Hvordan få utslippsreduksjon i eget land, kommune eller virksomhet, og samtidig redusere vårt globale utslippsbidrag? Eivind Selvig, Civitas

Transkript

1 Hvordan få utslippsreduksjon i eget land, kommune eller virksomhet, og samtidig redusere vårt globale utslippsbidrag? Eivind Selvig, Civitas

2

3 Klimagassutslipp i Norge - scenarier Kilde: Miljødirektoratet

4 Veien videre? Tiltakspakke 3 synes å peke på veien til utslippsnivå på 1-2 tonn per innbygger i 2050, men dette er innenlands utslipp. Ensidig fokus på nasjonale utslipp løser ikke utfordringene med vårt totale globale klimagassfotavtrykk forårsaket av vår forbruk.

5 Klimagassutslipp fra Oslo kommunes virksomhet beregnet på to ulike måter etter GHG-protokollens metodikk Direkte (scope 1) = innenlands utslipp Indirekte (scope 2 og 3)= globalt fotavtrykk Direkte utslipp er kun 3 %!

6

7 Sammenligning av UK s forbruksbasert utslippsregnskap og geografisk avgrenset direkte utslippsregnskap Kilde: House of Commons, Energy and Climate Change Committee. Consumption-Based Emissions Reporting. Twelfth Report of Session

8 Forbruksbasert minus geografisk-basert CO2-utslippsvekst

9 Omstilling til lavutslippssamfunnet Figur: Vestlandsforskning. Modifisert

10 Veien videre? Vurdere klimagasskonsekvenser av alle våre aktiviteter uavhengig av hvor utslippet skjer Det krever en mer grunnleggende omstilling enn Miljødirektoratets tiltakspakke 3. Nye måter å organisere arbeidet på? Nye mål å styre etter? Omstilling til et lavutslippssamfunn i et globalt perspektiv har store likheter med FN-scenariet Bærekraft den grønne veien : Grunnleggende respekt for miljøets grenser Reduksjon av ulikheter og fokus på velferd (globalt)

11 Kommunefordelte utslippstall (direkte utslipp, 2013) Kilde: SSBnotat

12 31% TRANSPORT 29% BYGG 18% MAT

13 Utslippskutt lokalt og globalt Indirekte utslipp settes på dagsorden (kretsløpsperspektiv). Ny Inngang for utvikling av lokale og regionale strategier. Letter å forstå - aksjons orientert for innbyggere, kommune, næringsliv, m.fl. TRANSPORT BYGG MAT Produksjon og bruk av kjøretøy samt bygging og drift av transportinfrastruktur. Produksjon av materialer, bygging/ ombygging, drift og avhending av eiendommer. Dyrking/produksjon, distribusjon og bruk av næringsmidler (inkl. drikkevarer).

14 Tiltak på flere nivå NIVÅ I: EFFEKTIVISERING NIVÅ II: UTVIKLING NIVÅ III: OMSTILLING Tilpasning innenfor dagens strukturer (optimalisering). Overgang til strukturer som er mer klimaeffektive. Forebygging av behov for ressurs- og energibruk.

15 NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I TRANSPORT BYGG MAT Mer drivstoffgjerrige motorer. Mindre energitap i bygg. Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusj., forbruk). Mer effektive dyrkingsmetoder Infrastruktur og kjøretøy med mindre økologisk fotavtrykk. Bruk av fornybare energikilder. Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov til transport og infrastr. Utdanning, rekreasjon, diagnostisering, studier, arbeid, mv., uten transportbehov (ikke reiser til/fra bygget). Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom - økt intensitet, færre m2. Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).

16 Fra effektivisering til omstilling Innebærer å inkludere indirekte utslipp som grunnlag for strategier og tiltaksvurderinger. Innebærer å utvikle nye strategier med sikte på forebygging, slik at utslippene ikke oppstår. Innebærer at klimautfordringen anerkjennes: som en grunnleggende rammebetingelse for endring av kommunenes utfordrings- og mulighetsbilde som et samfunnssikkerhetsproblem og der målet er å skape et bærekraftige og robuste lokalsamfunn

17 Transport og klimagassutslipp Utviklingstrekk

18 Transport og tiltak Tiltak på nivå I: Gjennomføre tekniske tiltak som gir mindre utslipp per transportmiddel (for eksempel kjøre elbil i stedet for bil med dieselmotor) Tiltak på nivå II: Overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle i stedet for å kjøre bil Tiltak på nivå III: Redusere det totale motoriserte transportbehovet

19 Personbilparkens spesifikke utslipp (lette kjøretøy i gjennomsnitt) Trendbanen Utralavutslippsbanen g CO 2-ekv. per kjøretøykm Godsbilparkens spesifikke utslipp (tunge kjøretøy i gjennomsnitt) Trendbanen Utralavutslippsbanen g CO 2-ekv. per tonnkm Kilde: TØI, 2016.

20

21 Transport 2.0 Offentlige aktører styrker sin rolle som samfunnsaktør og tilrettelegger Transport personmobilitet en integrert del av by- og stedsutvikling. Transportkjeder optimaliseres på tvers av transportører og transportmidler. Utvikling av nye organisatoriske løsninger og forretningsmodeller knyttet til transport. Optimal bruk av det enkelte transportmidler blant annet gjennom smarte ordninger for deling av ressurser - bilpool og lignende. Transport legges til rette for arbeid og opplevelse som reduserer tidskostnadene. Aktivt engasjement både fra næringsliv og offentlige aktører gjennom tiltak i egen organisasjon.

22 Transport og tiltak på nivå III Redusert transportbehov gjennom kompakt by- og tettstedsutvikling med tilhørende virkemidler. (blant annet Tennøy mfl. 2013) Boliger, kontorbygg, sykehus, kulturbygg, servicefunk. bygges nær kollektivknutepunkt. Ny teknologi reduserer behovet for forflytning til bestemte bygg. Sambruk av bygg - et bygg mange funksjoner. Ruters strategidokument M2016 tar steget fra kollektivtrafikkstrategi til mobilitetsstrategi. Ruter M2016. Finske MaaS-prosjektet (Mobility as a Service): Et nytt konsept for transporttjenester: App med alt-i-ett.

23 ( #&. 2, 0 #( 7 ( 2- ),, +/+&#$&-, - &. - $* * ). * +! " #$%#&' (! )* /+ $,#" 0'#0! " #$%&' () *%& + ) (, $+ &-, &. &. &. &. (/ & ) '0 ('. * 0- + )!121*. ' (2*, (1. 3#$#)2$22$# / &4 $%2$5, $- +, 6+%- )5 &2237motorisert #4 $#). * +transportbehov +/+( 0 5 ( $3&-* Bidrag til byutvikling og &* redusert 2>R+0 :?MF+hEF@C>?:+( ;EANQ<CO! "#$%&'>55%- '?., ")%, )%.'? ( (Les mer i TØI-rapport 1576/2017. Statlig lokalisering hvor og hvorfor?. Aud Tennøy, Marianne Knapskog, m.fl.) 2UH<QI F<>+g F>VE:N+%?:A<F++j. E;B<F+O <F>+O EN<;A<+FUH<QI Fk+ l L +HO +@ <:<;l Bidrag til byspredning ogl :?I økt>qk:+ motorisert transportbehov

24 Transport og tiltak nivå II - III

25 Transport og tiltak nivå II - III

26 Transport og klimagassutslipp Kommunens rolle! Etablere gode regionale areal- og transportplaner som implementeres i kommunale arealplaner nivå III Arealstrategier som støtter kompakt utvikling nivå III Utnytte eksisterende infrastruktur Nivå III Stimulere til mobilitetsplanlegging inkl. bil- og sykkeldeling, Nivå III Teste ut ny kjøretøy- og drivstoffteknologier - nivå I og II Stille klare miljøkrav til kjøp av kollektive transporttjenester nivå I og II Stille klare miljøkrav ved innkjøp av transporttjenester til egen virksomhet - nivå I-III

27 Bygg og klimagassutslipp Almere Nederland/ReGen Villages ( Powerhouse Bratterøkaia, Tr.h.ZEB/Snøhetta/Brødrene Dahl Zero Village Bergen. Snøhetta/ByBo Campus Evenstad, Statsbygg,. Ark: Ola Roald

28 Tomtevalg (LUC) Tilleggseffekter Avhending (E) Byggefase (C) Transport i drift (T) Byggets CO 2-ekv. Materialer (M) Energiproduksjon (O) Energibruk i drift (O)

29 Bygg og klimagassutslipp prns 3720

30 30,0 ADMINISTRASJONSBYGG PÅ CAMPUS EVENSTAD Campus Evenstad Nullutslippsbygg 20,0 1,9 8,2 ZEB -C byggefasen 1,6 ZEB-M materialer kg CO 2-ekv. /år*m 2 10, ,0 12,1-1,6-1,1-21,8-12,3-7,24 ZEB-O drift av CHP til behov i bygget ZEB-O drift av CHP til eksport Eksportert el til komp. for C og M Eksportert varme til komp. for C og M Komp. for O, el- og varmebruk i bygget -20,0 Eksportert varme fra CHP anlegget men utenfor ZEB-COM def. Karbonbinding i materialer av tre, utenfor ZEB-COM def. -30,0

31 Bygg og klimagassutslipp Kommunens rolle Ansvaret for å legge rammer for hvor det kan bygges, hva som kan bygges i ulike områder og for å godkjenne detaljplaner og byggeprosjekter. Egne eiendommer og innovasjon Transformasjonsområder inkl. rehabilitering Robust lokalisering for redusert transportbehov Robust lokalisering for lokal energiforsyning Alternative bo-konsepter Sambruk av bygg og eiendommer utbyggingsavtaler

32 Mat og klimagassutslipp Kilde: NILF discussion paper no Climate gas emissions from food systems - use of LCA analyses Kilde: NIBIOs sammenfatning av analyseresultater på Nasjonalt nivå (NOBIO, 2017).

33 Mat i Norge tiltak Produksjonsomstilling: Dersom norsk produksjonen legges om fra rødt kjøtt til kornproduksjon, kan utslippet reduseres med opp til 50 prosent. Stoppe nydyrking av myr kan gi utslippsreduksjoner på 4-7 prosent per år Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass (til bruk i transport og bygg) Forbruksomstilling: Spise mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt Spise etter norske årstider - reduksjon i utslipp til lagring, transport og bearbeiding Bruke grønnsaker som er produsert på friland framfor i drivhus Mindre kasting av mat Vinn vinn? - JA: Omlegging av kosthold bedrer folkehelsen - redusere forbruk av rødt kjøtt. Småskala urban matproduksjon kan øke grøntarealer i by (for eksempel på tak), og dermed redusere effekter av intens nedbør i by (Mentons m.fl. 2006).

34 GreeNudge og Nordic Choice Hotels: Mindre tallerkenstørrelser reduserte matavfallet med 20 prosent, og gjestene var like fornøyde! Ø32 -> Ø25,5

35 High Tech matdyrking i tett by Høyhuset i Lindkjøping Plantagon nr. 1

36 Helhetlig grep omstilling? Almere i Nederland/ReGen Villages ( Brøset i Trondheim klimanøytral bydel ZEN-prosjekter - Nullutslippsområder Transition Towns grasrotbevegelse for utvikling av kortreist kvalitet Lokalisering av statlig virksomhet Nordhavnen i København 5 min. byen: Det skal være mulig å leve et godt liv i byen innenfor en reiseavstand på 5 min. Almere i Nederland/ReGen Villages ( Nordhavnen i København 5 minutters byen

37

38 Omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunene? JODA