Omstilling til lavutslippssamfunnet Institusjonalisering og samarbeidsdrevet innovasjon

Transkript

1 Omstilling til lavutslippssamfunnet Institusjonalisering og samarbeidsdrevet innovasjon Plantreff 2018: Klimaplanens handlingsprogram hvordan utvikle god samhandling? Eivind Selvig, Civitas,

2 Klimautfordringene omfatter alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer viktige Alle skal arbeide etter sin høyeste ambisjon Holde temperaturøkningen godt innenfor 1,5 o C Innmeldte bidrag vil bringe oss ned til 3 o C Norge og EU har meldt inn mål om 40 % innen 2030 Karbonnøytralitet i Lavutslippssamfunn FNs klimapanel: Forsterket innsats er nødvendig Presset vil øke for mer tiltaksgjennomføring utenfor kvotepliktig sektor her er kommunesektoren sentral

3 Global oppvarmingen ikke mer enn 1,5 o C IPCC, 2018: Global Warming of 1.5 C, an IPCC special report on the impacts of global warming of 1.5 C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty.

4 «Norge trenger den heftigste klimakuren i Europa» Norge er langt unna et mål om 40 pst. utslippsreduksjon Behov for utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 2005 EU er der nesten Behovet for nye klimatiltak er mye større i Norge enn i EU. EU: Reduksjon på om lag ½ % årlig Norge: Reduksjon på om lag 5-3½ % årlig 0 Prosent ,5 mill. tonn Kilde: KLD Bidrag fra eksisterende politikk ETS/Skog Behov for tiltak hjemme/ute

5 Transportutslippene viktigst Kilde: Miljødirektoratet

6 Tiltakssammenhenger Råvarer og produksjon av kjøretøy og vei Transport av fyringsolje (med drivstofforbruk) CO 2 -utslipp fra veitrafikk Oljeproduksjon, ++, Råoljetransport Hus og oljefyrkjeler, ++, (teknologi) Fyringssesong (varmebehov) Raffinering til fyringsolje og drivstoff Forbruk av fyringsolje CO 2 -utslipp fra industri CO 2 -utslipp fra oppvarming av boliger (Stasjonær energi) CO 2 -utslipp direkte og indirekte fra bruk av fyringsolje

7 «På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra mange aktører, og blant disse står norske kommuner i en særstilling. I kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur og bygninger, innkjøper av varer og tjenester og lokal koordinator har kommunene en nøkkelrolle knyttet til mange viktige utfordringer for å redusere utslipp av klimagasser. Det er spesielt rollen som planmyndighet som gir kommunen mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen på sentrale områder. Det er ikke mulig å se for seg at transportbehovet kan reduseres og bilavhengigheten går ned uten at klimahensyn tillegges vesentlig større vekt i areal- og transportplanlegging».

8 Fra «hvorfor» til «hvordan» Et «gjenstridig» problem Indirekte og direkte utslipp, i et livsløpsperspektiv Bygg transport mat Vinn vinn målsetting for lokalsamfunn og storsamfunn

9 Omstilling til lavutslippssamfunnet (GHG) Det er et gjenstrid problem (wicked problem) med høy kompleksitet uenighet om både problemstillinger, mål og hva som virker. Det er behov for å styrke kunnskap (redusere usikkerhet) og håndtere usikkerhet (skape sammenhenger og tillitt). Det er behov for å knytte sammen ulike logikker (rasjonaliteter) og aktører i et stort antall tiltak og prosjekter. Det bør skapes forståelse for hvilken type nettverk som er hensiktsmessig å etablere en nettverksstrategi. Rather than a solution to a known problem collaborative network produces a new way of framing the situation... a combination of action, qualitative different from the action at the outset. Building trust that allow new ways of working together Keast & Mandell, 2014

10 Forstår vi barrierene? Tre områder for omstilling: Figur er fra M-981/2018, basert på O Brien og Sygna 2013 og Sharma 2007)

11 Prioriterte tema TRANSPORT BYGG MAT Produksjon og bruk av kjøretøy samt bygging og drift av transportinfrastruktur. Produksjon av materialer, bygging/ ombygging og drift av eiendommer. Dyrking/produksjon, distribusjon og bruk av næringsmidler (inkl. drikkevarer). - Indirekte utslipp settes på dagsorden - livsløps- og kretsløpsperspektiv. - Relevant for alle, også lokalt - innbyggere, kommune, næringsliv, organisasjoner, - La dette være Innganger for utvikling av lokale og regionale strategier.

12 Tiltak på flere nivå Nivå I: Effektivisering Nivå II: Utvikling Nivå III: Omstilling Tilpasning innenfor dagens strukturer/ system (optimalisering). Overgang til strukturer / system /løsninger som er mer klimaeffektive. Forebygging av behov for ressurs- og energibruk.

13 NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I Tiltaksnivåer og temaer - eksempler BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Mer drivstoffgjerrige motorer, og tekniske tiltak som gir mindre utslipp per transportmiddel Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Mer effektive dyrkingsmetoder Bruk av fornybare energikilder. Overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle i stedet for å kjøre bil Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov til transport og infrastruktur Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, diagnostisering, studier, arbeid, mv., uten transportbehov (ikke reiser til bygget). Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).

14 Utvikling av styring og ledelse nødvendig Styring og ledelse: Enkel Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: Nivå I Effektivisering Nivå II Utvikling Nivå III Omstilling Mål- og resultatstyring i kommunen Profesjonalisering som tjenesteleverandør Samfunnsaktøren. Samarbeidsdrevet og radikal innovasjon i lokalsamfunnet

15 Fra «hvorfor» til «hvordan» Omstilling Utvikling Effektivisering Samarbeidsdrevet innovasjon Strategi- og samfunnsenhet «Smart city» / «Smart Edge»

16 «Smart City» - «Smart Edge»

17 Transport og utviklingstrekk

18 Transport og tiltak på nivå III Redusert transportbehov gjennom kompakt by- og tettstedsutvikling med tilhørende virkemidler. Boliger, kontorbygg, sykehus, kulturbygg og servicefunksjoner bygges nær kollektivknutepunkt. Ny teknologi reduserer behovet for forflytning til bestemte bygg. Sambruk - ett bygg mange funksjoner. Ruters strategidokument M2016 tar steget fra kollektivtrafikkstrategi til mobilitetsstrategi. Ruter M2016. En bilbasert vekst er dobbelt så dyr - miljøbasert vekst sparer samfunnet for ca 7 mrd kr årlig (Kilde UA-rapport 23/2011)

19 Kommunene

20 Lokalisering av statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter Plassering av statlige arbeidsplasser er med på å avgjøre byens mulighet til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Hvis statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter plasseres langt fra kollektivknutepunkt eller utenfor de tettest bebygde områdene, vil det påvirke muligheten til å redusere motorisert transportbehov og tilrettelegge for bruk av kollektivtransport, sykkel og gange.

21 Kommunens roller: Transport og klimagassutslipp Etablere gode regionale areal- og transportplaner Arealstrategier som støtter kompakt utvikling Utnytte eksisterende infrastruktur Teste ut nye kjøretøy- og drivstoffteknologier Stille klare miljøkrav til kjøp av kollektive transporttjenester Stille klare miljøkrav ved innkjøp av transporttjenester til egen virksomhet

22 Bygg og klimagassutslipp I byggets livsløp er følgende faktorer sentrale drivere for energibruk og klimagassutslipp: daglig drift (oppvarming, kjøling, belysning, etc.) produksjon og transport av byggematerialer anleggsfasen med tilrettelegging av tomt transport til og fra bygget i driftsfasen rivearbeid, transport og avfallshåndtering når bygget er uttjent

23 Bygg og klimagassutslipp Transport i drift

24 Bygg og klimagassutslipp Kommunens rolle? Ansvaret for å legge rammer for hvor det kan bygges, hva som kan bygges i ulike områder og for å godkjenne detaljplaner og byggeprosjekter. Egne eiendommer og innovasjon Transformasjonsområder inkl. rehabilitering Lokalisering for redusert transportbehov Lokalisering for lokal energiforsyning Sambruk av bygg og eiendommer utbyggingsavtaler

25 Produksjonsomstilling: Mat i Norge tiltak Dersom norsk produksjon legges om fra rødt kjøtt til kornproduksjon, kan utslippet reduseres med opp til 50 prosent. Stoppe nydyrking av myr kan gi utslippsreduksjoner på 4-7 prosent per år Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass (til bruk i transport og bygg) Forbruksomstilling: Spise mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt Spise etter norske årstider - reduksjon i utslipp til lagring, transport og bearbeiding Bruke grønnsaker som er produsert på friland framfor i drivhus Mindre kasting av mat Vinn vinn? - JA: Omlegging av kosthold bedrer folkehelsen - redusere forbruk av rødt kjøtt. Småskala urban matproduksjon kan øke grøntarealer i by (for eksempel på tak), og dermed redusere effekter av intens nedbør i by

26 Tre grep som kan kutte klimagassutslipp i kommunene Fra ildsjeler til rutiner: Klimaarbeidet må være integrert i kommunens rutiner og systemer, slik at det ikke er avhengig av enkeltpersoner og "ildsjeler". Både direkte og indirekte utslipp: Kommunene har potensial til å påvirke både direkte utslipp som skjer lokalt, og indirekte utslipp fra varer og tjenester hvor utslippet skjer andre steder. Fra tjenesteleverandør til samfunnsaktør: Kommunen må i større grad ta i bruk sin rolle som samfunnsaktør som legger til rette for at andre kan bidra i klimaarbeidet. Lokale nettverk og klimasamarbeid som kommunen setter i gang, kan ha store ringvirkninger.

27

28 Kommunen som omstillingsaktør Koordinert bruk av egne roller (myndighet, tjenester, eiendom og infrastruktur, eier, samfunnsutvikling) Tiltak på både nivå I, II og III parallelt, men med fokus på: Kommunen som det gode stedet å leve - bo, vokse opp og arbeide Samarbeid med staten om viktige spørsmål.

29

30

31

32

33 «Kortreist kvalitet» gir vinn-vinn løsninger Fokusere på å styrke lokale kvaliteter og utnytte lokale og regionale fortrinn kortreist kvalitet. Lavutslippsutfordringen må erkjennes som en grunnleggende rammebetingelse som krever nytenkning og innovasjon. Kretsløpsøkonomisk tilnærming gir økt mulighet for vinn-vinn løsninger i tjeneste-, område-, steds- og byutvikling. Søk etter løsninger basert på samarbeid og ressursdeling som gir synergieffekter. Flere mål kan realiseres samtidig; - Utslippsreduksjoner, klimatilpasning, bedret folkehelse, økt byliv, bedret kommuneøkonomi, økt sysselsetting, det grønne skiftet, bedrede sosiale kvaliteter, økt inkludering og integrering, mv.

34 Eivind Selvig Kortreist Kvalitet er et samarbeid mellom KS insam Cicero - Civitas AS Civitas 2018