1. Tallbudsjettforslag for Nytt bygg og eksisterende bygninger Investeringer... 3

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE SATSNINGSFORSLAG INNENFOR RAMMEN 1. Tallbudsjettforslag for Nytt bygg og eksisterende bygninger Investeringer Nærmere presisering av investerings-/utstyrsbehovet:... 4 SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN 4. Fremtidige satsningsforslag Nye studieplasser flere masterprogram Masterprogram i Skapende kuratorpraksis/utstillingsprodusent Flere studieplasser MA design og kunst, med fokus på nye medier Masterprogram i Performance kunst/live Art SAK-midler for performanceutdanning Flere bachelor studieplasser interiørarkitektur/romdesign med vekt på tjenestedesign Prosjektprogrammet for Kunstnerisk utviklingsarbeid Kostnadsoverslag satsningsforslag utenfor rammen

2 SATSNINGSFORSLAG INNENFOR RAMMEN 1. TALLBUDSJETTFORSLAG FOR 2013 Universitet/høyskole Budsjettforslag 2013 (innenfor rammen) Kunsthøgskolen i Bergen Budsjettforslaget for 2013 tar utgangspunkt i rammen for 2012 i forslag til statsbudsjett og økning begrunnes med følgende momenter: Det er lagt inn forslag om styrking av rammen med 2,0 MNOK som følge av KHiBs brukermedvirkning i byggesaken. Det er lagt inn forslag om 2,5 MNOK i økt tildeling som følge av husleiekostnader. Jfr. Kap 2. Det er lagt inn forslag om styrking av KHiBs disponible ramme til oppgradering og modernisering av utstyr og maskiner på 15,0 MNOK gjennom en generell rammejustering på 5,0 MNOK pluss en engangstildeling på 10 MNOK. Jfr. omtale under Kap. 3. Budsjettallet inkluderer ikke forventet prisvekst. Utover forslag om midler til brukermedvirkning i byggesaken er det ikke foretatt vesentlige endringer i forhold til budsjettforslaget som ble presentert for NYTT BYGG OG EKSISTERENDE BYGNINGER Kunsthøgskolen ser frem til samlokalisering i nytt bygg, og har store forventninger til at prosjektet endelig kan realiseres etter den positive fremdrift som prosjektet har hatt gjennom optimaliseringsprosessen 2010 og skisseprosjekt og forprosjekt i Nytt bygg vil likevel ligge 4 år frem i tid fra d.d. KHiB måtte fremforhandle nye leiekontrakter med virkning fra I den forbindelse måtte KHiB flytte deler av sin virksomhet til nye lokaler i Vaskerelven 8, samtidig som nye leiekontrakter ble fremforhandlet i en periode der leiemarkedet var vanskelig. I sum innebar nye leiekontrakter økt husleie og leierelaterte driftskostnader på til sammen 2,5 MNOK pr år (2009-tall). UH-institusjoner tilføres budsjettmidler til økte husleiekostnader i forbindelse med flytting til nye bygg. Kunsthøgskolen kan ikke se at det er prinsipielle forskjeller i å pådra økte husleiekostnader som følge av å etablere seg i et nytt bygg kontra å være nødt til å etablere seg i erstatningslokaler i en endret markedssituasjon. Dette har KHiB tatt opp med KD gjentatte ganger - i tidligere budsjettforslag, rapport og planer, etatsstyringsmøter og i brev. I 2011 har KHiB sagt opp et par leide lokaler knyttet til atelierplass og gjestelærere, bl.a. for å redusere kostnader. Dette til tross for at arealbehovet er økende ikke minst knyttet til opprettelse av nye studieplasser. KHiB har fortsatt forventning til en styrking av rammen til økte leiekostnader som følge av byggesakens utsettelser, og opprettholder forslaget om en budsjettøkning på 2,5 MNOK. 2

3 KHiB ser med stor forventning frem til samlokalisering i nytt bygg i Møllendal. Flere av KHiBs nåværende leiekontrakter utløper , og det vil være svært fordelaktig om KHiB kan flytte inn i et nytt bygg innen utløpet av Dette er etter vår vurdering en realistisk tidsramme, forutsatt en snarlig beslutning om byggestart og en prosess videre uten ytterligere utsettelser. Etter at kunsthøgskolens byggesak nå har fått fornyet fremdrift de siste par årene, har KHiB brukt mye ressurser til dette arbeidet. KHiB har engasjert koordinator i 100 % stilling, ledelsen bruker en del tid til dette og i perioder engasjeres store deler av stab til byggesaken. Dette mener vi er avgjørende for god brukermedvirkning i en så viktig prosess som byggesaken er, men det krever vesentlige ressurser i form av tid og penger. KHiB har forhåpninger til at det kan tilføres midler til nødvendig ressursinnsats som bruker i prosessen. KHiB anslår egen ressursinnsats til ca 1 mill kr i 2011 og forventer samme nivå for Det fremmes forslag om 2,0 MNOK til arbeid med kunsthøgskolens byggesak for INVESTERINGER I kunsthøgskolens budsjettforslag de siste årene har vi i et eget kapittel fremmet et behov for å etablere en årlig investeringsramme på i størrelsesorden minimum 5,0 mill. kroner. Gitt KHiBs bevilgningsramme, er dette flere ganger mer enn det KHiB ser som mulig å avsette til investeringsformål av årlige bevilgningsrammer, uten at det går sterkt ut over andre prioriterte aktiviteter. Ettersom budsjettrammen i St.prp. nr 1 for 2013 medfører en videreføring av fjorårets budsjettnivå, samtidig som KHiB ikke er blant institusjonene som tildeles utstyrsmidler i 2012, ser vi at disponible midler til investeringsformål også i 2012 blir vesentlig lavere enn behovet. KHiB er bekymret for at gjentatte anmodninger om økt bevilgningsramme knyttet til et akselererende behov for investeringer i utstyr og infrastruktur, så langt ikke har gitt budsjettuttelling i departementets budsjettforslag de senere år. KHiB vil fremme et forslag om en generell økning i rammen på 5 MNOK, slik at utstyrsinvesteringer kan økes tilsvarende. I budsjettforslaget for 2012 rettet KHiB en sterk oppfordring til departementet om å utbedre de betydelige skjevhetene i økonomiske rammebetingelsene som er i ferd med å oppstå for de to nasjonale kunsthøgskolene. KHiB har ikke fått uttelling for dette forslaget i statsbudsjettet for 2012, men vil opprettholde oppfordringen til departementet: Departementet bidrar til svært ulike rammevilkår for Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo med den manglende budsjettuttellingen for KHiBs infrastruktur, samtidig som KHiO mottar 120 MNOK i utstyrsmidler over et par år i forbindelse med etablering i nye lokaler. KHiB gratulerer KHiO og unner institusjonen både nye lokaler og betydelige midler til infrastruktur og utstyr, men anmoder departementet om å rette opp i de konkurranseskjevhetene dette innebærer ved å tilføre KHiB en solid økning i midler til utstyrsoppgradering frem mot nytt bygg. Selv om KHiB har forventninger til tilsvarende infrastrukturoppgraderinger i forbindelse med KHiBs samlokalisering i nytt bygg, så vil dette ta minst 4 år fra d.d. KHiB trenger en snarlig oppgradering og modernisering av deler av utstyrsparken for å unngå at forskjellene i konkurransefortrinn forsterkes de neste årene. Det må antas at en del utstyr med lang levetid også vil kunne benyttes i et nybygg. KHiB fremmer forslag om en engangs tildeling til oppgradering av utstyr på 10 MNOK for Investeringer oppsummert: Til sammen foreslås en økning til investeringer og utstyr på 15 MNOK. 3

4 3.1. NÆRMERE PRESISERING AV INVESTERINGS-/UTSTYRSBEHOVET: Særlig innen IKT-området har behovet for investeringer økt og er fortsatt økende. Kunst- og designfagene bruker digitale verktøy både som materiale, redskap og formidlingsmedium. Arbeider uttrykker seg blant annet gjennom video, lyd, stillbilder på skjerm eller utskrift, presentasjoner digitalt bygget opp, og nye koblinger av materielle og digitale arbeider som maleri og videoprojeksjon. Nedenfor er skissert funksjoner/områder med særlig behov for oppgradering (uprioritert rekkefølge). Utvikling av nytt internett/intranett. Kunsthøgskolens web-sider er utdaterte og må fornyes. Det samme gjelder behovet for et funksjonelt intranett. Nettverk. Utvikling av tilgang til nettverket generelt på KHiB. Datalab er: Ulike datalab er med high-end maskinvare og programvare. Oppdatert programvare for undervisning f.eks. spesialprogramvare for 3D konstruksjon, grafisk design, avansert billedbehandling, presentasjoner av design og kunst, digital vev mønster, arbeid med lyd og med videoredigering. Fotografi - digital kamerapark. Er nødvendig for å bringe fagområdet opp til dagens standard i forhold til utstyr, og i tråd med skolens satsing på nye medier, og gjøre fagområdet fotografi i stand til å betjene de behovene som nye medier vil ha i forhold til digital bilde produksjon. Video og lyd. Oppgradering av laboratorium og verksteder. KHiB er kjent for arbeid med lyd, men lydstudio er utdatert og må oppdateres. Nødvendig for KHiBs deltagelse i Nordic Sound Mastersprogram. Video utstyr oppgraderes til HD kvalitet (kamera, prosjektører og redigeringsstasjoner). IKT-utrustning for ansatte. Ved faglige tilsettinger innen IKT-relaterte fagfelt som f.eks. video og foto, er kravene til personlig IKT-utrustning betydelige. Generelt må fagansatte og stipendiater ha kraftige arbeidsstasjoner som kan kjøre oppdatert kunst og design programvare. Nye medier. Nødvendig med opprustning av utstyr, studios og laboratorium for nye medier. Profesjonelt printverksted. Avanserte plottere, kopieringsmaskiner, større printere. A/V-utstyr, særlig prosjektører, og lignende ifm. prosjekter, utstillinger, m.m. Møbeldesign: KHiB har markert seg nasjonalt og internasjonalt med ambisiøs satsing på møbeldesign. Skal denne satsingen føres videre, er det nødvendig å bygge ut verksteder og fasiliteter som gjør det mulig å ta i bruk det store spekteret av materialer for møbel- og komponenter som utvikles. Studenter og fagstab må kunne arbeide innovativt med blant annet plastmaterialer, gjennom maskiner for f.eks. 3D-printing og 3D-konstruksjon. Verksteder og maskiner. Materialverksteder som tre og metall trenger modernisering. Det er behov for nye verksteder og utstyr knyttet til nye materialer som plast o.l. Det er for øvrig en rekke gamle maskiner i bruk på fagområdene, som kan fornyes/ digitaliseres. Bygningsmessige behov: o Eksperimentell romdesign o Utrustning for prosjektrom, utstillinger og eksternt rettede presentasjoner o Bedring av inneklima og energiøkonomiseringstiltak o Løsninger for fleksibel bruk av arealer 4

5 SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN 4. FREMTIDIGE SATSNINGSFORSLAG Kunsthøgskolen i Bergen ser det som ønskelig over tid å utvikle seg til en større institusjon, både fordi det av faglige hensyn ville være gunstig med en utvidet fagportefølje, og for å sikre kritisk masse. Dette er en utfordring som er presisert i ny strategisk plan for , og som gjenspeiles i følgende satsningsforslag. Flere av kunsthøgskolens fremtidige satsningsforslag for 2013 retter seg mot større bredde i utdanningstilbudene og med fokus på nye studieplasser. Kunsthøgskolen i Bergen setter fokus på brede og tverrfaglige bachelorprogram i kunst og design som leder til masterprogram som bygger på utvikling av spisskompetanse. Det er også knyttet en kommentar til budsjettnivået på det nyetablerte nasjonale programmet under verskriften Prosjektprogrammet fo kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Satsningsforslagene er rangert, jfr. kostnadsoverslag i siste kapittel NYE STUDIEPLASSER FLERE MASTERPROGRAM Masterprogram i Skapende kuratorpraksis/utstillingsprodusent Et viktig element innen kunstdiskusjonen de senere årene har vært betoningen av kuratorrollen. Innenfor billedkunstfeltet omtales dette som skapende kuratorpraksis. Ved å etablere en kuratorutdanning på masternivå ønsker Kunsthøgskolen i Bergen å bidra til en slik skapende kuratorpraksis. KHiB har fra 2004 tilbudt etterutdanning i Skapende kuratorpraksis som deltidsstudium over to år på masternivå, 60 studiepoeng (se nærmere omtale under). Her har vi et erfaringsgrunnlag, og etablering av en masterutdanning i samme felt sees som en naturlig videreutvikling av dette tilbudet. Utdanningen retter seg mot kunstnere og andre med relevant bakgrunn, både teoretisk og praktisk. Studiet skal gi en praktisk og teoretisk utdanning for skapende kuratorpraksis. Med dette menes en kurator som følger kunstproduksjonen aktivt, som er involvert i den fysiske presentasjonen av kunsten og ikke minst bidrar til den offentlige samtalen omkring kunsten. Målet er å få større grad av profesjonalitet og relevans i forholdet mellom kunstproduksjon og presentasjonsform, og generere en aktiv holdning for møtet mellom kunst og publikum. Slik følger studietilbudet opp kunsthøgskolens forpliktende samfunnsrolle og formidlingsansvar. Studiet vil legge vekt på en praksisnær tilnærming til kuratorvirksomhet, samtidig som den vil gi grunnlag for økt teoretisk forståelse av feltet. Vesentlige elementer i denne utdanningen er perspektiver på samtidskunsten og relevante teoretiske posisjoner, institusjonsforståelse, økonomiske og juridiske forhold, medieforståelse, skriftlighet, rom/lys og andre virkemidler knyttet til utstillingsdesign og -praksis. Ut fra kunsthøgskolens faglige ressurser ligger det også til rette for interessante koblinger med relevante områder innen kunst og design. 5

6 Deltidsstudiet som ble opprettet i 2004, er videreført med opptak av nye studenter i 2006, 2008 og Søkningen til studiet har ved alle opptak vært bra. Det har vært tatt opp godt kvalifiserte kandidater med ulik bakgrunn, som teatervitenskap, kunsthistorie, dans, kunstkritikk og ikke minst praktiserende billedkunstnere. Erfaringen tilsier at blandingen av tidligere kompetanser fra forskjellige felt gir et svært interessant og vitalt studiemiljø. Det er gode tilbakemeldinger fra sensorene som har vurdert de første kullene. Integreringen av masterutdanningen i institusjonens øvrige virksomhet er svært viktig for at satsningen skal gi optimal uttelling, og et aktivt samarbeid særlig med masterstudiet i kunst er allerede innledet. Blant kunsthøgskolens faglige ansatte finnes det stor erfaring med kuratorvirksomhet om er relevant for studiet. For å trekke på et bredt felt av kompetanse, vil man i den videre utviklingen operere i samarbeid med andre partnere innen høyere utdanning. Dersom masterstudiet blir opprettet, må KHiB vurdere hvorvidt muligheten for å ta kuratorstudiet på deltid kan opprettholdes eller ikke. Det er anslått et tilbud på 10 studieplasser (2-årig studium, 120 studiepoeng), med opptak hvert annet år Flere studieplasser MA design og kunst, med fokus på nye medier KHiB ble i 2009 tildelt nye studieplasser på bachelornivå. 10 av disse ble fra 2010 lagt til fagområdet visuell kommunikasjon på Avdeling for design, en økning fra 14 til 24 studieplasser. I 2013 vil det første utvidede studentkullet på visuell kommunikasjon avslutte Bachelorstudiet. Det er ønskelig å foreta en tilsvarende utvidelse på masternivå da det vil være et misforhold mellom studieplasser på BA- og MA nivå. Utvidelsen av antall studieplasser i bachelorstudiet på Avd. for design har åpnet for en ambisiøs satsning på nye medier. Nye medier inkluderer digital kunst og design, datagrafikk, digital animasjon, virtuell kunst og design, nettkunst og webdesign, digital lyd- og videokunst, interaktive verk i grenselandet mellom det virtuelle og det fysiske, dataspill og robotikk. For fagfeltet visuell kommunikasjon er det i stor grad innen designsiden av dette brede spekter utviklingen har skjedd de siste årene med interessante overganger mellom design og kunst. Med en utvidelse av antall studieplasser også på MA-nivå blir det mulig å føre studenter som har vektlagt nye medier frem til en Mastergrad i design i et mye større antall. Og gjennom å tilsette i faglige stillinger på førstestillingsnivå, vil det bli lagt et grunnlag for et miljø innen nye medier som vil bli stort nok til å drive med utviklingsarbeid på høyt nivå og med større tyngde. Dette vil også være et meget godt utgangspunkt for å knytte til seg stipendiater innen feltet, gjennom Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette må sees i sammenheng med at det skjer en tilsvarende vektlegging av nye medier innen kunstavdelingene. En tilsvarende utvidelse, med 10 nye studieplasser på Masterstudiet i kunst, vil gjøre det mulig å realisere Kunsthøgskolen i Bergens strategiske satsing på nye medier. Det er naturlig at dette får form av et tett samarbeid mellom avdelingene, med en rekke felles undervisningsopplegg og felles studios og laber og et nært samarbeid på fagstabsnivå. Samarbeid er naturlig ikke minst fordi arbeid innen denne type medier typisk vil være en samarbeidssituasjon mellom forskjellige kompetanser. Den gjensidige påvirkningen som en designtilnærming og en kunstfaglig tilnærming vil føre til, kan vise seg å bli en interessant nyskapning i det norske kunst- og designutdanningsfeltet. 6

7 Satsningen åpner for etablering av KU-virksomhet relatert til nye medier i et kryssfelt mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og vitenskapelig forskning. Strategisk vil det være et betydelig potensial for utvikling av slike prosjekter med ekstern forskningsfinansiering i samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Bergen og andre forskningsinstitusjoner i Bergen, nasjonalt og internasjonalt. Det er også muligheter for opparbeiding av anvendte forsknings- og utviklingsprosjekt med ekstern finansiering, rettet mot det private næringslivet så vel som det frie kunstfeltet. Det naturlig å tenke seg at en slik satsning utvikles i god og nær dialog med andre akademiske miljøer i Bergen, med frittstående organisasjoner som arbeider i feltet, og med næringslivsaktører i bransjen. I denne verdenen spiller audiovisuelle virkemidler en vesentlig rolle. Det er en verden der de kompetanser av konseptuell, visuell og funksjonell art som dyrkes fram ved kunsthøgskolen har viktige bidrag å komme med. Det er kort og godt et landskap der våre kompetanser må komme med i mye større grad enn hva tilfellet er i dag. Det er anslått et tilbud på 20 studieplasser - 10 på design og 10 på kunst (2-årig studium, 120 studiepoeng), med opptak hvert år. 7

8 Masterprogram i Performance kunst/live Art Bakgrunn: Tanken om en scenekunst utdanning i Bergen har en lang historie. Etter vedtaket i Hordaland fylkeskommunes Fylkesdelsplan for kultur om å prioritere arbeidet med å etablere en høyere kunstfaglig utdanning i Bergen, ble det etablert en styringsgruppe for å utvikle en handlingsplan i mai Gruppen foreslo at det bør være en utøvende kunstutdannelse med studieretninger for skuespillere, regissører, produsenter og teaterteknikere samt to hovedfagsenheter i dramaturgi og scenografi. Opplæringen vil representere et faglig alternativ som, fra et nasjonalt perspektiv, utfyller eksisterende utdanningstilbud og gir studentene en bred teaterfaglig utdannelse der koblingen mellom teori og praksis vektlegges. Disse studiene skulle legge et grunnlag for en helhetlig produksjonsprosess og legge særlig vekt på dialekt som et elementene i den språklige formidling. I dag: Det virker mer naturlig og motiverende for KHiB å etablere et studieprogram for utvikling av spisskompetanse innenfor scenekunst med den nære forbindelser til våre profil innen visuell kunst og med sterke koblinger til den sterke tradisjonen innen performance i Bergen. Et mastersprogram som spesialiserer seg på moderne uttrykk som Performance Art / Live Art. Tilbudet kompletterer eksisterende studier tilbud i HiØ, Akademi for scenekunst og KHiO innen scenekunst. På internasjonalt nivå er det i Skandinavia intet slikt tilbud bortsett fra Theatre Academy MA Live Arts and Performance Studies i Helsinki. Studiets innhold: studieprogrammet inkluderer performancekunst, kroppsøving og kroppsbevissthet, stemmebruk og arbeid med de visuelle aspektene som gjenstander, kostymer, lys, digitale medier, video og lyd samt historie og teori på området drama, arbeid med tekst og litteratur. Studiets oppbygning: bygges opp som et eksperimentelt laboratorium, med obligatoriske og valgfrie moduler, der gruppeundervisning kombineres med individuell veiledning. Det legges stor vekt på kunstneriske prosjekter; individuelt eller i grupper. Studieprogrammet avsluttes med en utstilling av kunstnerisk resultat og skriftlig refleksjon. Opptakskriterier: Bachelorgrad eller tilsvarende innen visuell kunst, teatervitenskap, musikk, dans, scenekunst, sirkus eller lignende. Utvikling: Studieprogrammet utvikles i nært samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer i Bergen. I samarbeid med UiB inngås en avtale om studieopphold i forhold til studierett kurstilbud sammen med teatervitenskap. Andre aktuelle partnere er BIT Teatergarasjen (Bergen Internasjonale Teater), Carte Blanche og BEK. Det er anslått et tilbud på 10 studieplasser (2-årig studium, 120 studiepoeng), med opptak hvert år SAK-midler for performanceutdanning Framtid: KHiB har et langsiktig mål om å etablere performanceutdanning i Bergen i samarbeid med Griegakademiet, UiB og Akademi for scenekunst, HiØ. I den forbindelse vil KHiB fremme forslag om SAK-midler for å kunne utrede mulighetene for etablering av et slik fremtidig samarbeid om performanceutdanning. 8

9 Flere bachelor studieplasser interiørarkitektur/romdesign med vekt på tjenestedesign De to kunsthøgskolene i Norge, KHiB og KHiO, har ansvaret for utdanningen av interiørarkitekter i Norge, og de siste årene har brorparten av de nyutdannede interiørarkitektene kommet fra Kunsthøgskolen i Bergen. Svært mye tilsier at studenttallet bør økes. NIL, Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, har uttrykt bekymring for rekrutteringen til yrket. Den holder ikke tritt med frafallet, og man ser for seg at det vil være behov for et økende antall interiørarkitekter i fremtiden. Nye studieplasser innen feltet vil også åpne for å dekke feltet i større bredde, også for bedre å fange opp de viktige endringer som skjer i profesjonen og i samfunnet man skal designe for. Interiørarkitekter i dag arbeider med et stadig bredere spekter av samfunnsfunksjoner fra offentlige og private kontorer til syke- og aldershjem, barnehager, hoteller, fengsler, skoler og utstillinger. Utdanningen har de senere år fått en mer bruker- og problem-orientert tilnærming, med større fokus på funksjonelle utfordringer og krav, i tillegg til den estetiske utformingen av det fysiske rommet. Og mer presist: det brede spekteret av funksjonsområder listet opp over, er eksempler på at interiørarkitektene utvikler rammer og redskaper for et bredt spekter av tjeneste- /servicefunksjoner. Tjeneste-/servicedesign, et felt som har vokst frem de siste årene, er en naturlig og integrert del av interiørarkitektens virkefelt i dag. Nye studieplasser vil åpne for å utdanne flere studenter innen interiørarkitektfeltet. I tillegg vil en større vektlegging av tjenestedesign gi muligheter for å utvikle en større kompetansebredde innen fagområdet interiørarkitektur ved KHiB. Det vil også gi institusjonen muligheter til å utdanne fagutøvere med en kompetansesammensetning som vi vil være alene om. Også grensesnittet mot arkitektur og et utvidet samarbeid med arkitektutdanningen i Bergen, BAS, er i denne sammenheng svært interessant. Det er anslått en utvidelse på 10 studieplasser pr år PROSJEKTPROGRAMMET FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Prosjektprogrammet til kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiB er tilfreds med at det fra 2012 er foreslått en økning i rammen fra 2,0 MNOK til 6,0 MNOK, og ser frem til en videre opptrapping av denne rammen. Programmets budsjettramme bør settes slik at det står i rimelig forhold til kunstsektorens størrelse innen høyere utdanning og at det over tid bidrar til likeverdige vilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid. Programmet må sikres en regelmessig vekst og bevilgningen fra og med 2013 må etableres med en årlig ramme på 25 MNOK. 9

10 4.3. KOSTNADSOVERSLAG SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Kostnadsoverslag 3 første år: Tall i hele 1000 Utdanning Rangerinplasser Studie- Finans- Post kat. Masterprogram i Skapende kuratorpraksis/utstillingsprodusent 1 10 A post Flere master studieplasser i kunst og design, med fokus nye medier 2 20 B post Masterprogram i Performance kunst/live Art* 3 10 A post Flere bachelor studieplasser interiørarkitektur/romdesign 4 10 B post Sum Kunstnerisk og designfaglig utvikling og forskning Post Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Sum * 1/1-års virkning 2013 er begrunnet med antatt kostbare investeringer 10