INFORMASJONSSKRIV FOR JANUAR Husmusan

Transkript

1 Åsen barnehage INFORMASJONSSKRIV FOR JANUAR 2015 Husmusan Desember måned kom fort og snart har vi en ny måned og et år! Vi har hatt en koselig førjulstid i barnehagen med pepperkakebaking og julegavelaging. Barna har også laget engler. Grein over bordet har vært en suksess, den er godt synlig for de små som peker og snakker om det som henger der. Her har vi også hatt adventskalenderen vår, pepperkakegriser. Når det gjelder adventskalenderen, må vi dele vår opplevelse med dere foreldre: Vi har trukket et barn hver dag som har fått valgt seg en pepperkakegris fra greina. Det er imponerende å se hvordan barna godtar med den største selvfølge at et barn har pepperkake når de selv ikke har. Noen barn har delt sin pepperkake med et eller to andre barn. Ved ett tilfelle lot «Pepperkakeeieren» sidemann forsyne seg med en seigmann. Barn kan være utrolig rause og forståelsesfulle med hverandre! Det ble adventsstund nesten hver dag, med lystenning, sang og samtale om jul, nisser, griser, engler og så videre. Barna har fått brukt lussiallysene, de har vist seg å være meget interessante for barna. Flere av barna har oppdaget at når de snur lyset opp ned mot gulvet kommer et vakkert mønster til syne. Dette ser ut til å fascinere veldig! På nissefesten hadde vi på nisseluer og noen hadde nisseklær. Vi ble invitert inn til Hakkespettan på forestillingen «På låven sitter nissen» der de sang og dramatiserte. Det var artig for store og små. VI har bestemt oss for at vi skal ha felles samlingsstund en gang pr. måned Hakkespettan og Husmusan. Dette fordi vi da blir flere voksne til å kunne blant annet dramatisere og lære av hverandre. Samtidig tenker vi at det fint for barna å være sammen! Personalet har bestemt at vi skifter varmmatdag etter jul. Dette fordi vi ønsker å la barna på Hakkespettan delta i tilberedning av maten i større grad. Vi vil nå ha varmmat på torsdager. Kom gjerne med tilbakemeldinger på dette. Det blir foreldrekaffe tirsdag 20. januar kl , velkommen! Fra januar begynner ** og ** på Hakkespettan! Takk for tiden på Husmusan og lykke til på Hakkespettan!

2 Så starter det tre nye barn på Husmusan; ** (5. januar), ** (5. januar) og ** (20. januar) Alle er født i 2013, så da har vi plutselig en avdeling med bare ettåringer på Husmusan! Vi ferier 2 årsdag i januar, ** fyller år 27. januar. Hipp hurra for deg, ** 2. februar får vi enda en 2 åring på avdelingen, da fyller ** år. 3 ganger hurra for ** Marianne Nordal vil fra 5. januar ha sin base på Husmusan, mens Berit går over til å være på Hakkespettan. Bjørg vil være å finne kun på Husmusan. Marianne Jenshus Elverum begynner å jobbe på Hakkespettan 5. januar Hun er barnehagelærer, og skal jobbe som pedagogisk leder, 80 % fram til påske og 100 % etter det. Greit at dere vet at ed sykdom, annet fravær eller på grunn av andre hensyn, hender det seg at vi flytter om på personalet mellom våre to avdelinger. Ellers er vi stolte over å kunne meddele at vi endelig har fått utebelysning på parkeringsplass, selv om det kun er den ene pæra som virker. Vi sender en stor takk til Bygg og Eiendom som hørte på oss Greit at dere foreldre vet at det er vedtatt økning i foreldrebetaling på barnehageplass. Fra 1. januar: ny sats for 100 % plass: kr. Fra 1. mai: FRAMTIDEN FOR ÅSEN BARNEHAGE: Så går vi spennende tider i møte, da kommunestyret har vedtatt at bygningen vi holder hus i, skal rives. Hvor raskt denne prosessen vil gå, vet vi lite om ennå. Men det har vært antydet at det kan startes allerede i august. På nyåret vil vi starte planleggingen av evt nye midlertidige lokaler fra høsten av, i samarbeid med foreldrenes arbeidsutvalg. Personalet har laget et skriv om hvordan vi ser for oss fremtiden for barnehagen, dette ligger ute på (også vedlagt neste side) Vi ønsker alle ei riktig god jul og et godt nytt år! Hilsen personalet Telefon kontor Husmusan Hakkespettan

3 Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage Vi tar oss den frihet å sende inn et ønske angående ny kommunal barnehage i Åsen. Det er gjort et vedtak i kommunestyret om at det skal være 40 % kommunal andel barnehageplasser. Det er i dag om lag 23 % andel. Det er svært uheldig hvis den kommunale barnehagen i Åsen blir nedlagt og plassene blir overført til den private barnehagen, Bruse. Det vil si at den kommunale andelen vil gå ytterligere ned. Det er venteliste ved Åsen barnehage og Åsen er ei bygd i vekst. Den ideelle størrelsen på en ny kommunal barnehage er etter vårt syn 4 avdelinger. Åsen er ei bygd som opplever tilflytting, og slik vi ser det vil det også i fremtiden være minst like stort behov for barnehageplasser som i dag. Det er god ressursutnyttelse med 4 avdelinger, da man kan samarbeide mellom avdelinger samt at man står i posisjon til å videreutvikle et solid pedagogisk fagmiljø. En barnehage har lenger åpningstid enn en ansatts arbeidstimer, og vi vet at morgen og ettermiddag fører dette til mindre oppdekking av voksentetthet. Med flere avdelinger kan man da ha bemanning som tilsvarer barnetall og være fleksibel i forhold til dette. I tillegg kan alle avdelingene da ha større personaltetthet i den tiden det er mest nødvendig når det er flest barn i barnehagen. Mange foreldre har sagt til oss i personalet at de søkte barna sine til Åsen barnehage fordi de mener at det er best for deres barn å gå i en mindre og oversiktlig barnehage. Folk i Åsen har det siste året mistet sykeheimen, noe mange har hatt sterke motforestillinger til. Det er derfor viktig for folkets tillit til kommunen at den kommunale barnehagen får bestå. Vi mener at vi trenger en tydelig fremdriftsplan for hvordan det vil bli med barnehage for barn og foreldre med tilhørighet til Åsen barnehage, nå i overskuelig fremtid. Slik vi har forstått det, vil endring ift sykeheimen (bygget) der hvor vi ligger nå, kunne igangsettes relativt raskt. Vi fremhever det sterke behovet våre brukere og kommunens innbyggere har for informasjon og forutsigbarhet når det gjelder hvor og med hvem barna skal være, lære, leke og utvikle seg. Landes det på en midlertidig løsning med brakker for barna, inntil en eventuell ny barnehage eller ny løsning har funnet sted, vil det også i en slik situasjon være et stort behov for informasjon og planlegging. Vi ser for oss at en plassering av midlertidige brakker også kan ligge i området Torhaugen og viser til vårt forslag og argumentasjon for beliggenhet for en ny kommunal barnehage i Åsen. Forskning:

4 1. Mellomstore barnehager best Store barnehager er for uoversiktlige og små gir for liten faglig utvikling, ifølge en ny rapport. Forskerne anbefaler mellomstore barnehager. Det skriver Aftenposten. Den nye undersøkelsen er gjennomført av IRIS på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Små barnehager med rundt 30 barn tilbyr mindre barnegrupper, færre barn per voksen, oversiktlighet, større lekeareal per barn og mer stabilt personale, men har et mindre faglig miljø med dårligere muligheter for faglig utvikling blant de ansatte, konkluderer forskerne. Pedagogdekningen er også svakere. Store barnehager uten klare avdelingsgrenser tiltrekker seg på sin side folk med utdanning og tilbyr bedre veiledning, men kan bli for uoversiktlige for de minste barna. På bakgrunn av dette mener forskerne i IRIS at mellomstore barnehager med rundt 60 barn gir best resultat. Vi ser at de små barnehagene har noen fordeler som de store ikke har. Og omvendt. De mellomstore barnehagene plasserer seg i midten. De er små nok til at de er oversiktlige for barn og voksne, og store nok til å sikre faglig utvikling blant de ansatte og dermed også et godt pedagogisk tilbud til barna, sier seniorforsker Anders Vassenden ved IRIS til Aftenposten 2. Fra Stavanger Maksimal størrelse bør være 80 barn, mener Stavangerbarnehagenes Foreldreforening (SBF). Foreldreforeningen understreker at avdelingene ikke må overskride normen med 9 barn på 0-3- års avdelinger og 18 barn på 3-6 års avdelingene. "Barn har behov for å føle nærhet og trygghet til de voksne på sin avdeling. På en avdeling med småbarn i alderen 0-3 år er dette vanskelig å legge til rette for. Småbarn blir lettere utrygge og stresset om de må forholde seg til for mange personer", argumenterer foreldreforeningen. I høringsuttalelsen viser SBF til en forskningsrapport fra Iris. Denne konkluderer med at " man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt ut på ulike indikatorer for strukturell kvalitet, slik som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling for de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn." (Barnehagenes organisatoriske og strukturelle faktorers betydning for kvalitet, Vassenden, m.fl. 2011) Derfor ønsker vi å være i umiddelbar nærhet av Torhaugen som er et veldig bra område. St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet) Fysisk aktivitet

5 Grunnlaget for aktivitetsvaner og god helse legges i tidlig barndom og oppvekst. Tilstrekkelig fysisk utfoldelse er sammen med et gunstig kosthold med på å forebygge overvekt og fedme. Barnehagen skal gi barn mulighet til fysisk aktivitet i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Kroppslig mestring bidrar til positiv selvoppfatning. I barnehagen skal barn få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer og kunne videreutvikle sin kroppsbeherskelse, rytme og motoriske følsomhet. Det skjer mye i løpet av de første leveårene i et barns liv, og barnets utvikling de første årene er grunnleggende for resten av livet. Kroppen er avgjørende for hvordan barn erfarer verden i denne perioden, og det fysiske miljøet blir dermed en arena for barns helhetlige utvikling. Personalet må ha kunnskap om barns utvikling slik at de kan imøtekomme deres behov. Barns bevegelsesutvikling kan ses som et dynamisk samspill mellom det enkelte barn, bevegelsesmiljøet og bevegelsesoppgaver. Lek og allsidig fysisk aktivitet er nødvendig for barn og unges normale vekst og utvikling og for å fremme utvikling av grunnleggende motoriske ferdigheter. Forskning viser at barn, gitt optimale vilkår, har en naturlig motivasjon til impulsiv lek og bevegelse, og at det er sammenheng mellom kvaliteter i det fysiske miljøet og barnas fysiske aktivitet. 2 Dette betyr at barnehagens fysiske miljø legger rammevilkår for barns vekst og utvikling. Barnehagene må derfor ha en størrelse og en utforming som ivaretar barnas aktivitetsbehov. Departementet har fastsatt en veiledende arealnorm for leke- og oppholdsareal per barn. Det er barnehageeieren som fastsetter norm for arealutnytting. Dagens veiledende norm for lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Rommene som står til disposisjon for barnas aktiviteter, for eksempel lekerom, grupperom og sove- og hvilerom, utgjør barnehagens lekeareal. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Dette tilsier at utearealet per barn over tre år bør være 24 kvadratmeter og om lag 33 kvadratmeter for barn under tre år. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørsels veier og liknende. Gjennomsnittlig leke- og oppholdsareal inne har økt fra 5,2 til 5,5 kvadratmeter per barn i løpet av tre år. 3 Undersøkelser viser at foreldre er mer tilfreds med de fysiske forholdene i barnehagen i 2008 enn i 2004, og det er særlig lekeforholdene ute de nå er fornøyde med Barnehagens uteareal og bruk av natur og nærområder Bruk av naturen inngår i barnehagens pedagogiske arbeid. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser i alle årstider og i all slags vær. Barn skal gjennom fagområdet natur, miljø og teknikk bli kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barn skal få utvikle glede ved å bruke naturen, og lære å ta vare på miljø og natur. Det er på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet et temahefte om natur og miljø som skal gi grunnlag for refleksjon og inspirasjon til barnehagens arbeid. 5 Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet er en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Planen retter seg også mot barnehager. Miljø med natur- og grøntområder utfordrer motoriske ferdigheter og stimulerer motorisk utvikling hos barn. Forskning viser at i barnehager der det legges vekt på utelek og friluftsliv, leker barn flere fantasileker. 6 I slike barnehager er tempoet roligere, konfliktene færre, barna er mindre syke, har bedre konsentrasjon og er bedre motorisk utviklet enn barn i barnehager med liten plass. Barn som leker i naturen, får bedre koordinasjon, balanse, orienteringsevne og styrke. Departementet har fått utarbeidet en veileder for utforming av barnehagens utearealer som skal inspirere til god utforming av utearealer og oppmuntre til godt samarbeid mellom involverte parter i planleggingen. 7 Veilederen peker på at barnehager som er tiltalende, allsidige og bevisst utformet, gir grunnlag for et godt samspill mellom barn og personalet og funksjonelle løsninger avlaster personalet i arbeidet. Utearealene bør gi mulighet for endring og utvikling over tid. Det fysiske miljøet bør derfor ikke bare bestå av faste installasjoner og ferdige løsninger.

6 Når det gjelder plassering av en ny kommunal barnehage er det viktig at de ansatte ved barnehagen blir hørt og tatt med på råd. Det er vi som kjenner områdene i Åsen. Vi har etter flere tiårs erfaring med å arbeide i den kommunale barnehagen i Åsen god kunnskap om egnet plassering for en ny kommunal barnehage. Det er et veldig sterkt ønske/anmodning om at den kommer på Torhaugsida av E6 og aller helst oppi Torhaugen! En ny barnehage ved siden av Grilstad, skolen og Bruse barnehage vil være en dårlig løsning. Det vil bli mye tungtrafikk like utenfor barnehagen der barna leker. Støy fra tungtransport, busser og trafikk ned til Bruse barnehage vil også være en utfordring. Det vil også bli mange som vil ha bruk for å bruke samme skogsområdet nedenfor skolen samtidig. Det vil si at barna får mindre tid til lek i naturen, noe som er veldig viktig blant annet for barnas motoriske utvikling. Dersom en ny barnehage blir bygd oppi Torhaugen vil barna ha naturen tett innpå seg. Det er et område som ligger i skjermede omgivelser i utkanten av et boligfelt. Det er også et godt utgangspunkt derfra videre til lengre turer i skog og mark. Vi tror at det kan være mulig å lage en innkjørsel fra fylkesvei 108, slik at det ikke vil være nødvendig å kjøre gjennom boligfeltet. Som en midlertidig løsning i starten er det imidlertid ingenting i veien for å bruke veien gjennom boligfeltet. Torhaugen er et kommunalt friområde, så kommunen eier allerede tomta en ny barnehage kunne blitt bygd på. Det vil være god plass til uteområde for barna oppi der. Det vil også være kort vei til skolen derfra, slik at barna godt klarer å gå til skolen når det er ønskelig. Det er god plass til å ha brakker stående oppi Torhaugen samtidig som det bygges ny barnehage. Grusbanen der er også godt planert fra før. Kobling til strøm er lett tilgjengelig. Torhaugen er et veldig rolig og skjermet område. Det er fritt for støy, forurensing og gjennomgangstrafikk. Vi har erfaring med at barna får gode motoriske utfordringer der og trives godt. Området er godt egnet til lek, læring og utvikling. Området nede ved grusbanen er veldig lite brukt av barn og unge på fritida. Naboer og andre interesserte må få uttale seg om planene. Her er bilder fra turområdet vårt oppi Torhaugen. Det vil fortsatt kunne brukes til fri ferdsel etter en eventuell bygging av ny kommunal barnehage oppi Torhaugen:

7

8 Oversiktsbilde av nåværende grusbane:

9 Ved basketkorga ser vi for oss at det ville vært fint å plassere en kommunal barnehage. Dette kan være uteområde for småbarnsavdeling:

10 Dette også: Oppi her er det fint å ha uteområde for storbarnsavdeling, det er oppi skogen her vi har turområdet til barnehagen i dag. Bak målet ønsker vi parkeringsplass:

11 Område til ønsket parkering sett fra like bak fotballmålet: Det er ganske kort veg ned til veien som går like ved Fossingtrøa boligfelt (fylkesvei 108):

12 Videre oppover fra veien: Sett fra fylkesveien opp mot Torhaugen:

13

14

15