Hvordan omstiller vi oss til lavutslipp - i areal og transportplanleggingen. Kjetil Bjørklund KS,

Transkript

1 Hvordan omstiller vi oss til lavutslipp - i areal og transportplanleggingen Kjetil Bjørklund KS,

2 Norges klimamål Klimagassutslippene skal kuttes med 40 % fra 1990-nivået innen 2030, i samarbeid med EU Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn innen karbonnøytral

3 Hvor kan Norge gjøre en forskjell? Storskala elektrifisering av transportsektoren Bygge framtidens byer og tettsteder Styrke areal- og transportplanleggingen Karbonfangst og lagring (CCS) Utvikling av nye industriprosesser med minimale klimagassutslipp for norsk prosessindustri Kilde M229: Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunn

4 «På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra mange aktører, og blant disse står norske kommuner i en særstilling. I kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur og bygninger, innkjøper av varer og tjenester og lokal koordinator har kommunene en nøkkelrolle knyttet til mange viktige utfordringer for å redusere utslipp av klimagasser. Det er spesielt rollen som planmyndighet som gir kommunen mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen på sentrale områder. Det er ikke mulig å se for seg at transportbehovet kan reduseres og bilavhengigheten går ned uten at klimahensyn tillegges vesentlig større vekt i areal- og transportplanlegging».

5 Juridiske og økonomiske virkemidler for kommunesektoren Juridiske Lokaldemokratiet grunnlovfestet Rett til planlegging etter PBL Lavutslippssoner Økonomiske Frie inntekter rammetilskudd og skatteinntekter 356,9 mrd.kr i 2017 Statlige avgiftsordninger eks. el-bil-incentivene 1,5 mrd, kr årlig NTP mrd.kr i programperioden Årlig snitt 77.7 mrd.kr Bymiljø- og byvekstavtaler, og belønningsordningen 66,4 mrd.kr - ni største byområdene Enova 2.3 mrd.kr årlig Klimasats 150 mill.kr. årlig

6

7 Aktuelle klimatiltak innafor kommunesektorens handlingsrom: Planlegging av arealbruk og transportsystem Fortetting og transformasjon, funksjonsblanding, sykkel og gange, parkering, kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter Investeringer i vei og bane Regionalt plansamarbeid om by- og tettstedsutvikling Overgang til fossilfri kollektivtrafikk Busser og ferjer/hurtigbåter, ladeinfrastruktur i byer, tettsteder og korridorer. Energistasjoner.

8 Transporttiltak hva kan kommunene påvirke? Drivstoff overgang til kjøretøy med lav/nullutslippsdrivstoff fra diesel til elbuss (primært fylkeskommune) Kollektivtilbudet bedres (frekvens, hastighet, punktlighet, flatedekning) Skifte av transportmiddel- legge bedre til rette for å gå og sykle Minske transportbehovet nye boliger og arbeidsplasser rundt transportknutepunkter der tilgangen på kollektivtrafikk er god. Arealbruken styres mot fortetting, mot biluavhengig lokalisering og styrking av sentrum og lokalsentrene, og ikke byspredning Direkte restriksjoner på bilbruk - både fysiske (veikapasitet, parkeringskapasitet) og økonomiske (parkeringsavgifter, vegprising, bompenger) Tilrettelegge for samkjøring, bildeling og utslippsfri og samordnet varedistribusjon

9 Forslag til ny gatebruksplan Gjøvik

10

11 Andre tiltak Energi Fjernvarme, energieffektivisere bygg og VA-sektor, eks gjennom EPC, nye bygg som nullutslipps- og plussenergibygg, økt bruk av tre i bygg Mer solenergi på tak Innkjøp og anskaffelser Bygg, nullutslippskjøretøy i egen bilpark, øvrige innkjøp, miljøsertifisering, økt trebruk Avfall, landbruk Metan og biogassproduksjon, tiltak innen jordbruk, CO2-binding, økt materialgjenvinning

12 Fortsatt mangel på verktøy og virkemidler Historisk høyt gjeldsnivå i kommunene Tjenesteproduksjonen har hovedfokus Nye investeringer er mer attraktive enn traust vedlikeholdsarbeid Mangel på verktøy for å beregne effekt i forkant og statistikk for å måle utvikling Gradvis økende anerkjennelse fra statlige myndigheter Virkemidlene forbedres langsomt, eks Transnova inn i Enova, Bymiljøavtaler, KLIMASATS Beregningsmetodikk og statistikkarbeidet i utvikling

13 Det er vanskelig å spå om fremtiden! Fremtidsvisjoner 1984 TU 1984 De tror ikke på bilen som en selvkjørende automat der føreren bare er en overvåker? «Overhodet ikke! For hva slags vei- og gatenett skulle ikke en slik løsning kreve? Hvor skulle vi få pengene til en slik utvikling fra? Nei, vi må konsentrere oss om det mest nærliggende og overlate det mer fancy til skaperne av science fiction-filmer» Sier BMWs sjef for førerutvikling og elektronikk, dr. ing. Hans Dieter Fournell Bård Norheim, Urbanet Analyse

14 3,5 mill flere reiser hver dag (39%) UA-rapport 50/ reiser/dag Antall reiser i 2014 Antall nye reiser Oslo/Akershus Bergensområdet Nord-Jæren Trondheimsområdet Buskerudbyen Kristiansandsregionen Nedre Glomma Grenland Tromsø Sum ni byområder Oslo kommune Bergen kommune Trondheim kommune Kristiansand kommune

15 Utfordringsbildet (1) Befolkningsvekst Regionale forskjeller Bård Norheim, Urbanet Analyse

16 Oppdrag fra KS : Vi har ikke råd til en uhemmet bilvekst (UA-rapport 23/2011) Hva er kostnadene ved befolkningsutviklingen På offentlige utgifter? På samfunnsøkonomi, køkostnader og miljø? Hva er effekten av alternative strategier? Kollektivtransport og sykkel tar hele veksten Biltrafikk tar hele veksten En bilbasert vekst er dobbelt så dyr Miljøbasert vekst sparer samfunnet for ca 7 mrd kr årlig

17 Batterifergen Ampere Driftes av Norled trafikkerer E39 Lavik-Oppedal Fjellstrand verft, Siemens har produsert el-løsningene Kapasitet 120 biler-360 passasjerer 150 kwh pr overfart 60% lavere energikostnader enn tradisjonell dieselferge, og 2640 sparte tonn CO2 årlig To av tre ferger på strøm innen 2030, resten på diesel, biogass og hydrogen Hordaland f.k klimavennlige løsninger i alle fylkets ferjesamband (270 mill i Enova-støtte)

18

19 «Smart City» «Smart Mobility» Bård Norheim, Urbanet Analyse

20 Hvilke tiltak gir faktisk effekt? Om KIT-samarbeidet Koordinert FoU-innsats fra 2015 mellom KS, Vegdirektoratet og KMD. Jernbanedirektoratet sluttet seg til i 2016, Miljødirektoratet i Mer presise beregninger i de regionale transportmodellene - Arealbruk, gange, sykkel, parkering, kvalitet i kollektivtrafikk KIT: Karakteristika i Transportmodeller

21 «Fortetting og bilrestriktive tiltak antas å ha vel så stor betydning for måloppnåelse som investeringer i kollektiv-, gange- og sykkeltiltak» (Nasjonal Transportplan )

22

23

24 Fra «hvorfor» til «hvordan» Må realisere samfunnsmål og lokale kvaliteter samtidig: Flere mål samtidig Vinn vinn målsetting for lokalsamfunn og storsamfunn Legge mer vekt på samfunnsutviklerrollen Må trekke på kompetanse hos alle grupper i lokalsamfunnet

25 Tiltak på tre nivåer Nivå I: Effektivisering Nivå II: Utvikling Nivå III: Omstilling Tilpasning innenfor dagens strukturer (optimalisering). Overgang til strukturer som er mer klimaeffektive. Forebygging av behov for ressurs- og energibruk.

26 NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I Tiltak - eksempler BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Mer drivstoffgjerrige motorer, og tekniske tiltak som gir mindre utslipp per transportmiddel Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Mer effektive dyrkingsmetoder Bruk av fornybare energikilder. Overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle i stedet for å kjøre bil Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov til transport og infrastruktur Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, diagnostisering, studier, arbeid, mv., uten transportbehov (ikke reiser til bygget). Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).

27 Utvikling av styring og ledelse nødvendig Styring og ledelse: Enkel Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: I Effektivisering II Utvikling III Omstilling Tradisjonell mål- og resultatstyring i kommunen Profe-sjonalisering som tjenesteleverandør Samfunnsaktøren. Samarbeids-drevet og radikal innovasjon i lokalsamfunnet

28 Transport og klimagassutslipp

29 Transport og utviklingstrekk

30 Transport og tiltak på nivå III Redusert transportbehov gjennom kompakt by- og tettstedsutvikling med tilhørende virkemidler. Boliger, kontorbygg, sykehus, kulturbygg og servicefunksjoner bygges nær kollektivknutepunkt. Ny teknologi reduserer behovet for forflytning til bestemte bygg. Sambruk av bygg - et bygg mange funksjoner. Ruters strategidokument M2016 tar steget fra kollektivtrafikkstrategi til mobilitetsstrategi. Ruter M2016.

31 Transport og klimagassutslipp Kommunens rolle Etablere gode regionale areal- og transportplaner Lokale arealstrategier som støtter kompakt utvikling Utnytte eksisterende infrastruktur Teste ut nye kjøretøy- og drivstoffteknologier Stille klare miljøkrav til kjøp av kollektive transporttjenester Stille klare miljøkrav ved innkjøp av transporttjenester til egen virksomhet

32 Kortreist kvalitet gir vinn-vinn løsninger Fokusere på å styrke lokale kvaliteter og utnytte lokale og regionale fortrinn kortreist kvalitet. Lavutslippsutfordringen må erkjennes som en grunnleggende rammebetingelse som krever nytenkning og innovasjon. Kretsløpsøkonomisk tilnærming gir økt mulighet for vinn-vinn løsninger i tjeneste-, område-, steds- og byutvikling. Søk etter løsninger basert på samarbeid og ressursdeling som gir synergieffekter. Flere mål kan realiseres samtidig; Utslippsreduksjoner, klimatilpasning, bedret folkehelse, økt byliv, bedret kommuneøkonomi, økt sysselsetting, det grønne skiftet, bedrede sosiale kvaliteter, økt inkludering og integrering, mv.

33

34 Arealbruk Press på kommunens arealer, endret naturpåvirkning Vann Regnflom, stormflo, havnivåstigning Beredskap Større utfordringer iht naturpåvirkning Framtidsklima Endrede nedbør-, temperatur og vindforhold Infrastruktur Erosjon, forvitring Naturmiljø Fremmede arter, tap av biologisk mangfold Helse Drikkevann, skogflått Ras og skred Nordmenn bor i kommuner. Kommunen har et stort ansvar, sammen med andre instanser og gode naboer.

35 Enova-støtte prosjekter i Troms 2016 Enøk Lemminkäinen Norge AS avd Harstad Harstad Prosjektbeskrivelse Breeze Tekstil AS avdeling Hålogaland DEL Breeze Tekstil AS Harstad Energisparing Tromsø Lemminkäinen Norge AS avd Tromsø Tromsø Energieffektivisering bekledningslinje Breeze Troms AS Storfjord Kapasitetsøkning i eksisterende 2 tørker med adsorpsjonsavfukter på Finnsnes Vónin Refa AS Lenvik Energi effektiv kulde anlegg hos Norway Seafoods Tromsvik avdeling Norway Seafoods AS avd Tromvik Tromsø Portefølje Macks Ølbryggeri AS Produksjon Nordkjosbotn Tromsø Troms Energieffektivt kuldeanlegg hos Torsvågbruket AS Torsvågbruket AS Karlsøy Innføring av energiledelse hos Tromsø fryseterminal Troms Fryseterminal AS Tromsø Troms Energileiing Asko Nord AS Asko Nord AS avd Tromsø Tromsø Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Bardufoss Veidekke Industri AS avd Målselv Målselv Introduksjon av energiledelse i Kvitebjørn Varme Kvitebjørn Varme AS Tromsø Introduksjon av energiledelse Norne Statoil Petroleum AS Norne Harstad Forprosjekt stopp kontinuerling fakkling på Norne feltet Statoil Petroleum AS Norne Unit Harstad Tromsø Havn - Havneterminalene Grøtsund og Breivika Tromsø Havn KF Tromsø Alv Ervik Transport AS søkner om støtte fra energifondet til energiledelse Alv Ervik Transport AS Harstad Oppgradering av eksisterende næringsbygg på Finnsnes Trollheimen AS Lenvik Troms Sørreisa svømmehall - rehabilitering Sørreisa kommune Sørreisa Energieffektivisering Sandøya Brygge Sandøya Brygge AS Tromsø Troms Energitiltak Kila skole og Froskedammen barnehage Harstad kommune Harstad 16/2823 Omstilling D gruppen II Dagligvare Gruppen Tromsø AS Tromsø Fase 2 i EPC-prosjekt - gjennomføring av tiltakspakke Tromsø kommune Tromsø Røde-kors hjemmet Øverbo Joda Eiendom AS Tromsø Troms Forsvarsbygg Rusta- og Heggelia Leir Bio Energy AS Målselv Troms Biokjel varmesentral 95 KW Åsveien, Kirkemogata Norvang AS Bardu Garasje\Verksted Silsand Maskin AS Lenvik Troms Konseptutredning innovativ energiløsning for området Kræmer Brygge Kræmer Eiendom AS Tromsø Krokelva borettslag - Rehabilitering Krokelva Borettslag Tromsø Kartlegging av eiendomsmassen i Lenvik Kommune Lenvik kommune Lenvik Kartlegging Kanebogåsen Borettslag Tromsø Kartlegging av energitiltak i Storholtan borettslag Storholtan Borettslag AL Harstad

36 Investeringer (og drift) Fossilfri eller utslippsfri transport Ferjer, hurtigbåter, busser, avfallstransport, varetransport, egen kjøretøypark, økt nettkapasitet, ladeinfrastruktur, utslippsfri anleggsdrift Arealtiltak Fortetting, knutepunktsutvikling, flerkjernet sentrumsutvikling, riktig lokalisering, logistikksentraler, varedistribusjon i by Avfall Innsamlingsløsninger, infrastruktur som avfallssug, økt materialgjenvinning, CCS Energibruk i bygg og infrastruktur Plusshus, energieffektivisering bygg og VA, økt trebruk Energiproduksjon biogass