Budsjettforslag 2016

Transkript

1 Budsjettforslag 2016 Forberedelser av kulisser til designutstillingen 100% Norway i London i september Fotograf: Kjetil Helland

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Nytt bygg husleie Husleienivået i nytt bygg Forlengelse av eksisterende leiekontrakter KHIBS rammebetingelser Fremtidige satsningsforslag utenfor rammen Nye studieplasser styrking og utvikling av masterprogram Flere MA-plasser innen kunst og design Kunstnerisk utviklingsarbeid og stipendiatstillinger Kostnadsoverslag satsningsforslag utenfor rammen

3 1. INNLEDNING Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) har i sin strategiplan for to målsettinger som snart kan realiseres etter langsiktig arbeid. Først og fremst gjelder dette arbeidet med samlokalisering i ett bygg et arbeid som ble påbegynt i I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det gitt startbevilgning for samlokaliseringsprosjektet og dette er fulgt opp med en tildeling på 130 mill kr i 2014 og 166 mill kr i forslag til statsbudsjett for Videre har det gjennom flere år vært forberedt en søknad til NOKUT om akkreditering som vitenskapelig høgskole og akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet. Dette er en oppfølging av den lovfestede likestilling mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning i 1995, og den endringen som gjorde at kategorien kunsthøgskole falt bort i endringer i Lov om universiteter og høgskoler av KHiB sendte søknad om akkreditering til NOKUT 15. mai 2013, med komitébesøk fra NOKUT 4. og 5. november NOKUTs styre vedtok i februar 2014 at KHiB oppfyller kriteriene for akkreditering som vitenskapelig høgskole. KHiB søkte deretter Kunnskapsdepartementet (KD) om institusjonsopprykk. I august i år svarte KD at i påvente av strukturmeldingen for høyere utdanning våren 2015 avventes å gi KHiB status som vitenskapelig høgskole. KHiBs deltakelse i stipendiatprogrammet som tilsvarende doktogradsprogram ble likevel akkreditert, og dette gir en utvidelse av institusjonens faglige fullmakter ved at institusjonen selv kan opprette nye mastergradsprogram. Disse to forholdene gjør at KHiB nå er i en situasjon som setter oss i stand til å følge opp våre prioriteringer på en annen måte enn tidligere. I første omgang ser vi det som viktig å følge opp i de tiltak som vi ser som nødvendige i budsjettforslag for 2016 (tiltak utenfor rammen). 2. NYTT BYGG HUSLEIE KHiB ser frem til samlokalisering i nytt bygg i Møllendal i KHiB er imidlertid urolig for husleiekostnadene HUSLEIENIVÅET I NYTT BYGG Kunnskapsdepartementet må sikre KHiB full kompensasjon for økningen i husleie. Det er helt avgjørende for å sikre at kvaliteten i det faglige tilbudet og arbeidet opprettholdes. Husleienivået Statsbygg har antydet er basert på styringsrammen pr juni 2013, og en leietid på 30 år (evt. leietid på 20 år). Dette gir en kvm. pris som ser ut til å bli foruroligende høy, og et husleienivå som for KHiB vil være virksomhetskritisk om det ikke kompenseres fullt ut for kostnadsøkningen. At styringsrammen gir en svært høy husleie mener vi skyldes at prosesskostnadene (arkitekt, rådgivende fag, Statsbyggs arbeid, avgifter, m.m.) over flere år har økt omvendt proporsjonalt med reduksjoner i entreprisekostnad (inkl. kutt og arealreduksjoner). Byggesakens flere skisseprosjekt, utsettelser, stopp og igangsetting igjen, har medført svært høye prosesskostnader. 2

4 Gitt byggesakens historikk bør KD, i samråd med Statsbygg (KMD), også vurdere om det er rimelig og formålstjenlig at samtlige prosesskostnader, inkl. tidligste faser/skisser for bygget, inngår i beregningsgrunnlaget for husleie. KHiB har også stilt spørsmål til Statsbygg om leietiden kan settes til 40 år eller lenger når det tross alt bygges et spesialbygg som kunst- og designhøgskole. Nivået på husleiekostnadene i nytt bygg og kompensasjon for dette er av kritisk betydning. KHiB vil følge opp denne saken særskilt med departementet FORLENGELSE AV EKSISTERENDE LEIEKONTRAKTER KHiBs nåværende leiekontrakter for bygningene i Strømgaten og Marken (ca kvm) leies av Entra og utløper allerede De øvrige leiekontraktene utløper (ca kvm) og er inngått med 4 ulike private utleiere. KHiB er i dialog med huseierne om nødvendig forlengelse av leieavtaler, men inntil disse er etablert er det fortsatt risiko for at KHiB ikke får forlenget avtalene. Forlengelse av leieavtaler, og i verste fall erstatning av eksisterende lokaler, vil gi KHiB betydelige merkostnader, bl.a. for en periode etter flytting. KHiB forventer at KD vil bidra til å finansiere disse merkostnadene. 3. KHIBS RAMMEBETINGELSER KHiB er en av to institusjoner som er gitt et nasjonalt oppdrag for utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid (KU)/forskning og formidling innen kunst og design. KHiB arbeider målrettet og intensivt i samsvar med tildelt oppdrag og KDs sektormål. Kunst- og designutdanningen i Bergen er av de mest etterspurte innen høyere utdanning, og bør gis rammevilkår for at denne etterspørselen opprettholdes. KD bør sikre konkurransedyktige vilkår for utdanning, KU/forskning og formidling innen kunst og design. I forslag til statsbudsjett for 2015 er det fremmet forslag om kr 15 mill kr til brukerutstyr, og en samlet ramme til brukerutstyr med kr 208 mill kr. Dette er gledelig, og innebærer at KHiB både kan planlegge budsjettmessig for det samlede brukerutstyret i nytt bygg, og har midler i 2015 til kostnader ved brukerutstyrsprosjektet som allerede er påløpt, og kostnader som kommer i I KHiBs budsjettforslag de siste årene har vi i et eget kapittel fremmet behov for en generell økning i disponible rammer til investeringsformål. Den betydelige oppgradering av infrastruktur og utstyr i nytt bygg, blir viktig å følge opp med en stabil generell økning i disponible rammer til investeringer. For å vedlikeholde og fornye utstyrsparken i takt med slitasje og avskrivning, er det nødvendig å øke årlige budsjetter til investeringer og utstyr gjennom en generell styrking av bevilgningsrammen. KHiB foreslår en økning i årlige bevilgningsrammer på 15 MNOK for til investeringer og utstyr. 3

5 4. FREMTIDIGE SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Kunst- og designhøgskolen i Bergen har ambisjoner om, over tid, å utvikle seg til en større institusjon, både fordi det av faglige hensyn er prioritert å utvide fagporteføljen, men også for å sikre kritisk masse. Denne utfordringen er reflektert i senere års satsningsforslag, der flere av forslagene retter seg mot større bredde i utdanningstilbudene, med særlig vekt på nye studieplasser NYE STUDIEPLASSER STYRKING OG UTVIKLING AV MASTERPROGRAM Med KHiBs fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid er vårt hovedmål i styrke masterutdanningen. En solid masterutdanning er også en forutsetning for å kunne rekruttere de beste stipendiatene. KHiB er svært fornøyd med tildelingen av 15 studieplasser på mastergradsnivå f.o.m. høsten KHiB har ønsket å etablere disse studieplassene før det fremmes forslag om nye. Fra høsten 2016 foreslår KHiB 10 nye masterplasser innen kunst og design, med faglig retning innen skapende kuratorpraksis/utstillingsproduksjon Flere MA-plasser innen kunst og design. KHiB har fra 2004 tilbudt videreutdanning i skapende kuratorpraksis for billedkunstnere. Studiet gir 60 studiepoeng, og utdanningen foregår på deltid over to år. 10 studenter tas opp annethvert år. Høsten 2014 ble det ikke tatt opp studenter til videreutdanningstilbudet i påvente av utvikling av masterprogram. Utdanningen er utformet og aktualisert i tett samarbeid med kunstinstitusjoner over hele landet, i takt med at det kuratoriske virkefeltet er utvidet betydelig. I en evaluering gjennomført høsten 2014 anbefaler både uteksaminerte kandidater, sensorer, de faglig ansvarlige, arbeidsgivere og andre eksterne interessenter at studiet videreutvikles til en masterutdanning. KHiB ønsker derfor å etablere et eget masterprogram i skapende kuratorpraksis/ utstillingsproduksjon, innenfor rammen av masterstudiet i kunst og masterstudiet i design. Dette vil bare være mulig dersom KHiB tildeles flere studieplasser på masternivå. KHiB har anslått at et tilbud på 10 studieplasser med opptak hvert annet år vil være avpasset med hensyn til kapasitet og tilbudets etterspørsel. Jfr. tabellen i kapittel KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID OG STIPENDIATSTILLINGER Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har et overordnet ansvar for å stimulere KU innenfor sektoren gjennom etableringen av de to programdelene: Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet. Som omtalt i KHiBs innspill til langtidsmeldingen for forskning er det av stor betydning at antallet stipendiater innen kunstnerisk utviklingsarbeid økes. For utviklingen av KU ved KHiB og nasjonalt, er det en forutsetning at Program for kunstnerisk utviktingsarbeid styrkes i form av flere stipendiatstillinger i Stipendiatprogrammet og økte bevilgninger til Prosjektprogrammet. 4

6 Det er positivt at departementet i forslag til statsbudsjett for 2015 har styrket stipendiatprogrammet med 3 nye stipendiatstillinger. Cirka 4 % av UH ansatte er ansatt på grunnlag av kunstnerisk kompetanse. En dimensjonering av stipendiatstillinger som står i forhold til dimensjoneringen av vitenskapelige stipendiatstillinger, tilsier fem ganger så mange stipendiatstillinger som i dag. Sammenlignet med omfanget av finansieringskilder for FoU-prosjekt basert på vitenskapelig kompetanse, har de 4 % som er tilsatt basert på kunstnerisk kompetanse svært begrensede muligheter for å finansiere større KU-prosjekt. En dimensjonering av ekstern KU-finansiering basert på kunstnerisk kompetanse tilsvarende finansiering basert på vitenskapelig kompetanse, krever en økning på ganger dagens nivå. Programmets totale budsjettramme bør settes slik at det står i rimelig forhold til kunstsektorens størrelse innen høyere utdanning og slik at det over tid bidrar til likeverdige vilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid. Både Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet må derfor sikres en regelmessig vekst i årene fremover. Den årlige bevilgningen må utvikles slik at det hvert år er rom for å finansiere et par prosjekter som baserer sin gjennomføring på en stabil forskergruppe av et visst omfang. Slike prosjekter bør omfatte både faste stillinger, postdoktorstillinger og stipendiatstillinger. Rammen for én slik bevilgning bør for en treårsperiode ligge i størrelsesorden MNOK. Samtidig skal der være rom for å støtte et antall mindre prosjekter. Målet må derfor være en rask opptrapping av Prosjektprogrammets bevilging, slik at denne innen en fireårsperiode i alle fall har nådd 30 MNOK. Jfr. tabellen i kapittel KOSTNADSOVERSLAG SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Kostnadsoverslag 3 første år: Tall i hele 1000 Utdanning Studieplasser Finanskat. Kap./Post MA-plasser - skapende kuratorpraksis/utstillingsprodusent 10 A Kap 260 post Sum Kunstnerisk og designfaglig utvikling og forskning Post Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Kap 280 post Sum