant annet etableringen av nytt regionteater i Buskerud med virkning fra 01.01.2011. Virksomheten av amatørteater i Buskerud har blitt registrert, og det er foretatt en utredning og tilrettelegging for regionalt filmsenter på Sør-Østlandet. Samferdsel Ny samferdselsavdeling Samferdselsavdelingen ble opprettet 02.02.2010 og har i dag seks ansatte. Det er vedtatt handlingsprogram for fylkesveger for perioden 2010-2013 samt ramme- og leveranseavtale for fylkesveger. Fylkeskommunen samarbeider godt med Statens vegvesen. Fylkesveger Buskerud fylkeskommune fikk overført ansvar for ca. 600 km nye fylkesveger i 2010 som følge av forvaltningsreformen. Fylkesvegnettet er nå 1800 km. Statens vegvesen har fortsatt ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet. Øvre Sund bru i Drammen var det største fylkesvegprosjektet i 2010. Drift og vedlikehold Tiltakene som er utført innenfor drift og vedlikehold, har gjort det mulig å stoppe den negative utviklingen i vedlikeholdsforfallet. Gjennomførte tiltak: Driftskontraktene for sommer- og vinterdrift er fulgt opp 133 km fylkesveg er asfaltert Vedlikeholdsarbeider på i alt 51 bruer Utbedret åtte fylkesvegstrekninger med total lengde på 36 km 59 busslommer er rustet opp og har fått universell utforming 38 trafikksikkerhetstiltak er utført på vegnettet Bygget nye sykkelfelt i Kongsberg og Hønefoss Færre ulykker i trafikken Trafikksikkerhet er et satsingsområde i handlingsprogram for fylkesveger for perioden 2010 2013. Justert budsjett for 2010 inneholder 37 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak. Ulykkessituasjonen har hatt en positiv utvikling i 2010 sammenlignet med foregående år. 5

Buskerudbyen Buskerud fylkeskommune er sterkt engasjert i Buskerudbyen. Buskerudbyprosjektet er et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom ti partnere. Fylkesordfører leder det politiske arbeidet (ATM-utvalget), og fylkeskommunen er representert og arbeider aktivt på alle nivå i prosjektet. Buskerud Kollektivtrafikk Buskerud Kollektivtrafikk AS ble etablert 01.07.2010. Fylkeskommunen samt 18 kommuner er eiere av selskapet. Fylkestinget vedtok i juni 2010 at bussrutene i fylket skal konkurranseutsettes i løpet av de neste fem årene, og Buskerud Kollektivtrafikk AS skal ha ansvaret for dette arbeidet. Drosjeløyve Drosjeløyvebehovet i nedre Buskerud er utredet, og det er utarbeidet en modell for framtidige behovsvurderinger. Utredningen og modellen vil gi et bedre grunnlag enn tidligere for å vurdere det totale drosjeløyvebehovet i Buskerud. Administrasjon Økonomi Økonomioppfølgingen er vesentlig forenklet gjennom etablering av portalløsning som gir lett tilgang til budsjett- og regnskapstall og underliggende fakturaer. IKT Fylkeskommunen har 12 000 PC-brukere. System for automatisk utrulling av programvare og andre oppdateringer på elev-pc-ene er innført. Det betyr raskere oppdatering og mindre ressursbruk på skolene. Buskerud fylke 250 år I forbindelse med fylkets 250 årsjubileum og i samarbeid med fylkesmannen ble det gjennomført en ungdomsundersøkelse blant ungdom i alderen 15-22 år i Buskerud. I september ble også ungdomskonferansen Respekt arrangert med stor deltagelse av politikere og ungdommer fra fylket. Kronprinsparet var også til stede. Buskerud Ungdomsgruppe ble etablert i etterkant av konferansen. Ordførerne fra kommunene i Buskerud markerte jubileet på Biskopsrud gård i Modum 14. juni. Jubileumsaktivitetene fikk bred oppmerksomhet i media. Nytt billedarkiv Bilder fra virksomheter og avdelinger har blitt sortert og registrert i nytt bildearkiv som er tilgjengelig for alle i organisasjonen. Ny bedriftshelsetjeneste Fylkeskommunen har inngått avtale med ekstern leverandør av bedriftshelsetjenester. Tidligere har intern tjeneste dekket det meste av behovet. Innkjøp BTV Innkjøp (Buskerud, Telemark og Vestfold) har ansvaret for rammeavtaler med en årlig verdi på ca. 2 milliarder kr inkludert kommuner og andre samarbeidspartnere innen innkjøp. Undersøkelser av økonomisk gevinst ved fire utvalgte rammeavtaler viser en oppnådd gevinst på 20 % i forhold til 2009 innen det utvalgte vare- og tjenestespekter. Bygg og eiendom Nybygg og omfattende rehabilitering ved Drammen videregående skole er fylkeskommunens største byggeprosjekt i 2010. Ansatte Flere ansatte Antall ansatte i fylkeskommunen økte med 62 fra 2009 til 2010 fordelt på 40 flere årsverk. Undervisningspersonalet har økt med 35 årsverk. Ved årsskiftet var det 2189 ansatte fordelt på 1894 6

årsverk. 212 ansatte (192 årsverk) arbeider i sentraladministrasjonen. Gjennomsnittsalderen til de ansatte er 48,6 år. Likestilling Av de ansatte i fylkeskommunen er 57 % kvinner og 43 % menn. I toppledergruppa er det fire kvinner og to menn. Av 176 topp- og mellomledere er 44,32 % kvinner. Pensjonering Gjennomsnittlig pensjoneringsalder gikk opp fra 63,3 år i 2009 til 64 år i 2010, i tråd med målsetningen. Totalt gikk 91 personer av med hel eller delvis pensjon i fjor. Sykefravær Sykefraværet i årene 2008 og 2009 var samlet på 6,5 %. I 2010 var det totale sykefravær på 5,6 %, nær målet om maks 5,5 %. Tannhelse Tannhelsetjenesten i Buskerud er et fylkeskommunalt foretak. Tjenesten skal gi fri tannbehandling til barn og unge, til psykisk utviklingshemmede og til eldre, uføre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie. Foretaket lager egen årsrapport. 7

Videregående opplæring Mål og resultater Målene er gjengitt med uthevet skrift. Resultatkvalitet Andelen som består videregående opplæring på normert tid eller i løpet av fem år skal være høyere enn henholdsvis 57 % og 69 %. Andelen som består fag- og svenneprøve skal minst være 93 %. Andel elever med dårligere standpunktkarakter enn 2 i ett eller flere fag skal være under 10 %. Resultater Andel som bestod videregående opplæring på normert tid eller i løpet av fem år var etter siste KOSTRA-måling hhv 54 % og 66 % (KOSTRA målinger 2009). Andelen som bestod fag- og svenneprøve i 2010 var 90 %. Ytterligere 3 % har avlagt fagprøve, og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Andel elever med dårligere standpunktkarakter enn 2 i ett eller flere fag var etter skoleåret 2009/10 11 %. I tillegg var det 6,6 % av elevene som ikke fikk vurdering i et eller flere fag. Fylkeskommunene fikk i november 2009 og januar 2010 på bakgrunn av elevtall, tildelt midler fra Utdanningsdirektoratet til tettere oppfølging av elever med svake resultater på første trinn i videregående opplæring. Totalt fikk Buskerud fylkeskommune 3,5 mill. kr som ble fordelt til skolene på bakgrunn av elevtall i vg1. Seks skoler som hadde rapportert om størst antall elever med stryk/ikke vurdering, ble tildelt noe ekstra midler. På bakgrunn av kartlegging og karakterstatistikker er styrkingstiltakene i hovedsak rettet inn mot fagene matematikk, norsk, naturfag og engelsk i vg1. Ved behandlingen av revidert Strategiplan. Bedre gjennomstrømming. Hindring av frafall. 2010 2013, fikk følgende tiltak midler skoleåret 2010 2011: Åssiden videregående skole: Minoritetsspråklige og læreplass og Arbeidet med mulige lærekandidater. Hønefoss videregående skole: Fra meningsfylt opplæring til meningsfylt arbeid ( arbeid med lærekandidater og opplæringskontrakt) og prosjektet Minor-gruppe. Lier videregående skole: Læringsmiljø og pedagogisk analyse LP-modellen. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever var skoleåret 2009/2010 ordinært skoletilbud ved Åssiden videregående skole og som prosjekt ved Drammen videregående skole. Skoleåret 2010/2011 er tilbudet ved Drammen videregående skole også en del av det ordinære skoletilbudet. Per 01.10.10 var det 21 elever i forberedende kurs på Åssiden og 19 elever på Drammen. Hønefoss videregående skole fikk skoleåret 2010/2011 tildelt midler til prosjekt Minor-gruppe. Målsettingen er å legge til rette for at minoritetsspråklige elever skal få mulighet til å utvikle gode norskferdigheter og tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i videregående skole. Tilretteleggingstiltak iverksettes samtidig som elevene har tilhørighet i en klasse på det programområdet de i utgangspunktet ønsker. Arbeidsinstituttet i Buskerud gjennomfører eget prosjektarbeid med midler fra Kunnskapsdepartementet for å videreutvikle sin løftbaserte metode for å bidra til å øke gjennomføringen av opplæringen blant ungdommene, og for å spre kompetanse om metoden i skolene og i kommuner. 8

Tiltak for å forebygge og redusere omfanget av brutte lærekontrakter og opplæringskontrakter videreføres i henhold til erfaringer fra tiltak for denne målgruppen i prosjektet Satsing mot frafall. Det er gjennomført to lærekandidatkurs med 80 deltakere fra skole og bedrift. Arbeidet med karakterutviklingsstatistikker som dokumenterer resultatene som elevene oppnår, sett i lys av deres utgangspunkt ved inntak i videregående opplæring, ble påbegynt i 2010 som en del av kvalitetssystemet og tilstandsvurderingen i den videregående skolen. Indikatorer: Tabell 1: Omfang karakteren 1 og ikke vurdering Skoleåret 2009/10 Termin 1 Termin 2 Antall elever med karakter 1 1.253 905 Antall karakter 1 2.412 1.700 Antall elever med ikke vurdering 775 543 Antall ikke vurdering 1.825 1.302 Kilde: Extens - skolenes rapporteringer. Tallene må sees i lys av at det ble satt mellom 75.000 og 80.000 standpunkt- /terminkarakterer per termin. Tabell 2: Egne resultattall fagopplæring Fagopplæring Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Styrings- 2005 2006 2007 2008 2009 2010 tall 2010 Antall brutte lærekontrakter 96 117 122 174 112 92 <100 Antall brutte 7 2 10 12 17 21 5 opplæringskontrakter Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve 4 9 14 25 27 36 50 Kilde: Lokal VIGO Tabell 3: Resultater og gjennomstrømning KOSTRA Buskerud Landssnitt Måltall Resultater 2007 2008 2009 2009 2010-13 Andel elever som har sluttet i løpet av året alle årstrinn, målt i antall kurs 4,1 4,2 3,8 4,4 3,9 Andel beståtte fag- og svenneprøver 91,9 92,8 92,4 92,6 93,0 Gjennomstrømning 2008 Andel elever og lærlinger bestått vgo i løpet av normert tid 1) 56,8 55,9 54,0 56,0 59,0 Andel elever og lærlinger bestått vgo i løpet av 5 år 1) 68,9 69,5 66,0 69,0 70,0 Kilde: KOSTRA 1) Foreløpige tall. Endelige tall for 2009 publiseres i 2011. Tabell 4: Egne resultattall skole %-andel Resultat Resultat Resultat Resultat Mål 2010-13 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Fravær 8,16 8,24 8,41 10,52 < 8,0 Avbrudd skole 5,04 5,29 4,50 3,79 < 5,0 Bestått - - - 77,78 - Ikke bestått ett el flere fag 10,45 10,86 11,48 11,10 < 10 Ikke-vurdering 7,87 7,12 6,80 6,66 < 7,0 Kilde: Extenstall rapportert fra de videregående skolene. Tall ved skoleslutt 2009/10. Det bemerkes at tallene kan være beheftet med noe usikkerhet. 9

Prosesskvalitet Elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimuleres og utvikler deres motivasjon og interesse for å lære. Elevene skal oppleve at læreplanmål blir bedre kommunisert, og at vurderinger av elevenes arbeider og læringsstøttende tilbakemeldinger til elevene blir styrket. Kommunikasjonen med lærebedriftene skal effektiviseres gjennom økt bruk av bedriftsweb. Resultater Skolene har videreført sitt arbeid med vurderingspraksis gjennom læringsstøttende underveisvurdering med og uten karakter og sluttvurdering. Skolene har arbeidet aktivt med å tydeliggjøre læreplanmål, vurderingskriterier og hva som kreves for å oppnå de ulike resultatnivåene for elevene og lærlingene. Flere kurs i dokumentasjons- og vurderingsverktøyet blir.no er gjennomført for skole og bedrift. Bedriftene melder at blir.no er et godt kommunikasjonsverktøy for motivasjon og læringsstøttende vurdering. Buskerud fylkeskommune deltar skoleåret 2010/2011 i det nasjonale prosjektet Gjennomgående dokumentasjon i yrkesfagene. Målet med utprøvingen er å vise elevens/lærlingens/ fagarbeiderens og arbeidsgivers behov for dokumentasjon av læringsaktiviteter. Det webbaserte dataprogrammet www.blir.no, som Buskerud fylkeskommune har utarbeidet i samarbeid med PedLex, brukes i Buskerud til denne dokumentasjonen, med unntak av deler av elektrofag som har sitt eget system. Prosjektet avsluttes i løpet av høsten 2011. Medvirkning for elever og lærlinger i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringssituasjonen har vært tema på instruktørkurs. Det var vekt på gjennomføringen av en fag- og svenneprøve i fire deler. Skolene har videreutviklet elevsamtalene til å ha mer fokus på motivasjon og læringsstøttende vurdering gjennom ulike tiltak som å lage strukturerte forberedelsesskjemaer til elevene og å justere og tilpasse innholdet i elevsamtalen. Fem videregående skoler forbedrer sin tilbakemeldingspraksis til elevene gjennom å delta i Arbeidsinstituttets prosjekt Mer om hvordan hvor det brukes anerkjennende elevsamtaler. Skolene har arbeidet med ulike tiltak for å sikre at læringsmiljøet er preget av ro og orden samt godt fremmøte. Blant tiltakene kan nevnes tydeliggjøring av skolens krav til adferd og orden, innskjerping av felles rutiner for håndtering av ordens- og adferdsutfordringer, tettere kontakt med foreldregruppen for klasser/grupper der uro er en utfordring, og hyppigere tilbakemeldinger til foresatte om fraværsutviklingen for eleven. Åssiden videregående skole gjennomfører sitt eget prosjekt Klar-ferdigro for tre av skolens avdelinger. Rosthaug videregående skole avsluttet LP-prosjektet våren 2010, mens Lier videregående skole videreførte prosjektet skoleåret 2010/2011 og utvidet prosjektet til å gjelde alle lærerne på skolen. Prosjektet er et samarbeid med PPOT og Lillegården Kompetansesenter, og har fokus på analyse av pedagogiske utfordringer, utvikling av læringsmiljø og realisering av tilpasset opplæring. Høgskolen på Lillehammer/Thomas Nordahl evaluerer prosjektet. Sektoren har iverksatt bruk av det helhetlige kvalitetssystemet i 2010. Det er også påbegynt et arbeid med å inkludere indikatorer på elevenes karakterutvikling. Bedriftsweb ble tilrettelagt og klargjort for flere funksjoner i 2010. Fagopplæringsseksjonen har ikke kunnet prioritere å øke andelen bedrifter som benytter bedriftsweb. Det er derfor i hovedsak opplæringskontor som har benyttet verktøyet i 2010. 10

Både utdanningsavdelingen, skolene og Arbeidsinstituttet har arbeidet med tiltak knyttet til elever med behov for grunnkompetanse for å fremme arbeidet med å formidle lærekandidater til bedriftene. Det er en klar forbedring på flere skoler, men fortsatt stort utviklingspotensial. Det ble etablert internasjonalt forum for internasjonalisering på tvers av skolene og arrangert delingskonferanse for presentasjon av ulike typer internasjonale prosjekter i april med deltakelse fra skolene og noen opplæringskontor. Videre vedtok hovedutvalget for utdanningssektoren strategiplan for internasjonalisering i videregående opplæring. Fylkestingets bevilgning på 1,5 mill. kr til prosjekter med ekstern finansiering og andre prosjekter med god forankring i læreplaner for fag, ble fordelt etter søknad fra skolene. Buskerud har relativt få prosjekter som får eksterne midler fra Senter for internasjonalisering i utdanningen, men arbeidet med å motivere og kvalifisere skolene for denne typen internasjonale prosjekter er godt i gang. Generelt viste elevundersøkelsen 2010 en positiv utvikling på flere områder. Tendensen var tydeligere i år enn før. Resultatene kan sies å være særlig positive basert på visse forutsetninger, bl.a. den nasjonale levekårsindeksen. Det er særlig bra at stadig flere elever sier de kjenner målene og kravene i fagene, og at mye av vurderingen er kriteriebasert. Dette er forhold som har stor betydning for elevens motivasjon for å lære. Det er mindre forskjeller mellom skolene i Buskerud enn i flere andre fylker. Fylkeskommunens tilstandsrapport har utfyllende informasjon om elevundersøkelsen. Personalundersøkelsen 2010 viste at arbeidsfellesskapet på arbeidsplassen er godt og utvikler seg positivt. Vurdering av ledelsen er også positiv. Det er særlig viktig å arbeide mer med læringstrykket i personalet, altså samarbeid og delingskultur lærerne imellom. Tabell 5: Personalundersøkelsen. Utvalgte indikator fra Personalundersøkelsen (tilfredshetsskala 1-4 der 4 er best resultat) Buskerud gj snitt 2006 Buskerud gj snitt 2008 Buskerud gj snitt 2010 På vår skole føler alle seg inkludert 2,81 2,81 2,89 3,1 På vår skole har vi en kultur for å dele kompetanse 2,50 2,49 2,61 2,8 på tvers av enheter/avdelinger På vår skole får vi mye tilbakemelding på den 2,13 2,09 2,26 2,4 jobben vi gjør På vår skole er vi organisert slik at vi i stor grad 2,67 2,69 2,78 3,0 klarer å samarbeid godt På vår skole foretrekker de fleste å klare seg på 2,78 2,80 2,69 3,1 egen hånd (økt måltall betyr reelt økt samarbeid) Mine kollegaer forventer at jeg hele tiden utvikler 2,68 2,78 2,72 3,0 min kompetanse til å gjøre en best mulig jobb Mine kollegaer forventer at jeg beskriver og 2,14 2,23 2,22 2,6 analyserer min egen praksis sammen med dem Mine kolleger forventer at jeg prøver ut nye måter å 2,34 2,38 2,35 2,6 gjøre jobben på Elevenes faglige nivå (grad av forbedring) 1,60 2,42 2,29 2,7 Elevenes interesse for skolearbeidet (grad av 1,60 2,39 2,29 2,7 forbedring) Er elevene med på å utarbeide egne arbeidsplaner 2,70 2,67 2,69 3,0 Bryter du ned læreplanmålene slik at de blir 3,37 3,36 3,51 3,6 forståelige for elevene Har du gjennomført elevsamtaler i løpet av 3,30 3,62 3,73 3,8 skoleåret Snakker du ofte med elevene om deres faglige 3,34 3,35 3,43 3,6 utvikling Snakker du ofte om hva elevene er flink til i fagene 3,34 3,33 3,41 3,6 Kilde: Læringslaben Måltall 2010-2013 11

Tabell 6: Klager på standpunktkarakterer. Klager standpunktkarakter 2007 2008 2009 2010 Antall klager 210 117 150 142 Kilde: Lokal klageoversikt. Strukturkvalitet Minst 80 % av søkerne til skoleplass skal komme inn på sitt primært søkte kurs- og skoletilbud målt etter KOSTRA. Alle søkere til læreplass skal få tilbud om læreplass. Alle lærefag med læreplasser skal få søkere til vurdering. Resultater Egne målinger viste at 89,6 % av søkerne til skoleplass kom inn på sitt primært søkte kursønske. KOSTRA-tall vil foreligge innen juni 2011. Flere fikk læreplass gjennom formidlingen i 2010 enn i 2009, Andelen som fikk læreplass, gikk likevel noe ned da det var flere søkere i 2010. 92 søkere med opplæringsrett fikk ikke tilbud om læreplass, og fikk derfor i stedet tilbud om alternativ opplæring i skole. 24 av disse søkerne valgte å begynne på alternativt vg3 med mål å ta fag-/svenneprøve etter ett års opplæring i skole. De fleste elevene er innenfor helsearbeiderfaget og IKT- servicefaget. De aller fleste bedrifter og lærefag fikk læreplassøkere til vurdering. Ledige læreplasser i fag der det manglet søkere med riktig skolebakgrunn, ble markedsført for søkere innenfor samme utdanningsprogram. Fylkestinget vedtok helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud med tilhørende delmål og strategier for utdanningsprogrammene. Naturbrukstilbudet ble vedtatt utredet nærmere med hensyn til mulig samling av tilbudet. Et stort antall instruktørkurs ( Instruktørens ABC, lærekandidatkurs, Den gode veileder, blir.no kurs og spesialkurs) for lærebedrifter er gjennomført, og et stadig økende antall av disse foregår som spesialkurs i samarbeid med opplæringskontorene. Skolene deltar oftere på tiltakene og informerer bl.a. om prosjekt til fordypning. Yrkesfaglige nettverk har hatt fokus på å skape fellesforståelse for det 4-årige løpet bl.a. gjennom vg3 læreplananalyser hvor skole, bedrift og prøvenemnd har bidratt. Samarbeidet mellom skole og bedrift i de yrkesfaglige nettverk har styrket helhetstenkingen og sammenhengen i det 4-årige løpet. Kompetansehevingstiltak skjer i stadig økende omfang på fellesarenaer hvor både skole, bedrift og prøvenemnd deltar. Læringsstøttende vurdering har vært et hovedsatsingsområde i 2010. Til sammen 155 lærere og skoleledere (vurderingsressurser) fra alle skolene og Arbeidsinstituttet skoleres på samlinger i regi av fylkeskommunen. Vurderingsressursene har ansvar for å dele kompetansen på egen skole. Læringsstøttende vurdering følges også opp i mandatet til fagnettverk og IKT-forum. De yrkesfaglige nettverkene har hatt mye fokus på revidering av de lokale læreplantolkingene som grunnlag for læringsstøttende vurdering og felles læreplantolking mellom skole og bedrift. Det har vært gjennomført kompetansetiltak for 60 skoleledere i digital ledelseskompetanse, i tillegg 3- dagers seminar for 15 skoleledere om digital samarbeidslæring. Det ble gjennomført samlinger i IKTforum og Its learning-forum for IKT-piloter og ressurspersoner på skolene med kompetanseutvikling, erfaringsdeling og refleksjon om læring knyttet til IKT. IKT i læringsstøttende vurdering har vært tema både på samlinger og i videreutdanningstilbudet IKT og læring igangsatt for 29 lærere desember 2010. Det er gjennomført en rekke IKT-prosjekter på skolene med deling av erfaringer på Kongsbergkonferansen, egne symposium og i IKT-forum. Fylkeskommunen hadde fokus på læreren som leder av læringsprosesser på Kongsbergkonferansen 2010 og i videreutdanningstilbudet til lærerne. 15 fagnettverk er videreført fra høsten 2010 etter et opphold skoleåret 2009/10. De yrkesfaglige nettverkene ble gjenopprettet allerede våren 2010. Fagnettverkene har gjennomført samlinger der også faglig kompetanseutvikling på grunnlag av nye læreplaner står sentralt. 12

Fylkeskommunen skolerte i 2010 alle ledernes kompetanse i å gjennomføre mål- og utviklingssamtaler. Indikatorer: Tabell 7: Nøkkeltall videregående skole. Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Måltall 2010-13 Elever pr klasse gjennomsnitt 18,4 18,5 18,8 19,1 > 18,5 Andel elever inntatt på primært 90,7 91,1 89,2 89,6 > 88,0 kursønske % Ledige plasser pr 01.10, 927 931 765 699 < 700 Ledig kapasitet i % 9,7 10 8,4 7,6 < 8,0 Rettsvoksne med ventetid mer enn 12 mnd. 43 23 9 16 < 20 Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) samt innhentet OPUS-statistikk (voksne). Omfanget ventetid for voksne 2010 er per 2. tertial. Tabell 8: Nøkkeltall fagopplæring. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010 mål Antall inngåtte lærekontrakter 769 804 889 943 857 773 850 Antall inngåtte opplæringskontrakter 26 32 31 59 68 70 100 Antall søkere til læreplass uten 0 0 0 0 0 0 0 læreplass eller annet tilbud Antall elever i alternative vg3 15 2 2 3 20 40 10 Antall fag- og svenneprøver 764 777 842 1005 953 1067 900 Antall deltakerdager på instruktørkurs 1) 131 445 864 864 400 482 500 Kilde: Lokal VIGO. 2010 tall er per 2. tertial. 1) Antall kurs fra 2008. Tabell 9: Nøkkeltall knyttet til videregående opplæring i utvalgte fylker 2009. Buskerud 2009 Landssnitt 2009 Snitt Østlandet Netto driftsutgift per innbygger 16-121 397 126 542 124 894 18 år til vgo Andel netto driftsutgifter til vgo av 64,6 62,4 65,4 samlede netto driftsutg % Økonomisk belastning pr elev ved å 127 426 124 900 125 160 drive videregående opplæring skole Økonomisk belastning pr lærling 50 423 52 877 54 433 ved å drive fagopplæring i arbeidslivet Korrigert brutto driftsutgifter per elev 130 591 130 147 130 150 i vgo (inkl kjøp foretak/iks) Korrigert brutto driftsutgifter per 52 524 53 773 56 732 lærling i vgo (inkl ref fra andre fk) Elever pr lærerårsverk 8,6 8,7 9,3 Kilde: SSB KOSTRA 2009. Etter KRD s utgiftsfordelingsnøkkel skal Buskerud være et 10 % mer lettdrevet fylke enn snittet for landet. 13

Regnskap for utdanningssektoren 2010 Tabell 10 regnskap. Regnskap for utdanningssektoren (mill. kr) Regnskap Budsjett Regnskap Avvik 2009 2010 2010 2010 Lønn 1 012,9 1 005,6 1 051,7-46,0 Øvrige driftsutgifter 559,3 512,9 546,2-33,4 Sum driftsutgifter 1 572,2 1 518,5 1 597,9-79,4 Sum driftsinntekter -404,5-248,1-342,0 93,9 Netto driftsresultat 1 167,7 1 270,4 1 255,9 14,5 Etter 2. tertial rapporterte utdanningssektoren et forventet mindreforbruk i 2010 på 25,1 mill. kr. Resultatet viser et mindreforbruk på 14,5 mill. kr eller 1,1 % av nettobudsjettet. Resultatet er påvirket av bokførte netto pensjonskostnader på 9,1 mill. kr som ikke er forutsatt dekket i sektorens budsjett. Sektorenes reelle resultat anses derfor å være 23,6 mill. kr eller 1,9 % av nettobudsjett. Av resultatet på 14,5 mill. kr utgjør 1,5 mill. kr et mindreforbruk på virksomhetene (12,7 mill. kr i 2009). 10,0 mill. kr av mindreforbruket er holdt igjen på aktivitetsendringskontoen for å dekke opp for negativ aktivitetsendring i 2011 jfr. fylkestingssak 62/10-pkt 16. Hovedutvalget for utdanningssektorens disposisjonskonto hadde et mindreforbruk på 0,68 mill. kr. Midlene ble imidlertid vedtatt brukt til aktiviteter som gjennomføres våren 2011. Sektoren ble trukket 6 mill. kr i 2010 budsjettet i vedtak i fylkestingssak 62/10 pkt 18 for å styrke sektorrammen med midler til satsingen av økt gjennomføring, hindring av frafall i perioden 2012-2014. I årets resultat ligger et meddratt mindreforbruk fra 2009 på 29,2 mill. kr. Resultatet viser en nedgang fra 2009 og at aktiviteten i 2010 har måttet tære på meddratt mindreforbruk fra tidligere år. Omfanget av lærekontrakter har også i 2010 vært mindre enn budsjettert. Ved utgangen av 2010 gjenstod fortsatt en del lærekontrakter som ikke var undertegnet og returnert og som først vil bli utbetalt i 2011. Det gjenstod dermed også utbetalinger av ekstra lærlingtilskudd med 1,2 mill. kr. I sum har dette gitt et mindreforbruk på 7,7 mill. kr. Gjesteelevsordningen har gitt et mindreforbruk i forhold til budsjett med 3,5 mill. kr. Energiutgiftene har gitt sektoren betydelige ekstrautgifter i 2010. Lave temperaturer og stor prisøkning har til sammen gitt et merforbruk på over 7 mill. kr samlet for sektoren. Åtte virksomheter fikk i 2010 merforbruk av ulike årsaker. Kongsberg videregående skole fikk et merforbruk på 5,3 mill. kr. Skolen hadde merforbruk av både lønnsmidler og varer og tjenester og et meddratt merforbruk fra 2009 med over 1,2 mill. kr. Skolen fikk ved årets slutt tilført 1,7 mill. kr til uforutsette merutgifter knyttet til tekniske forhold og reparasjoner. Merforbruket knytter seg til både fast og variabel lønn, energi, anskaffelser av både utstyr og forbruksvarer. Fagskolen Tinius Olsen har over flere år hatt anstrengt økonomi og har redusert i tilbudet og effektivisert driften for å holde aktiviteten innenfor den økonomiske rammen. Resultatet for 2010 viser likevel et merforbruk på 1,5 mill. kr av et budsjett på 15,9 mill. kr. Utvalgte temaer Inntak til skole Per 3. juli var det totalt 10 680 søkere til skoleplass. 9 435 søkere til skoler i Buskerud hvorav 9 061 hadde opplæringsrett. 1 008 søkere hadde læreplass som sitt første ønske. 616 av 3 785 primærsøkere til vg1 var 17 år eller eldre. Klassetallet gikk opp fra 440,5 i skoleåret 2009/10 til 449,5 klasser skoleåret 2010/11. Elevtallet per 1. oktober steg fra 8 295 til 8 310. Det var 699 ledige plasser i videregående skoler i Buskerud per 14

1. oktober mot 765 forrige skoleår. 89,6 % av elevene i Buskerud fikk oppfylt sitt primært søkte programområde, mens 86,6 % av søkerne fikk oppfylt både primært søkte programområde og skole. Begge tall er litt høyere enn for skoleåret 2009/10. Det var 131 ungdommer ved Arbeidsinstituttet i Buskerud per 31. desember. 41 elever ved de videregående skolene får hele eller deler av opplæringen ved Arbeidsinstituttet. 953 elever med opplæringsrett i Buskerud er elever ved private videregående skoler i skoleåret 2010/11. Av disse er 735 elever ved de private videregående skoler i Buskerud. 349 elever søkte ulike former for særskilt inntak, 324 ble tatt inn. Av 3 785 søkere til vg1 ble 117 tatt inn til et særskilt prioritert utdanningsprogram. Det utgjør 3,1 %. For skoleåret 2010/11 betaler Buskerud fylkeskommune for 95 skoleplasser i andre fylker, og mottar refusjon for 276 plasser av andre fylker. Buskerud fylkeskommune har avtaler med Oppland og Vestfold. Inkludert i tallene er 142 elever fra Jevnaker i Oppland som er elever ved skolene i Ringerike, og tre elever fra Ringerike og Hole som går på Hadeland videregående skole i Oppland. 119 elever fra Sande og Svelvik i Vestfold går på skoler i Drammensregionen, og 38 elever fra Drammensregionen går på Sande videregående skole i Vestfold. Avtalen med Vestfold fylkeskommune er sagt opp fra skoleåret 2011/12. Tabell: Prosentvis fordeling av elever i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram ved skoler i Buskerud (elever ved Arbeidsinstituttet, elever med alternativ opplæring og delkurselever er ikke med). Tabell 11: Elevtall og plasser Beskrivelse 2008/09 2009/10 2010/11 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) 9301 9076 9174 Elever i egne vg. skoler per 1.10. 8311 8295 8271 Lærlinger/lærekandidater per 31.12 1952 1713 1659 Alternativ Vg3 i skole 1) 3 24 45 Sum elever/lærlinger/lærekandidater 10263 10008 9970 Særskilt inntatte elever 294 301 324 Indiv. inntak min.språklige elever 5 5 16 Elever i private skoler 783 885 953 Buskerud-elever i andre fylker* 87 100 95 Elever fra andre fylker* 226 288 276 * Rettselever i off. skole som det refunderes for. 1) 2008/2009: 3 (bare mot grunnkompetanse). 2009/2010: 24 (12 mot fulle mål /12 mot grunnkompetanse). 2010/2011 45 (24 mot fulle mål / 21 mot grunnkompetanse). Lærlinger og lærekandidater Det har vært en stor økning lærlinger innen helsearbeiderfaget. I tillegg til at 50 lærlinger har avlagt fagprøve, har over 70 praksiskandidater avlagt fagprøve i 2010. Det har vært en gledelig reduksjon i antall hevinger. Arbeidet med å utstede vitnemål i tillegg til fag- og svennebrev, for lærlinger som består fagprøven, startet i 2010. 1 008 søkere søkte videregående opplæring med læreplass som sitt førstevalg. Dette er en økning på om lag 100 i forhold til 2009. 717 søkere fikk læreplass. Dette er omtrent som i 2009, da 709 søkere fikk læreplass. 92 søkere med opplæringsrett fikk ikke tilbud om læreplass, og fikk derfor i stedet tilbud om alternativ opplæring i skole. 24 av disse søkerne valgte å begynne på alternativt vg3 med mål å ta fag-svenneprøve etter ett års opplæring i skole. De fleste elevene er innenfor helsearbeiderfaget og IKT-servicefaget. 15

Det var en stor søking til læreplass for lærekandidater med totalt 132 søkere. Til tross for stor innsats, lyktes det kun å få læreplass til 60. 41 søkere har derfor fått tilbud om alternativ opplæring i skole. 21 av disse søkerne valgte å begynne på alternativt vg3 med mål å ta grunnkompetanse i skole. Det er inngått en samarbeidsavtale med NAV. Fagopplæringsseksjonen har gjennomført et prosjekt for å bedre på kvaliteten i rutinene knyttet til fagopplæring. Rapport fra dette arbeidet er utarbeidet. Som et resultat av dette prosjektet ble det i 2010 som en videreutvikling av kvalitetssystemet, forberedt for årlig rapportering fra lærebedriftene og pilotering av lærlingundersøkelsen. Eksamen Arbeidet med å gi god informasjon og veiledning til privatister, praksiskandidater og lærlinger er videreført. Dette skjer bl.a. via eksamensseksjonens hjemmeside, eget informasjonsmøte for privatister, samt veiledning av enkeltkandidater. Eksamensoppgavene fra lokalt gitt eksamen har også for våren 2010 vært samlet inn og vurdert som et ledd i kvalitetssikringen av eksamen. Det har vært en god dialog med skolene, og rammer og retningslinjer for eksamen er justert. Vi ser en svært positiv utvikling i kvaliteten på oppgavene på bakgrunn av dette arbeidet. Buskerud fylkeskommune samarbeider utstrakt med andre fylker for å lage eksamensoppgaver til lokalt gitt eksamen. Samarbeidet med PedLex er videreført, og det webbaserte dataprogrammet www.blir.no er i stadig utvikling som verktøy for underveisvurdering og dokumentasjon i skolene. Det er i første omgang innført i faget Prosjekt til fordypning, men er nå også videreutviklet for flere programfag i yrkesopplæringen særlig knyttet til det nasjonale prosjektet om gjennomgående dokumentasjon i yrkesfagene som Buskerud fylkeskommune deltar i. Våren 2010 ble det også mulig å foreta overføring av data fra blir.no til det skoleadministrative systemet Extens, slik at vedleggene til kompetansebevisene kunne skrives ut direkte. Dette er svært viktig med tanke på nytteverdien av programmet. Eksamen for privatister og praksiskandidater Omfanget av privatisteksamen har fortsatt vært økende, og eksamensavviklingen utgjør en stor utfordring. Bruken av digitale hjelpemidler og digitale eksamen som normalordning fra 2012, er en av de store utfordringene framover når det gjelder tilgangen til både lokaler, utstyr og nett. Mer av den skriftlige eksamensavviklingen tenkes derfor lagt ut på de videregående skolene også i Drammensregionen slik den er ved de seks eksamensskolene i de øvrige regionene i fylket. Tabell 12: Aktivitet for privatister oppmeldt ved eksamensseksjonen. Aktivitet/kategori Våren 2009 Høsten 2009 Våren 2010 Høsten 2010 Antall praksiskandidater 430 275 528 226 Totalt antall eksamener praksiskandidater 431 275 546 227 Antall privatister 496 549 699 644 Skriftlig eksamen 741 506 1 079 789 Muntlig eksamen 644 666 996 670 Antall praktisk eksamen 2 1 - - Antall muntlige partier 112 111 147 104 Totalt antall eksamener Privatister 1 387 1 173 2 067 1 232 Totalt antall eksamener Privatister/praksiskandidater 1 818 1 448 2 613 1 459 Klagebehandling Tabellen nedenfor viser antall klager på skriftlig eksamen som er behandlet, samt alle klager på standpunktkarakterer om muntlig/muntlig-praktisk eksamen som ble behandlet av klagenemnda i Buskerud. Antallet klager på standpunktkarakter viste en liten nedgang forrige år. Noe av bakgrunnen til det kan være det arbeidet som har vært gjort med underveisvurdering for elevene. 16

Tabell 13: Antall klagesaker behandlet ved eksamensseksjonen Område Antall klager Antall klager Våren 2009 Høsten 2009 Våren 2010 Høsten 2010 Skriftlig eksamen 78 35 74 19 Muntlig/muntlig praktisk/praktisk 4 2 4 3 eksamen Standpunktkarakter 153-142 - Arbeidsinstituttet i Buskerud AFI(Arbeidsforskningsinstituttet)-rapport (3-2010) har forsket på fem ulike kvalifiseringstiltak i Norge, herunder Arbeidsinstituttet i Buskerud (AiB) som kom svært godt ut av undersøkelsen. Alle målsettinger var oppnådd, og 9 av 10 ungdommer var i positiv aktivitet etter å ha vært elev eller kursdeltaker ved AiB. De fleste gikk videre til videregående opplæring eller arbeid. Tabell 14: Antall ungdom i kurs/opplæring ved Arbeidsinstituttet. 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Totalt i opplæring 187 171 168 162 159 164 Herav elever 22 35 36 52 64 62 Kilde: AiB s egen statistikk Arbeidsinstituttet undersøker høsten etter avsluttet skoleår hva ungdommene som gikk ved AiB, gjør. De fleste, men ikke alle ungdommer besvarer. Tabellen under viser hva ungdommene oppgir. Tabell 15: Hva ungdom som har vært på AiB gjør høsten etter avsluttet kurs/opplæring Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Lærekandidat 2 4 6 Full opplæring i bedrift 1 0 2 Videregående skole 62 81 83 Lærling 0 2 - Kursdeltaker AiB 13 4 6 Folkehøgskole 2 1 2 Kurs/NAV-tiltak 11 9 8 I arbeid 24 20 11 Arbeidsledig 1 6 5 Behandling/institusjon 7 1 3 Barsel/hjemmeværende 7 6 5 Trygd - - 1 Kilde: AiB s egen statistikk AiB videreførte arbeidet med anerkjennende samtaler og utvikling av verktøy som bidrar til læringsstøttende underveisvurdering. Helt spesielt har AiB tatt i bruk det styrkebaserte verktøyet Responskort siste skoleår. Kortene brukes for å utvikle grunnleggende ferdighetene i muntlig norsk og muntlig engelsk. Kort knyttet til leseferdighet og skriveferdighet er nå under utprøving. Dette arbeidet er en del av prosjektet Mer om hvordan som setter fokus på styrkebasert tilnærming i arbeidet med ungdom, og som støttes av Kunnskapsdepartementet. Kortene utprøves derfor også i noen klasser ved de fire videregående skolene som er med i prosjektet (Lier, Drammen, Gol og Kongsberg). Andre sentrale verktøy som AiB bruker i styrkebasert tilnærming, er veikart som ungdommen selv utarbeider med utgangspunkt i anerkjennende samtaler. Veikartene er ungdommens personlige plan med korte og langsiktige tiltak for å oppnå målene sine gjennom utdanning og personlig utvikling. I 2010 har AiB tatt inn to lærekandidater i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I samarbeid med skolene lages det i tillegg opplegg på vg3 nivå knyttet til kompetanse på lavere nivå. 17

Det ble påbegynt et samarbeid med universitetet i Hamilton med utprøving av responskort ved fire skoler i New Zealand. AiB har fortsatt sitt internasjonaliseringsarbeid med Uruguay, Chile, Brasil, Portugal, Nederland, Danmark og Slovakia. Voksenopplæringen / karrieresenter I september gjennomførte Fylkesmannen i Buskerud tilsyn med voksenopplæringsdelen av aktiviteten. Tilsynet fant avvik på områdene delegasjon (ansvarsdeling), vilkår for inntak og ventelister, og forhold tilknyttet realkompetansevurdering. I tillegg kom tilsynet med anbefaling om å se nærmere på tilbudet fylkeskommunen har til voksne uten rett. Arbeidet med å rette opp avvik ble startet umiddelbart. Prosessen med å integrere voksenopplæring og karriereveiledning på de sammenslåtte sentrene i Kongsberg, på Ringerike og i Hallingdal fortsatte. Det har vært søkt etter ulike modeller for å styrke sammenheng mellom feltene og samtidig ivareta de ulike feltenes særpreg, bl.a. har nettverk for karriereveiledning blitt opprettet for å styrke identiteten i karriereveiledningstjenesten i Buskerud. Papirbredden karrieresenter i Drammen ble vedtatt videreført i ordinær drift. For videre omtale om voksenopplæringen og karrieresentrene vises det til tilstandsrapporten for videregående opplæring. For ytterligere fakta om voksenopplæringen vises til fylkeskommunens tilstandsrapport. Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten Pedagogisk psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) er organisert i PPOT Nedre Buskerud (Drammenskontoret) og PPOT Ringerike og Hole. I Hallingdal og i Kongsbergregionen er fylkeskommunen del av interkommunale selskaper som organiserer PPOT. I alle regioner har PPOT en utadrettet arbeidsform med kontorer ute på skolene og AI. Arbeidet omfatter både oppgaver på individnivå og mer generelle tiltak overfor læringsmiljøet. På individnivå er tilpasningsvansker og psykososiale vansker hyppige tilmeldingsårsaker i tillegg til fagvansker og spesifikke vansker (eksempelvis dysleksi). Arbeidet med spesialundervisning og sakkyndige uttalelser som grunnlag for spesialundervisningstiltak, er kapasitetskrevende. Det samme er oppfølging av ungdom som avslutter sin skolegang. For den siste gruppen ser en at et tett samarbeid med blant andre NAV er en forutsetning for gode tilbud til denne gruppen. I samarbeid med utdanningsavdelingen og videregående skoler har PP-rådgivere også dette året deltatt i LP-prosjektet i regi av Lillegården kompetansesenter, videre har OT-rådgivere deltatt i prosjektet Mellom stoler i regi av Fylkesmannen i Buskerud og i prosjekt 18-24 i regi av Drammen kommune. Videre har NAV og PPOT fullført arbeidet med en samarbeidsavtale som nå er i bruk. Tall fra Oppføgingstjenesten (OT) viser følgende hva gjelder ikke-søkere, elever som takket nei til tilbud og avbrudd (elever som har begynt, men sluttet i videregående opplæring): Tilmeldingsårsak Antall 2009/10 Antall 2008/09 Antall 2007/08 Ikke søkere 1540 1458 1319 Takket nei til skoleplass 1432 1157 1175 Avbrytere 368 359 380 Andre grunner 193 248 266 Rettsungdom reg. i OT 3533 3222 3140 Tallene viser et relativt stabilt antall avbrytere, men økning i ikke søkere og nei takkere. I de to sistnevnte gruppene inngår også ungdom som er elever i videregående privatskoler for 2009/10, om lag 770 av de registrerte ungdommene. 18

Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner Lerberg skole- og kompetansesenter er organisert som en avdeling av Drammen videregående skole med sin hovedbase samlokalisert med BUPA, Behandlingsenhet for barn, på Lerberg i Hokksund. Senteret ivaretar fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring i institusjoner innen helse og barnevern. Tilsvarende opplæringsansvar på videregående nivå ivaretas av de ordinære videregående skolene, men blir organisert fra utdanningsavdelingen i samarbeid med Lerberg. Senteret driver direkte opplæring i institusjoner i nedre Buskerud, og ivaretar samarbeidsavtaler med kommuner/skoler om tilsvarende opplæring i Hallingdal, Hol, Modum og på Ringerike. Økning i antall elever i opplæringstilbudet medførte en netto driftsutgift i 2010 på 30,7 mill. kr. Skolelokalene eies av Sykehuset Buskerud HF. Senteret fungerer godt i forhold til elevenes og de tilsattes behov. At skolen er samlet på ett sted, gir stor fleksibilitet og god utnytting av personalressurser. Tett samarbeid med elevenes hjemskoler er vesentlig, og krever hyppige møter med institusjonene, PPOT og andre samarbeidspartnere. Skolen gir opplæring i mindre grupper, men mange elever har behov for å få opplæring alene. Fengselsundervisningen Det er utarbeidet strategiplan for opplæring i kriminalomsorgen i Buskerud for 2010 2014. Planen gir føringer for mål og strategier innen nasjonale satsingsområder. Det er spesielle og store utfordringer i opplæringen av innsatte da mange av elevene sliter med ulike sosiale problemer, i tillegg til at de ofte har lite utdanning og dårlig tilknytning til arbeidslivet. Forskning viser at å få en utdannelse er straff som virker. Det er derfor et mål at opplæringen skal bidra til at flest mulig av de innsatte får kompetanse til å mestre livet utenfor murene. Fagskole I forbindelse med forvaltningsreformen overtok fylkeskommunen ansvaret for fagskolefeltet fra 01.01.2010. Fagskolelovens 1a sier noe om dette ansvaret; Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Departementet har i forbindelse med at fylkeskommunene overtok forvaltningsansvaret for fagskolene, tatt initiativ til etablering av et fagskoleråd. En del koordineringsarbeid mellom fylkeskommunene foretas av Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU), som nedsatte 3 grupper som skulle vurdere utfordringer knyttet til forvaltning, økonomi og dimensjonering på fagskoleområdet. I 2011 vil det bli lagt fram et forslag til fagskolestrategi til politisk behandling. Helsefagskole For å nå målsettingene i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet 2015, ble det fra 2009 avsatt statstilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Helsedirektoratet har den statlige oppfølgingen av ordningen, som bl.a. er fylkesvis fordeling av samlet bevilgning. Fylkeskommunen foretar en videretildeling av disse øremerkede midlene til godkjente tilbydere. 19

3. kl. 2. klasser 1. klasser Tabell 17: Buskerud fylkeskommunes fordeling av øremerkede statsmidler i 2010: Tilbyder Fagskoletilbud Tildeling vår 2010 Tildeling høst 2010 Studenter Beløp Studenter Beløp Drammen Kommunehelsetjenester 47 Kr 254 600 0 0 kommune Fagskolen Kreftomsorg og lindrende pleie 8 Kr 130 000 7 Kr 113 750 Tinius Olsen Folkeuniversitetet Buskerud Vestfold Telemark Miljøarbeid innen rus 18 17 Psykisk helsearbeid 76 67 Kreftomsorg og lindrende pleie 15 24 Barsel og barnepleie 18 16 SUM 127 124 NKS nettstudier Kr 2 751 700 Eldreomsorg 17 17 Psykisk helsearbeid 69 63 Rehabilitering 7 6 SUM 93 105 Kr 2 686 667 Kr 1 046 400 Kr 1 181 250 Nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse Demensomsorg og 4 Kr 65 000 2 Kr 32 500 alderpsykiatri SUM alle tilbud 279 Kr 4 257 000 238 Kr 4 014 167 Fagskolen Tinius Olsen Skolen hadde per 1.10.2010 216 studenter i de tekniske fagene fordelt på syv linjetilbud, derav fikk 42 studenter nettbasert opplæring. På fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er det tilbud innen kreftomsorg og lindrende, opplæringen gis ved Opus Hønefoss. Tabell 18: Fordeling av studenter per 1.10.2009 og 1.10.2010: Nivå KLASSE Ant.stud. Pr 1.10.09 Ant.stud. Pr 1.10.10 Kommentarer Anlegg 17 21 Bilteknikk 12 7 Bygg 24 20 Elkraft 12 14 Maskinteknikk 9 10 Mekatronikk 15 17 Nettklasse 21 19 Deltid/nett, 4års løp Kreftomsorg 22 - Deltid over to år Totalt 1. år 132 108 Anlegg 8 14 Automatisering 6 0 Bilteknikk 4 11 Bygg 12 23 Drift & sikkerhet 5 3 Elkraft 9 15 Maskinteknikk 11 7 Mekatronikk 15 12 Nettklasse 4 19 Deltid/nett, 4 års løp Kreftomsorg - 7 Deltid over to år, avsluttes i 2011 Totalt 2. år 74 111 Nettklasse 3.år - 4 Deltid/nett, 4års løp Totalt 3. år - 4 Totalt alle nivå 206 223 20