Sluttrapport. Gruppeinnlevering

Transkript

1 Sluttrapport Gruppeinnlevering Barns språkutvikling begynner tidlig. De bruker lyder og får respons på det, etter hvert blir lydene til ord og senere til setninger. (Statped, 2011) Skrevet av: Isabel H. Haugen (isabelhh) Lisa Krogh (lisakro) Ronja. Knudtsen (ronjark) Malene H. Jørgensen (malenej) Side 1 av 21

2 Innholdsfortegnelse Introduksjon... side 3 Utgangspunkt for prosjektet Prosjektgruppa... Tema... Mål og målgruppe... Plan for prosjektet... Milepælsplan... Organisering og samarbeid... Undersøkelse av bruk... Kartlegging av kunnskap... Fokus på barn med nedsatt funksjonsevne... Datainnsamling... Barn i hverdagen... Analyse... Analysering av spørreundersøkelser... Tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne... Eilert Sundt barnehage... Design... Designforslag... Prototyper... Sluttprodukt... Evaluering..... Samarbeid med brukere... Bestemme mål... Utforske spørsmålene... Valg av metode... Identifisere de praktiske forholdene... Bestemme hvordan man forholder seg til de estetiske forholdene Evaluere, analysere, tolke og presentere data... Endringer i design basert på evaluering... side 3 side 3 side 4-5 side 4 side 4-5 side 5 side 5 side 5 side 5-6 side 6-7 side 7-8 side 8 side 8-9 side 9-10 side side 11 side side side side 16 side 16 side side 17 side 17 side 18 side 18 side 18 side Konklusjon... side 19 Kildeliste... side Vedlegg Link til video Programkode Lydkode Side 2 av 21

3 Introduksjon Gjennom dette semesteret har vår prosjektgruppe arbeidet med å utvikle et trykkbasert leketøy, med fokus på få barn til å forstå sammenhengen mellom bokstaver og ord gjennom lek. Fra vi startet har vi steg for steg arbeidet oss gjennom de ulike fasene innenfor bruksorientert design for til slutt å kunne fremstille en ferdig high fidelity prototype. Prototypen gjenspeiler målgruppens behov og krav, og er et resultat av datainnsamling og undersøkelser som har blitt gjort gjennom semesteret. I denne rapporten vil vi presentere prosjektet vårt ved å legge frem hva vi har foretatt oss under utviklingsprosessen. Gjennom valg av tema, grundige undersøkelser og analyser, har vi utviklet ulike design i form av prototyper og evaluert prosessen fra idé til produkt og det endelige designet. Utgangspunkt for prosjektet Prosjektgruppa Vi har kompetanse innenfor ulike emner med relevanse for dette prosjektet. Emnene kommer fra tidligere og nåværende skolegang og fritidsinteresser, og inkluderer mediefag, informasjonsteknologi og psykologi. Fra disse fagene har vi tatt med oss kunnskaper om: Datainnsamlingsmetoder Forståelse av relasjon mellom mennesker og informatikk Redigeringsprogrammer Personvern Elektronikk Tema Vi brukte teknikken brainstorming, for å finne ut hvilket av temaene vi ville jobbe med. Vi brukte både tavle og ark til å skrive ned alle idéer; både gode og mindre gode. Deretter valgte vi ut de idéene vi ønsket å bygge videre på og brainstormet mer på disse. Ettersom det var flest forslag og idéer om Smartgulv-løsninger, var det dette vi gikk for. I senere utvikling av denne løsningen kom vi frem til at vi ønsket å lage et slags teppe. Man kan derfor også si at temaet vårt er basert på Fun Theory, hvor målet er å gjøre en ellers kjedelig aktivitet til noe spennende, nytt og morsomt. Mål og målgruppe Utgangspunktet for prosjektet var å lage et slags verktøy som ville hjelpe barn å lære de vanligste bokstavene i tillegg til staving. Målet derfor å gjennomføre dette på en slik måte at barnets behov stod i sentrum. Vi har fokusert sterkt på at læringsverktøyet vil holde barns holdninger til læring positive, og på denne måten også gjøre læringsopplevelsen lettere for barnet. Vårt mål er å bidra Side 3 av 21

4 til å fremme læringsutviklingen hos den yngste generasjonen; barnehage- og skoleklare-barn og selvsagt barn med ulike typer læringsvansker. Den målgruppen vi har bestemt oss for, ble ikke definert helt klart før etter flere undersøkelser og testing med low fidelity prototypen i praksis, hvor vi kartla hva barn i de forskjellige aldrene hadde behov for. Siden målet har endret seg underveis, har også målgruppen endret seg. Da vi valgte målgruppe, tenkte vi hovedsakelig hvilke mennesker vi ønsket å nå ut til. Vi ønsket å nå ut til barn av begge kjønn fra 3-4 år og opp til skoleklar alder, i tillegg til barn med læringsvansker. Plan for prosjektet Brukerens krav er stadig i endring, det er derfor viktig å ha en fleksibel plan, slik at det blir lettere å foreta endringer underveis. Vi har derfor tatt i brukt smidig utvikling, som fokuserer på at planleggingen gjøres litt etter litt (inkrementelt). 1 Dette gjør det enklere å endre planen og tilpasse produktet etter hvert som brukers krav endres. Som i smidig utvikling, der prosessene er mer iterative, dvs. at en handling stadig blir gjentatt 2, har fokuset derfor ligget på kontinuerlig testing underveis. Milepælsplan En milepæl er en viktig hendelse eller vendepunkt, 3 og kan ses på som en grov plan over delmål man ønsker å oppnå. Enkelte trinn i et prosjekt er viktigere enn andre, for oss var det blant annet viktig med godt design. Vi har fokusert på de fremtredende delene og vendepunktene som har hatt relevanse for vårt sluttprodukt. Vi har foretatt endringer i vår plan underveis, men endte opp med følgende milepæler: 1. Planlegging 2. Datainnsamling 3. Karlegging av brukere, behov og krav 4. Problemløsning 5. Testing 6. Ny datainnsamling 7. Fullføre prototypen 8. Vurdering og evaluering 1 Lindsjørn, Yngve: Prosjektledelse, prosjektplanlegging, teamarbeid ( ), lysark Definisjon av iterativ Side 4 av 21

5 Når det kommer til prosjektplanlegging, har vi lært at det aldri kan blir for mye planlegging. Det er umulig å forutsi resultatet av undersøkelser, og revideringer i planen vil derfor alltid være nødvendig. Organisering og samarbeid En fordeling av arbeidet er nødvendig for prosjektets fremdrift og for å oppnå resultater. I den første fasen av prosjektet samarbeidet vi om oppgavene, men vi ble etter hvert strengere på arbeidsfordelingen. Den største fordelingen lå på utformingen av design og på den tekniske delen av prosjektet. Til tross for en treig start på grunn av lite effektiv oppgavefordeling og noe varierende oppmøte, har samarbeidet og kommunikasjonen innad i gruppa vært god. Vi er enige om at hver enkelt har bidratt til prosjektets fremdrift, og at hver enkelt har bidratt med ideer og innspill i prosjektet. Undersøkelse av bruk Som grunnlag for datainnsamling, ble det foretatt nødvendig forskning opp mot temaet vi valgte, for å tilegne oss kunnskap for å utføre de senere fasene av prosjektet. Vi leste relevante artikler på nett som omhandlet målgruppen vi ønsket å undersøke, både barn med og uten læringsvansker. Kartlegging av kunnskap Hensikten med datainnsamlingen, var å kartlegge hvor mye målgruppen hadde kunnskaper om når det kom til tall, bokstaver og staving. Vi benyttet oss av et elektronisk spørreskjema, der vi samlet inn data fra en stor gruppe mennesker. Ved å bruke sjekklisten i læreboken, 4 utformet vi et spørreskjema hvor vi fokuserte på brukervennlighet og oversiktlighet. I undersøkelsen deltok foreldre til barn mellom 1 og 7 år. Spørreskjemaet hadde fokus på om barnet hadde læringsvansker samt andre relevante opplysninger angående konsentrasjon. I tillegg fikk foreldrene spørsmål om barnet tidligere har benyttet seg av noen former for læringsverktøy og hvilken effekt disse eventuelt hadde. Slik fikk vi bedre forståelse for hvilke endringer som kunne gjøres for videreutvikling av produktet. Fokus på barn med nedsatt funksjonsevne En del av målet med prosjektet var å finne ut om læringsverktøyet ville være av interesse for barn med nedsatt funksjonsevne. I denne sammenheng intervjuet vi en ergoterapeut, med 4 Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side 245 Side 5 av 21

6 kunnskap om tilpasning og bruk av hjelpemidler i hverdagen. Dette intervjuet ble utført over telefon. Vi hadde ikke mulighet til å gjøre telefonopptak, noe som gjorde det mer utfordrende å huske hva som ble sagt. Ergoterapeuten kontaktet på vegne av oss foreldrene til kjempen Daniel (6 år), 5 som etter å ha kommet ut for en ulykke i barnehagen i 2010, ble invalid. Vi ønsket å undersøke om vårt læringsverktøy ville vært et godt alternativ for ham. Under telefonsamtalen fortalte ergoterapeuten også at barn med nedsatt funksjonsevne generelt kan ha problemer med konsentrasjonen, og at det er viktig med elementer som fanger dette. Hun tydeliggjorde at et barn med spesielle behov innenfor den aldersgruppen vi har fokusert på, ikke alltid vil ha muligheten til å kunne lese og stave, og at et slikt verktøy senere vil kunne oppleves som barnslig. På bakgrunn av dette, la vi på dette tidspunktet idéen om å nå ut til barn med nedsatt funksjonsevne litt på hylla. Senere i prosessen var vi i kontakt med foreldre til en gutt med autisme. Moren fortalte at han lå langt bak utviklingsmessig og hadde eget tilsyn i de skoletimene han deltok i. Han kunne få bokstaver og hadde enda ikke lært seg å lese. Til tross for at interessen for å leke med vanlige leker var stor, ville ikke et slikt læringsverktøy vært noe for han etter som dette ikke vil bidra til økt læringsnivå og dermed ikke gi det resultat vi ønsker. Ønsket om å nå ut til barn med nedsatt funksjonsevne endret seg til det positive da vi kom i kontakt med mor til et barn med Aspergers syndrom. Hun fortalte at til tross for at barnet var treg i utviklingen hadde det ikke dårligere evne til å lære det samme som andre barn. Barnet hadde derimot problemer med å oppfatte og registrere lengre setninger og det var derfor bedre med enkle, klare, ord. Konsentrasjonsmessig var illustrasjoner et godt element for å fange oppmerksomheten, og det var også viktig at barnet ville få klare meldinger om hva som skulle gjøres uten at det ble for mange funksjoner og meldinger på en gang. Datainnsamling Videre utførte vi intervjuer for å kartlegge eventuelle brukere og deres behov og krav. Intervjuer kan ses på som samtaler med en hensikt. 6 Alle intervjuene som ble utført ved datainnsamlingen, var semi-strukturerte, som er en blanding av strukturert og ustrukturert intervju. Denne intervjuformen legger et godt grunnlag for en åpen samtale med mulighet for oppfølgingsspørsmål og tilleggs-spørsmål Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side 228 Side 6 av 21

7 I forbindelse med utførelsen av intervjuene, ble det utviklet egne samtykkeskjemaer som ble presentert for alle deltakere før intervjuene og observasjonen ble gjennomført. På denne måten ble studiet tydeligere og mer profesjonelt i tillegg til at det avklarte relevante opplysninger om studiets mål, hvordan dataen vil bli behandlet, eventuell anonymitet og frivillig deltakelse. 7 I tillegg opprettholdes personvernsloven, som har som formål å beskytte hver enkelt mot krenkelse og misbruk av deres opplysninger. 8 Vi foretok intervjuer med flere barnehageassistenter i både små-, og storbarnsavdelingen. Dette var et svært aktuelt sted å utføre intervjuer med tanke på at de ansatte har kunnskap om, kommuniserer med, og kjenner til barns hverdag. I tillegg fikk vi muligheten til å komme på besøk til storbarnsavdelingen ved Eilert Sundt barnehage på Blindern for å observere barna i felten. Under intervju med ansatte på småbarnsavdelingen ble det avklart at barna brukte enkle læringsverktøy i form av bøker med bilder, gjerne med gjenstander, bokstaver og tall. De fokuserte ikke på å lære barna mer utover utforsking og lek. I storbarnsavdelingen ble derimot ideen vår tatt godt imot. Elektroniske leker som applikasjoner, datamaskiner og nettbrett var ikke tillatt, i og med at barnehagen ønsket å tilby barna et friskt pust i hverdagen. Hva barna lekte med varierte, men rollespill var svært populært, blant både guttene og jentene. Det gikk mest i mor og far, gjerne hvor familien eide dyr. Barn i hverdagen Observasjonen vi utførte i Eilert Sundt barnehage hadde som formål å fremme prosjektets mål. Etter som vi skulle intervjue barn, undersøkte vi på forhånd hvordan dette burde utføres på en best mulig måte. Vi gjorde oss derfor kjent med avsnittet Working with children 9 i læreboken, i tillegg til en artikkel fra Forskningsrådet, som omhandlet retningslinjer og gode råd vi tok med oss videre i utformingen av intervjuet. 10 Feltstudiet ble utført i et kjent miljø utenfor hjemmet, for at barna skulle føle seg trygge og få en positiv opplevelse. Vi forberedte oss på forhånd ved å klippe ut bokstaver i ulike farger og lime dem på firkanter med hvit bakgrunn. Med dette ønsket vi å oppnå bedre kontakt og 7 Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Torvund, Olav: Hva bør informatikere kunne om jus? ( ), lysark 7 9 Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, Box 7.2, side Christensen, Unn: Forskningsrådet: Å få tak i barns perspektiv, 2006 Side 7 av 21

8 kommunikasjon mellom oss og barna, og at barna skulle få mulighet til å vise hvilke kunnskaper de hadde om bokstaver og staving. Barna ble tatt til side i små grupper for å forhindre følelsen av ubehag ved å være alene med ukjente mennesker. Analyse Analyseringen begynte med de reaksjonene vi fikk og de observasjonene vi gjorde ut fra datainnsamlingen. Videre lå fokuset på identifisering av atferdsmønstre og å lage oversikter over kvantitativ data. De innsamlede dataene ble analysert underveis, og har påvirket og endret målene og forventningene vi hadde til resultatet. Analysering av spørreundersøkelse Rådataen som ble samlet gjennom spørreundersøkelsen, besto både av kvalitative og kvantitative data. Kvantitative data formuleres ofte som tall, eller kan enkelt bli omgjort til tall, for eksempel i form av statistikk. Kvalitative data er tekstbasert, og består av transkriberinger fra intervju og beskrivelser av aktiviteter og bilder. 11 Vi valgte å utføre undersøkelsen ved å benytte oss av et elektronisk spørreskjema, noe som gjorde det lettere å nå ut til en større gruppe mennesker i løpet av kort tid. Resultatene fra denne datainnsamlingen ble først og fremst filtrert og analysert ut fra barnets alder for å få en klar oversikt over hva barna i de forskjellige aldrene hadde kunnskap om. Vi startet med å se over og eliminere de svarene hvor barnets alder ikke var av relevanse for vårt produkt, for å renske dataene. 12 Det ble samlet kvalitative data fra denne undersøkelsen, noe som gjorde det lettere for oss å sammenligne resultatene opp mot hverandre. Fra 3 års alderen så vi at barna hadde noe kunnskap om bokstaver, mens barn i skolealder hadde såpass mye kunnskap at et slikt læringsverktøy ville vært lite effektivt. På bakgrunn av dette, fikk vi input om idéer til funksjoner som ville gjøre det mer utfordrende for de eldste barna ved at de selv fikk prøve seg frem. Resultatene fra undersøkelsen bidro til å definere målgruppen. Et viktig punkt som kom frem under analysen omhandlet konsentrasjon og hva som fanget oppmerksomheten til barna. Til tross for at vi så at konsentrasjon er individuelt, fanget elementer med illustrasjoner, farger og lyd oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen. Dette er viktige 11 Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, Table 8.1, side 272 Side 8 av 21

9 punkter som har hatt stor innvirkning videre i prosjektet både for design og funksjon, i tillegg til at det har forsterket vår idé om å utvikle noe som kan gjøre det mer utfordrende for de eldste barna. Da med tanke på bruk av bokstaver og få muligheten til å stave. Tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne Det første grunnlaget vi fikk for å kunne legge til rette for barn med nedsatt funksjonsevne, var gjennom intervju med en ergoterapeut. I og med at vi ikke hadde mulighet til å gjøre telefonopptak, ble det tatt notater for å unngå å miste verdifull informasjon og gjøre det lettere å analysere dataen. Å observere ergoterapeutens væremåte og kroppsspråk ble vanskelig i denne situasjonen, så det kunne til tider være en utfordring å basere samtalen kun på tonefallet. Deretter ble den mest relevante informasjonen filtrert ut, både med tanke på hva vi så på som positivt og negativt ved å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne. Ut fra intervjuet fikk vi avklart at Daniel ikke har et kunnskapsnivå som gjør at han er i stand til å stave. Et læringsverktøy med touch ville være mer tilrettelagt for han, da han hadde problemer med bevegelse av ledd. Superteppe vil derfor ikke være anvendelig for han. Videre intervjuet vi foreldre til et barn med autisme samt til et barn med Asperger syndrom. Begge disse intervjuene ble utført ansikt til ansikt. På samme måte som intervjuet med ergoterapeuten, benyttet vi oss hyppig av notater. Etter intervjuet arbeidet vi i par med transkriberingen. Transkribering av møter, intervjuer eller tenke-høyt -protokoller kan gjøre det lettere å analysere på et høyere nivå og med fokus på detaljer, identifisering av historier eller mønstre, eller å peke ut spesifikke deler av teksten, for å deretter kunne plassere de ulike delene i kategorier. 13 Arbeid med analysering, kategorisering og filtrering av disse intervjuene, gav oss en bedre oversikt over de viktigste dataene vi hadde samlet. Til tross for at Superteppe ikke ville være til hjelp læringsmessig for barnet med autisme, fikk vi erfaring med å utføre analysering av intervju. Fra intervjuet med moren til barnet med Asperger syndrom kartla vi følgende punkter som vi brukte som grunnlag for tilrettelegging av for barn med spesielle behov: 13 Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Side 9 av 21

10 enkle ord fremfor setninger korte meldinger er bedre enn lange enkelhet er nøkkelen til brukervennlig design viktig med klare meldinger illustrasjoner gjør det enklere å oppfatte hva som skjer Analyseringene som har blitt utført i forbindelse med barn med nedsatt funksjonsevne, viser at vi har støtt på flere negative enn positive sider ved tilrettelegging for barn med spesielle behov. Superteppe fokuserer på læring: å gjenkjenne bokstaver og stave, for så å kunne registrere, gjenkjenne å lære av dette, noe som har vist seg at ikke alle barn med spesielle behov har evne til. Dette vil variere med hvilke spesielle behov og i hvor stor grad man har det. Vi tok med oss de idéer og forslag som bidro til muligheten for å kunne gjøre noe for tilretteleggingen læringsopplevelsen av Superteppe, og videreutviklet og tilpasset dette i funksjonene og designet. Eilert Sundt barnehage Vi gjorde et feltstudie in the wild som bygger på å utvikle en prototype og observere hvordan folk bruker det. Under observasjon av barna i felten, oppdaget vi igjen at konsentrasjon er veldig individuellt, men bokstav-lek og improvisering av lyder fanget oppmerksomheten. I samtalen vi hadde forberedt for barna fokuserte vi på hverdagslige spørsmål som barn har kompetanse om knyttet opp mot temaet vi ønsket å få informasjon om. Temaer som skolestart ble knyttet opp mot om det var noe positivt eller negativt. Vi fokuserte også på hvilke leker og farger de likte best. Etter som vi fokuserte på å utvikle teppet med dyr som design, spurte vi barna om de hadde noen husdyr og hvilke dyr utover dette de likte best. Å utføre observasjoner er en nyttig måte å samle data på, på hvilket som helst stadium i utviklingen. Det vil gi innsikt i brukerens assosiasjoner, handlinger og mål i utviklingen av designet. 14 Ved hjelp av bokstavene vi hadde klippet ut på forhånd, viste de oss hva de kunne. Avhengig av alder og hva de hadde lært hjemme, observerte vi at noen barn kunne enkelte bokstaver, sitt eget navn, navn på dyr og/eller andre ord. Enkelte av de eldste barna kunne hele alfabetet og kjente igjen ord og setninger i bøker. Ut fra observasjonene i barnehagen gjorde vi uventede funn. Vi oppdaget at vi hadde undervurdert barns kunnskapsnivå i denne alderen, da flere av barna var kommet lengre i utviklingen enn vi hadde forutsett. Enkelte av barna helt ned i 3-års alderen visste allerede hvilke bokstaver som tilhørte navnet sitt. Våre forventinger til 14 Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side 247 Side 10 av 21

11 barnas kunnskapsnivå var lavt og vi ble derfor positivt overrasket over hva de kunne. Dette la til grunn for at flere barn enn vi først forventet, kunne benytte seg av en funksjon på Superteppe som vil gi en større utfordring ved at barnet selv kan stave et gitt dyr. Design I artikkelen Lesing og lesevansker som ligger på Statlig Spesialpedagogisk Tjenestes hjemmeside, står det blant annet: Det anbefales å styrke barns språk gjennom lek, 15 noe vi hele tiden har hatt i tankene ved utviklingen av produktet. Ettersom vi tidlig hadde en idé om mål og målgruppe, har vi diskutert mye frem og tilbake rundt hva som kan være interessant og gøy av læringsmuligheter for barn i alderen 3-6 år - og hva de har behov for. Designforslag Vi har eksperimentert med mange ulike løsninger på hvordan verktøyet skulle utvikles; blant annet tenkte vi på å ha en applikasjon eller en digital bok, men kom etter hvert frem til at vi ønsket å utforme et touch-basert læringsverktøy. Grunnet manglende kompetanse om oppkobling av touch-baserte knapper, og inntrykket av at det ville være mer interessant å trykke på noe som gir etter, slo vi fra oss dette. Vi har blant annet snakket om å bruke både tall, bokstaver, gjenstander og dyr som grunnlag for design i læringsverktøyet. Vi endte opp med bokstaver fremfor tall, fordi vi utfra våre undersøkelsesresultater har fått inntrykk av at barn synes det er mer interessant med bokstaver og ord; det å kunne gjenkjenne bokstaver og skrive sitt eget navn. Ettersom det å lese er en svært viktig egenskap, er det også viktig at barn opplever det som noe positivt i form av lek. Forskning viser at barn i tidlig utvikling gjenkjenner ord som et bilde, i stedet for at de leser det som faktisk står skrevet. Barn som er interessert i språk, leser ofte logoer, som etter hvert vekker interessen for bokstavene, som igjen vekker interessen for bokstavene i ord. Dette er en av grunnene til at vi har valgt å bruke dyr i utformingen av bokstavene det er lettere å huske en bokstav, 16 hvis man gjenkjenner et dyr som begynner på den bokstaven. Dyr som en del av design, gjør at Superteppe passer for både gutter og jenter og barn i ulik alder. 15 Statlig Spesialpedagogisk Tjeneste: Lesing og lesevansker, Recollection Side 11 av 21

12 Barn utforsker lyder og bokstaver og skriver ordene slik de høres ut for dem, noe vi tok med i betraktning da vi laget en lydfunksjon som informerer barnet om det staver galt eller riktig. Barn lærer best ved oppmuntring og ved å høre at de har gjort det riktig, og vi har derfor lagt til et lydspor som applauderer hvis ordet er stavet riktig. 17 Psykologi og Bruksorientert design går hånd i hånd. Psykologi gir en forklaring på hvorfor mennesker handler som de gjør, og studerer mennesket gjennom å observere deres atferd og mentale aktivitet, som blant annet persepsjon og hukommelse. 18 Dette har stor relevanse for vårt prosjekt, i og med at vi har observert barn. I kognitiv psykologi er det fokus på ytre stimuli og persepsjon; vår sanseoppfatning. 19 For å gjøre designet mer interessant for barn, har vi derfor brukt dyr som illustrasjoner og lyd for å i tillegg til syn stimulere hørselssansen, slik at stavingen skal bli mer interessant og morsom. Ved stimuli av flere sanser, blir det enklere for barn å huske, etter som de har fått det inn via mer enn en sans. Dette fikk vi også avklart i undersøkelsen av barn med spesielle behov hvor enkelte barn oppfatter ting bedre med illustrasjoner og farger. Til tross for at vi hadde en idé om hvordan produktet skulle se ut før vi besøkte Eilert Sundt barnehage, var vi åpne for forslag og input fra både barnehage-barna og -assistentene. Et fysisk læringsverktøy er for barnehager mer ideelt enn et elektronisk læringsverktøy, grunnet ønsket om å opprettholde en elektronikk-fri sone. Under observasjon i barnehagen fikk vi både bekreftet og avkreftet tidligere idéer om design, og vi bestemte oss etter besøket for farger og dyr vi ønsket å ha med. Dyrene i designet gjenspeiler mange av de dyrene som ble nevnt i forbindelse med barnehage-besøket. Alle bokstavene med dyr ble først tegnet for hånd, før de ble scannet inn på datamaskinen, og deretter fargelagt digitalt. 17 Statlig Spesialpedagogisk Tjeneste: Lesing og lesevansker, Offernes, Nils-Øivind: INF1510 Bruksorientert design - Psykologi ( ), lysark 2 19 Offernes, Nils-Øivind: INF1510 Bruksorientert design - Psykologi ( ), lysark 5 Side 12 av 21

13 Det er ingen tilfeldighet at vi har valgt å bruke akkurat de fargene vi har på Superteppe. Som man kan se på Ittens fargesirkel, er primærfargene gul, blå og rød; de fargene som er lettest for øyet å skille. Disse valgene ble også tatt med hensyn til svaksynte. Før det endelige valget ble tatt, ble barnehagebarna inkludert i avgjørelsen om hvilke farger vi skulle ha på bokstavene, ved at de ble stilt spørsmål om hvilke farger de likte best. På bakgrunn av egne tanker og meninger, i tillegg til input fra barna, førte det til valget av fargene rød, gul og blå. Årsaken til at fargen grønn ble valgt som bakgrunn, var at flere av barna - både gutter og jenter - nevnte dette som favorittfargen, i tillegg til at det er den klareste sekundærfargen som også er lettest å skille fra de fargene vi allerede hadde valgt. Prototyper I tillegg til mange tidlige skisser, har vi hatt tre prototyper. Den aller første prototypen er en såkalt low fidelity prototype som bestod av kun fargede bokstaver på hvite rektangler. Det var denne prototypen vi tok med oss i barnehagen. Ved bruk av utklipte bokstaver, åpnet det for mer interaksjon og lek med bokstaver for barna, der de kunne skrive navn, ord og det de selv kalte tulleord. Side 13 av 21

14 Den andre prototypen er en videreutvikling av den første, og hadde som hensikt å bli brukt for å både utforske en løsning, samt å skape en dialog med brukere. Dette er en også en low fidelity prototype som ble brukt før vi startet med stoff, ledninger og å sy sammen teppet. Prototypen ble utviklet som en bruk-og-kast prototype, der vi klipte og limte med fargeark. Den er naturtro med hensyn til størrelse og farger, men som vi samtidig ikke var redde for å ødelegge eller å foreta senere endringer på. Sluttprodukt Den tredje og siste prototypen er en look-and-feel, high fidelity prototype, hvor ønsket var at brukeren selv skulle kunne teste produkt-løsningen for å få en enda klarere forståelse for hvordan det ferdige produktet vil fungere. Det er denne prototypen som utgjør sluttproduktet. Målet er, som tidligere nevnt, å fremme utvikling blant skoleklare barn og barn med læringsvansker, noe som har blitt tatt hensyn til under utviklingen av prosjektet og som gjenspeiler sluttproduktet. Denne prototypen er utformet i stoff. Som bakgrunn på teppet brukte vi et tykt filtstoff, som beskytter ledningene under bedre enn det tynne bomullsstoffet som ble brukt på knappene. Designet på knappene og logoen er printet ut på strykeark, for deretter å bli strøket på det hvite stoffet som utgjør knappene. Vi ønsket å ha knapper som dekket de hvite rutene (9x9 cm), men dette viste seg å bli problematisk, da vi ikke fant noe som passet overens med våre krav. Som løsning på dette, benyttet vi oss av plastflater som ble festet til knappene på innsiden av teppet og sydd inn mellom to lag med hvitt stoff. Side 14 av 21

15 Vi endte opp med det vi kalte bokstav-, spørsmålstegn- og utropstegn-modus. Ved trykk på knappene i bokstav-modus, kommer bokstavens lyd som output gjennom en høyttaler plassert under logoen. Spørsmålstegn-modus ble utviklet da vi så at barn hadde forskjellige kunnskapsnivåer, ettersom vi ønsket å møte brukers behov ved å gjøre Superteppe mer interessant og utfordrende for barn med høyere kunnskapsnivå. Ved trykk på spørsmålstegnet, forteller Superteppe barnet et tilfeldig dyr det skal stave. Staver barnet riktig vil kun bokstavens lyd bli sagt, men hvis barnet staver en bokstav feil, sier Superteppe i fra om dette. Ved feil tre ganger, gir Superteppe beskjed om at man kan trykke på utropstegnet for å få hint om neste bokstav i dyret - utropstegnet kan man trykke på når som helst mens spørsmålstegn-modus er aktivert. Ved et ekstra trykk på spørsmålstegnet, avsluttes funksjonen og Superteppe returnerer til bokstav-modus. Da vi hadde farger og utforming klart, ville vi ha en logo som gjenspeilet fargevalget og det morsomme ved teppet. Vi hadde først en logo med mange dyr, men ettersom teppet har et dyr for hver bokstav, kom vi frem til at dette skapte for mange elementer, og vi endte til slutt opp med bokstaver av enkelt design med primærfargene. Her ble det også tatt hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne, som har lettere for å skille sanseinntrykkene ved bruk av enkelt design. Logoen ble designet på datamaskin, skrevet ut, strøket på hvitt stoff, klippet til og sydd på for hånd på det grønne stoffet. Et problem var at Arduino ikke hadde nok minne til å kunne kjøre programkoden sammen med lydkoden. Dette ble oppdaget i slutten av prosessen, og av tidsmessige årsaker var det for sent å bestille en ny Arduino med større kapasitet. Dette var ikke et problem vi hadde forutsett, da vi i de første gruppetimene hadde blitt opplyst om at elever fra tidligere kull aldri hadde gått tom for RAM. Derfor har vi i videoen valgt en alternativ løsning, hvor vi la lyden over videoen, for å gi Side 15 av 21

16 et realistisk inntrykk av hvordan det skulle vært. Vi legger derfor ved to vedlegg; ett for selve programkoden, hvor all lyd er byttet ut med utskrift til skjerm, og ett som viser at vi har fått lyden til å fungere som den skal. Evaluering Vi evaluerte den første prototypen, før vi sammenfattet sluttproduktet. Sluttproduktet inneholder deler som ikke enkelt kan endres, slik som lodding, tegning av 22 dyr og syarbeid, det var derfor viktig å ha en bruk-og-kast prototype som vi kunne basere oss på. Vi valgte derfor en smidig utviklingsmodell til fordel for iterativ utvikling. Et sentralt rammeverk i evaluering-prosessen er DECIDE-rammeverket som vi har valgt å følge. Samarbeid med brukere Etter intervjuene med en ergoterapeut, en mor til et barn med Asperger syndrom og en mor til et barn mede autisme, har vi hovedsakelig samarbeidet med Eilert Sundt barnehage. Vi hadde et bilde i hodet, og idéer, men det var brukerne som hjalp oss til å komme frem til det endelige resultatet. Svarene vi fikk fra barna i barnehagen har blitt tatt med i betraktning og ført utviklingen ved utforming av designet til teppet. Bestemme mål Vi ønsket å finne ut om brukernes behov, kravene til prototypene og om systemet var imøtekommende. Dette var for å kunne forbedre brukbarheten til våre eksisterende prototyper, før det endelige sluttproduktet. Målet for evalueringen av dette prosjektet, var å gjennomføre Side 16 av 21

17 utformingen av Superteppe på en slik måte at vi kunne lære brukerne å stave med barns behov i sentrum. 20 For barn handler i stor grad dagen om lek og moro, derfor var det veldig viktig å sette behovet for underholdning som ett av hovedpunktene. I intervjuet med barnehageassistenten kom det frem at det i dagens IT-samfunn med nettbrett, mobiltelefoner og bærbare datamaskiner kan være vanskelig for et barn å bli betatt. Et annet mål vi da kartla tidligere i prosessen var derfor å holde på konsentrasjonen til barnet, dette var også noe som ergoterapeuten snakket om på vegne av kjempen Daniel. Disse to målene, underholdning og konsentrasjon, oppfyller nesten hverandre. Hvis barnet klarer å bli underholdt vil det over lengre tid klare å fokusere over lengre tid på læringsverktøyet. Klarer barnet å holde konsentrasjonen vil det også bli underholdt. Utforske spørsmålene Hvordan skulle vi vite om barnet kunne bli underholdt, konsentrert og samtidig lære? Det er viktig å utforske hvilke spørsmål som kan relevante svar som fører oss til målene. Hvis man bruker elementer som barna kjenner igjen og har et forhold til vil dette øke underholdningsfaktoren. Dermed valgte vi å spørre om hvilke dyr og farger de likte. Vi spurte de også om de likte å lese og hvor flinke de var for å finne ut om det å stave kunne være en interesse i seg selv. Da kunne stavingen i seg selv være et mål for barnet. 21 Valg av metode Vi har tatt i bruk feltstudie, intervju, observasjon og spørreundersøkelse. Ved observasjoner av intervju kan man legge merke til ulike detaljer alt fra kroppsspråk, oppførsel, tonefall til hvilket humør intervjuobjektet er i. Vi har benyttet oss av en etnografisk evalueringsmetode, det vil si at studiene foregår i intervjuobjektets naturlige omgivelser. 22 Det er viktig at brukere blir observert under naturlige omgivelser slik at de oppfører seg naturlig. Vi valgte å intervjue barna to og to barn på et rom i barnehagen hvor en barnehageassistent var tilstede. Vi tok med utklipte bokstaver i forskjellige farger og limte de på små brikker, slik som på teppet. 23 Vi valgte å intervjue barn i forskjellig alder og av ulikt kjønn slik at vi kunne få et variert utvalg Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side 472 Side 17 av 21

18 Identifisere de praktiske forholdene En annen ting man må finne ut, er hva slags utstyr man skal bruke som for eksempel opptaksutstyr - vi tok kun i bruk observasjon og notater for å få flest foreldre til å godkjenne intervjuet. Vi har også tenkt en del på det å forholde oss til en viss tidsramme; det er ikke alt man får gjort med begrenset med tid. 25 Bestemme hvordan man forholder seg til de etiske forholdene Siden vi skulle intervjue barn var det viktig å ivareta personvern. Derfor utformet vi en samtykkeerklæring til foreldrene som ble delt ut i barnehagen. I dette samtykke-skjemaet, ble foreldre informert om formålet og målet for evalueringsstudiet, og at all informasjon som ble samlet inn ville være konfidensiell og kun bli brukt i forbindelse med prosjektet. Evaluere, analysere, tolke og presentere data Mennesker har en tendens til å trekke slutninger utfra våre tidligere erfaringer. Bias er skjevheter i undersøkelsene, som også kan kalles en halo effect som er en forskjønning av virkeligheten. 26 Prosjektgruppen undervurderte kunnskapsnivået til barna i barnehagen. Vi forventet barnsligere oppførsel, men det viste seg at de hadde erfaring fra mange ulike interaktive verktøy fra tidlig alder. Barnehagen hadde, som mange andre, en førskole, der de allerede hadde lært de ulike bokstavene. Innholdet i svarene gjorde at vi kunne generalisere hvordan de identifiserte bokstavene. Endringer i design basert på evaluering Dimensjonene ble bestemt ut fra hva vi observerte da vi la den første prototypen på et bord, og vi kunne se hvordan det ville bli problematisk for kortere armer å nå frem enn det vi ville hatt. Vi gjorde også brikkene litt mindre, men likevel ikke så små at verken bokstavene eller dyrene ville bli vanskelig å tyde. Vi listet opp alle favorittdyrene deres, og vi ble overrasket over at de kjente til både jerv og andre sjeldne dyrearter. 25 Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side Rogers, Sharp and Preece: Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction, side 472 Side 18 av 21

19 På dette stadiet i prosessen visste vi ikke om vi skulle ha med alle bokstavene. Senere, under intervjuet, da barna skulle finne frem til en bestemt bokstav, var det noen ganger de måtte synge Alfabet-sangen for å finne den riktige bokstaven. Alfabet-sangen er en sang de brukte for å lære seg alfabetet utenat, ved at de sang bokstavene på rekke. De var avhengige av å ramse opp alle de foregående bokstavene for å finne frem til en spesifikk bokstav. Hvis et barn hadde misforstått sangen hadde de ingen støtte for å finne bokstaven. Det tok dessuten lang tid for barna å synge seg frem til hver enkelt bokstav. De barna som kjente igjen selvstendige bokstaver i seg selv kunne raskere sette sammen ord. Det er viktig å vite at 8 er større en 7 uten å telle seg frem til det. Vi syntes derfor at det var veldig viktig å bryte mønsteret deres slik at de kunne kjenne igjen bokstavene ved illustrasjon og ikke bare ved å være avhengig av å synge en sang. Konklusjon Denne prosessen har vært en underholdende og lærerik opplevelse. Vi ble for første gang utfordret til å utvikle våre egne idéer til et faktisk produkt. Det er noe annet å kunne teorien enn å bruke den i praksis. Vi opplevde en ny måte å lære på hvor mennesker med behov styrte fremgangen og utviklingen. Alle har arbeidet med intervju som metode tidligere, men å involvere brukere, la de styre designet og være hovedfaktoren i evalueringen var helt nytt for oss. Vi hadde en treg start og visste ikke helt hvordan vi skulle gå frem, men da vi først startet arbeidet jobbet vi hardt og effektivt, noe vi mener fremgår av det endelige resultatet. Gruppen er fornøyd med designarbeidet, og forstår viktigheten av å planlegge og tegne grove skisser før man fokuserer på detaljene. Arbeidet med Arduino-brettet har vært underholdende, spennende og utfordrende. Gruppen var fornøyd med å forstå, mestre og utvikle noe vi ser på som en avansert kode. Men vi må konkludere med at det er veldig skuffende at når alt kommer til alt var det kapasiteten til Arduino uno-kortet som hindret oss i å fullføre en komplett prototype. Side 19 av 21

20 Kildeliste Tidligere obligatoriske oppgaver. Yvonne Rogers, Helen Sharp and Jennifer Preece: Interaction Design: beyond humancomputer interaction, 3. utgave. Wiley, 2011 Bratteteig, Tone: Evaluering ( ), lysark 19-25: -eval-w.pdf Torvund, Olav: Hva bør informatikere kunne om jus? ( ), lysark 7: Lindsjørn, Yngve: Prosjektledelse, prosjektplanlegging, teamarbeid ( ), lysark 42-43: edelse_teamarbeid pdf Offernes, Nils-Øivind: Bruksorientert design - Psykologi ( ), lysark 2 og 5: gi-og-informatikk-2013-web.pdf Bratteteig, Tone: Oppsummering ( ), lysark 4: Definisjon av milepæl (milestone): lest Definisjon av iterativ: lest Statlig Spesialpedagogisk Tjeneste: Lesing og lesevansker, , Forskningsrådet: Å få tak i barns perspektiv, mal&cid= &p= Ittens fargesirkel: hentet Superteppe hjemmeside: Side 20 av 21

21 Spørreskjema: Xc/viewform Kjempen Daniels hjemmeside: Side 21 av 21