Demens i målgruppen, utredning og behandling.
|
|
- Hilmar Mikalsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Demens i målgruppen, utredning og behandling. MNH, Drammen Kathrine J. Haggag, avd for nevrohabilitering, OUS.
2 Hva er demens? Nevrodegenerativ, ervervet, kronisk, progredierende sykdom Kognitiv svikt er kjernesymptom Oftest hos eldre over 65 år Klinisk diagnose Risiko: alder, genetikk, Downs syndrom m.m. KH
3 Personer med utviklingshemning (1-2%) har generelt økt sykelighet og dødelighet, men lever lenger enn tidligere og får livsstilsykdommer på lik linje med normalbefolkningen (WHO 2000) Levealder Downs syndrom ca 35 år i 1982 og ca 60 år i Ca personer med utviklingshemning som mottar helse-og/eller omsorgstjenester eller sosialtjenester i Norge
4 Forekomst år : ~ 1-5 % år :~ 6-10 % år: ~ 20 % år: ~ 30 % > 90 år: ~ 40-60% Norge: 2015: (2050: ), Internat J of Geriatric Psychiatry 1995 vol 10,(5): Ott -95 Corrada Met al 2008, Neurology july29, vol 71(5): Helsedirektoratet, Demensplan 2015 Hvor mange har demens i Norge? Strand et al Tidsskr Nor Legeforen nr 3, 2014;134:276-7.
5 Forekomst demens ved Downs syndrom > 30 år: 1-5%, > 40 år: 10 %, > 50 år: 30-40%, > 60 år: 50-60% år: 5,7-10,3% Strydom et al år: 30-40% år: 41,7 50% > 50 år: 30% og > 60år: 50%
6 Forekomst ved utviklingshemning uten Downs - PU uten DS: samme som normalbef?(zigman et al 2004,Janicki& Dalton 2000) - Tidligere enn normalbef? tidligere aldring? (Cooper 98.) - 60 års alder: 18,3 % demens (Strydom et al 2009) - Incidens x 5 sml med eldre normalpop. (Strydom et al 2013) Fragilt X studie: n = 62 (40-75år). (Utari et al, 2010.) Kognitive vansker: 20,5 % og 9,1% demens. FXS:1/5000 gutter, 1/8000 jentefødsler, Xq27.2 For mange gjentagelser av en sekvens av arvestoffet på enden av X-kromosomets lange arm (Polymorf repetisjon av CGG (>230), hypermetylering og inaktivering av FMR-1 genet slik at proteinet FMRP ikke blir produsert. Viktig for dendrittfunksjon, synapsefunksjon.)
7 Forekomst demens ved utviklingshemning forts FX-tremor/ataxi syndrom (FXTAS): -psykiatrisk, motorisk og kognitiv affeksjon hos bærere av FMR-1 premutasjon ( CGG rep.) -Symptomer fra 50 års alderen, hyppigere hos menn sml kvinner (40% vs 8-16%) -Frontal-subcortikal demens, ubiquitin-pos. intranucleære inklusjoner. -Økt risiko v CGG repetisjoner > 100 (97, 70) -Kognitive vansker: 23% (46/196) og 10% demens (Seritan A. 2016)
8 Demensinndeling; patofysiologi/topografi Alzheimer ca % Vaskulær demens (5-10%) Demens med Lewy-legemer, DLB (ca 10-20%) Frontal demens ( ca 5%) Demens ved nevrodegenerative sykdommer; Huntington, Parkinson, hodeskader, osv Obs, reversible årsaker v feks Normaltrykkshydrocefalus, medikamenter (antikolinergika etc). Delir: forvirring, bevissthet. Subkortikal demens: gjenkalling, psykomotorisk treghetmotoriske symptomer. Språk rel godt bevart.
9 Nevrodegenerativ prosess Histopatologiske forandringer typiske for Alzheimers demens ses også i hjernen til personer med Downs syndrom (> 35 år gml) Derfor teori om at gener knyttet til Kromosom 21 er av betydning Men en rekke andre gener og mekanismer for aldring er også involvert Akkumulering av et peptid /ß amyloid, setter i gang en kaskade av hendelser som gir de typiske morfologiske endringene. Dysfunksjonelle celler og synapser, dårlig kommunikasjon og celledød. Mange konsekvenser eks for lite signalstoff Ach og for mye eksitatorisk glutamat. (jf behandling)
10 Alzheimer Demens (AD) 60-70% Alois Alzheimer ( ) Hyppigste form, ev kombinert med vaskulær demens. Starter oftest med atrofi i hippocampus Ekstracellulære senile plakk, feilspalting av APP (βamyloid avleiring som trigger celledød) Intranevronale fibrillære tangles/floker (tau-proteiner) Språk, hukommelse, usikker og nølende væremåte. Biomarkører og genetikk (kromosom 21, 14, 1) KH
11
12
13
14
15 Vaskulær demens 5-10% Strategiske infarkter hippocampus ets Poststroke demens 10 33% (Sawa 2010, Pendlebury 2009) Subcortical demens, 40% av VaD CADASIL (cerebral autosomal dom arteriopathy with subcortical infarcts, kromosom 19. Redusert verbal flyt, gjenkalling, angst/depresjon Ofte bedre hukommelse enn ved AD
16 Lewylegeme demens (DLB) Ca % av all demens Kortikal degenerasjon med Lewylegemer (synucleinopati) Fluktuerende kognitive utfall, parkinsonistiske symptomer, Synshallusinasjoner Spesielt god effekt av kolinesterasehemmere Klassiske nevroleptika gir uttalt forverring! KH
17 Frontotemporal demens 5% Eksekutive funksjoner nedsatt Personlighetsendring, ukritisk, ev avflatet Nedsatt hukommelse kommer senere Vanligste form hos yngre < 50 år Hyppigere hos utviklingshemmede? KH
18
19 Karakteristika - oppsummering Alzheimer demens: begynner med svikt i innlæringsevnen, konsentrasjon, gjentar spørsmål, usikker og nølende væremåte. Frontotemporal demens: Personlighetsendring. Ukritisk atferd. Eksekutive funksjoner nedsatt, liten sykdomsinnsikt. Vaskulær demens: redusert verbal flytog forståelse, motoriske utfall, angst/depresjon Lewylegeme demens: parkinsonistisk, svingende kognitive utfall, synshallusinasjoner og vrangforestillinger (god efekt av kolinesterasehemmere, ikke nevroleptika).
20 Demens hos personer med PU uten DS Mer generell nedgang i funksjon (50%) Oftere atferd- og emosjonelle symptomer (20%) (Strydom et al 2007) Oftere psykiske symptomer: depresjon, angst, irritabilitet, mindre energi (77%) vrangforestillinger (23%), hørselshallusinasjoner(12%) (Evenhuis 1997, Cooper, 1997) Ikke-kognitive symptomer: Urin inkontinens (73%), motoriske vansker(69%). (Cooper 1998) 20
21 Demenskarakteristika hos personer med DS Mer klengete, angst, Svekket språk (forståelse, ordforråd, uttale) Funksjonsfall, ADL, økt treghet på alle områder Stopper opp i handlingskjeder Urininkontinens Søvnforstyrrelse, Epilepsi, myoklonier Etter hvert generell nedgang i funksjon, gangvansker etc Atferdsvansker, hallusinasjoner. 21
22 UTREDNING
23 Utfordringer v demensdiagnostikk Heterogen gruppe Premorbid kognitivt nivå Kommunikasjonsvansker Ikke validerte verktøy Komparent turn over Maskering Diagnostisk overskygging
24 Symptomer på moderat demens jf. nasjonalforeningen.no huske nylige hendelser holde rede på tid og sted, og tidfeste hendelser i eget liv forstå det som blir sagt, og uttrykke seg presist holde oversikt over egen økonomi og pengenes verdi handle inn forskjellige matvarer, lage middag og spise regelmessig velge riktige klær, med hensyn til vær og anledning utføre personlig hygiene regelmessig og tilstrekkelig vite forskjell på fantasi, hallusinasjoner og virkelighet
25 Demens-kriterier, ICD-10 1) Svekket hukommelse 2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner, den kognitive svikten må påvirke dagliglivets funksjoner 3) Klar bevissthet 4) Emosjonelle eller atferdsmessige endringer, eller endringer i sosial funksjon 5) Varighet minst 6 måneder Funksjonsfall, atferdsendring (DC-LD og DM-ID) KH
26 Mange årsaker til funksjonsfall Økt sykelighet, komorbide lidelser, refluks, skoliose, epilepsi, polyfarmasi, smerter Tidligere aldring, syn/hørsel (eks katarakt i 30 års alderen) Søvnapnoe Økt sårbarhet og stress ved vanlige livshendelser Angst/lett depresjon Miljøendringer Mer frontal funksjonssvikt tidlig? (treghet, atferd)
27 Biomarkører (AD) Lav β-amyloid og høy tau konsentrasjon i CSF MR: kortikal atrofi (hippocampus-volum) Nedsatt glukosemetabolisme/opptak av fluorodeoxyglucose (FDG- PET) i temporoparietal cortex PET: amyloidavleiring i hjernen (florbetapir) PET: Tau-protein (Flortaucipir) Blodprøver: plasma total tau og β-amyloid Inflammasjon, TNF-l, IL-6 osv. KH
28
29
30 Demensdiagnostikk Anamnese, inkl. medikamenter, rusmidler? Klinisk somatisk og nevrologisk status. Syn/hørsel! Nevropsykiatrisk screening (Obs depresjon) Blodprøver inkl TSH, B12, HbA1c, SR,homocystein, cancer? CT caput (hematom, tumor, hydrocefalus?) NB! sin egen kontroll, baseline hvis mulig IASSID International Association for the Scientific Study of Intellectual Disabilit (Burt & Aylward 2000) NTG, The national task group on intellectual disabilities and dementia practices consensus recommendations for the evaluation and management of dementia in adults with intellectual disabilities Mayo Clinic.
31 Demensutredning ANH Vernepleier: intervju med nærpersoner - Spørreskjema for demenskartlegging- mental ret (DQMR)* - ADS-Adaptive Demensscreening ( Psykolog: WAIS-IV, samt relevante tester: Våletest, KLT, Leiter, noe NEPSY, benevning, ordflyt, generell orientering. Hukommelsestest: boks med 7 gjenstander. Lege/psykolog: TSI (kognitiv screening) og screening for psykisk lidelse med Mini PaS-ADD(PAS-ADD check list) ved lett/moderat PU og DASH II ved alvorlig/dyp. * Dementia Questionnaire for Mentally retarded. Evenhuis et al 1990.
32 Kartleggingsverktøy annet.. Tidlig tegn ABDQ: Adaptive Behaviour Dementia Questionnaire (Prasher V et al 2004). PCAD: baseline behaviour info/video- DS, Janicki og Dalton DSQIID:Dementia Screening Questionnaire for Individuals with Intellectual Disabilities, Shoumitro D et al, 2007 (dansk oversettelse). CAMDEX-DownS, DSDS (Demens Screening Downs), svaktfungerende med DS. Svensk oversettelse. Reiss screen, Vineland, DMR (dementia quest -mental retardation) CAM-confusion assessment screening, utelukke delir
33 Flerkulturell bakgrunn Samme som ellers, men kvalifisert tolk! Tester først IQ for å vurdere premorbid fungering RUDAS Rowland universal Dementia Assessment scale. Storey JE Wechsler non-verbal scale of ability WNV-4 (4-21 år) Ravens matriser (>5 år)
34 Nevropsykologisk utredning av demens hos personer med utviklingshemning. Rapport 2012, Elisabeth Wigaard. VVHF, A&H. Repetert testing etter 1 mnd og etter 2 år. N=39 (17DS) Læring og hukommelse: KLT (16 kjente objekter), Våletesten (12- ords liste), innlæring, utsatt hukommelse Språk: benevningstest (15 kjente objekter), gjenkalling; verbal ordflyt (Spreen,Strauss 1998) Oppmerksomhet: auditivt WISC-III (tallhuk forlengs), visuelt oppmerksomhetsspenn LEITER-R Visuokonstruksjon: terningmønster WPPSI (Wechsler -74) Generelt funksjonsnivå: likheter, bildeutfylling og informasjon Stor grad av overenstemmelse med miljøkartlegging med Tidlig tegn (Larsen, Ingebrethsen 2008)
35 A critical literature review of the effectiveness of various instruments in the diagnosis of dementia in adults with intellectual disabilities. Elliott-King J. et al. Alzheimers & Dementia (4) 2016, Kognitive tester: n=23, mest hukommelsestester, gjenkjenning, gjenkalling. Dementia Rating Scale, DRS (Mattis S -88), Down S Mental Status Exam, DMSE (Haxby JV-89) og Selective Reminding Test, SRT (Hill A et al -88) best egnet. Informantbasert: n=11. D(Q)MR(Evenhuis-90) og Adaptive Behavior Scale (Nihira K -93), mest effektive brukt sammen. DLSQ og DSQIID også nevnt som egnet.
36 TSI Test for Severe Impairment (Albert& Cohen -92) Motorisk ferdighet Språkproduksjon, Språkforståelse Generell kunnskap, Begrepsforståelse Korttidshukommelse, Langtidshukommelse Validert ift MMSE Totalt 24 poeng. Fall i 2 poeng kan gi mistanke om demens Baseline viktig McCarrons forløpstudie fant mean 17,3 og 15,8 poeng hhv 4 år og 1 år før demensdiagnose (~15,5) og 11,9-6,4 hhv 1 og 3 år etter diagnose
37 A prospective 20-year longitudinal follow-up of dementia in persons with Downs syndrome. McCarron M. JIDR 2017, vol61, p kvinner > 35 år, baseline i -96 og deretter årlig Kognitive tester: TSI og DSMSE. Informantt.:DSLQ og DQMR 97.4% (75/77) demens, ~55 års alder (median 56 år) Varighet: median 7år. Mortalitet: 74% Ingen forskjell mht grad av utviklingshemning Korrelerte med epilepsi (innen 0,57 2 år),men 20% fikk ikke epilepsi. Hyppigst GTK initialt. Keppra mest brukte AED. Depresjon: 48% (hyppigst hos yngre) Fall i TSI og DMSE 1 år før demensdiagnose, gradvis fall i DQMR 3-4 år før demensdiagnose
38 Aldring og ASD ASD, prevalens 1/68? n=74, 49.9 år (+/-10.4), 80% M, IQ~61,2 Atferd -og psykiske problemer avtok med alderen (unntak eldre med alvorlig PU) Epilepsi: 23%. GI, hypertensjon (yngre!), overvekt/fedme hhv. 43%/25% Eksekutive funksjoner avtar med alderen (underliggende problem med informasjonprosessering?) Wise E. J Autism Dev Disord 2017, 47: Fortuna et al 2016
39 Variability of the aging process in dementia-free adults with Down syndrome. Tsao R et al n=120, år, 57M og 63K. DSDS utelukket demens 4 aldersgrupper, 20-29, 30-39, og >50år Kognitive tester: Ravens matriser Adaptive: Vineland (kommunik. ADL, interaksjon, motorikk) Atferd: RSMB, Reiss screen for Maladaptive Behaviour Signifikant fall i flytende intelligens og ADL rundt 40 års alder Fall i ADL mest sensitiv mht mål på regresjon
40 Aldring forts Downs syndrom uten demens: aldersrelatert fall i både kognitive og adaptive ferdigheter. Svakere eksekutive funksjoner og språk Somatiske problemer. Smerter! Williams syndrom: obs depresjon. Angelman, PWS, Rett, CP: fokus på aldring tidligere enn normalpopulasjonen Hawkins et al2003, Moss 2000, Beciani Utviklingshemning og aldring2014. Larsen FK og Wigaard E (red). Aldring og helse.
41 Oppfølging Baseline! Årlig kognitiv screening av DS > 35 år Fokusere på aldringsprosessen fra års alderen hos personer med utviklingshemning generelt Årlig helsesjekk! * Økt bistandsbehov? IASSID: International Association for the Scientific Study of Intellectual Disability (Burt & Aylward 2000). * Får eldre med utviklingshemning god nok helseoppfølging? Tidsskr Nor Legeforen 2017;137: Langballe E, Skorpen S, Larsen F.
42 BEHANDLING
43 Behandling Forebygge! Risikofaktorer? Stabilisere eller redusere forverring Miljøterapi. Atferdsanalyse. Symptomatisk behandling og behandle komorbide tilstander. Psykiske symptomer, uro, smerter. KH
44 Risikofaktorer Apolipoprotein E viktig for regenerasjon av nervesystemet. (ApoE)-4 typen hos 20% i befolkningen, dobbelt risiko for AD. Livsstil; metabolsk syndrom (samling risikofaktorer for hjerte-karsykdom, overvekt, diabetes II, lipidprofil, hypertensjon) Fedme: BMI > 30 = fedme (Downs syndrom %), ca 70% av de med fedme får metabolsk syndrom. Fysisk aktivitet viktig! Intervensjonsstudie Ngandu et al mars 2015, Lancet.
45 Medikamentell behandling EKG først Kolinesterasehemmere: mild-moderat demens. Øker nivået av Ach som er for lavt (donepezil/aricept, rivastagmin/exelon, galantamin/reminyl) NMDA reseptor antag (Memantin/Ebixa): moderatalvorlig demens. Beskytter hjernen fra overstimulering av glutamat. Effekt på funksjon, lite på atferd.
46 Medikamentell behandling forts.. Kolinesterasehemmere har effekt i tidlig fase, en studie demens og Down S. Cochrane 2009 F.eks donezepil 5 mg (obs. forvirring, søvnvansker, inkontinens, syncope) Eller rivastagmin plaster (laveste dose, byttes en gang i døgnet. Behandle så lenge det er hensiktsmessig (til sml. i normalpop. anbefalt så lenge MMSE >10). Memantinhar ikke effekt v. DS og demens. Lancet2012; 379: Behandle depresjon og uro osv. SSRI, Antipsykotika Risperdal, obs! start med lav dose. Sobril? - Orfiril ret(valproat), lamictal (lamotrigin)??
47 Medikamentbruk, eldre utviklingshemmede med demens n=180, >55år, sml med normalpop. Axmon A et al Økt bruk av antipsykotika(50% vs 25%) og mindre bruk av AChE (28% vs 45%) Risperidon 5mg, Olanzapin 10mg, Diazepam 10mg N=735, år. M O Dwyer % psykofarmaka (antipsykotika 43%) hvorav 66% polyfarmasi Depresjon: 21.6%, psykose: 17.4%, affektive svingninger:18.9%
48 Kognitiv stimulering Effekt ved mild moderat demens. Stimulere tenkning, konsentrasjon og hukommelse. Sosialt aspekt! 15RCTs., n=718 (AD/vaskulær), smågruppe (4-5personer), 45min., > x2/uke. MMS bedring på 1,74 poeng (tilsvarer forløp/forverring på ca.6-9mnd), etter 3 mnd fortsatt effekt. Cochrane Syst Rev 2012:2:CD Cochrane Dementia and Cognitive Improvement group Specialized Registr, ALOIS.
49 Ikke-medikamentell behandling Kommunikasjonsvansker, tidsforskyvning, apraksi, rom/retningsproblemer, manglende sanseforståelse/agnosi (eks visuell agnosi), 3D. Omgivelser, lys!, enkel møblering, ikke store blanke flater, enkle beskjeder, ikke støy! Hjelpemidler, GPS? Fra Utviklingshemning og aldring Larsen FK og Wigaard E (red)
50 Tiltak-behandling Pårørende intervensjon, informasjon, mestring Miljøbehandling og omsorg; små miljø med aktivisering Hjelpemidler, tilpasning i boligen Smertebehandling Skjermet enhet Best i bolig i tidligfase Diskutere senfase, sykehjem, ernæring (PEG?) etc TidsskrNorLægefor,22; 2004:2926-7
Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater
Somatikk, komorbiditet, demens 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Innhold: Somatiske (kroppslige) forhold hos pasienter i habiliteringen -som del i syndromer -som kommer i tillegg til syndromet
DetaljerDisposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet
Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet NAFO-konferanse 2012 Kathrine J Haggag Avd for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål Disposisjon Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning
DetaljerTverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning
Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med
DetaljerTidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerTidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerDemens hos personer med utviklingshemning. Down Fragilt x Williams
Demens hos personer med utviklingshemning Down Fragilt x Williams 1 Kunnskap er delvis manglende Det er på gang forskning etter at en pilotstudie er utført 2015/16 på Down og fragilt X. 3 «work-packages»:
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerFragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN
Fragilt X syndrom Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN Disposisjon Hva er fragilt X syndrom introduksjon Genetikk og sykdoms smuligheter Spekteret av Fragilt X syndrom den hyppigste arvelige årsaken
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerHva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerPerspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon
Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerDemens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål
Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerPsykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerPresentasjon av prosjektet
Presentasjon av prosjektet Demens og aldersforandringer hos personer med utviklingshemming - 3 årig tverrfaglig oppfølgingsstudie Gjennomført med støtte fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse,
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerHelse generelt, demens spesielt
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom -et grundig forarbeid for anvendt atferdsanalyse Habiliteringssenteret Enhet ungdom-voksen Lisa Ingebrethsen Berit Lien 31-10.2012 1 Helse generelt, demens spesielt
DetaljerNevropsykologisk utredning av demens hos personer med utviklingshemning Repetert testing ved kartlegging av funksjonssvikt. Elisabeth Wigaard RAPPORT
Nevropsykologisk utredning av demens hos personer med utviklingshemning Repetert testing ved kartlegging av funksjonssvikt Elisabeth Wigaard RAPPORT RAPPORT Nevropsykologisk utredning av demens hos personer
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerDemens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.
Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerHelsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens 1 Nasjonal faglig retningslinje om demens Utviklet av Helsedirektoratet Lansert på Demensdagene desember 2017 Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerPsykose Fenomenologi utredning og diagnostisering
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering Seksjonsoverlege Maria Engebretsen Psykose Personer med utviklingshemning og/eller autisme kan få
DetaljerPsykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet
Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Det nasjonale ledernettverk for voksenhabilitering mottok prosjektmidler fra Helsedirektoratet til «Prosjekt fagutvikling
DetaljerDemenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege
Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerForskning om demens i Norge. Knut Engedal
Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerLivshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning
Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning Sammenheng med angst og depresjon? Anne Langseth Rysstad Psykolog Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser SUA Nasjonalt kompetansesenter
Detaljerkort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?
Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved
DetaljerDemens Status presens
Demens Status presens Geir Selbæk Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF / Akershus Universitetssykehus TIORDTEST Fra CERAD SMØR ARM KYST BREV DRONNING HYTTE STOKK BILLETT GRESS MOTOR Auguste Deter 1850-1906
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerDemens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
DetaljerSansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv
Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand
DetaljerProsedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:
Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerPSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED
PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Detaljerom Autismespekterforstyrrelser og genetiske syndromer
Fragilt-X-Syndrom Kort informasjon Fagdag g om Autismespekterforstyrrelser og genetiske syndromer Helse Midt-Norge Stjørdal 24. oktober 2011 David K. Bergsaker Overlege Frambu Noen tankevekkende fakta
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerInnhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14
5 Forord... 13 Bokens innhold og oppbygging... 14 Sentrale begreper... 17 Psykisk utviklingshemning... 17 Psykisk lidelse... 17 Bokens hovedperson... 17 Betegnelser på fagpersoner... 18 Diagnose... 18
DetaljerHva skjer på demensområdet?
Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerDemens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?
DetaljerDEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN
DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerLewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse
Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367
DetaljerPsykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner
Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367
DetaljerHva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune
Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke
DetaljerMedfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
DetaljerPsykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
DetaljerDemens, symptomer, utredning, behandling
Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe
DetaljerHurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr
Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon
DetaljerTILBAKEMELDINGSSKJEMA
TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet skal benyttes ved tilbakemelding på retningslinjen. Navn: Norsk psykologforening Organisasjon/avdeling: Hovedkapittel i fet skrift (antall anbefalinger i parentes totalt:
Detaljer