1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart og planbestemmelse Planleggingen er innrettet mot å utarbeide og vedta disse to dokumentene. Sammen har de rettsvirkning. Det betyr at arealer ikke kan brukes eller bebygges i strid med planen Dokumentet har ikke rettsvirkning. Hensikten er å gjøre greie for informasjonen og vurderingene som plankart og planbestemmelser bygger på. En kan se på dokumentet som en grundig saksutredning. Erstatter kommuneplanens arealdel 2002-2012 Figur 1: Dokumentene i kommuneplanens arealdel 2013 2022. 1. 2 Sammenhengen kommuneplanens arealdel reguleringsplan tiltak I områdene ved Breivann er det lagt til rette for utbygging av hytter. Vi bruker et eksempel herfra for å beskrive sammenhengen mellom tillatelse til tiltak (byggetillatelse) og de to arealplannivåene reguleringsplan og kommuneplanens arealdel 1. Hyttene, veiene og småbåtanlegget vist i figur 2 har blitt bygd i de senere år. Før en kan bygge må kommunen ha gitt tillatelse til tiltak. Plan- og bygningsloven gir regler for utforming av søknad og kommunens behandling av søknaden. Utbyggingen har ikke skjedd tilfeldig. Grunnlaget for tillatelse til tiltak ligger i reguleringsplanen for området (figur 3). Reguleringsplanen består av plankart med tilhørende bestemmelser. Plankartet viser hvilke arealer som kan brukes til gitte formål. Bestemmelsene utdyper dette. Plankartet viser for eksempel hvor det kan bygges hytter, mens bestemmelsene gir regler for høyder, materialbruk, terrengbehandling m.m. Planen bestemmer også hva som ikke skal bebygges, men fortsatt være for natur- og friluftsliv. 1 Eksempelet tar utgangspunkt i Kommuneplanens arealdel for 2002 2012. Denne planen gjelder inntil ny plan for 2013-2022 er vedtatt. Side 6 av 69
Figur 2: Del av Breivann hyttefelt. Flyfoto 23.08.11. Naturområde i vann Naturområde på land Veg Hytter Figur 3: Reguleringsplan for Breivann hyttefelt. Fremmet av Fritzøe skoger AS. Vedtatt av Lardal kommunestyre 13.06.06. Utsnitt av plankart og bestemmelser. Reguleringsplan utarbeides og behandles etter regler i plan- og bygningsloven. Både private og 2 offentlige instanser kan fremme forslag til plan. Etter medvirkning og høring av andre interesser i området er det kommunen som vedtar planen. 2 Eksempler på andre interesser: beboere og rettighetshavere innenfor eller i nærheten av planområdet, lag og foreninger, regionale myndigheter med ansvar for vegtrafikk, landbruk, miljø, kulturminner. Side 7 av 69
Reguleringsplanen har heller ikke framkommet tilfeldig, men tar utgangspunkt i kommuneplanens arealdel, jf figur 4. Beslutninger om hvor det kan bygges står sentralt i kommuneplanens arealdel. I gjeldende plan for perioden 2002-2012 er det avklart flere nye byggeområder for hytter i Breivannsområdet. Hyttefeltet vist til over er ett av disse. Kommuneplanens arealdel bestemmer at det må utarbeides reguleringsplan før søknad om tiltak kan behandles. Avsatt til nytt utbyggingsområde for hytter. Krav om at det utarbeides reguleringsplan Figur 4: Utsnitt av Kommuneplanens arealdel 2002-2012. Kommuneplanens arealdel består som reguleringsplan også av plankart og bestemmelser. Den vesentlige forskjellen er at kommuneplanen gjelder hele kommunen, og ikke bare et avgrenset utbyggingsområde. Dermed blir planen også mer grovmasket. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å utarbeide og vedta planen. Prosessen som har ført fram til at det bygges hytter og andre anlegg i vårt eksempel i Breivann, samtidig som det tas hensyn til natur på land og i vann, kan oppsummeres slik: 2001 2006 Fra 2006 og til feltet er utbygd Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Tillatelse til tiltak Virkeområde Hele kommunen Avgrenset utbyggingsområde Omsøkt tiltak, feks én hytte Detaljeringsgrad Liten detaljering. Overordnet plan som avklarer utbyggingsmønster og prinsipper Detaljerte regler for utbygging. Svært detaljert innenfor rammen av reguleringsplanen og byggeteknisk regelverk Medvirkning I prinsippet alle i kommunen og alle regionale og statlige myndigheter med ansvar for arealbruk Alle interesser innenfor og i nærheten av området. Berørte myndigheter. Nabovarsel. Dersom tiltak følger plan og annet regelverk har naboer eller andre svært liten innflytelse. Figur 5: Sammenhengen mellom arealplan og tiltak. Eksempelet fra Breivann vil også gjelde utbygging av boligfelt, næringsområder eller andre større tiltak. Side 8 av 69
For mindre utbygginger gir kommuneplanens arealdel mulighet for å behandle enkeltsøknader om tiltak uten at det er nødvendig å gå veien om reguleringsplan. Spredt boligbygging er et typisk eksempel. Både kommuneplanens arealdel og reguleringsplan er resultat av grundige og demokratiske prosesser hvor alle relevante interesser og hensyn skal være hørt og vurdert. Plan- og bygningsloven forutsetter at planene følges. Loven gir imidlertid også rom for at plan kan fravikes ved dispensasjon når særlige forhold taler for det. 1. 3 Planens samfunnsoppdrag Kommuneplanens arealdel 2013 2022 for Lardal vil, når den er vedtatt, avklare hovedtrekkene i arealbruken innenfor kommunens grenser. Planen inngår i et større samfunnsoppdrag med hovedmandat i plan- og bygningsloven 1-1 og 3-1: 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Side 9 av 69
Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. * * * Mange aktører bidrar i dette samfunnsoppdraget (figur 6). Internasjonalt arbeid innrettet mot grenseoverskridende utfordringer, for eksempel globale klimaendringer, virker også inn på hvordan arealer bør brukes i Norge, Vestfold og Lardal. Stortinget vedtar lover for forvaltning av natur, miljø og arealer for å møte internasjonale og nasjonale utfordringer. Plan- og bygningsloven står sentralt ved at den søker å koordinerer mange, og ofte motstridende, hensyn. En rekke andre lover virker inn på avveiningene. Regjerningsapparatet (departement, direktorat mv) utdyper lover ved å lage forskrifter, retningslinjer, veiledninger og andre former for føringer. Dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står sentralt i å formidle regjeringens politikk innefor plan- og bygningslovens virkeområde. Regionale myndigheter har som oppgave å fremme utvikling i sitt geografiske virkeområde innenfor rammen av nasjonale føringer. Fylkeskommunen er planmyndighet på dette nivået, og har ansvar for å utarbeide regionale planer. I Vestfold får Regional plan for bærekraftig arealpolitikk stor innflytelse på kommuneplanens arealdel for Lardal. Internasjonale utfordringer Nasjonen Norge Regjeringsapparatet Forskrifter, retningslinjer, veiledninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale utfordringer Stortinget Plan- og bygningslov Jordlov, Vannressurslov, Naturmangfoldlov m.fl. Regionale myndigheter Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Kommuneorganisasjon Grunneiere, næringsliv Fastboende, hytteeiere, besøkende Figur 6: Hovedprinsipper i samspillet for bærekraftig bruk av arealer i Lardal. Side 10 av 69
Alle fastboende, hytteeiere og besøkende i Lardal har interesser i arealbruk. For de fleste handler det om å bo og virke godt i arbeid og fritid. Lokalisering og utforming av bebyggelse og ivaretaking og tilgang til landskap og naturmiljø har betydning for alle. Noen, som grunneiere og næringsliv, har ønsker om å avklare arealer for bygging av boliger, hytter og næringsbygg. Kommuneplanens arealdel inngår i kommuneorganisasjonens samlede plan- og budsjettarbeid. Her søker en å finne balanse mellom forventningene fra nasjonale og regionale myndigheter, kommunens innbyggere, og kommuneorganisasjonens ressurser og egne mål. Side 11 av 69