Kirken sett fra kommunen - og omvendt

Transkript

1 Kirken sett fra kommunen - og omvendt Audun Aasheim Kirkeverge i Flå og Nes Tidl. ordfører i Nes Landskonferansen for kirkeverger, Hamar

2 Agenda Min bakgrunn for å mene noe om temaet! Lokal organisering pr i dag Kirken sett fra kommunen ( ) Kommunen sett fra kirken (2007- d.d.) Samarbeidsavtaler i Flå og Nes Samarbeidsmøter i Flå og Nes Den gode lokale dialogen Tips for det lokale arbeidet

3 Tre grunnregler for å bestige en talerstol Ha noe å si! Si det! Slutt å si det når du har sagt det!

4 Bakgrunn for å si noe om temaet Distriktshøyskole: Økonomi, adm, markedsføring Produksjonsplanlegger Defa AS Medlem Nes kommunestyre Ordfører i Nes Medlem av formannskapet Kirkeverge i Flå og Nes nov ( ?) Prosessveileder KS Folkevalgtopplæring Spesialitet : Samarbeid politikk-administrasjon, samt rolleforståelse, begge mer eller mindre direkte overførbart til virksomheten i kirken Freelancejournalist Hallingdølen

5 Lokal organisering Nes: 3500 innb, Flå 1000 innb. Fire kirker, to kirkegårder Fra 2006: Forsøksordning med felles kirkelig fellesråd for Flå og Nes To fra hvert menighetsråd, en fra hver kommune, en prest (Nes) oppnevnt av biskopen Evaluering av samarbeidet i 2009 og 2011, konklusjon:

6 Kirken sett fra kommunen For meg selv: Ikke personlig kristen, ikke spesielt kristent grunnlag Var i kirken ved dåp, begravelser, konfirmasjon, julaften Som menig politiker : La ikke spesielt merke til kirken! Som ordfører : Naturlig nok noe mer engasjert i forhold som gjaldt kirken, spesielt mot slutten : Ikke spesielle ting. Stort sett innspill ved budsjettbehandlingene, samt kontakt ved innsettinger, åpninger, visitaser, jubileer ol Som ordfører var jeg ikke medlem av fellesrådet, fikk liten innsikt i det daglige arbeidet og utfordringene, selv om en fra formannskapet var med. En ordfører har tusen andre ting å følge med på, og forventes å være oppdatert på det meste!

7 Kirken sett fra kommunen (forts..) 2003: Spesielle utfordringer: Avdekket meget vanskelig økonomisk situasjon Behov for en del møter mellom Nes menighetsråd og kommunen v/ ordfører og rådmann Underdekning ca kr, regninger kunne ikke betales. Menighetsrådet var insolvent. Kirkeverge, leder i menighetsrådet og soknepresten kom til kommunen, situasjonen meget greit beskrevet Hva kunne kommunen gjøre? Gi tilskudd for å nulle ut problemet? Gi forskudd på tilskudd? Hvem sitt ansvar var det egentlig?

8 Kirken sett fra kommunen (forts..) Heldigvis tok kirken på seg ansvaret, og startet arbeidet ut av uføret! Egen juridisk enhet med det ansvar som følger av det! Kan ikke leke butikk! Kommunene må stadig ordne opp i slike tilfeller! Kommunens bidrag: Ga et rente- og avdragsfritt lån på noen hundre tusen, og overførte hele årets tilskudd Nov. 2007: Ordnet opp i det meste, lån tilbakebetalt En vanskelig situasjon ble ordnet opp i gjennom et godt samarbeid mellom kirke og kommune!

9 Kirken sett fra kommunen (forts..) Observasjon som ordfører: Kirken er stort sett opptatt av sitt, og sine egne behov Som alle andre!.f.eks barnehagene, skolene, eldreinstitusjonene, teknisk etat, kultursektoren, brannvesenet, innbyggerne, grunneierne, hyttefolket, ungdommen, pensjonistforeningene, idrettslaget, revmatikerne, velforeninger, foreldre, pårørende, brukere, næringsliv, bøndene osv osv osv! Det er liten forståelse for og innsikt i andres behov Det gjelder derfor å markedsføre sine behov og begrunne dem! Konkurransen om kronene er knallhard!

10 Hva sviktet kirken på? 1. Budsjettbehandling som kommunen kunne kjenne igjen! Grunnprinsippene i kommunens budsjettarbeid slik jeg kjenner det: Budsjettforslag sendt inn i rett tid! Basis (fremskriving av dagens drift) Driftstiltak (f.eks mindre anskaffelser, nye stillinger ) Investeringer Budsjett (neste år), økonomiplan (neste fire år) Budsjett bindende, økonomiplan ikke bindende Kirkens innsending av budsjettforslag hummer og kanari! Eks: Ofte for sent innsendt. Lønnsøkninger oppført som driftstiltak. Alle tiltak og investeringer oppført neste år, ingenting i økonomiplanperioden. Laaaang ønskeliste, ingen prioriteringer

11 Hva sviktet kirken på? (forts ) 2. Kirkeloven gir ingen konkrete størrelser på bevilgningene! Kirkeloven sier klart hvilke oppgaver som kommunen utreder: Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker a) Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder b) Utgifter til stilling for kirketjener, klokker og organist ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd c) Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold d) Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjons-opplæring e) Utgifter til kontorhold for prester Kirkeloven sier ingen ting om hvilket nivå disse tjenestene skal ligge på! Det gjør heller ingen andre lover, heller ikke for lovpålagte tjenester i kommunen. Man kan derfor ikke kreve et konkret beløp med loven i hånd!

12 Hva sviktet kirken på? (forts ) 3. Manglende personlig kontakt i Flå. Kirkeverge var etter hvert uønsket hos ordfører, dette er en helt uholdbar situasjon! Skyldes bl.a at kirkeverge mente kommunen bevilget for lite etter forpliktelsene i kirkeloven. 4. Tidsforbruk! Klart budskap! Som ordfører setter man pris på korte, effektive, godt forberedte møter med avtalt agenda klar i god tid før møtet, og et klart budskap fra partene. Dette opplevde jeg ikke bestandig med kirken! Og gjør det heller ikke i dag som kirkens mann! 5. Forståelse for kommunens økonomiske situasjon Vi vet kommunen har lite midler, men vi må likevel ha vårt!

13 Et apropos, ved overgang kommune/kirke Ved utsending av innkalling til fellesrådet med saker og vedlegg en uke før møtet, slik jeg var vant til: Jøss, får vi papirer før møtet nå?! Det var flott! Får vi utredning om de sakene vi skal behandle nå? Jeg ville ikke vært medlem av et organ hvis jeg ikke visste hva vi skulle behandle på møtene! Gode møter med en klar dagsorden og en tidsramme for møtet gjør de fleste møtedeltagere mer fornøyd!

14 Kommunens utfordringer (Nes) Underskudd ca 7 mill kr i fjor, må dekkes inn over to år Ca 7 mill kr i underdekning i 2011 før budsjettbehandling Fondene redusert år for år, minimalt med arbeidskapital Må nå inngå avtale om kassakreditt Ønske om nye tiltak i 2011: Ca 50 tiltak, kostnad ca 6 mill kr Ønske om nye stillinger skolen, helsetunet, alle steder, hele tiden økende forventninger Påkrevd store investeringer, særlig helsetunet En erfaring etter 32 budsjettbehandlinger i formannskapet: Ser like uoverkommelig ut hvert år! Og midt opp i alt dette: Er det litt midler til kirken også?

15 Om samarbeid med kommunen Kirkelovens 14, 1. ledd: Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd : Samarbeid og nær kontakt med kommunen og de ulike deler av den kommunale virksomhet, vil derfor være nødvendig. Dette vil i hovedsak skje gjennom fellesrådet, som skal samordne innspillene fra menighetsrådene, informere og skape forståelse for soknets oppgaver og virksomhet i kommunen og bidra til at kommunen følger opp sine forpliktelser etter kl 15.

16 Mulighetene for samarbeid Ca 2002: Etablert faste halvårlige samarbeidsmøter mellom Nes menighetsråd og Nes formannskap Opprinnelig ønske fra kirken: Ville delta på kommunens ordinære budsjettmøter, budsjettkonferanse og lignende, og være en av kommunens driftsenheter Kommunen gjorde oppmerksom på at kirken sto på egne ben etter den nye kirkeloven. Egen juridisk enhet! Kirken så etter hvert at de var mer tjent med eget møte alene med formannskapet, enn å være en av driftsenheter! Har utviklet seg til meget velfungerende møter Fra 2007: Sammen med Flå formannskap Revidert samarbeidsavtale 2010: Flå tatt inn

17 Samarbeidsmøter Ordfører Gerd Eli Berge i Nes, leder i fellesrådet Dag Smestad og ordfører i Flå Tor Egil Buøen foran agendaen for samarbeidsmøte i mai 2010

18 Samarbeidsavtale Etablert samarbeidsavtale med Nes kommune, første gang inngått i 1997, revidert september 2010 og utvidet til å gjelde Nes og Flå Hovedpunkter: To møter pr år for gjensidig informasjon, tidsmessig knyttet til kommunenes budsjettbehandlinger Økonomi: Rettidig innsendt forslag, gjeldende retningslinjer og frister som i kommunen, økonomistyring, revisjon Overføring av kirke og kirkegård til soknet (ny i 2010-avtalen)

19 Tjenesteytingsavtale(r) Inngått avtale med Nes kommune, revidert sept Gjelder: Regnskap Fakturering (benyttes ikke) Lønn Opplæring/kurs Rådgivning Innkjøpsordninger Leveranse av elektrisk kraft (andelskraft) Arkiv Telefon Inngått avtale med Flå kommune august Gjelder: Kjøp av tjenester fra kommunen for Flå kirke og kirkegård Blir ellers satt opp på samme måte som avtalen i Nes

20 Tre interessante tilfeller 2009: Stilling trosopplærer inn i budsjettet: Bevilget i Flå men ikke i Nes. Avhengig av like vedtak i de to kommuner! Saklig brev fra leder i fellesrådet til ordfører i god tid før formannskapets budsjettbehandling, tatt opp på fellesmøtet. Saken løste seg! 2011: Kutt i tilskuddet fra Nes, fra kr 2 mill til kr 1.9 mill. Medførte også tilsvarende kutt fra Flå. Kutt gjennomført for så å si alle tjenester i Nes. Hva gjør fellesrådet da? Følger lojalt opp, eller klager sin nød? Hos oss fulgte vi lojalt opp! 2012: Ikke lagt inn igjen kuttet fra Saklig brev fra leder i fellesrådet til ordfører i god tid før formannskapets budsjettbehandling, tatt opp på fellesmøtet. Saken løste seg! Generelt: Si ifra i god tid! Brev innkommet etter at sakene er sendt ut blir som hovedregel ikke lagt frem for møtet!

21 Suksesskriterier for samarbeid Klare samarbeidsavtaler Klare forventninger (og kartlagte mulige problemer!) Likeverdige partnere selv om de ikke er like store God dialog, evne til å snakke sammen! Det meste kan løses ved dialog. Meget viktig både for Flå/Nes og alle andre: Ordførerne bør være kommunenes representanter i fellesrådet! Til nød en fra formannskapet! Må da rapportere!! Oppnevning av andre: Signal om at god kontakt med kirken ikke er viktig! Stort pluss: Leder i Flå menighetsråd: Ordfører i 18 år Stort pluss: Avtroppende leder i Nes menighetsråd og fellesrådet: Kommunestyre- og formannskapsmedlem i 12 år. Ordfører i Nes aktiv i menighetshuset, ordfører i Flå barn i trosopplæringen Menighetsrådene, fellesrådet, kirkevergen og kommunene har denne perioden snakket meget godt sammen! Men hvordan blir det nå?

22 Tor (75) vil drive kommunen som en fabrikk! Tor Magnussen (75) bor på Eldrebo, men føler at han kan gjøre kommunens plikter som ordfører. Nes kommune skal styres etter samme prinsipper som en fabrikk. Det ønsker den nye Høyreordføreren i Hallingdalskommunen. Tor Magnussen synes det er for mange sjefer i kommunen, sjefer han gjerne rasjonaliserer vekk. (NRK Buskerud ) Hvis Nes kommune skal drives som en fabrikk, hvilken avdeling blir da kirken? Samarbeidsmøte 9. nov, viktig å gi nyvalgte formannskap basiskunnskap om kirke, kirkelov, kirkens aktivitet, invitere til dialog

23 Kirken må vise hva den driver med! Stikkord: Få frem alle positive ting som skjer i kirken lokalt! Menighetsblad til alle husstander: Enestående anledning til å profilere virksomheten og bygge opp et godt omdømme! Nettsider! NB: Må være oppdaterte og interessante!!! Godt utgangspunkt: De fleste er meget positive til kirkens aktiviteter. Gravferdstjenesten er den offentlige tjeneste i Norge som scorer høyest på kundetilfredshet!!! Få frem alle gaver som gis, og som sørger for at kommunen slipper å bevilge! Få frem all den frivillig innsats som legges ned i menighetene, på kirkegårdene, andre steder i det kirkelige arbeidet Ta ansvar for eget hus! Få administrasjon og annen tjeneste til å fungere slik den skal!

24 Hvordan nå frem med sine ønsker? Tips! Begrunne ønskene saklig og godt, vise til konsekvenser (i konkurranse med alle andre ønsker kommunen får inn!) Vise til medfinansiering, egne midler, egen innsats og lignende. Lettere å bevilge til noen som gjør noe selv, i stedet for de som bare forlanger! Budsjettere i den form kommunen kjenner igjen! Skille mellom drift, tiltak, investeringer Investeringer: Tenk langsiktig! I en kommunal økonomiplan er det svært mange investeringer i år 1 og 2, færre i år 3 og få eller ingen i år 4 (som behandles for første gang). Hvis du vet at du trenger kirkegårdsgraver om tre-fire år, så foreslå nå å få det inn i økonomiplanen i 2015! I stedet for å vente til 2014 med å sende inn forslaget! Sjansene er mye større for at du blir belønnet om du ligger litt foran i løypa!

25 Finn oss i Nes og Flå på Kontakt meg gjerne på eller e-post audun.aasheim@nes-bu.kommune.no Tusen takk for oppmerksomheten!