Utredning- Frisklivssentral i Alta Av 27.04.11 Alta kommune - 1 -
Sammendrag Sett i lys av samhandlingsreformen, forslag til ny lov om folkehelse, forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenster samt forslag til helse og omsorgsplan, kan frisklivssentraler være et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester og individog grupperettet folkehelsearbeid. Frisklivssentraler kan styrke broen mellom medisinsk behandling og egenmestring. Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner. Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. En viktig oppgave for frisklivssentralen er å veilede deltakerne videre til lokale lavterskeltilbud og egenmestring. Samarbeid med frivillige, private og offentlige aktører er sentralt, og frisklivssentralen bør ha god oversikt over aktuelle lokale lavterskeltilbud. Dette vil skje i nært samarbeid med kommunens øvrige satsing på folkehelse og FYSAK. Frisklivskonseptet starter med en henvisning, oftest fra fastlegen. Henvisningen utløser en innkalling til en systematisert helsesamtale som inkluderer en fysisk test. På bakgrunn av kartlegging og motiveringsarbeid, tilpasses trening i treningsgrupper, kostveiledning og veiledning i forhold til tobakksvaner. Denne reseptperioden varer i 12 uker og drives i regi av Frisklivssentralen. Helsesamtale II oppsummerer og vurderer effekt av tiltakene. Vurderingen legges til grunn for videre plan og for å kunne gi tilbakemelding til henviser. Når deltakeren vurderes som klar for neste steg, veiledes han/hun ut til ordinære aktivitetstilbud i kommunen eller til egentrening. Frisklivssentralen opprettholder kontakt og oppfølging i minimum ett år etter første helsesamtale. På bakgrunn av tall fra andre kommuner, vil anslagsvis 350 personer i året henvises til Frisklivssentralen i Alta kommune. Det stilles krav om minimum én fulltids ansatt Frisklivsleder. Det foreslås å lokalisere Frisklivssentralen til Alta helsesenter, og organisere tiltaket som et tilbud ved rehabiliteringsavdelingen ved Helseavdelingen i Alta kommune. For å nå ønsket målgruppe, kreves et helhetlig og solid økonomisk, faglig og sosialt forankret tilbud. Tiltaket krever flere ressurser pr. deltaker, enn de ordinære folkehelsetilbudene i kommunen. Anbefalingen i denne utredningen er å opprette Frisklivssentral i Alta kommune. - 2 -
Innholdsfortegnelse: Sammendrag...2 1.0 Bakgrunn...3 1.1 Lover og nasjonale føringer...3 1.2 Helseutfordringene i Norge...3 1.3 Samfunnsøkonomiske gevinster...3 1.4 Utvikling av frisklivssentraler i norske kommuner...3 1.5 Folkehelsearbeid i Finnmark fylke (regionalt)...3 1.6 Folkehelsearbeid i Alta kommune...3 2.0 Er det behov for frisklivssentral i Alta kommune?...3 3.0 Definisjoner og begrepsavklaringer...3 4.0 Målsetting...3 5.0 Målgruppe...3 6.0 Beskrivelse av frisklivssentral...3 6.1 Beskrivelse av frisklivskonseptet...3 6.2 Behov for kompetanse og personell:...3 6.3 Lokaler...3 7.0 Hvordan organiserer vi Frisklivssentralen for å nå dem som trenger det mest?...3 8.0. Økonomi...3 9.0 Vurdering/diskusjon:...3 9.1 Hvorfor frisklivssentral?...3 9.2 Helsegevinst...3 9.3 Organisering og lokalisering...3 9.4 Frisklivssentral på anbud...3 9.5 Gjennomføring...3 9.6 Hvor stor pågang kan vi regne med?...3 9.7 Samarbeidspartnere...3 10.0 Konklusjon:...3 11.0 Fremdriftsplan...3 12.0 VEDLEGG:...3-3 -
1.0 Bakgrunn 1.1 Lover og nasjonale føringer Kommunehelsetjenesteloven stiller krav om at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. I forslagene til nye helselover, helse- og omsorgsplanen og samhandlingsreformen er det økt fokus på folkehelse og forebyggende helsearbeid. Kommunene skal i sitt arbeid fremme helse ved å stimulere til positive faktorer og fjerne risikofaktorer. Det skal iverksettes tiltak for å utjevne de økende sosiale helseforskjellene. Folkehelsearbeidet omfatter strukturelle tverrsektorielle tiltak og individrettede tiltak i risiko- grupper. Helsedirektoratet lanserte i februar 2011 en ny veileder for kommunale frisklivssentraler. Helsedirektoratet anbefaler opprettelse av Frisklivssentraler i alle landets kommuner. Under følger en oversikt over aktuelle lover og nasjonale føringer som ligger til grunn: Lover: Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) 1-2, formål: Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) 1-1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. - 4 -
3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Forslag til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, - 5 -
b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6 Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkoholog annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Veiledere og rapporter: Helsedirektoratet 2011 - Veileder for frisklivssentral Helsedirektoratet IS-1/2011 - Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 Helsedirektoratet 2010 - Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle 2010 Helse- og omsorgsplanen (2011 2015) St. meld nr 47 (2008-2009) - Samhandlingsreformen Helsedirektoratet 2008, Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 St. meld nr. 20 (2006-2007) - Sammen for fysisk aktivitet Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Oppfølgingssystemer til Grønn resept 2004-2008 Rapporten Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet. St. meld. nr. 16 (2002-2003) - Resept for et sunnere Norge 1.2 Helseutfordringene i Norge - 6 -
Helseutfordringene i Norge i dag preges av kroniske ikke- smittsomme sykdommer som i stor grad kan knyttes til helserelatert atferd: Antall personer med type 2-diabetes er doblet de siste 30 år En av fem voksne har fedme Antall personer over 67 år i Norge vil øke fra 614 000 i 2008 til 1,6 millioner i 2060. Dette vil bety en økt andel som lever med kroniske sykdommer WHO anser fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking og høyt alkoholforbruk for å være blant de sju største risikofaktorene for den totale sykdomsbyrden i den vestlige verden. Blant de resterende største risikofaktorene finner vi høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt, som alle blir påvirket av de nevnte helseatferdene Opp mot 80 % av alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer, slag og type 2-diabetes, samt over en tredjedel av alle krefttilfeller, kan forebygges ved å redusere tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og risikofylt bruk av alkohol Gode levevaner gjennom hele livet har stor betydning for funksjonsevnen i alderdommen. I Norge er 80 % av den voksne befolkningen for lite fysisk aktive i forhold til gjeldende anbefalinger om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet Kostholdet har bedret seg på flere områder, men fortsatt er inntaket av frukt og grønt lavere enn anbefalt, og salt- og sukkerforbruket er for høyt 21 % av den voksne norske befolkningen røyker daglig I dagens Norge er tilstrekkelig daglig fysisk aktivitet blitt et spørsmål om å ta bevisste valg. Noen mennesker er i en tilstand der de trenger tett oppfølging for å kunne gjennomføre gode tiltak for egen helse og oppnå den gode følelsen av egen mestring. Det er behov for kommunale kvalitetssikrede oppfølgingstilbud som kan hjelpe grupper og individer som ikke nås av eksisterende tilbud, til å øke fysisk aktivitet, få et bedre kosthold og/eller slutte å røyke. Dette er et tiltak i henhold til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. Evalueringer av Grønn resept viser at leger ønsker slike henvisningstilbud fra aktuelle pasienter Det vises her til veileder for kommunale frisklivssentraler. 1.3 Samfunnsøkonomiske gevinster Mange ulike rapporter synliggjør de samfunnsøkonomiske gevinstene ved endring i helseatferd. Her er noen eksempler: Sykdommer relatert til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap: tap av mange leveår med god livskvalitet (QUALYs), tap av mange gode år i arbeidslivet og store kostnader til behandling i helsevesenet. (Folkehelsearbeid veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010) en fysisk inaktiv 55-åring som øker sitt aktivitetsnivå slik at han tilfredsstiller anbefalingene, vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom. (Vunne kvalitetsjusterte leveår (QUALYs) ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2010) Hvert år dør om lag 6700 personer av sykdommer forårsaket av røyking. Hver av dem har i gjennomsnitt tapt elleve leveår. (Folkehelserapport 2010. Folkehelseinstituttet 2010) - 7 -
For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap av 15-25 kvalitetsjusterte leveår (QUALYs). (Folkehelsearbeid veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010) I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person (30 minutters moderat daglig fysisk aktivitet) i gjennomsnitt forvente å leve 3,25 år lengre enn en inaktiv person. (Vunne kvalitetsjusterte leveår (QUALYs) ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2010) Sosial- og helsedirektoratet anbefaler å anvende 500.000 kr som beste midlertidige anslag for et statistisk leveår med full helse. (Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. (Helsedirektoratet 2007) Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. I rundskriv IS-1/2011 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 har Helsedirektoratet utpekt flere aktiviteter/ satsningsområder i 2011 innen dette området. Et av satsningsområdene for å styrke det forebyggende helsearbeidet er å etablere og utvikle frisklivstilbud i alle kommuner. 1.4 Utvikling av frisklivssentraler i norske kommuner Det er utviklet lavterskeltilbud gjennom flere prosjekter støttet av Helsedirektoratet. Modum kommune var tidlig ute og har gått opp mye av veien. Prosjekter bl.a. i Buskerud, Nordland og Vest-Agder har bidratt til en felles plattform. Frisklivssentralen og Opplandsmodellen er evaluert i rapporten: Oppfølgingssystemer til Grønn resept 2004-2008. Konseptene er videre godt beskrevet og vurdert i Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (Helsedirektoratet 2008). Frisklivsmodellen muliggjør tett oppfølging og bruk av gruppedynamikk og likemannsarbeid, mens Opplandsresepten er lettere å administrere og direkte kopler personen til et aktivitetstilbud i frivillig eller kommersiell sektor. Rapporter fra de ulike prosjektene er grunnlaget for den nye veilederen for frisklivssentraler. Det er til nå utviklet Frisklivssentraler i over hundre av landets kommuner. 1.5 Folkehelsearbeid i Finnmark fylke (regionalt) Finnmark fylkeskommune har fokus på folkehelsearbeid. Fra sentralt hold er fylkeskommunen pålagt å være en pådriver og premissleverandør for kommunene. De forvalter tilskuddsordninger til folkehelsetiltak. 1.6 Folkehelsearbeid i Alta kommune Kommunestyret i Alta kommune vedtok i mai 2010 en strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune. Strategien skal bidra til: a) at Alta kommune jobber helhetlig, strategisk og systematisk for å bedre folkehelsen i lokalsamfunnet b) at folkehelsesatsingen i Alta kommune synliggjøres som fokusområde i kommuneplanens handlingsdel for 2011-2014 c) at man innen 2011 sikrer at folkehelse forankres i kommunale virksomhetsplaner d) at innbyggerne i Alta tar valg som fremmer gode levevaner for egen helse. - 8 -
Alta kommune har inngått partnerskap med Finnmark fylkeskommune om folkehelsearbeid. Det er nedsatt en tverrsektoriell folkehelsegruppe i Alta kommune som ledes av kommuneoverlegen. Fokusområder innen folkehelse i Alta i 2011, er: Informasjon om folkehelse i egen sektor Fysisk aktivitet og friluftsliv Frisklivssentral. Alta kommune er gitt økonomiske midler fra Finnmark fylkeskommune, både til generelt folkehelsearbeid, tilskudd til lag og foreninger innen fysisk aktivitet og friluftsliv, samt til etablering og drift av frisklivssentral. I arbeidet med frisklivssentral er det perioden 01.11.10 01.03.11 engasjert en prosjektleder. Prosjektleder Anne Strand Bjørnstad har hatt ansvar for utarbeidelse av utredning om frisklivssentral i Alta. I tillegg har det vært etablert en ressursgruppe for frisklivssentralen, bestående av nestleder helse- og sosialsektoren Ingunn Torbergsen, kommuneoverlege Frode Øvrejord og helsekonsulent Kristin Tørum. Den tverrsektorielle folkehelsegruppen i kommunen samt arbeidsgruppe FYSAK er gitt informasjon underveis i prosessen med utredning av frisklivssentral. I virksomhetsplanen for Alta kommune i 2011 er tiltak nr. 100 å utrede og eventuelt etablere frisklivssentral i Alta. - 9 -
2.0 Er det behov for frisklivssentral i Alta kommune? Alta kommune er en god kommune å bo i for mange, og har et mangfold av aktivitetstilbud og kulturtilbud. Figuren under viser eksempler på folkehelsearbeidet i Alta. I tillegg er alle lag og foreninger, frivillige organisasjoner, næringslivet etc. viktige aktører i folkehelsearbeidet i Alta. I folkehelsearbeid er det viktig å ha et koordinerende ledd. Sirkelen i midten kan på sikt endres til ressurssenter for folkehelse i Alta kommune. En frisklivskoordinator vil være en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet i kommunen. Tverr- Tverrsektoriell sektoriell folkehelse- folkehelsegruppe gruppe i i Alta Alta kommune kommune Tilpasset Tilpasset aktivitet aktivitet Fritid Fritid med med bistand, bistand, treningskompis treningskompis Miljøuka Miljøuka i i Alta Alta Fysisk Fysisk aktivitet aktivitet i i skoler skoler og og barnehager Frisklivs- sentral? FYSAK- gruppe Folkehelse i i Alta Alta Nærværsteameteamet i i Alta Alta Nærværs- kommune kommune Trimtilbud Trimtilbud i i Alta, Alta, Eks: Eks: Alta Alta 10-10- toppers toppers Byløyperennet Byløyperennet Skiløyper Skiløyper kjøring kjøring og og merking merking i i by by og og fjell fjell Sykkelby- Sykkelbyprosjektet prosjektet FRI FRI røykfrihet røykfrihet i i ungdomsskol er er - 10 -
Til tross for mange gode tiltak innen folkehelsearbeidet i Alta, så vet vi at det i Alta også finnes mange som har helsemessige utfordringer. Alta har, som i landet for øvrig, et økende vektproblem i befolkningen og økt forekomst av helseatferdsrelatert sykdom. Det er nye utfordringer i forhold til helse og innvandringsgrupper, sosiale helseforskjeller, inaktivitet blant barn, inaktivitet blant arbeidsledige og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Noen helserapporter utpeker de tre nordligste fylkene som høyrisikoområde for å utvikle overvekt. I folkehelsestatistikker, ser det ut til at overvekt og kvinner, overvekt og barn, langtidssykemeldinger og tobakksrelatert sykdom er mer utpreget i Alta enn i landet for øvrig. På den annen side viser statistikk at lungekreft blant menn gledelig nok er i nedgang i Finnmark, noe som relateres til en positiv endring mot mindre røyking blant mennene. Dette viser at forebyggende helsearbeid kan gi betydningsfulle positive resultater. - 11 -
3.0 Definisjoner og begrepsavklaringer Hentet fra Veileder for kommunale Frisklivssentraler (Helsedirektoratet 2011) Frisklivstilbud: Individ og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap. Frisklivssentral (FLS): Kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Frisklivsresept/henvisning: Blankett for henvisning til Frisklivssentral eller medisinsk-/sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk ved Frisklivssentralen. Grønn resept: Taksten for allmennleger gjelder to diagnoser: høyt blodtrykk og type 2- diabetes. Pasienter som får Grønn resept kan henvises til frisklivssentraler der de får tett oppfølging og tilbud om motivasjonssamtale, gruppetrening, kostholdskurs og røykesluttkurs. Reseptperiode: Tidsavgrenset tett oppfølging ved en Frisklivssentral. Helseatferd: Atferd og vaner som har stor betydning for helsen. Noen av de mest kjente eksemplene er kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. Folkehelsearbeid: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Helsefremmende arbeid: Prosess som gjør at den enkelte så vel som fellesskapet får mer kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse. Sykdomsforebyggende arbeid: Innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). Habilitering og rehabilitering: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og med flere aktører som samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. - 12 -
Lavterskeltilbud: Kjennetegnes ved at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta. Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle. Frisklivsresept er et strukturert oppfølgingstiltak med henvisning, og er derfor pr. definisjon ikke et lavterskeltilbud. Frisklivssentralen fungerer i tillegg som et lavterskeltilbud ved å tilby veiledning, råd og eventuell oppfølging til personer som oppsøker frisklivssentralen på eget initiativ uten henvisning. Endringsfokusert veiledning/motiverende samtale: En kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som bygger på teori om at mennesker i større grad følger opp de endringsmålene man selv formulerer og forsvarer. Er en dokumentert effektiv metode for å hjelpe personer til å endre helseatferd når den benyttes av kompetent personell. Hentet fra nettsiden til Helsedirektoratet Bra Mat: "Bra mat er et inspirasjonskurs for å få til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Bra mat er basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning og tar utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Kurset er ikke primært for behandling og skal ikke erstatte individuell veiledning fra autorisert personell. Kostholdskurset skal bidra til å øke bevisstheten om matvaner og matvarevalg, øke motivasjonen til å endre vaner, få praktiske råd til hverdagen, øke forståelsen av varedeklarasjoner og utveksle erfaringer. - 13 -
4.0 Målsetting Etablering av frisklivssentral i Alta har følgende hovedmål: Frisklivssentralen skal være et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen skal ha et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd. Frisklivssentralen skal gjøre deltakeren i stand til å foreta positive atferdsvalg for egen helse. 5.0 Målgruppe Frisklivssentralen vil ha følgende målgrupper: Mennesker som har eller er i risiko for å utvikle livsstils relatert sykdom, og som vurderes å ha nytte av en endring i levevaner med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og/eller tobakksvaner. Livsstilsrelaterte sykdommer er eksempelvis diabetes, kreft, hjerte-kar sykdom, metabolsk syndrom, overvekt og fedme, osteoporose/ beinhelse, muskel- og skjelettlidelser, revmatisme, astma, KOLS og lettere psykiske lidelser. Frisklivssentralen kan opprette tilbud til spesielle grupper, eksempelvis barn med overvekt, unge voksne med varig funksjonsnedsettelse, innvandrergrupper, flyktninger, arbeidsledige, langtidssykemeldte, personer med lettere psykisk lidelser, personer med rusproblemer eller andre. Enkelte av disse gruppene fordrer et nært samarbeid med instanser som for eksempel helsesøstertjenesten, bistandsavdelingen, interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. Inaktive samt overvektige barn er en veldig aktuell målgruppe. Det vises her til erfaringer fra forskningsprosjektet Aktivitetsskolen. Barn og ungdom som har utviklet fedme vil være aktuelle for å få oppfølging via Frisklivssentralen, hvor flere fagfelt kan samarbeide om et helhetlig opplegg. - 14 -
6.0 Beskrivelse av frisklivssentral Frisklivssentraler har tilbud til grupper og individer som ikke nås av eksisterende tilbud om hjelp til å bli mer fysisk aktiv, å få et bedret kosthold og å slutte å røyke (Veileder frisklivssentraler) Frisklivskonseptet starter med en henvisning, oftest fra fastlegen. Henvisningen utløser en innkalling til en systematisert helsesamtale som inkluderer en fysisk test. På bakgrunn av kartlegging og motiveringsarbeid, tilpasses trening i treningsgrupper, kostveiledning og veiledning i forhold til tobakksvaner. Denne reseptperioden varer i 12 uker og drives i regi av Frisklivssentralen. Helsesamtale II oppsummerer og vurderer effekt av tiltakene. Vurderingen legges til grunn for videre plan og for å kunne gi tilbakemelding til henviser. Når deltakeren vurderes som klar for neste steg, veiledes han/hun ut til ordinære aktivitetstilbud i kommunen eller til egentrening. Frisklivssentralen opprettholder kontakt og oppfølging i minimum ett år etter første helsesamtale. 6.1 Beskrivelse av frisklivskonseptet 1. Bruker tar kontakt eller henvises fra lege eller andre samarbeidspartnere 2. Bruker innkalles til Helsesamtale I 3. Bruker deltar i 12 uker reseptaktivitet trening, kostveiledning/tobakksavvenningskurs 4. Helsesamtale II, tilbakemelding, rapport og plan for videre aktiviteter 5. a) Ny reseptperiode b) Aktivitet videre i annen organisasjon, eller egentrening. 6. Oppfølgingssamtale etter 6.mnd og 1 år. Oppfølging ved behov. 1. Fastlegen/Frisklivsresepten Fastlegen viser seg å være svært viktig for å kunne fange opp brukere. Fastlegen har refusjonstaks for Grønn resept. I tillegg utarbeides Frisklivsresepten, et enkelt henvisningsskjema og en avtale mellom lege og pasient. NAV, fysioterapeuter, helsesøstre, tannhelsetjeneste og annet helsepersonell vil være viktige samarbeidspartnere, og kan også være mulige henvisere Frisklivssentralen har ansvar for å ta kontakt for avtale om helsesamtale I. 2. Helsesamtale I Innledningsvis tilbys en standardisert helsesamtale på 30-45 min ved oppstart med vekt på motivasjon til atferdsendring. Det gjennomføres fysisk testing og det utarbeides plan for 12 ukers reseptaktivitet. 3. Reseptaktivitet Trening o To fellestreninger pr. uke ledet av fysioterapeut eller idrettspedagog. Treningen består av oppvarming, ulik kondisjonsfremmende aktivitet, styrketrening og avspenning/uttøyning. Treningen kan foregå ute, i basseng, eller i sal. o En gang i uka avsluttes treningen med å ta opp til diskusjon og informasjon om aktuelt tema knyttet til levevaner. I perioden søkes det å skape et positivt endringsmiljø, og legge grunnlag for nye relasjoner. Kostveiledning - 15 -
o Kurs, individuell ernæringsveiledning og felles temadiskusjoner. o Kontakt med ernæringsfysiolog ved behov. Hjelp til tobakksavvenning o Kurs og individuell oppfølging, felles temadiskusjoner. 4. Helsesamtale II Etter 12 uker gjennomføres helsesamtale II med retest, evaluering og plan for videre aktivitet. Det kan innebære en ny reseptperiode eller annen aktivitet i f. eks. treningsstudio, basseng, lag og foreninger, eller egenaktivitet. Etter helsesamtale II sendes tilbakemelding til henviser. 5. a) Ny reseptperiode. Erfaring tilsier at mange vil trenge tett oppfølging lenger en 12 uker. I Helsesamtale II vil mange anbefales en ny reseptperiode. Spesielt motivasjonsnivå har betydning i en slik vurdering. b) Aktivitet videre i annen organisasjon, eller egentrening. Deltakere på vei ut av Frisklivssentralen og inn i lokale aktiviteter, er i en kritisk fase i forhold til å oppnå varig endring. Det er viktig at Frisklivssentralen gjør grundig arbeid med tanke på å kartlegge mulighetene lokalt for deltakeren og ønsker og behov hos deltakeren. Deretter kan tiltrettelegging og oppfølging tilpasses deltakerens behov. 6. Oppfølgingssamtale etter 6 mnd, og 1 år. Oppfølging ved behov. Frisklivssentralen tar kontakt med deltaker minimum 6 mnd etter oppstart og 1 år etter oppstart. Gjennom kontaktene vurderes behov for oppfølging i mellomperiodene og etter 1 år. For mange kan det være aktuelt med tett kontakt lenge. Frisklivssentralen vil være åpen for henvendelser fra deltakerne så lenge det er ønskelig. 6.2 Behov for kompetanse og personell: Tilstrekkelige ressurser og kompetanse, er en absolutt forutsetning for å gjennomføre faglig gode tilbud. Det kreves personell med kompetanse på helsesamtalen, motivasjon og fysisk testing. Frisklivsleder må ha kunnskap om påvirkningen den enkeltes helseatferd har på ulike helsebarometre og sykdommer. Instruktørene må ha god evne til motivasjon, aktivitetsvalg, og dosering av aktivitet. Det må være tilgjengelig kompetanse innen ernæring og kosthold. Det må være tilgjengelig kompetanse på tobakkens påvirkning, og motivasjon for å slutte. Frisklivsleder må være aktiv i forhold til omgivelsene slik at Frisklivssentralen gis et ansikt utad. Deltakelse i prosjekter kan gi mulighet for økonomiske midler og økt kunnskap. Det er den spesifikke kompetansen i Frisklivssentralen som gjør sentralen i stand til å bygge bro mellom behandling og aktivitetstilbud i kommunen. - 16 -
6.3 Lokaler Frisklivssentralen skal være et kompetansesenter og en møteplass med positive miljørelasjoner og trivsel. Det er ønskelig med en møteplass for deltakerne med en kaffekrok og minimum en enkel garderobe. Frisklivsleder må ha kontor som er egnet til å gjennomføre individuelle samtaler, og et sted til å gjennomføre fysiske tester. Frisklivssentralen må ha en adresse. Det er viktig med lokaler som er sentralt beliggende og med grei standard. Deltakerne skal ikke gjemmes bort. Nærhet til uteareal med skogsbilveier, stier og småkupert terreng er viktig. Frisklivssentralen skal være utgangspunkt for aktivitet, men det skal også utvikles aktivitetstilbud på flere arenaer og med andre utgangspunkter. Det kan være i svømmehall, i gymsal og ute. Det er en fordel med nær tilgang til: Møte og undervisningsrom Dusj og garderobe, låsbare skap Treningsrom og utstyr Mulighet for bassengtrening Utstyrsrom - 17 -
7.0 Hvordan organiserer vi Frisklivssentralen for å nå dem som trenger det mest? Erfaring tilsier at fastlegene er sentrale for å nå målgruppa. I tillegg kreves et godt forankringsarbeid hos andre aktører innen helse og i lokalmiljøene. Tett oppfølging, kunnskap om sykdomsmekanismer, pedagogikk og mestringsstrategier er nødvendig for å nå målgruppa. Aktivitetshåndboka beskriver forutsetningen for å lykkes med fysisk aktivitet på resept på følgende måte: Leger og annet relevant helsepersonell må ha god kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og hvilke tiltak som er nødvendig for å støtte den enkelte pasient. Henviser må ha kjennskap til mottaksapparatet (innhold, kvalitet, sted) Helsepersonell henviser relevante pasienter til mottaksapparatet (aksept for ordningen) Etablering av hensiktsmessige mottaks- og oppfølgingssystemer for pasienter som får resept. Fysisk aktivitet på resept baseres på kommunestyrevedtak for å sikre god forankring Mottaksapparatet etableres på egnet sted i kommunen Et aktivt og kontinuerlig informasjonsarbeid rettet mot befolkning, helsepersonell og politiske organer som evner å holde et sterkt fokus på alle initiativ i lokalsamfunnet som støtter opp under fysisk aktivitet som helse og miljøfaktor. Sikre at det er kompetent personell og kvalitet på oppfølgingstiltak. Mottaksapparatet evner å sluse pasienter videre til egenorganisert aktivitet - 18 -
8.0. Økonomi Fastlønnstilskudd fysioterapeut: Dersom frisklivsleder er fysioterapeut kan kommunen søke om fastlønnstilskudd. Dette er for tiden på kr.160.000,- per år, og forutsetter at fysioterapeuten bruker minimum 50 % av arbeidstiden til kurativ virksomhet. Tilskudd: Finnmark Fylkeskommune - Midler til frisklivstilbud kap. 719.60 Alta kommune har i 2010 mottatt kr. 200.000,- i tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune til etablering og drift av frisklivssentral. Kr. 100.000,- har vært avsatt til forprosjektet utredning for Frisklivssentral i Alta. Resterende midler tenkes brukt til oppstart av frisklivssentralen. Finnmark Fylkeskommune har signalisert at vi vil få tilskudd også for 2011 og 2012 med henholdsvis kr. 200.000,- og kr. 100.000,-. Etter dette kan vi ikke påregne ytterligere tilskudd direkte relatert til frisklivssentral. Finnmark Fylkeskommune Tilskudd Partnerskap for folkehelsearbeidet I 2010 inngikk Alta kommune partnerskapsavtale om folkehelsearbeider med Finnmark fylkeskommune. I avtalen forplikter Finnmark Fylkeskommune seg til å bidra økonomisk til folkehelsetiltak forutsatt at kommunen også bidrar med tilsvarende beløp. Mange av kommunene som driver frisklivssentraler bruker partnerskapsmidlene til å finansiere ulike aktiviteter i regi av frisklivssentralen. Alta kommune mottok i 2010 kr. 100.000,- til generelt folkehelsearbeid samt kr 65.000,- for tildeling til lag og foreninger med aktivitet innen fysisk aktivitet og friluftsliv, dette som en del av det lokale partnerskapet. De generelle folkehelsemidlene ble i 2010 benyttet til Byløyperennet, Alta 10- toppers og oppstart av utstyrssentral ved frivillighetssentralen. Det er signalisert at Alta kommune vil få noenlunde tilsvarende beløp i 2011. Egenandeler: Erfaring tilsier at det tar tid å bygge opp et frisklivstilbud, og at vi i en oppbyggingsfase må påregne lavere inntekter fra egenandeler. Prosjektmidler: Det finnes ulike prosjektmidler som kommunen kan søke på til prosjekter i regi av frisklivssentralen. Lønn: Dette omfatter lønnsutgifter til frisklivsleder. I tillegg avsettes det midler til å kunne lønne instruktører på timebasis, dette kan eks være kursholdere til Bra-mat kurs, innleie av instruktører til gruppeaktiviteter, osv. - 19 -
Budsjett Frisklivssentral: DRIFTSINNTEKTER SUM Fastlønnstilskudd fysioterapeut -160 000 Egenandeler (150 deltakere x 300,- kroner) -45 000 Kurs, foredrag -15 000 Partnerskapsmidler Prosjektmidler Sum inntekter -220 000 DRIFTSUTGIFTER Lønn Frisklivsleder 500 000 Instruktører på timebasis 50 000 Kontormateriell (brosjyrer, reseptblokker, skjemaer med mer) 20 000 Annonsering, informasjon 10 000 Opplæring, kurs 20 000 Husleie frisklivssentral Leie treningstimer (badeland, treningssaler, osv) 50 000 Utstyr (gåstaver, strikker, med mer) 2 000 Sum driftsutgifter 652 000 SUM ÅRLIGE UTGIFTER 432 000 OPPSTARTSKOSTNADER ÅR 1 SUM Utstyr Tilskudd Finnmark fylkeskommune -100 000 Kontor (møbler, PC, etc) 50 000 Testutstyr (tredemølle, ergometersykkel, BT-måler, pulsklokker, gåstaver, med mer) 100 000 SUM OPPSTARTSKOSTNADER 50 000 DRIFTSKOSTNADER ÅR 1 SUM Inntekter -220 000 Tilskudd fylkeskommunen -200 000 SUM INNTEKTER -420 000 Utgifter 652 000 Oppstartskostnader 50 000 SUM UTGIFTER 702 000 DRIFTSKOSTNADER ÅR 1 282 000 DRIFTSKOSTNADER ÅR 2 SUM Inntekter -220 000 Tilskudd fylkeskommunen -100 000 SUM INNTEKTER -320 000 Utgifter 652 000 Oppstartskostnader 0 SUM UTGIFTER 652 000 DRIFTSKOSTNADER ÅR 2 332 000 DRIFTSKOSTNADER FOM ÅR 3 SUM Inntekter -220 000-20 -
Tilskudd fylkeskommunen 0 SUM INNTEKTER -220 000 Utgifter 652 000 Oppstartskostnader 0 SUM UTGIFTER 652 000 DRIFTSKOSTNADER FOM ÅR 3 432 000-21 -
9.0 Vurdering/diskusjon: 9.1 Hvorfor frisklivssentral? I forslag til ny lovgivning og samhandlingsreformen tillegges kommunene økt ansvar for helsetjenester og spesielt forebyggende helsearbeid. En rekke rapporter og veiledere fra Helsedirektoratet konkluderer med å anbefale styrking av forebyggende helsetjenester og individog grupperettet folkehelsearbeid. Alta har en ung befolkning med de samme tendenser til livsstilsrelaterte helseplager som ellers i landet. I tillegg peker vi oss ut med en økt tendens i forhold til overvekt og barn, overvekt og kvinner og høyt sykefravær. I arbeid med folkehelse iverksettes tiltak som når store deler av befolkningen. Tiltak som når mange, vil gi større utslag for den totale samfunnshelsen. Alta kommune har iverksatt mange gode tiltak som når store deler av befolkningen, jmf. figur side 8. Dette til tross, vet vi at det i Alta kommune er mange med helsemessige utfordringer og behov for hjelp til å endre helseatferd. Frisklivssentralen skal styrke broen mellom medisinsk behandling og egne helseatferdstiltak. Personer i Frisklivssentralens målgruppe kan være avhengig av medisinsk hjelp og/eller de har et medisinsk begrunnet behov for å endre levevaner. De trenger hjelp og støtte for å mestre sin helse og selv ta tak i situasjonen med gode tiltak. For disse personene vil terskelen for såkalte lavterskeltilbud og folkehelsetilbud være for høy, og medisinsk behandling utilstrekkelig. Mange av disse vil heller ikke se nytten i endring av levevaner og dermed ikke ha motivasjon for tiltakene. Frisklivssentralen skal ved hjelp av tett oppfølging og systematiserte tiltak hjelpe deltakerne til et nivå der de, fortsatt med oppfølging og støttende tiltak, kan bli selvdrevne i ordinær felles- og egenaktivitet. 9.2 Helsegevinst Gode levevaner i befolkningen er en langtidsinvestering. Vi skal videreføre det brede folkehelsearbeidet som når mange med relativt lav kostnad. Samtidig må det settes inn ekstra ressurser til de menneskene som trenger det. Helsegevinsten ved positiv adferdsendring hos de med lavest score på kondisjon, vekt og andre helseatferdsparametre, er forholdsmessig større enn en tilsvarende endring for de med et bedre utgangspunkt. For hver type II diabetiker, hjerte- og karsykdommer, overvektige barn vi klarer å påvirke til positive levevaneendringer, kan det spares store summer i forhold til risiko for tidlig død, behov for helsetjenester og støtteordninger, sykehusinnleggelser og tap av arbeidskraft. Da har vi ikke en gang tatt med den enkeltes personlige gevinst i form av bedre helse og funksjon. - 22 -
9.3 Organisering og lokalisering 9.3.1 Organisatorisk plassering Det anses som viktig at Frisklivssentralen blir en del av det kommunale helsetilbudet. Vi vil anbefale at Frisklivssentralen organiseres inn under Rehabiliteringsavdelingen i Helseavdelingen i Alta kommune. I forarbeidet er spørsmålet stilt om man ikke kan legge frisklivssentralens tiltak inn som en del av ordinær fysioterapivirksomhet og eksempelvis kanalisere frisklivsmidler til et fysikalsk institutt eller til fysioterapeuter direkte. Denne løsningsmodellen har sin styrke i at allerede eksisterende kompetanse utnyttes bedre, man lager ikke enda et tilbud med noenlunde samme målsetning som fysioterapeutene allerede jobber etter. En svakhet med denne løsningen kan være at målet om å utvikle et kompetansesenter der frisklivsleder også er aktør i kommunens overordnede folkehelse- og frisklivsplaner med effekt ut i alle sektorer kan bli skadelidende. I tillegg ser man noen utfordringer for den enkelte fysioterapeut i å kunne avse tilstrekkelig tidsressurs i oppfølgingsarbeidet. Fysioterapeutene vil imidlertid være en betydelig samarbeidsparter i arbeidet og kan gjennom dette få tilført økt ressurs for å imøtekomme brukernes behov. Frisklivssentralen kan være et alternativ eller et supplement til fysioterapibehandling. 9.3.2 Lokalisering Kommunale lokaler vil være rimeligere enn å leie eksternt, og lokalisering på Alta Helsesenter synes å være det beste alternativet med tanke på ønske om sentral plassering i forhold til tilbud, og i forhold til helsetjenesten. Ved å organisere Frisklivssentralen under Rehabiliteringsavdelingen, kan en samkjøre bruk av treningssal for testing og gruppeaktiviteter. På kort sikt kan en omgjøre et rom som i dag benyttes til pårørende rom til kontor for Frisklivleder. Lokaliteter til frisklivssentral blir også vurdert i prosjektet Altamodellen, der en foretar en full gjennomgang av arealene på Alta Helsesenter. Det vises til vedlegg nr.3 for en oversikt over aktuelle lokaliteter som er sjekket ut. 9.4 Frisklivssentral på anbud Et alternativ til å opprette Frisklivssentral i kommunal regi, er å sette tjenesten ut på anbud. Eksisterende, kommersielle tilbud, kan på den måten få ressurser til å gi et bredere tilbud som omfavner Frisklivssentralens målgruppe. Signaler fra kommersielle aktører er at de pr. dato får henvendelser fra personer de ikke kan ta imot grunnet for stort ressurs behov. Ved å outsource Frisklivssentralen, kan disse ressursbehovene imøtekommes slik at aktørene kan innlemme flere i et eksisterende og godt tilbud. En slik løsning forutsetter en detaljert kravspesifikasjon, tett samarbeid med kommunens helsetjeneste og med andre aktører i kommunen. Svakheten med en slik løsning kan være at vi mister Frisklivssentralen som en sentral aktør i kommunens Folkehelsearbeid, både som aktiv tilbyder av tiltak til målgruppe, og som kompetansesentral for kommunens frisklivs- og folkehelsearbeid. Det vil måtte stilles krav til helsefaglig utdanning hos disse aktørene som forutsetning for å kalle det et helsetilbud og kunne nå definerte målgruppe. - 23 -
Kommersielle aktører er imidlertid en svært viktig aktør når brukere av Frisklivssentralen tar steget fra reseptaktivitet til valgt egenaktivitet. Det kan være aktuelt å bruke midler for å øke kompetanse for å i møtekomme disse brukernes behov for oppfølging. Det kan også være aktuelt å bruke midler for å utnytte eksisterende kompetanse blant frivillige og kommersielle aktører i folkehelsearbeidet. I målsettingen ligger at Frisklivssentralen skal være et kompetanse og ressurssenter i Alta kommune som samhandler i ulike kommunale helse- og folkehelsetiltak. Med den bakgrunnen ser vi det formålstjenlig å holde Frisklivssentralen innen det kommunale tjenestetilbudet. 9.5 Gjennomføring For å nå ut til den målgruppen vi ønsker, mener vi at fastlegene har en sentral rolle. Fastlegen er den som kommer i kontakt med aktuelle brukere og som har tyngde og troverdighet i forhold til anbefaling til tiltaket. Fysioterapeuter får en liknende rolle i forhold til å identifisere potensielle brukere og også som samarbeidspartner i reseptperioden og etterpå. For å sikre et helsefaglig forsvarlig tilbud og for å sikre at alle får tilstrekkelig oppfølging, må alle deltakere gjennom minimum én reseptperiode. Etter reseptperioden utarbeides ny plan for oppfølging og kanalisering til aktivitet i regi av frivillig eller kommersiell sektor. Deretter er oppfølging og etablering av gode vaner i eget miljø avgjørende for å få til varige god livsstil/levevaner. All erfaring tilsier at sjansen for å lykkes står og faller på graden og kvaliteten av oppfølgingsarbeidet. 9.6 Hvor stor pågang kan vi regne med? Modum kommune har 250 mennesker pr. år gjennom Frisklivssentralens opplegg. Det er 2% av befolkningen. I Alta vil dette tilsvare ca 360 mennesker. På bakgrunn av helsestatistikk og tall fra Alta, sammen med erfaringene fra allerede oppstartede tiltak, kan vi regne med at behovet er økende. 9.7 Samarbeidspartnere Vi vil bruke de positive krefter som finnes i Alta samfunnet! Vi kan gjøre avtaler med idrettslag, foreninger, grupper som er aktuelle for Frisklivssentralens brukere. En avtale om mottak og samarbeid, evt. med tiltak som kompetanseheving og tilrettelegging kan styrke alle parter. Avtalen kan gjøre det enklere for brukerne å delta i aktivitet i frivillig eller kommersiell regi etter reseptperioden. Frisklivssentralen må ha god kjennskap til aktivitetstilbudet i kommunen, for å sikre et mangfoldig tilbud. Det vil være behov for nært samarbeid med kommunens øvrige satsing på folkehelse og FYSAK. Det må gis veiledning slik at deltakeren selv kan ta tak i og benytte aktivitetstilbud i sitt nærmiljø. Samarbeid med støttekontaktsordningene i kommunen vil gi flere muligheten til å benytte aktivitetstilbud. Atferdsendring i hjemmemiljøet skal gjøre overgangen fra Reseptaktivitet til egenaktivitet mindre og unngå at Frisklivssentralen blir et kjedelig, asosialt, pålagt tiltak som er annerledes. - 24 -
Det vil være spesielt viktig for folk i utkantene at det er tilbud i nærområdet, for å sikre en sosial forankring og en mulighet til å etablere varige endringer. Frisklivssentralen vil kunne bidra aktivt i samfunnsdebatten og aktiviteter som fremmer gode levevaner. - 25 -
10.0 Konklusjon: Det opprettes frisklivssentral i Alta. Dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og med lokale behov. Frisklivssentralen skal fungere som ei bru mellom behandlende og helsefremmende egenaktivitet, og retter seg mot personer med ekstra behov for ressurser for å oppnå varig endring i helseatferd, primært innen fysisk aktivitet, kostholds- og tobakksvaner. På den måten søker man å redusere helsesosiale forskjeller og gi alle i Alta kommune mulighet for å velge positiv helseatferd. På lengre sikt kan dette redusere kommunens kostnader. Ikke minst vil brukere av frisklivssentralen få økt livskvalitet gjennom mestring av eget liv. Frisklivssentralen organiseres som et tilbud ved Rehabiliteringsavdelingen ved Helseavdelingen i Alta kommune. Opprettelse av Frisklivssentral i Alta kommune krever tilstrekkelige ressurser. Forankring hos fastlegene, samt grundig og positiv forankring i lokalmiljøene, er avgjørende. 11.0 Fremdriftsplan Mål for 2011: 1. Ansette Frisklivsleder 2. Etablere Frisklivssentralen som et positivt tiltak lokalt i Alta kommune. 3. Forankre Frisklivssentralen hos Fastlegene. 4. Gjennomføre tiltak for 30 personer. 5. Etablere gode samarbeidsforhold med fysioterapeuter og andre samarbeidspartnere. Skaffe oversikt over tilbud i Alta. 6. Administrere Bra Mat kurs, delta i arbeidet med å redusere tobakksbruk. Mål for 2012/13: 1. Ca 150-200 personer pr. år gjennom helsesamtale reseptperiode helsesamtale II og med tilbakemelding til henviser. Gjennomføre kurs i Bra mat og tobakksavvenning. 2. Vurdere igangsetting av tiltak for barn. 3. Etablere Frisklivssentralen som et kompetansesenter for Folkehelse i kommunen. 4. Bidra i folkehelsedebatten og i opplysningsarbeid på grasrotnivå. Mål 2014: Aktivt innlemme flere grupper, vurdert etter behov. Opprettholde gode oppfølgingsrutiner. - 26 -
12.0 VEDLEGG: Følgende dokumenter er vedlagt denne utredningen: Vedlegg 1 Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet 11.02.11 Vedlegg 2 - Forslag til aktivitet i frisklivssentralen Vedlegg 3 Alternative lokaler til frisklivssentralen Vedlegg 4 Informasjon om fysisk testing Vedlegg 5 Veileder for Frisklivssentraler - 27 -
Vedlegg 1 Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet 11.02.11 Pressemelding, 11.02.2011 Nr.: 07/2011 Støtte til flere frisklivssentraler Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bevilger i år sju millioner kroner til opprettelse av flere frisklivssentraler. Nå kommer en ny veileder som skal hjelpe flere kommuner med å etablere slike tilbud. Ved frisklivssentralene gir kommunene ulike tilbud til personer med økt risiko for å utvikle sykdommer på grunn av levevaner. Noen trenger hjelp til å stumpe røyken. Andre trenger støtte til å legge om kostholdet eller komme i gang med fysisk aktivitet. Både hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes 2 kan forebygges ved at man kutter ned på usunn mat, tobakk og alkohol og øker den fysiske aktiviteten og spiser sunn mat. Ved å etablere frisklivssentraler flere steder vil vi kunne forebygge og begrense sykdom. Det er både en investering i livskvalitet for mange mennesker, og en god samfunnsøkonomisk investering. I tillegg til økonomisk støtte har vi laget en ny veileder til hjelp for kommuner som vil etablere slike sentraler, sier Strøm-Erichsen. Helse- og omsorgsministeren peker på at små kommuner som ikke ser seg i stand til å opprette egen frisklivssentral kan gjøre det i samarbeid med en eller flere nabokommuner. Interessen for frisklivssentraler er stor. Mange kommuner har etterspurt råd når det gjelder etablering og organisering. Det ble etablert flere nye slike sentraler i fjor. Mens det var sytti frisklivssentraler ved inngangen til 2010 finnes det nå slike tilbud i over hundre av landets kommuner. Med den nye folkehelseloven vil kommunene få et større ansvar for å drive forebyggende og helsefremmede arbeid. Frisklivssentralene vil være til stor hjelp i dette arbeidet, sier helse- og omsorgsministeren. Helse- og omsorgsdepartementet bevilget i fjor sju millioner kroner til kommuner som vil etablere frisklivssentraler. Det er denne satsingen blir videreført i år. - 28 -
Vedlegg 2 - Forslag til aktivitet i frisklivssentralen (etter eksempel fra andre Frisklivstilbud og prosjektleders egne erfaringer) I Lav intensitet gå-gruppe. Runde på 300-500m i småkupert terreng. 1 runde oppvarming, 2-4 runder med litt høyere intensitet. Bruker pulsklokke. Gjerne med staver. Sirkeltrening med knebøy, planken, stående balanse, armheving mot tre, etc. Ball eller andre lekbetonte aktiviteter. Tøyning. 1 time trening 2g pr. uke på dagtid. II Moderat intensitet. Opplegg over samme lest, men med noe lenger runder og høyere intensitet. 1 time trening 2g pr uke på dag eller kveld III Wet-west trening/vanntrening. Nordlysbadet. Øvelser med Wet-West og musikk. Styrke og kondisjon. Helsebadet vanngymnastikk IIII 4x4 Moderat til høy intensitet. Pulsklokkestyrt intervall trening. Gange i bakke med eller uten staver. Kan ha flere grupper på ulike steder i Alta, som: Holstbakken, Komsa, Skajaluft, Kaiskuru, Rafsbotn og Talvik. Andre ideer: Barnegrupper: Overvektige eller andre med behov for stimulering i forhold til fysisk aktivitet. Lekbetont aktivitet, intervallpreg og god intensitet. Kombinert med kostholdskurs for hele familien, samarbeid med spesialister etter behov. Impulssamlinger, svømmekurs, turer. Etablere grupper/treningsdager i nærmiljø eller synliggjøre eksisterende tilbud Vannspinning, spinning, golf kurs, svømmekurs for voksne, sirkeltrening i sal, aerobics i sal, innebandy/basket/etc. - 29 -