Færder Nasjonalpark kunnskap og næring. Prosjektrapport/samlerapport

Transkript

1 Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Prosjektrapport/samlerapport April 2015

2 Forord I forbindelse med etableringen av Færder nasjonalpark ble det tatt et initiativ for å se på næringspotensialet i forbindelse med de nye muligheten som vil kunne følge av opprettelsen av nasjonalparken. Arbeidet ble organisert som et prosjekt forankret i fylkesutvalget og finansiert av Regionalt utviklingsfond i 2013 og tilskudd fra Fylkesmannen i Vestfold. Prosjektet har som hovedmål å legge til rette for næringsbasert benyttelse av nasjonalparkens attraksjoner. Prosjektet hadde oppstart i februar Arbeidet har vært organisert med ei prosjektgruppe med et arbeidsutvalg, og fire arbeidsgrupper. Menon as og Creuna as har vært engasjert som fageksperter på to av delprosjektene, og Skjærgårdstjenesten har gjort en konkret jobb på merking i sjø. Videre har det væt gjennomført flere workshops og møteplasser i de ulike delprosjektene hvor både representanter for næring, frivillig og offentlig forvaltning har bidratt. Prosjektet har satt søkelys på muligheter og eventuelle hindringer for økt verdiskaping i nasjonalparkens randsone. Konkrete tiltak er foreslått og flere av disse er helt avgjørende for å utløse verdiskapingspotensialet. Rapporten er delt inn etter hvem som forventes å ta ansvar for oppfølging av de foreslåtte tiltakene. Prosjektgruppen og arbeidsgruppene som har lagt ned en betydelig arbeidsinnsats i dette prosjektet og leverer nå stafettpinnen videre til regionens politikere og forvaltning. Det oppfordres på det sterkeste til at de ansvarlige tar tak i de anbefalte tiltakene og følger opp, og at det samarbeides godt over kommunegrensene, for å finne de beste løsningene. Oversikt over deltagere i prosjektgruppe og arbeidsgrupper finnes som vedlegg. Prosjektleder Mie Heireth Jørgensen 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Oppsummering... 4 Situasjonen... 4 Potensialet... 5 Tiltakene Næringen må mobilisere og profesjonalisere sitt tilbud A. Interessesamarbeid B. Produktutvikling C. Målrettet markedsarbeid Offentlig og privat sektor må samarbeide om å gjøre Færder til en profesjonell destinasjon A. Merkevarebygging B. Effektive kommunikasjonskanaler C. Status som bærekraftig reisemål D. Besøksstrategi E. Vertskapsrollen Offentlige aktører må legge til rette for reiselivsnæringen og samhandle om løsninger A. Infrastruktur B. Merking i sjø og landligge C. Planarbeid og rammebetingelser D. Utdanningsløpet Ansvar og forankring Vedlegg Strategi for utvikling av næringsvirksomhet i tilknytning til Færder nasjonalpark Delprosjekt merking og kommunikasjon Delprosjekt merkevare Delprosjekt behov for merking i sjø Gjennomføring og organisering

4 Oppsummering Prosjektet konkluderer med at det er et betydelig potensial for økt verdiskaping 1 i nasjonalparkens randsone. Færder Nasjonalpark representerer et lett tilgjengelig og attraktivt tilbud og markedsgrunnlaget er meget godt. Dette er et unikt utgangspunkt for reiselivsnæringen. Det bør være realistisk å øke verdiskapingen betydelig, noe som igjen betyr sysselsettingsvekst og en mer robust reiselivsnæring. Det er forhold som kan hindre en slik positiv utvikling. Sjøtilgangen i parkens randsone er for dårlig og rutebasert transporttilbudet til vanns og til lands er mangelfullt. Dessuten er kunnskapen om reiseliv hos offentlige aktører generelt liten og det er ikke definert som satstingsområde for fylket. Reiselivsnæringen i randsonen er fragmentert med mange mindre aktører som i liten grad samarbeider. Tilbudet til de besøkende er sesongpreget og lite helhetlig. Det kreves en felles innsats fra næringen og det offentlige for å hente ut potensialet for økt verdiskaping. Offentlige aktører i randsonen må samarbeide om løsninger som gjør det enklere for reiselivsnæringen, særlig med tanke på sjøtilgang og transport. Næringen må samle seg og utvikle profesjonelle og attraktive reiselivsprodukter rettet mot prioriterte markedssegmenter. Innsats må rettes mot «nye sesonger»; høst, vinter og vår. I fellesskap må næringen og det offentlige videreutvikle Færder Nasjonalpark som reisleivsdestinasjon og profesjonalisere «vertskapsrollen». Det forutsettes et tett samarbeid med øvrig reiselivsutvikling i fylket. Situasjonen Lav men økende verdiskaping: Verdiskapingen i reiselivet i Tønsberg og Nøtterøy og Tjøme har doblet seg fra 2004 til 2012 og utgjør i underkant av 20 prosent av verdiene innen reiselivsnæringen i Vestfold. Økningen er større enn gjennomsnittet i Norge. I Tønsberg har overnatting, transport og servering den høyeste verdiskapingen, på Nøtterøy og Tjøme er det opplevelsesbransjen. Både i disse tre kommunene og i Vestfold forøvrig er verdiskapingen i bransjen lav 2. Dette har sammenheng med at arbeidsplassene ofte er sesongbaserte, og at næringen ikke har kraft til å fornye seg og etablere tilbud i takt med markedets utvikling. Underutviklet reiselivstilbud: Reiselivsnæringen i randsonen har mange små aktører som har begrenset med ressurser, og som i liten grad samarbeider om tilbud og markedsføring. Reiselivsproduktet i parken har dermed stort potensial. Det tilbudet som eksisterer er til dels underkommunisert. Enkelte aktører har satset på kvalitetsprodukter, særlig innen servering. Dette har bidratt til å tiltrekke flere gjester fra lokalbefolkningen og hyttebestanden. Markedet etterspør i økende grad totalpakker med høye krav til komfort og kvalitet. Pakker 1 Verdiskaping er definert som lønnskostnader + driftsresultat 2 EY rapport 2014, kunnskapsgrunnlaget knyttet til Regional plan for verdiskaping og innovasjon 4

5 som ofte er basert på kultur, historie og natur, og tilpasset ulike sesonger. Det er også stadig større oppmerksomhet på miljøstandarden til reisemål og produkter. Mangelfull infrastruktur: Et vesentlig hinder for utvikling av nye og bedre reiselivsprodukter er dårlig tilgang til sjøen for aktørene. Det er mangel på tilgang og tilrettelegging av offentlige brygger og kaiplasser for, taxibåter, chartertrafikk og lignende. Det er for få organiserte muligheter for å sette ut kajakker og mindre båter. Det er for dårlig med plasser for på- og avlessing og parkering. Et annet vesentlig område som er dårlig ivaretatt er rutebasert transport i skjærgården. Koordinert land/vann. Dårlig kollektivtilbud rammer reiselivsnæringen. Kobling mot Hvaler og Koster mangler. Samspillet mellom offentlige aktører ser ikke ut til å fungere godt på disse områdene. Rammebetingelser: Næringsdrivende i randsonen til Færder nasjonalpark må forholde seg til både «Naturmangfoldsloven» og «Verneforskriftene». Forskriftene har lagt vekt på en balanse mellom bruk og vern. «Vern gjennom bruk» er en uttalt målsetting også fra Miljødirektoratet. Kystverket legger vekt på at man får til en god lokalisering av knutepunkter i randsonen for å betjene parken, bl.a. båtskyss og overnatting. Dette vil også næringen være tjent med. På nasjonalt nivå har Miljødirektoratet satt i gang et stort prosjekt, der formålet er å gi nasjonalparkene en tydelig posisjon i markedsføringen av Norge som bærekraftig reisemål og som grunnlag for bred lokal verdiskaping. Profesjonelle «konkurrenter»: Flere parker har gjort en innsats for å utnytte de kommersielle mulighetene. Spesielt Thy (Danmark) og Krka (Kroatia) har velutviklede tilbud og god markedsføring. De har satset på å bygge sterke merkevarer og har gode webside og aktivt engasjement på sosiale medier. De oppgir tilgjengelighet (gode transportmuligheter) som et suksesskriterium. Potensialet Mulighet for betydelig sysselsettingsvekst: «Strategi for utvikling av næringsvirksomhet» (vedlegg) viser og begrunner et potensial for økt verdiskaping på 350 mill. kroner til Dette gir muligheter for økt sysselsetting og en mer robust næring med flere helårs arbeidsplasser. Eksempelvis kan en økning i verdiskapingen på 350 millioner kroner gi en sysselsettingsvekst på 1000 medarbeidere, alt annet konstant, eller 500 medarbeidere dersom halvparten av veksten skjer i form av økt lønnsomhet. Markedet gir grunn til optimisme: Det er en økende etterspørsel etter natur- og kulturbaserte opplevelser, nasjonalt og internasjonalt. Nærheten til Oslo og det sentrale Østlandet og til Sandefjord Lufthavn gir gode markedsmuligheter for reiselivet i randsonen av Færder Nasjonalpark. Menon fremhever i sin rapport nærmarkedet og det voksende bedrifts- og kurs/konferansemarkedet som viktige for næringen. Nøtterøy og Tjøme er også blant landets største hyttekommuner med en stor gruppe kjøpesterke «deltidsboende». På sikt representerer det internasjonale markedet et potensial, særlig for nisjeprodukter. 5

6 Reiselivsnæringen er et satsningsområde for regjeringen, og naturbasert reiseliv er et kjerneprodukt. Reiseliv gir eksportinntekter til Norge og lokale arbeidsplasser. Reiselivsprodukter leveres på stedet, de kan ikke «outsources» til lavkostland. Både naturog kulturbaserte goder har økende etterspørsel og aktivitetsopplevelser er spesielt attraktive. Reiseliv er en næring hvor Vestfold har et naturgitt fortrinn og det arbeides i dag aktivt for å samle aktørene om en felles innsats basert på en omforent strategi. Nasjonalparker er i seg selv en internasjonal merkevare og Færder Nasjonalpark har muligheten for å bli et spissprodukt for reiselivet i Vestfold. Den vekst i verdiskaping som næringen i randsonen har hatt og den satsningen som gjøres på nasjonalt og regionalt nivå gir grunn til å være optimistisk. Sterkest vekst kan trolig påregnes innen opplevelser, overnatting og servering. Transportbransjen kan antas en vekst lik nasjonal vekst. Optimismen underbygges av en rapport Menon Business Economics har utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet. ( Tiltakene Prosjektet har definert tre tiltaksområder som er avgjørende for å hente ut potensialet for økt verdiskaping i nasjonalparkens randsone. Tiltaksområdene er gruppert etter hvem som må sørge for gjennomføring. 1. Næringen må mobilisere og profesjonalisere sitt tilbud Det påhviler næringen i randsonen et ansvar for selv å gripe mulighetene, profesjonalisere sitt tilbud og å utnytte de mulighetene som ligger i nasjonalparketableringen. 1A. Interessesamarbeid Reiselivsbedriftene i randsonen må samles for å fremme sine interesser og ha én stemme i diskusjoner med nasjonalparkforvaltning og kommunene. Dette kan organiseres som en egen forening for reiselivsnæringen i randsonen eller som et nettverkssamarbeid. Gitt at visse forutsetninger er på plass kan et nettverk av reiselivsbedrifter får støtte av Innovasjon Norge og også kunne kobles opp mot den fasilitatorfunksjonen som er etablert for andre nettverk i fylket. 1B. Produktutvikling Reiselivsbedriftene må etablere tydelige og helhetlige produktpakker. Å tenke utvidet sesong vil være vesentlig. Menon anbefaler at nasjonalparken samler sine produkter i tre tydelige kategorien; vannsport, kystkultur og kystnatur. Samtlige deler av reiselivsbransjen kan være delleverandører inn i slike totalpakker. I tillegg til pakker for kurs- og konferansemarkedet bør det også utvikles pakker for andre grupper besøkende; for eksempel familier. Det kan være en utfordring å gjøre slike pakker lønnsomme, og det krever god kundetilstrømming uten for kostbar markedsinnsats. God organisering av tilbudet og 6

7 samarbeid mellom aktørene er nødvendig. Reiselivsbedriftene bør ta sikte på å etablere bedriftsnettverk med støtte fra Innovasjon Norge for å utvikle nasjonalparktilbud. 1C. Målrettet markedsarbeid Det må en offensiv og godt koordinert markedsinnsats til for å «sette parken på kartet». Innsatsen bør i første omgang rettes mot eksiterende markedssegmenter; med fokus på norske ferie/fritids besøkende, særlig barnefamilier, og kurs-konferanse markedet. Felles markedsføring overfor deltagerne i Færderseilasen kan være et eksempel på slik innsats. Internasjonalt er det primært kurs- og konferansemarkedet som er viktig. På sikt bør også innsats rettes mot natur- og opplevelsesinteresserte utenlandske turister, særlig med tilbud om nisjeprodukter. Fugletittere er et segment som er spesielt aktuelt for Færder Nasjonalpark. Oppfølging punkt1 A, B og C: Næringsforeningene i TNT tar i felleskap initiativ. Vestfolds øvrige reiseliv bør engasjeres; randsone definisjonen må ikke gjøres for snever. Innsatsen må koordineres med nytt reiselivsselskap som er under etablering i Vestfold og med i arbeidet som gjøres i regi av allerede etablerte bedriftsnettverk. Hjelpeapparat som START ol., bør og brukes aktivt. Randsonebedriftene må selv ha ansvar for at tiltaket blir gjennomført. 2. Offentlig og privat sektor må samarbeide om å gjøre Færder til en profesjonell destinasjon På flere områder er det helt nødvendig å etablere et langt mer effektivt samarbeid om konkrete oppgaver mellom det offentlige og næringen. Dette har vist seg å være et suksesskriterium i andre parker og for vellykket destinasjonsutvikling. 2A. Merkevarebygging Prosjektet har utarbeidet et kommunikasjonskonsept, «Come closer Go Færder», som skal være egnet for samtlige markedssegmenter. Dette bør kunne benyttes av alle reislivsaktører som skal markedsføre tilbud i tilknytning til nasjonalparken (konseptet er nærmere beskrevet i vedlegg delprosjekt Merkevare»). Dette vil på sikt bidra til å bygge Færder Nasjonalpark som en tydelig destinasjonsmerkevare. 2B. Effektive kommunikasjonskanaler Gode databaser med oppdatert informasjon om parken er viktig for at reiselivsaktørene skal kunne sette sammen gode tilbud og produktpakker til sine målgrupper. Her bør det ligge informasjon om infrastruktur, severdigheter, spisesteder, overnattingsteder opplevelsesmuligheter. Basert på denne informasjonen kan det etableres gode kommunikasjonskanaler som er felles for alle aktørene mot markedet. Her har Thy nasjonalpark en meget god løsning, med ikke kommersiell informasjon på nasjonalparkens egne websider og en sømløs overgang til reiselivets visit sider. Det anbefales et prosjekt for utvikling av digitale kommunikasjonskanaler for nasjonalparken. 7

8 2C. Status som bærekraftig reisemål Det bør igangsettes en prosess for å gi Nasjonalparken og randsonen status som «bærekraftig reisemål». Dette sikrer at parkens samlede tilbud svarer til forventingene markedet har til denne type destinasjoner. Status som bærekraftig reisemål er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Det forutsetter at reisemålet tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig. Prinsippene bør implementeres i alle toneangivende bedrifter i randsonen og i parken. Andre destinasjoner, bla Trysil, har hatt stor nytte av å få status som bærekraftig reisemål. 2D. Besøksstrategi I tråd med Miljødirektoratets intensjoner bør det utarbeides en besøksstrategi for nasjonalparken. Denne bør beskrive vertskapsrollen som både privat næringsliv og offentlig forvaltning har i parken, hvordan det skal tilrettelegges for besøk og hvordan det skal informeres. Besøksstrategien må også behandle trafikk i parken; hvilke knutepunkter skal man kanalisere trafikken til og hvordan trafikken kan avvikles på best mulig måte. Arbeidet er allerede påbegynt i nasjonalparkforvaltningen. 2E. Vertskapsrollen Nasjonalparken i seg selv og reiselivsproduktene som tilbys må svare til markedets forventinger. Dette forutsetter at kompetansenivået er tilfredsstillende hos samtlige aktører som har innflytelse på hvordan den besøkendes opplevelse arter seg. Dette gjelder ikke bare reiselivsnæringen, men også ulike offentlige instanser og politikere. Alle disse tar del i vertskapsrollen. Det offentlige er både rammesettere, kontrollorganer og ansvarlig for finansiering på en rekke områder som har betydning for reiselivsnæringen. Prosjektet foreslår derfor at det iverksettes et kompetanseløft for å profesjonalisere vertskapsrollen. Innovasjon Norge tilbyr i dag flere ulike kurs for reiselivet, disse er relevante og gode, men de bør sette det inn i en programpakke som kan gi en mer systematisk opplæring for reiseliv og offentlige aktører. Oppfølging punkt 2 A, B, C og D Initiativet må ligge på en dedikert ressurs som får ansvar for å holde i disse tiltakene og den generelle oppfølgingen i en tidligfase; en «fødselshjelper». For å komme raskt i gang, noe som i seg selv er viktig for å få ut verdiskapingspotensialet, må nok denne ressursen helt eller delvis finansieres med offentlige midler. «Fødselshjelperen» må samarbeide tett med det nye reiselivsselskapet som er under etablering. Det er naturlig at «fødselshjelperen» blir en del av den driftsorganisasjon som etableres for Færder Nasjonalparksenter på Verdens Ende og at videre oppfølging tillegges denne. Fylkeskommunen utfordres til å ta et ansvar for å få dette i gang. På sikt må det imidlertid legges opp til at privat næringsliv, på tvers av næringer og sektorer, engasjeres sterkere i aktiviteten rundt nasjonalparken og at disse kan bidra både med kompetanse og finansielle ressurser for å utvikle parken som destinasjon. 8

9 I påvente av en løsning med «fødselshjelper» må næringssjefene i TNT, i samarbeid med fylkeskommunen og nasjonalparkforvalter sørge for at prosjektene «holdes varme». Til punkt 2D: Arbeidet med besøksstrategien ligger hos nasjonalparkforvaltningen, men også her er et samarbeid med næringens representanter nødvendig. 3. Offentlige aktører må legge til rette for reiselivsnæringen og samhandle om løsninger En klar forutsetning for å kunne ta ut verdiskapingspotensialet er at det er mulig å utvikle gode, konkurransekraftige reiselivsprodukter i randsonen og parken. Menon fremhever i sin rapport spesielt betydningen av god infrastruktur, men også i det løpende planarbeidet og saksbehandling er det nødvendig å ta hensyn til reiselivet som den potensielt meget viktige næringen den er for regionen. 3 A. Infrastruktur Rutetrafikktilbud Utvikling av sammenhengende båt og bussruter øst-vest og nord-sør er helt avgjørende for økt besøk til nasjonalparken og området rundt. Ved i tillegg å knytte Vestfold og Østfold sammen, vil markedspotensialet utvides ytterligere. Hvaler har videre tilknytning til Strømstad. Dermed vil tre nasjonalparker kunne knyttes sammen. Med sjøveien mellom Sandefjord og Strømstad vil dette utgjøre et viktig rutetilbud som ulike reiselivsaktører kan knytte sine tilbud opp mot. Rutetilbud vurderes som det viktigste tiltaket for å få til produktutvikling. Trekantforbindelsen Tønsberg Bolæren Verdens ende Tønsberg, sammenhengende på vann og land er det viktigste elementet i dette for å ta ut potensialet for verdiskaping. Landings- og overgangspunkter Taxibåter, charterbåter, kajakkpadlere ol. trenger landingspunkter i form av kaier med parkeringsmuligheter, toaletter hvor det tilrettelegges og reguleres slik at det ikke blir konflikter med småbåthavn. Sammen med rutetilbud er denne tilretteleggingen avgjørende for produktutvikling. Oppfølging 3A: Det er de offentlige aktørene, først og fremst Tønsberg-, Nøtterøy- og Tjøme kommune, Vestfold Fylkeskommune, Havnevesene og Kystverket, som må ta ansvar for å få disse tiltakene på plass. Først da vil næringsaktørene kunne utvikle produktene som faktisk løser ut dette potensialet. Fylkeskommunen har sammen med Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg allerede satt i gang utredning og konkretisering av rutetrafikk og landings- og overgangspunkter. Resultatene av dette utredningsarbeidet må følges opp og behandles administrativt og politisk i de tre kommunene og fylkeskommunen 9

10 3B. Merking i sjø og landligge I delprosjekt merking i sjø er det gjort en avgrensing. Det er urealistisk, og heller ikke ønskelig å merke for all type båttrafikk. Forslagene er derfor avgrenset til fysisk merking knyttet til sikker ferdsel for næringstransport. Fysisk merking må gjøres i tråd med lover og regler forvaltet av Kystverket og Nasjonalparkforvaltningen. Det er foreslått 10 nye staker og formalisering av to eksisterende. I tillegg til fysisk merking for næringstrafikk foreslår delrapporten oppgradering og økning i plasser for landligge. Denne type plasser bør prioriteres utenfor i randsonen til nasjonalparken. Det er foreslått noen tiltak for utbedring av uthavner i nasjonalparken. Oppfølging 3B: Det er Nøtterøy og Tjøme kommune som må ta ansvar for å få klarlagt det formelle og økonomi rundt tiltakene som rapporten tar opp. For fysisk gjennomføring av tiltakene kan frivillige og næringen trekkes med. 3C. Planarbeid og rammebetingelser I Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon nevnes en næringsoffensiv offentlig sektor som et viktig tiltak. Det er avgjørende for utviklingen av reiselivsnæringen i randsone. I dette ligger også at offentlige aktører må samarbeide, både ulike etater og kommuner. Det offentlige har et ansvar for å tilrettelegge for verdiskaping gjennom avklaring i plan fra regionalt nivå og nedover i de kommunale plannivåene. Det ligger også viktige premisser og føringer i «regional plan for kystsonen i Vestfold». Viktige knutepunkter for reiselivet i randsonen bør vurderes med hele næringens behov for øyet, og innenfor nasjonalparkforvaltningens regler og besøksstrategi. Eksempelvis vil Tønsberg havn, Vallø, Bolæren, Mågerø, Grepan, Verdens Ende, Fuglehuk og Færder Fyr være viktige, som startpunkter og/eller attraksjoner. Det kan og være andre. Enkelte av de større aktørene i randsonen er viktige motorer for reiselivet og det er viktig at «deres røst blir hørt». Oppfølging 3C: Det påligger kommunene (TNT) et hovedansvar å sørge for avklaring i plan. Hvor og hvordan kan næring knyttet til nasjonalparken skje. Dette må og gjøres i nært samarbeid med nasjonalparkforvaltningen, Fylkesmannen og fylkeskommunen. 3D. Utdanningsløpet Det foreslås å foreta en gjennomgang av karriereløpet fra videregående til master. Hensikten er å få et tydelig utdanningsløp som gir kompetanse som er relevant for reiselivet. Det skal også bidra til å heve statusen til reiseliv som karrierevei og verdiskapingen i næringen. Shippingbransjen rettet i sin tid en hevendelse til høyskolen om å satse på maritime fag og dette ga gode resultater. HBV har sin reiselivskompetanse samlet i Hønefoss. Det bør innledes en dialog med høyskolen om hvordan dette i større grad kan komme Vestfold til gode. 10

11 Oppfølging 3D: Fylkeskommunen tar initiativ i samarbeid med reiselivsselskapet som er under etablering, NHO m.fl. Ansvar og forankring Dette prosjektet viser at det er et betydelig verdiskapingspotensial i å utvikle reiselivet i randsonen og i nasjonalparken. Forutsetningen er imidlertid at offentlige-, nærings- og frivillige aktører er enige om at vi skal unytte dette verdiskapingspotensialet og er villige til å bruke ressurser på tiltak og tilretteleggingen som beskrevet i dette prosjektet. Politisk forankring: Oppfølging må nå skje ved å: 1. Presentere arbeidet og resultatene i prosjektet for administrativ og politisk ledelse i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Fylkeskommunen 2. Få frem politiske saker i Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg og Fylkeskommunene som sørger for behandling av de tiltakene med økonomi, hver enkelt er ansvarlige for Ansvarlige: Næringssjefene i TNT og fylkeskommunen Forankring i næringslivet: Oppfølging må nå skje raskt. Her må første skritt være ved å: 1. Presentere arbeidet og resultatene for næringen, næringsforeninger og interessegrupper Ansvarlige: Næringssjefene i TNT og fylkeskommunen i samarbeid med næringsforeningene Kommunikasjon: En bred mobilisering fordrer at prosjektets konklusjoner og verdiskapingspotensialet for næringen og regionen gjøres kjent. Følgende tiltak bør gjennomføres: -Media: Kontakt med NRK, Vestviken 24 og samtlige lokalaviser i regionen for å sikre medieomtale og oppmerksomhet - Seminar for reiselivsnæringen og offentlige aktører: Presentere nasjonal reiselivsatsning, andre fylkers satsning samt prosjektets resultater. Gi impuls til mobilisering. Ansvarlige: Næringssjefene i TNT og fylkeskommunen i samarbeid med næringsforeningene. 11

12 Vedlegg 1. Strategi for utvikling av næringsvirksomhet i tilknytning til Færder nasjonalpark 2. Delprosjekt merking og kommunikasjon 3. Delprosjekt merkevare 4. Delprosjekt behov for merking i sjø 5. Gjennomføring og organisering MHJ/KOM April