Søknad om dispensasjon for bruksendring av seterstue på gnr 94 bnr 1 Storgrytdalseter DNT turisthytte - Borgen og Bing Lorentzen AS

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2011/ /2011 Arkiv: 94/1 Vår saksbehandler: Ruth-Marie Nymark Direkte tlf Søknad om dispensasjon for bruksendring av seterstue på gnr 94 bnr 1 Storgrytdalseter DNT turisthytte - Borgen og Bing Lorentzen AS Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/26 Planutvalget Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i LNF områder - bruks- og fasadeendring av seterstue på gnr 94 bnr 1 Storgrytdalseter DNT turisthytte - Borgen og Bing Lorentzen AS 2 Situasjonsplan 3 Tegninger 4 Bilder 5 Uttalelse fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten - søknad om dispensasjon for bruksendring av seterstue på gnr 94 bnr 1 Storgrytdalseter DNT turisthytte - Borgen og Bing Lorentzen AS 6 Uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune - søknad om dispensasjon for bruksendring av seterstue på gnr 94 bnr 1 Storgrytdalseter DNT turisthytte - Borgen og Bing Lorentzen AS 7 Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark - søknad om dispensasjon for bruksendring av seterstue på gnr 94 bnr 1 Storgrytdalseter DNT turisthytte - Borgen og Bing Lorentzen AS 8 Oversiktskart M = 1: Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 gis DNT Oslo og Omegn dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av seterstue på Storgrytdalseter gnr 94 bnr 1 - som omsøkt. Behandling i Planutvalget : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Planutvalget : Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 gis DNT Oslo og Omegn dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av seterstue på Storgrytdalseter gnr 94 bnr 1 - som omsøkt. Bakgrunn I brev datert 7. april søker Det Norske Turistforening Oslo og Omegn (DNT Oslo og Omegn) om mindre fasadeendring og bruksendring av seterstue på Storgrytdalseter. DNT Oslo og Omegn ønsker å utvide tilbudet til turistene i Sølnkletten-området ved å øke sengekapasiteten på

2 Storgrytdalssetra. I dag har setra 6 sengeplasser fordelt på Veslehuset og Kokhuset, og med den planlagte bruksendringen av seterstua vil kapasiteten økes med 9 sengeplasser, til totalt 15 senger. Storgrytdalseter har vært drevet som selvbetjeningshytte siden 1992 og ligger sentralt på stinettet i Sølnklett-området, med Breisjøseter, Korsberghytta og Sjøliseter innen rimelig gangavstand. Overnattingskapasiteten de fire siste årene er skissert i søknaden til DNT. Setra ligger i et LNF-område hvor naturvern er dominerende, og er i tillegg omfattet av det pågående arbeidet med regional plan for Rondane og Sølnkletten. DNT ønsker å sette i stand og ta i bruk seterstua til overnatting. Vedlagte tegninger viser dagens og fremtidig situasjon, hvor det ønskes endring av mjølkelageret til soverom for å oppnå ønskelig antall sengeplasser. Seterhuset har ikke vært i bruk av DNT tidligere. En bruksendring fører til en vesentlig utvidelse av bebyggelse som ikke har direkte sammenheng med stedbunden næring og saken må derfor behandles som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i medhold av plan- og bygningsloven kap 19. Søker begrunner søknaden med følgende momenter: Intensjonene med tiltaket er at familier og mindre grupper kan ferdes sammen på tur i stinettet mellom Breisjøseter, Storgrytdalseter og Korsbergshytta uten å frykte at det er fullt på Storgrytdalseter. Utvidelsesplanene er i tråd med Regional plan Rondane-Sølnkletten 2010, som også ser at dette vil styrke driften av Breisjøseter. Tiltaket bidrar sterkt til å bevare bygningene på Storgrytdalsseter for ettertiden. Naboer er varslet, og det har ikke innkommet merknader til saken. Saken har vært sendt til uttalelse hos Fylkesmannen, fylkeskommunen og villreinnemnda og de har følgende kommentarer: Hedmark fylkeskommune Planfaglige merknader Storgrytdalssetra turisthytte ligger innenfor planområdet for det pågående arbeidet med regional plan for Rondane Sølnkletten, langs en etablert turiststi. I dette planarbeidet har det vært lagt vekt på at eksisterende virksomheter i hovedsak skal kunne fortsette, og at det også skal kunne være et utviklingsrom, dersom dette ikke er konflikt med villreinens arealbruk. I dette tilfellet er det ikke søkt om nybygging, men om dispensasjon for utvidelse av overnattingskapasiteten fra 6 til 15 ved turisthytta. Dette er tenkt løst gjennom bruksendring av mjølkelageret til soverom. Tiltaket vil trolig kunne medføre noe økt ferdsel langs den eksisterende turisttien, men omfanget vil uansett være beskjedent, og oppfattes som uproblematisk i forhold til villreinens arealbruk. Slik fylkesdirektøren ser det, bør derfor den omsøkte dispensasjonen kunne aksepteres. Kulturvernfaglig vurdering Den kulturvernfaglige vurderingen tar for seg hva tiltakene betyr for kulturminneverdiene i bygningsmassen. Det er først og fremst eksteriørmessige tiltak som omtales, siden dette ikke er hus som er fredet og siden det er eksteriøret som har den største betydningen for opplevelsen av bygningene i landskapet. De beskrevne tiltakene virker stort sett skånsomme. Dvs. at det ikke er veldig omfattende tiltak som er planlagt, og at de i hovedsak gjøres med hensyn til husenes tilstand og i tråd med deres kulturhistoriske karakter. Sett fra hensynet til bygningene som kulturminner, er tiltakene akseptable og vi ser umiddelbart ingen grunn til befaring. For øvrig er ikke bygningens og tiltakenes virkning for omgivelsene og landskapet tatt i betraktning. Dette er forhold som er delvis av kulturvernfaglig relevans (pga. tilknytning til kulturlandskapet og opplevelsen av ei seter som miljø), men som også har flere perspektiver og bør ses i et bredere faglig lys (jfr. andre faglige innspill til saken).

3 Fylkesmannen i Hedmark Norge har et internasjonalt eneansvar for å bevare de siste restene av en genetisk sett relativt ren europeisk fjellrein. I den øvrige delen av Skandinavia er denne typen rein i dag erstattet med tamrein. Villreinstammene i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten regnes som de siste restene av den opprinnelige norske fjellreinen. Flere konvensjoner er etablert for å få internasjonalt forpliktende vern av arter og deres leveområder, blant annet Biodiversitetskonvensjonen, som Norge har ratifisert og som trådte i kraft i Formålet med konvensjonen er å bevare verdens biologiske mangfold i form av økosystemer og biotoper, artsmangfold og genetisk variasjon innenfor artene. I rapporten «Villrein og samfunn» (NINA temahefte 27) foreslås det på grunn av villreinens utsatte situasjon opprettet 9 nasjonale villreinområder og 2 europeiske villreinregioner. Det aktuelle området ligger i det foreslåtte nasjonale villreinområdet Rondane/Sølnkletten og i en av de to foreslåtte europeiske villreinregionene. I St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand står det blant annet: «I prosjektet «Villrein og samfunn» anbefales det at forvaltningen fokuserer på villreinfjellene. Dette gir et helhetsperspektiv som er nødvendig fordi villreinens eksistens beror på den samlede, langsiktige utviklingen i fjellområdet. I dag er det ulik forvaltningspraksis i de ulike villreinområdene i landet. Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for å bevare nødvendige leveområder for villrein. Regjeringen vil derfor følge opp forslaget om å avgrense to «europeiske villreinregioner» som gjenspeiler villreinbestandenes innvandringshistorie. [ ] Avgrensning og innhold skal avklares gjennom regionale planprosesser.» Av rapporten «Villrein og samfunn» går det fram at aktivitet i terrenget, f.eks. ferdsel til fots eller på ski, virker mer forstyrrende på villrein enn faste installasjoner som f.eks. hytter og veier uten trafikk. På bakgrunn av dette er det viktig å ikke legge til rette for økt aktivitet i det aktuelle området.» Miljøverndepartementet har konkretisert disse forventningene i brev av og bedt fylkeskommunene om å utarbeide regionale planer for fjellområder som er utpekt som nasjonale villreinområder. For Rondane og Sølnkletten ble dette planarbeidet formelt startet opp høsten 2007, og første utkast til plan har vært på høring. Planen er ikke sluttbehandlet ennå, og Fylkesmannen og villreinnemnda hadde kritiske merknader til manglende villreinhensyn i planforslaget. Det er derfor svært uheldig at det gis dispensasjon for tiltak som kan medføre økt bruk av området og forstyrrelse av villreinen før de regionale planene er sluttført og en enhetlig områdebruk er klarlagt for villreinområdene. Omdisponering av et seterhus til fritidsformål/reiseliv representerer en klar konflikt med områdets funksjoner som villreinområde. Det vil øke overnattingskapasiteten betraktelig og skape økt aktivitet i området. Løypenettet leder videre inn mot viktige områder for villreinen, og økt ferdsel ikke er ønskelig i disse områdene. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at lovens vilkår om at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering er oppfylt og frarår at det gis dispensasjon i denne saken. Dersom kommunen velger å gi dispensasjon i dette tilfellet, må den begrunne nærmere hvorvidt lovens kriterier er oppfylt. Fylkesmannen viser her til 19-2, fjerde avsnitt hvor det fremgår at

4 statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt, og at det ikke bør gis dispensasjon når en direkte berørt statlig/regional instans har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Fylkesmannen ber om å få tilsendt kopi av vedtaket så snart det er fattet. Fylkesmannen har kompetanse til å påklage vedtaket i den utstrekning forholdet berører våre saksområder direkte, jf. plan- og bygningsloven 1-9 tredje avsnitt. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Setra ligger i Sølnkletten villreinområde som har internasjonal verneverdi. Det pågår for tiden utarbeidelse av regional plan for å sikre villreinens leveområde. Setra ligger inne i villreinens sentrale funksjonsområder, med Storgrytdalen som viktig sommerbeite og meget kort avstand til sentrale vinterbeiteområder. Stinettet fra setra går inn i viktige vinterbeiteområder. Området rommer således viktige funksjonsområder for villreinen. Det aktuelle området er foreslått som nasjonalt villreinområde i utkastet til regional plan. Villreinnemnda mener at det ikke må foretas utvidelser av reiselivsbedrifter i det kommende nasjonale villreinområdet. Vi har i uttalelsen til regional plan påpekt at det er en utfordring å planlegge ferdselsmønsteret i en sone rundt Breisjøseter i den kommende forvaltningen av området. Bakgrunn for dette er behovet for begrenset ferdsel og forstyrrelser i de viktige funksjonsområdene. Vi finner ikke grunn til å ha noe annet standpunkt i denne konkrete saken, og viser til at setra med tilhørende stinett ligger i meget viktige funksjonsområder. Vi viser for øvrig til at den regionale planen nå kommer på andre gangs høring. Vurdering Jfr. Plan- og bygningsloven kap 19 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. DNT spiller en viktig rolle i å sikre tilgangen til natur og friluftsliv for allmennheten. Rekreasjonsbaserte aktiviteter som turgåing, sykling, klatring og lignende med basis i ekte natur er sentralt for DNTs virksomhet. Gjennom sine tilbud som merkede stier, turisthytter og aktiviteter har foreningen positive effekter på folkehelsen både fysisk og psykisk. Fra Storgrytdalsetra er det merkede stier til Breisjøseter, Korsbergshytta og Atnsjø kafe. Som beskrevet i rapporten Villrein og Samfunn følger 95 % av turgåere i Rondane m.fl. merkede løyper. DNT har gjennomført utredninger som viser at mye av ferdselen skjer konsentrert til noen vinteruker rundt påske, to sommermåneder, samt enkelte høsthelger. En økt overnattingskapasitet på Storgrytdalseter vil ha positive effekter for Sollia og Atnbrua som attraktive friluftsområder. All aktivitet i området bidrar til å sikre nærings- og handelsgrunnlaget langs Nasjonal Turistveg, og naturlig nok er stien mellom Storgrytdalseter og Atnsjø kafe viktig for de lokale turistvirksomhetene og handelen. Fylkesmannen påpeker at aktivitet i terrenget, f.eks ferdsel til fots eller på ski, virker mer forstyrrende på villreinen enn faste installasjoner, og at det ikke må legges til rette aktivitet i det aktuelle området. En utvidelse av antall sengeplasser som omsøkt vil gi mulighet for økt ferdsel innenfor villreinens leve- og beiteområder, og dermed flere forstyrrelser i løpet av året. Rådmannen vurderer at tiltaket først og fremst vil resultere i at større grupper besøker Storgrytdalen. Antallet passeringer over fjellet der reinen lettest blir forstyrret pga det åpne landskapet vil derfor øke minimalt. Det trengs kun ett menneske for å skremme reinen, så om gruppa teller 5 eller 10 personer er mindre interessant i denne sammenheng. En dobling i antall sengeplasser tilsier ikke en dobling i antall passeringer, eller møter mellom menneske og villrein. Konfliktdempende og avbøtende tiltak kan være å kanalisere ferdselen utenom de viktigste områdene og evt. stenge turisthytta i svært sårbare perioder for å unngå konflikt mellom mennesker og villrein.

5 Med bakgrunn i at 95 % ferdselen foregår langs merkede stier kan man enkelt legge om stier basert på kunnskap om villreinens vinter/sommerbeiter og trekk. Styring/kanalisering av ferdsel muliggjør en hensiktsmessing flerbruk i fjellområder med villrein, og er et godt tiltak for bruk og vern av landskapet. Ferdselen og aktiviteten ved DNTs turisthytter kan enkelt reguleres i forhold til privat hyttebruk. Videre legges det til at Storgrytdalsetra verken har veiadkomst sommer eller vinter, hvilket gir en naturlig begrensning i bruk. Villreinnemnda fremhever at Storgrytdalsetre ligger i det aktuelle området som er foreslått som nasjonalt villreinområdet i utkastet til ny regional plan for Rondane og Sølnkletten. Det samme gjør resten av Atndalen og Atnbrua, unntatt en smal stripe lang riksveien og eksisterende hyttefelt som har fått status som utviklingsområde. Nesten samtlige setre tilhørende lokale gårdsbruk ligger innenfor villreinområdet. Rådmannen viser til at samme plan har foreslått særskilte retningslinjer for delområdet Sølnkletten, som sier at det må gis mulighet for å ta vare på en unik bygningsarv (seter- og utmarksbebyggelse) gjennom aktiv bruk og vedlikehold. I spesielle områder bygges nytt for å ta vare på det gamle i sin opprinnelige form. Seterbebyggelse representerer viktige kulturhistoriske verdier i området. Mange setre står til nedfalls i kommunen og Storgrytdalen er intet unntak. Etter en befaring foretatt av administrasjonen kunne det telles flere setre innenfor et liten radius rundt Storgrytdalseter som nå ikke kan reddes uten at de føres opp på nytt. Uten vedlikehold i nærmeste fremtid lider seterstua og fjøset på Storgrytdalseter samme skjebne. Gjennom DNTs-aktivitet kan bygningene bevares, kulturlandskap og seterområdet opprettholdes og kulturhistorien gjøres tilgjengelig for allmennheten. Rådmannen mener at kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for bevaring av kulturminner. Storgrytdalen med omkringliggende områder er i dag aktive beiteområder for sau og med den aktivitet det medfører. Rådmannen kan med like liten sannsynlighet som villreinnemnda forutsi resultatet i ny regionale planen, og en skal være forsiktig med å forholde seg til et utkast til en plan. Beslutningene må baseres på gjeldene planer, lover og forskrifter og det kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn i det aktuelle området. Det kan ikke legges lokk på eller vernes områder i påvente av en ny regional plan. Vurderinger i henhold til Naturmangfoldloven: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Viltet er godt kartlagt i området og alt fra forskningsrapporter til lokale observasjoner har bidratt til det kunnskapsgrunnlag som nå ligger til grunn for en ny regional plan. Det foreligger tiltrekkelig kunnskap om villreinens bestandssituasjon og effekter av påvirkning for å ta en beslutning. Når det gjelder naturtyper, vurderes det slik at tiltaket ikke vil ha negativ effekt på disse. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Tiltaket innebærer en utvidelse av en eksisterende turistvirksomhet og ikke etablering av en ny. Risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, herunder villreinen, er vurdert, og en oppfatter at en dispensasjon ikke vil innebære at en bryter med føre-var-prinsippet.

6 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Rådmannen har vurdert påvirkningen ut i fra den samlede belastningen som økosystemet utsettes for og mener at det er forsvarlig å gjennomføre tiltaket som omsøkt. Ved at ferdselen er kanalisert og kan kanaliseres ytterligere, vil påvirkningen kunne reduseres til et minimum, jfr. tidligere vurderinger. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltaket volder ikke skade på naturmangfoldet etter rådmannens vurdering. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Driften av den selvbetjente turistvirksomheten i Storgrytdalen kan løses på flere måter som kan gi gode samfunnsmessige resultater som ikke går på bekostning av naturmangfoldet. Lokaliseringen er vanskelig å gjøre noe med siden tiltaket omfatter endring i eksisterende bygninger. I tillegg til de overnevnte paragrafene i Naturmangfoldloven vil rådmannen legge til at en viktig fortutsetning for å lykkes i arbeidet med å bevare naturmangfoldet er at brukerne engasjeres. DNT bør sees på som en viktig arena for kunnskaps- og informasjonsformidling ut til brukere av norsk natur. En dispensasjon for tiltaket som omsøkt vil ha fordeler og ulemper. Rådmannen har vurdert at fordelene tiltaket utgjør for området er større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Hensynene det dispenseres fra blir ikke vesentlig tilsidesatt ved å gi en dispensasjon. Villreinhensynet veier tungt i alle saker som vil resultere i forstyrrelser i dens leveområder. Gjennom kunnskap og vilje til å se alternative løsning kan man komme fram til akseptable kompromisser mellom bruk og vern. Konklusjon Lovens kriterier for å gi dispensasjon er oppfylt og rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon som omsøkt. Fordelene er mange og samlet veier de tyngre enn ulempene. Samtidig er aktiviteten rundt Storgrytdalsetra enkel å regulere og mulige fremtidige konflikter kan løses på flere måter.