Barnet i verden. Lek og leketøy på ramme alvor. Barnehagekonferansen «Kanskje kommer kongen» Ålesund oktober, 2014 Elin Eriksen Ødegaard

Transkript

1 Barnet i verden Lek og leketøy på ramme alvor Barnehagekonferansen «Kanskje kommer kongen» Ålesund oktober, 2014 Elin Eriksen Ødegaard

2 Del 1 Mikrofortelling om barnet i verden som et meningsskapende barn i lek og noen refleksjoner om lek og materiell på ramme alvor

3 Del 2 Lek på ramme(plan)alvor Metafortellinger om lek i barnehagen De evige spørsmål om lek og noen nye spørsmål Hvordan ser vi på leken gjennom et danningsprisme? Hvilken fortelling om leken fortelles i barnehagelærerutdanningen? Kan disse fortellingen utfordres? Hvilken fortelling om lek fortelles i styringsdokumenter? Kan disse fortellingene utfordres? Hvilken fortelling om lek fortelles i forslaget i ny rammeplan for barnehagen? Hvordan svares det her?

4 Del 1 Lek som overlevelse En mikrofortellinger om barnet i verden som et meningsskapende barn og noen refleksjoner om lek og materiell på ramme alvor Gina 4 år møter dyrene i hakkebakkeskogen og en kasse med Duplo

5 Gina 4 år - møter dyrene i hakkebakkeskogen og en kasse med Duplo Meningsskaping i lek

6 Spenningens estetikk Mediefremstilte fortellinger inneholder spenningsestetikk som ikke bare utsetter barn for å bli skremt, men som også tilbyr barn et møte med spenning som barn oppsøker og ønsker å møte.

7 Den frydefulle fryktens estetikk Redselens dobbelthet om lekedriv og dragning mot spenning. Hos barn i Borte, borte, bø!!! Slå av lyset i leken, rutsjebane og i utprøving av ulovligheter. Hos ungdom i dataspill, berg- og dalbane turer og utprøving av ulovligheter Hos voksne i krimlitteratur, action, thriller og dramafilmer, nyheter, fjellklatring (og i utprøving av ulovligheter?)

8 Å leke med frykt For overlevelse? For å bli modig?

9 Hva jeg lærte av Gina At barns meningsskaping ikke er forutbestemt, at barns meningsskaping i lek er relasjonell, kontekstuell og subjektiv At barn skaper mening med artefakter som språk, sang, kroppslige bevegelser, materiell og leketøy som er gjort tilgjengelig

10 Mellom sårbarhet og motstandsdyktighet Leken kan gi styrke og kraft for å leve Leketøy kan brukes for å skape mening i livet

11 Del 2 Metafortellinger om leken i barnehagen

12 De evige spørsmål om lek Hvorfor leker mennesker? Kan mennesker leve uten å leke? Hva er egentlig lek? Hva er grenseoppgangene mellom fenomenet lek og andre menneskelige fenomener som læring, utforskning, arbeid og meningsskaping? Hvor mye i fred skal barns lek få være i den pedagogiske institusjonen? Skjerme tid for dyp lek? Hva når barn leker på måter som kommer i konflikt med barnehagelærerens oppdrag?

13 Vilkår for lek i barnehagen Motsigelser og konsekvenser Hva slags institusjon er en barnehage? En pedagogisk institusjon? En utdanningsinstitusjon? En barndomsarena? Hvilke vilkår skal leken ha i en pedagogisk institusjon? Hva skal leken bety i institusjonene? Hvordan forstår, forholder og deltar personalet i barns lek?

14 Hvilken fortelling om leken fortelles i barnehagelærerutdanningen? Kanonisert litteratur rollelek = lek? Motsigelser mellom lek for lek og lek for læring? BULL: Lek som prosess? For utvikling og læring? Lek som barns arbeid? Lek som relasjon? Som en livsnødvendighet? Lek som en rettighet? Lek som ytring? Lek som følelse, væren i verden? Rom for en mer utvidet forståelse for hva lek er?

15 Jeopardy å sette på spill Om svaret for fremtidens barnehage blir læring eller danning, hva blir da spørsmålene? Hva blir forskjellen på spørsmålene i personalgruppa? Om leken knyttes til et annet begrep Lek til omsorg, lek til læring, lek til danning, lek til barndom, lek til arbeid, lek til utforskning?

16 Klassifikasjon av leketøy og materiell framsatt av Johnson, Christie and Wardle (2005): Åpne og lukkete materialer Enkle og komplekse enheter Myke og harde materialer Multikulturelle materialer

17 De har også følgende typologi: Miniatyr leker laget som spin-off (Disneys Snehvit, kaptein sabeltanns sverd, mummihuset Animerte leker: dukker, bamser, tøyslanger Transportleker: togbane, båter, biler Lekemateriell for dramalek: tøystykker, utkledningstøy, hånddukker Pedagogisk lekemateriell: puslespill, spill, alfabetklosser, vev, papir, blyant og saks Konstruksjonsleker: klosser, byggesett, perler, leire Gjenbruksmateriell; bokser, esker, plast, stoffer. Slike taxonomier og klassifiseringer blir gjerne brukt i utviklingen av leke- og læringsmiljøer og i vurderingen av dem. Der miljøet vurderes som bedre alt etter hvor rikt og varierte miljøet er.

18 Hva blir forskjellen når man setter lek i par med andre fenomener? Danning Estetikk, form, innhold og erfaring Subjektivering Deltakelse Å bli formet som seg i lek med materiell og leketøy Læring Erfaring, håndtverk, begreper Progresjon Utvikling Å lære ved bruk av leketøy og materiell

19 Fri lek? Eller vilkår for ulike former for lek? Hvordan står det til med variasjon av leketøy? Globale og lokale kulturelle tegn? Funksjonsdyktighet, kjønn, sosiale og kulturelle bakgrunner?

20 Hvilken fortelling om lek fortelles i styringsdokumenter?

21 Barnehagens nordiske tradisjon glidning mot den anglosaksiske modellen Den nordiske modellen Barnesentrert («fri» lek for lek og lek for læring) Tilrettelagte lærings- og opplevelsesaktiviteter Barndom (human beings) Lek og læring Danning og omsorg Oppfylle barnerettighetspolitiske mål Intern av barnehagens praksis, pedagogisk dokumentasjon Den anglosaksiske modellen Education (undervisning lek for læring) Tilrettelagte lærings- og opplevelsesaktiviteter For skolen (Human becomings) Learnification, literacy, education for all Oppfylle økonomisk politiske mål Individuelle læringsmål Vurdering på individnivå

22 «Den nordiske modellen» Ann-Christine Vallberg Roth (2013): den nordiske tradisjonen betoner mål å arbeide mot, holder på å farges av den anglosaksiske tradisjonen som retter seg mot individuelle kompetansemål. Alle de nordiske landene betoner språk og natur. Utdanningsaspekter løftes sterkere fram i de nordiske landene, mens aspekter som omsorg og trygghet til en viss grad tones ned. Lek og kreativitet tones ned. Dette er funn Rammeplangruppa aktivt har adressert ved å styrke omsorg, lek, skapende og kreative arbeidsformer for å bidra til en videreføring av den nordiske modellen. Den islandske planen: stor vekt på lek Den finske på fredsdanning, historie og omsorgsrelasjoner.

23 Barnehagen som pedagogisk institusjon Hvordan skrive om lek i forslaget til ny rammeplan? Barnehagen som barndomsarena? Barnehagen som omsorgsarnea? Barnehagen som rettighetsarena? For alle barn? Læringsarena (som i dag? eller mer detaljert? ) Barnehagen som danningsarena?

24 Hvilken fortelling om lek fortelles i forslaget til ny rammeplan for barnehagen?

25

26 Kapittel 1 i forslaget Barn selv rapporterer at lek og vennskap er aller viktigst for en god barndom. FNs barnekonvensjon gir barn rett til lek. FN har presisert at denne retten er truet av at voksne setter mål for barns lek og griper inn i barns lek ut fra pedagogiske formål. Barn skal ha rett til lek som ikke har andre formål enn det som gir glede i barnefelleskapet. Denne formen for lek må barnehagens ansatte beskytte og gi tid.

27 Kapittel 1 Om danning: Når barn leker, kan deres forståelse, innsikt og ferdighet bearbeides og endres. Slik former leken barna, og slik skaper barna kultur. Om medvirkning: Å leke må betraktes som en ytringsform.

28 Kapittel 2 Om pedagogisk miljø Miljøet skapes av kvaliteten på relasjonene og på organiseringen og tilretteleggingen av tid, rom og materialer. Personalet skal observere hvordan miljøet henger sammen med barns trivsel, lek og læring, og de skal vurdere hva slags endringer som kan gjøre barnehagen bedre for barna.

29 Om gode sammenhenger I den første tiden i barnehagen må rutinene tilpasses barna, og det kan være viktig med et skjermet areal med mulighet for inspirerende lek og felleskap med andre barn og med tett oppfølging fra personalet. Avsluttende aktiviteter skal bygge på barnehagens helhetlige pedagogikk. Det betyr at slike aktiviteter skal være forankret i barnehagens formål og mandat og rammeplanens innhold. Lek er derfor grunnleggende også i barnehagens tilbud til de aller eldste.

30 Situasjon og relasjon Omsorg, varme og lekenhet er viktige kvaliteter ved barnehagens relasjoner. Personalet skal bruke kunnskap om hvordan leken skaper engasjement og energi til barns aktiviteter ved å inspirere, støtte og delta med barn som trenger det når situasjonen tilsier det.

31 Om lek i kapittel 3 Lek er ikke en bestemt aktivitet, men kjennetegnes av en indremotivert mental og kroppslig tilstand som mennesket kan bevege seg ut og inn av, alene eller sammen med andre. Det er nær sammenheng mellom lek, kreativitet, utforskning og estetisk aktivitet. Barn kan bruke leken for å ta grep om livet. Innholdet i barns lek kan gi uttrykk for barns livssituasjon og sinnsstemning, like gjerne som den utvikles i felleskapet her og nå med ukjente utfall. Sterke opplevelser i lek kan gjøre dypt inntrykk og kan derfor være viktig for nye erkjennelser.

32 Fordi gode muligheter for lek ofte oppstår når barn får være sammen med andre barn, må barnehagen organiseres med tanke på å skape gode vilkår for barnefelleskap og lek. Siden det å leke med jevnaldrende som regel vil være den beste måten å bli inkludert i barnefellesskapet på, må personalet sammen med barna finne ut hvordan barnehagen best kan legge til rette for og vedlikeholde vennskap. Grunnlaget for å støtte leken ligger i kunnskap om lek og i observasjoner av barnas egen lek. Personalet må bruke dømmekraft i situasjonen. Barn som ikke leker av seg selv, skal oppmuntres og støttes av personalet på lekfulle måter. Personalet bør samarbeide fleksibelt med barnegruppen slik at alle barn får gode erfaringer med å leke.

33 Lek kan handle om å gjøre noe som er på kanten av det trygge, aksepterte og lovlige. Personalet må veksle mellom å støtte, delta og inspirere, gripe inn, og være tilbaketrukket, men tilgjengelige. Personalet kan leke og utforske sammen med de yngste barna og veilede barnegruppen og slik utvikle leketemaer som engasjerer og utvikler samhold mellom barna.

34 Barns lek oppstår ikke isolert. Barn vil skape lek med de erfaringene, de menneskene og det utstyret som er tilgjengelig. Nyheter, barne-tv, leketøy og dataspill omskapes i lek. Barns lek inspireres av episoder som har hendt i familielivet og av de arenaer barn deltar på. Slik er leken vevet sammen med barns kultur, barnehagens kultur, nasjonal og global kultur og vil være i kontinuerlig endring. Opplevelser og hendelser fra barns liv bør kunne bli rike kilder til leketema i barnehagen

35 Oppsummering Barnet i verden hva ville jeg si? At når vi begynner å tenke med begrepet danning, kan det åpne for nye perspektiver på leken Om vilkår for meningsskaping, identitet, subjektivitet Om generasjon Om «glokalitet» Om variasjon

36 Det «glokale» meningsskapende menneske I en verden av kultur og ting som gjort tilgjengelig