Hva betyr et grønt skifte for kommunesektoren og hvordan omstiller vi oss til lavutslipp? Kjetil Bjørklund KS,

Transkript

1 Hva betyr et grønt skifte for kommunesektoren og hvordan omstiller vi oss til lavutslipp? Kjetil Bjørklund KS,

2 Tiltak for 2,7 grader

3 Klimautfordringene omfatter alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer viktige Alle skal arbeide etter sin høyeste ambisjon Holde temperaturøkningen godt innenfor 2 grader Innmeldte bidrag vil bringe oss ned til 2,7-2.9 grader Norge og EU har meldt inn mål om 40% innen 2030 Karbonnøytralitet i Lavutslippssamfunn Forsterket innsats er nødvendig Presset vil øke for mer tiltaksgjennomføring utenfor kvotepliktig sektor

4 Norges klimamål Klimagassutslippene skal kuttes med 40 % fra 1990-nivået innen 2030, i samarbeid med EU Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050

5 Hvor kan Norge gjøre en forskjell? Storskala elektrifisering av transportsektoren Bygge framtidens byer og tettsteder Styrke areal- og transportplanleggingen Karbonfangst og lagring (CCS) Utvikling av nye industriprosesser med minimale klimagassutslipp for norsk prosessindustri Kilde M229: Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunn

6 «På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra mange aktører, og blant disse står norske kommuner i en særstilling. I kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur og bygninger, innkjøper av varer og tjenester og lokal koordinator har kommunene en nøkkelrolle knyttet til mange viktige utfordringer for å redusere utslipp av klimagasser. Det er spesielt rollen som planmyndighet som gir kommunen mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen på sentrale områder. Det er ikke mulig å se for seg at transportbehovet kan reduseres og bilavhengigheten går ned uten at klimahensyn tillegges vesentlig større vekt i areal- og transportplanlegging».

7

8 Aktuelle klimatiltak innafor kommunesektorens handlingsrom: Planlegging av arealbruk og transportsystem Fortetting og transformasjon, funksjonsblanding, sykkel og gange, parkering, kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter Investeringer i vei og bane Regionalt plansamarbeid om by- og tettstedsutvikling Overgang til fossilfri kollektivtrafikk Busser og ferjer/hurtigbåter, ladeinfrastruktur i byer, tettsteder og korridorer. Energistasjoner.

9 Batterifergen Ampere Driftes av Norled trafikkerer E39 Lavik-Oppedal Fjellstrand verft, Siemens har produsert el-løsningene Kapasitet 120 biler-360 passasjerer 150 kwh pr overfart 60% lavere energikostnader enn tradisjonell dieselferge, og 2640 sparte tonn CO2 årlig To av tre ferger på strøm innen 2030, resten på diesel, biogass og hydrogen Hordaland f.k klimavennlige løsninger i alle fylkets ferjesamband (270 mill i Enova-støtte)

10

11 Andre tiltak Energi Fjernvarme, energieffektivisere bygg og VA-sektor, eks gjennom EPC, nye bygg som nullutslipps- og plussenergibygg, økt bruk av tre i bygg Mer solenergi på tak Innkjøp og anskaffelser Bygg, nullutslippskjøretøy i egen bilpark, øvrige innkjøp, miljøsertifisering, økt trebruk Avfall, landbruk Metan og biogassproduksjon, tiltak innen jordbruk, CO2-binding, økt materialgjenvinning

12 Juridiske og økonomiske virkemidler Juridiske Lokaldemokratiet grunnlovfestet Rett til planlegging etter PBL Lavutslippssoner Økonomiske Frie inntekter rammetilskudd og skatteinntekter 356,9 mrd.kr i 2017 Statlige avgiftsordninger eks. el-bil-incentivene 1,5 mrd, kr årlig Bymiljø- og byvekstavtaler, og belønningsordningen 66,4 mrd.kr - ni største byområdene NTP mrd.kr i programperioden Årlig snitt 77.7 mrd.kr Enova 2.3 mrd.kr årlig Klimasats 150 mill.kr. årlig

13 Fortsatt mangel på verktøy og virkemidler Historisk høyt gjeldsnivå i kommunene Tjenesteproduksjonen har hovedfokus Nye investeringer er mer attraktive enn traust vedlikeholdsarbeid Mangel på verktøy for å beregne effekt i forkant og statistikk for å måle utvikling Gradvis økende anerkjennelse fra statlige myndigheter Virkemidlene forbedres langsomt, eks Transnova inn i Enova, Bymiljøavtaler, KLIMASATS Beregningsmetodikk og statistikkarbeidet i utvikling

14 Enova (2016-resultater) 2,3 mrd i støtte Tilskudd etter søknad 1008 prosjekter i næringsliv og offentlig sektor 6488 tilskudd til husholdninger Om lag 3 twh i redusert energibruk tonn CO2 ekv

15

16 Enova-støtte prosjekter i Troms 2016 Tiltak Innsparing KWH Støtte Virksomhet Kommune Enøk Lemminkäinen Norge AS avd Harstad Kapasitetsøkning i eksisterende 2 tørker med adsorpsjonsavfukter på Finnsnes Energi effektiv kulde anlegg hos Norway Seafoods Tromsvik avdeling Introduksjon av energiledelse i Kvitebjørn Varme Harstad Vónin Refa AS Lenvik Norway Seafoods AS avd Tromvik, Tromsø Kvitebjørn Varme AS Tromsø Introduksjon av energiledelse Norne Statoil Petroleum AS Norne Harstad Tromsø Havn - Havneterminalene Grøtsund og Breivika Tromsø Havn KF Tromsø Omstilling D gruppen II Dagligvare Gruppen Tromsø AS Tromsø Fase 2 i EPC-prosjekt - gjennomføring av tiltakspakke Tromsø kommune Tromsø Forsvarsbygg Rusta- og Heggelia Leir Bio Energy AS Målselv

17 Klimasats mill kroner foreløpig fordelt på 124 kommuner og fylkeskommuner Tilskudd etter søknad søknadsbeløp 330 mill kroner Fem programområder

18 Type tiltak Tilskudd i 1000 kr Klimavennlige materialer i klimaambisiøse bygg Klimavennlige kjøretøy Energistasjon transport Elsykkel og sykkel Areal- og transportplanlegging 9571 Lading til tjenestebiler 8941 Fossilfri anleggsplass 3636 Kollektiv/reisevaner/transportplanlegging 3512 Nettverk 2275 Biogass og deponigass 1655 Mat, matsvinn og avfall 1571 Landbruk 1410 Massedisponering 1150 Klimaarbeid i samarbeid med næringslivet 1000 Innkjøpskompetanse 1000 Klimasamarbeid med næringslivet 650 Holdning og undervisning 490 Kombinerte tiltak 250 Transportplanlegging 250 Disponibelt til ikke avklarte søker 8086

19 Troms Klimasats 2017 Balsfjord kommune Balsfjord - en klimavennlig industrikommune 600 Areal- og transportplanlegging Kåfjord kommune Ladestasjoner for kommunale elbiler 105 Lading til tjenestebiler Troms fylkeskommune Reis grønt Troms 250 Kollektiv/reisevaner/transportplanl egging

20 Fra «hvorfor» til «hvordan» Må realisere samfunnsmål og lokale kvaliteter samtidig: Flere mål samtidig Vinn vinn målsetting for lokalsamfunn og storsamfunn Legge mer vekt på samfunnsutviklerrollen Må trekke på kompetanse hos alle grupper i lokalsamfunnet

21 Tiltak på tre nivåer Nivå I: Effektivisering Nivå II: Utvikling Nivå III: Omstilling Tilpasning innenfor dagens strukturer (optimalisering). Overgang til strukturer som er mer klimaeffektive. Forebygging av behov for ressurs- og energibruk.

22 NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I Tiltak - eksempler BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Mer drivstoffgjerrige motorer, og tekniske tiltak som gir mindre utslipp per transportmiddel Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Mer effektive dyrkingsmetoder Bruk av fornybare energikilder. Overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle i stedet for å kjøre bil Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov til transport og infrastruktur Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, diagnostisering, studier, arbeid, mv., uten transportbehov (ikke reiser til bygget). Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).

23 Utvikling av styring og ledelse nødvendig Styring og ledelse: Enkel Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: I Effektivisering II Utvikling III Omstilling Tradisjonell mål- og resultatstyring i kommunen Profe-sjonalisering som tjenesteleverandør Samfunnsaktøren. Samarbeids-drevet og radikal innovasjon i lokalsamfunnet

24 Transport og klimagassutslipp

25 Transport og utviklingstrekk

26 Transport og tiltak på nivå III Redusert transportbehov gjennom kompakt by- og tettstedsutvikling med tilhørende virkemidler. Boliger, kontorbygg, sykehus, kulturbygg og servicefunksjoner bygges nær kollektivknutepunkt. Ny teknologi reduserer behovet for forflytning til bestemte bygg. Sambruk av bygg - et bygg mange funksjoner. Ruters strategidokument M2016 tar steget fra kollektivtrafikkstrategi til mobilitetsstrategi. Ruter M2016.

27 Transport og klimagassutslipp Kommunens rolle Etablere gode regionale areal- og transportplaner Arealstrategier som støtter kompakt utvikling Utnytte eksisterende infrastruktur Teste ut nye kjøretøy- og drivstoffteknologier Stille klare miljøkrav til kjøp av kollektive transporttjenester Stille klare miljøkrav ved innkjøp av transporttjenester til egen virksomhet

28 Kortreist kvalitet gir vinn-vinn løsninger Fokusere på å styrke lokale kvaliteter og utnytte lokale og regionale fortrinn kortreist kvalitet. Lavutslippsutfordringen må erkjennes som en grunnleggende rammebetingelse som krever nytenkning og innovasjon. Kretsløpsøkonomisk tilnærming gir økt mulighet for vinn-vinn løsninger i tjeneste-, område-, steds- og byutvikling. Søk etter løsninger basert på samarbeid og ressursdeling som gir synergieffekter. Flere mål kan realiseres samtidig; Utslippsreduksjoner, klimatilpasning, bedret folkehelse, økt byliv, bedret kommuneøkonomi, økt sysselsetting, det grønne skiftet, bedrede sosiale kvaliteter, økt inkludering og integrering, mv.

29 Varmere Våtere Villere Klimaet krever mer av oss, på kortere og lengre sikt..

30 Arealbruk Press på kommunens arealer, endret naturpåvirkning Vann Regnflom, stormflo, havnivåstigning Beredskap Større utfordringer iht naturpåvirkning Framtidsklima Endrede nedbør-, temperatur og vindforhold Infrastruktur Erosjon, forvitring Naturmiljø Fremmede arter, tap av biologisk mangfold Helse Drikkevann, skogflått Ras og skred Nordmenn bor i kommuner. Kommunen har et stort ansvar, sammen med andre instanser og gode naboer.

31 21 kommuner deltar allerede i KS kommunenettverk om klimatilpasning. På vår tredje nettverkssamling, i januar/februar 2018, deler vi oss i to grupper og inviterer på to ulike steder alle kommuner som ønsker det (og så langt hotellkapasiteten måtte rekke) til en helt åpen nettverkssamling, lunsj-til-lunsj. Følg med på og på regional markedsføring, så kan din kommune også bli med. Det skjer noe verdifullt når engasjerte og dyktige medarbeidere møtes i nettverk, og vi opplever stadig at vi blir bedre og sterkere sammen. Tromsø februar 2018 Faglig fokus: *Ras og skred *Bruk av regional klimaprofil *Regional nettverksmulighet Fredrikstad (?) januar 2018 Faglig fokus: *Urban klimatilpasning *Landbruk og klimatilpasning *Bruk av regional klimaprofil *Regional nettverksmulighet

32 Velkommen til Tromsø eller Fredrikstad på regional samling om klimatilpasning! Kontakt: Jarl V. Erichsen

33 Lavutslippssamfunnet En av 4 tematiske hovedprioriteringer i KS 2018

34

35 Transporttiltak hva kan kommunene påvirke? Drivstoff overgang til kjøretøy med lav/nullutslippsdrivstoff fra diesel til elbuss (primært fylkeskommune) Skifte av transportmiddel- fra bil til kollektiv, sykkel og gange Minske transportbehovet nye boliger og arbeidsplasser rundt transportknutepunkter Direkte restriksjoner på bilbruk - gjennom parkeringspolitikken

36 Enova-støtte prosjekter i Troms 2016 Enøk Lemminkäinen Norge AS avd Harstad Harstad Prosjektbeskrivelse Breeze Tekstil AS avdeling Hålogaland DEL Breeze Tekstil AS Harstad Energisparing Tromsø Lemminkäinen Norge AS avd Tromsø Tromsø Energieffektivisering bekledningslinje Breeze Troms AS Storfjord Kapasitetsøkning i eksisterende 2 tørker med adsorpsjonsavfukter på Finnsnes Vónin Refa AS Lenvik Energi effektiv kulde anlegg hos Norway Seafoods Tromsvik avdeling Norway Seafoods AS avd Tromvik Tromsø Portefølje Macks Ølbryggeri AS Produksjon Nordkjosbotn Tromsø Troms Energieffektivt kuldeanlegg hos Torsvågbruket AS Torsvågbruket AS Karlsøy Innføring av energiledelse hos Tromsø fryseterminal Troms Fryseterminal AS Tromsø Troms Energileiing Asko Nord AS Asko Nord AS avd Tromsø Tromsø Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Bardufoss Veidekke Industri AS avd Målselv Målselv Introduksjon av energiledelse i Kvitebjørn Varme Kvitebjørn Varme AS Tromsø Introduksjon av energiledelse Norne Statoil Petroleum AS Norne Harstad Forprosjekt stopp kontinuerling fakkling på Norne feltet Statoil Petroleum AS Norne Unit Harstad Tromsø Havn - Havneterminalene Grøtsund og Breivika Tromsø Havn KF Tromsø Alv Ervik Transport AS søkner om støtte fra energifondet til energiledelse Alv Ervik Transport AS Harstad Oppgradering av eksisterende næringsbygg på Finnsnes Trollheimen AS Lenvik Troms Sørreisa svømmehall - rehabilitering Sørreisa kommune Sørreisa Energieffektivisering Sandøya Brygge Sandøya Brygge AS Tromsø Troms Energitiltak Kila skole og Froskedammen barnehage Harstad kommune Harstad 16/2823 Omstilling D gruppen II Dagligvare Gruppen Tromsø AS Tromsø Fase 2 i EPC-prosjekt - gjennomføring av tiltakspakke Tromsø kommune Tromsø Røde-kors hjemmet Øverbo Joda Eiendom AS Tromsø Troms Forsvarsbygg Rusta- og Heggelia Leir Bio Energy AS Målselv Troms Biokjel varmesentral 95 KW Åsveien, Kirkemogata Norvang AS Bardu Garasje\Verksted Silsand Maskin AS Lenvik Troms Konseptutredning innovativ energiløsning for området Kræmer Brygge Kræmer Eiendom AS Tromsø Krokelva borettslag - Rehabilitering Krokelva Borettslag Tromsø Kartlegging av eiendomsmassen i Lenvik Kommune Lenvik kommune Lenvik Kartlegging Kanebogåsen Borettslag Tromsø Kartlegging av energitiltak i Storholtan borettslag Storholtan Borettslag AL Harstad

37 Investeringer (og drift) Fossilfri eller utslippsfri transport Ferjer, hurtigbåter, busser, avfallstransport, varetransport, egen kjøretøypark, økt nettkapasitet, ladeinfrastruktur, utslippsfri anleggsdrift Arealtiltak Fortetting, knutepunktsutvikling, flerkjernet sentrumsutvikling, riktig lokalisering, logistikksentraler, varedistribusjon i by Avfall Innsamlingsløsninger, infrastruktur som avfallssug, økt materialgjenvinning, CCS Energibruk i bygg og infrastruktur Plusshus, energieffektivisering bygg og VA, økt trebruk Energiproduksjon biogass