MustDoIT. Prosjektforslag INF mars Espen Thorsen, Martin W. M. Evensen, Torjus Håkstad, Yvonne Edvartsen og Vegard Korvald

Transkript

1 MustDoIT Prosjektforslag INF mars 2012 Espen Thorsen, Martin W. M. Evensen, Torjus Håkstad, Yvonne Edvartsen og Vegard Korvald

2 Stedet vi tilbringer omlag tre år av våre liv. Standarden er varierende fra kultur til kultur, til og med i samme land. Det er ikke et sted vi setter pris på å være altfor lenge av gangen, men det er allikevel ofte en stor lettelse at stedet finnes -...toalettet. Prosjektgruppen Gruppen vår består av fem dedikerte ildsjeler i alderen år, alle med bakgrunn innen informatikk. Medlemmenes fartstid innenfor denne retningen er veldig spredt - noen er på første året, mens andre har studert både 4 og 5 år - derfor er det også varierende hvilken erfaring medlemmene har med gruppearbeid på universitetsnivå og bruksorientert design. Tre av gruppemedlemmene utdanner seg med fokus på interaksjonsdesign, mens de de to andre følger programmet for systemutvikling. Samtlige medlemmer har ingen tidligere erfaring med Arduino og elektronikk generelt, men alle har fått god trening i løpet av gruppetimene, så vi går prosjektet i møte med optimisme og friskt mot. Gruppens medlemmer Martin: 30 år, tidligere 2 år Offentlig Styring fra HiO, er nå på første året Bachelor i informatikk: Design, bruk interaksjon. Vegard: 23 år. Går 4. år på Profesjonsstudiet i systemutvikling: Modellering og Programmering. Torjus: 23 år. Går 4. år på Profesjonsstudiet i systemutvikling: Modellering og Programmering Yvonne: 30 år, tidligere ett år Dataingeniør ved HiO, har en bachelor i informatikk og er nå på 4. året på en Master i informatikk: Design, bruk interaksjon. Espen: 21 år. Første året Bachelor i informatikk: Design, bruk interaksjon. Roller Siden ingen i gruppen utpeker seg særskilt med tanke på relevant erfaring i forhold til prosjektet har vi heller ikke valgt å tildele roller, bortsettt fra at vi har valgt en prosjektleder som vil ha det overordnede ansvaret for at ting blir gjort. Denne rollen ble tildelt Yvonne siden hun har vært igjennom flest gruppearbeid i tillegg til at hun har ordenssans og generelt god oversikt. Møtetider Vi satser på å jobbe jevnt gjennom semesteret to dager i uka. Vi møtes fast hver fredag kl 9, og sitter hele dagen om nødvendig. Den andre dagen vi møtes vil variere i forhold til når gruppemedlemmene har mulighet, men vi er nødt til å belage oss på at gruppen ikke nødvendigvis er fulltallig ved hvert møte. Gruppen er enig om at det også er mulig å møtes lørdager og søndager ved behov. Neste gruppemøte avtales alltid på slutten av gjeldende gruppemøte. Smarte omgivelser Innad i gruppen var det ulik oppfattelse av temaet smarte omgivelser, men på noen punkter var vi enige: Sensorer er kjernen i smarte omgivelser Sensorer må kommunisere med en datamaskin Input fra sensor må behandles, og vil utføre en funksjon, eller registrere data. Eksempler på input er temperatur, luftfuktighet, lys, lyd, knapper, bevegelse, og lignende. En smart omgivelse må være integrert i hverdagslige artefakter eller omgivelser. Temaet satte også igang diskusjon angående hvor grensen mellom smarte omgivelser og ikke-smarte

3 omgivelser går. Er det et krav at smarte omgivelser må være digitale? Dersom man gjør en og samme handling flere ganger, og får samme resultat hver gang, er det da en smart omgivelse? Tema for prosjekt Vår første idé var å lage en skjerm ved å sette en diode i hvert rom i et type case, og at denne installasjonen reagerte ved ulike typer input, som f.eks touch via separat kontroll, lyd osv. Dette var før vi fikk opplyst at emnet for prosjektet skulle dreie seg om smarte omgivelser. Vi revurderte derfor ideene våre, og startet fra scratch for å finne et nytt tema for prosjektet. Vi slapp heldigvis å bruke mye tid på å diskutere tema siden et av gruppemedlemmene ved ren tilfeldighet fortalte om et pinlig dobesøk, hvorpå et annet medlem straks linket dette til et potensielt Arduino-prosjekt som vi kunne basere gruppearbeidet vårt på. Vi ble enige om at denne ideen var fruktbar, siden den ligger til rette for at vi både kan innhente mye informasjon fra brukerne og at temaet samtidig ville bli artig å jobbe med. Gruppemedlemmene luftet også ideen med venner og bekjente og fikk positive tilbakemeldinger, og dermed en indikasjon på at dette var noe å jobbe videre med. Tema Toalettbesøk der toalettet er inndelt i båser medfører ikke nødvendigvis bare ubehag for de som må høre på, men ofte også for de som må gjøre sitt. Siden det finnes mange toaletter som er båsbaserte, og det fortsatt installeres slike toaletter ved oppføring av nye bygg, vil dette være en problemstilling som vil være aktuell i relativt lang tid fremover. For å se nærmere på problemet tok vi en idémyldringsøkt på tavla, noe som førte til følgende tankekart:

4 Dette er noen av punktene som kom opp: lydanlegg som distraherer brukerne fra de kroppslige lydene toalettbesøk medfører - hva slags lyd? (natur, futuristisk, radio, jazz?) - hvor høyt? - ulike lyder til forskjellige tider, basert på brukeres preferanser osv? - lyd blir høyere når bruker går inn i bås, så lavere når bruker forlater bås? skal vi ha et grønt lys som indikerer at ingen har benyttet seg av denne båsen de siste feks. 10 minuttene (for å hindre eksponereing for skjemmende lukt, varmt dosete osv.)? kanskje toalettet kan twittre? en tilhørenede toalett-applikasjon som kan lastes ned til din egen smarttelefon er det lett å teste systemet på brukere? Hvordan skal det gjøres? interaktiv touch-skjerm på innsiden av dodør? skal dette systemet også omfatte pissoarer? stemme, evt annet medium, som minner bruker om å vaske hendene - utløses kanskje av en sensor i det man trekker ned, eller når man åpner båsdøra. digitalt skilt på hver båsdør som viser hvor mange ganger toalettet har vært i bruk etter forrige gang det ble vasket. Begrunnelse for mål Ut ifra funnene under idémyldringen har vi foreløpig bestemt oss for at vårt prosjekt skal dreie seg om å forhindre brukere i å bli eksponert for toalettrelaterte lyder, lukt og varme doseter(i den grad det er mulig) fra offentlige båsbaserte toaletter. Vi vil fokusere på å å fjerne den pinlige stillheten, og de kroppslige lydene ved å legge til mer lyd. Lyden(e) vil endre seg basert på input fra sensorer. Vi vurderer også å lage en form for underholding, for å gjøre opplevelsen mer spennende. Teller på båsdør, indikatorlys for brukstid og påminnelse om håndvask er også ideer vi vil vurdere videre. Der det finnes pissoarer vil det også utarbeides et lignende system for disse. Flere ideer, eventuelt forkastelse av ideer, og nærmere krav til systemet vil vi fastsette etter å ha innhentet informasjon fra brukerne. Målgruppe På generell basis vil målgruppen vår være enhver som benytter seg av båsbaserte toaletter i ulike sammenhenger. For å snevre inn fokuset vårt vil vi forsøke å lage et system som faller i smak hos informatikkstudentene ved UiO. Denne gruppen består av både kvinner og menn, med hovedvekt på menn, og befinner seg grovt anslått i alderen år. Metodevalg Foreløpig er kravene til prosjektet basert på gruppemedlemmenes erfaringer og preferanser, men vi vil supplere dette med data innhentet fra målgruppen. Analyse av lignende systemer Vi anser det som en fordel å kartlegge hva som allerede eksisterer av lignende systemer. Derfor planlegger vi å innhente informasjon via google. Dette vil også bidra til ytterligere inspirasjon og ideer rundt emnet.

5 Spørreundersøkelse - nettskjema For å danne oss et overordnet bilde av behov og nå ut til mange brukere kommer vi til å innhente informasjon via et nettskjema. Vi satser på å nå frem til målgruppen der de gjør sitt fornødende, altså mens de sitter på toalettet (evt benytter seg av pissoaret) ved å henge opp lapper på innsiden av toalettdører og over pissoar. Her vil de få informasjon om hvem vi er, hva vi gjør og om det er noe som plager de med å gå på offentlige toaletter og eventuelle løsninger de har på dette. De henvises deretter til en link med et nettskjema. Denne linken vil vi også annonsere individuelt for til våre facebook-venner. Intervju og fokusgruppe Av etiske grunner vil vi i første omgang ikke benytte oss av observasjon, selvom dette kunne vært en nyttig og interessant måte å tilnærme oss situasjonen på. Vi forestiller oss at den mest effektive metoden for datainnsamling i vårt tilfelle vil være gjennom gruppeintervju, evt fokusgrupper. Dette fordi det sosiale ved å intervjue brukere i gruppe antakeligvis vil løsne opp rundt pinligheten angående emnet, og det derfor kan være enklere å innehente informasjon fra brukerne på denne måten. Framdriftsplan Denne planen tar utgangspunkt at vi jobber 2 dager per uke i prosjektperioden på 13 uker, med mulighet for utvidelse ved behov. * for større utgave, se slutten av dokumentet Aktiviteter A. Etablering av prosjektidé Her har vi funnet ut av hva idéen vår går ut på, og kan begynne med andre deler av prosjektet. B. Organisering av prosjektgruppen C. Prosjektplanlegging D. Datainnsamling 1. Innsamling av eventuelle, eksisterende løsninger. 2. Nettskjema 3. Fokusgruppe E. Analyse av data 1. Analyse av eksisterende løsninger 2. Analyse av data fra nettskjema 3. Analyse av data fra fokusgruppe F. Prototyping 1. Utvikling av første prototype

6 2. Utvikling av andre prototype G. Evaluering 1. Brukertesting og evaluering av første prototype 2. Brukertesting og evaluering av andre prototype Milepæler M1: Innlevering av prosjektbeskrivelse M2: Innlevering av gruppeevaluering M3: Innlevering av to prototyper M4: Innlevering av prosjekt

7