KLÆBU MENIGHETSRÅD - BUDSJETT HANDLINGSPROGRAM KONSEKVENSER OG VURDERINGER

Transkript

1 9 Bakgrunn KLÆBU MENIGHETSRÅD - BUDSJETT HANDLINGSPROGRAM KONSEKVENSER OG VURDERINGER Representanter for formannskapet og Klæbu menighetsråd framforhandlet i møte en ny og omforent samarbeidsavtale. Fra samme møte er følgende protokollert: Etter at avtalen var framforhandlet ble det fra menighetsrådets representanter reist spørsmål ved de driftsmessige konsekvensene for rådets arbeid i 2010, jfr. vurderinger i menighets rådssak 1/10. Det ble særlig pekt på: at helårsvirkningen av foreslåtte tiltak først vil skje i 2011, og medfører en underdekning på kr. for at rådet mener det mangler anslagsvis kr. på at det kommunale tilskuddet dekker lovpålagte oppgaver og at innsparingene gir uttilsiktede virkninger for tjenestetilbudet kommunens ansvar for å dekke underskudd kfr. Kirkelovens 15. Det var enighet om at disse spørsmålene/problemstillingene må vurderes administrativt (konsekvenser) før de blir gjenstand for vurdering og ev. videre drøftinger mellom menighetsrådets og formannskapets representanter. Rådmannen tar initiativ til en slik felles administrativ gjennomgang. Saksopplysninger: A. Konsekvensvurdering - kirkevergen av mai 2009 (vedlegg 1) B. Konsekvensvurdering rådmannen av september 2009 (vedlegg 2) Vurderinger: Konsekvensvurderingene viser at det er en omforent forståelse for hvilke oppgaver som skal legges til grunn for beregning av det kommunale tilskuddet (kirkelovens 15) Konsekvensvurderingene viser at det er en omforent forståelse av de standarder som skal legges til grunn for budsjettering og kostnadsberegning. Det understrekes likevel at Klæbu kommune i sitt beregningsgrunnlag har lagt inn en forutsetning om salg av sekretærtjenester til Overformynderiet anslått til kr ,- for Tilskuddet for 2010 er likt revidert tilskudd for Menighetsrådet har iverksatt nødvendige utgiftsreduksjoner, sak 1/10, møte , for å tilpasse driften til gitte økonomiske rammer. Helårsvirkningen av foreslåtte innsparingstiltak vil først skje i 2011, og medfører at det er en underdekning på anslagsvis kr. for 2010.

2 Fra og med 2011 mener menighetsrådet at det mangler ca kr i kommunalt tilskudd for å oppfylle kommunens forpliktelser etter kirkelovens 15. Ut fra denne gjennomgangen gjenstår følgende utfordringer: - menighetsrådets likvide situasjon - underdekning i budsjettet for underdekning fra og med om iverksatte tiltak og virkningene av dem er omforent mellom Klæbu kommune og Klæbu Menighetsråd Klæbu, den KLÆBU KOMMUNE KLÆBU MENIGHETSRÅD Tore latmo OlBromseth seniorrådgiver kirkeverge

3 Notat Til: Fra: Dato: Emne: Klæbu menighetsråd som fellesråd BudsjeUet ti]skuddsgrunnlag Regnskap 2008 genererer følgende oppstilling av relevante utgifter etter KL Stiflinge r: Lopålagte Ik)e lovpålagte Års Års kostnad kostnad Stilling/beskrivelse 2008 Stilling/beskrivelse Soknediakdn 100 k Opprettet 1996 i samarbeid med kommunen og bispedømmel. Statlig tilskudd: KaLeket 50 %. (Foreslått økt til 100 % siste 4 år) Opprettet Etablerte tilbud nnen(o kateketens opprinnelige arbeidsområde nedlagt da ressursen ikke er økt samsvar med oppgaveomfanget som konsekvens av befolknirigsøkningen (bla. skole kirkesamarbeid) Organist 80 % inkl. vikarer Klokkere tils. 25 % Daglig leder 100 % Sekretær2O% Vikarlirm o.a Reg.premie oppsatte medl Gogjøring menighetsråd Overførg fra_premiefond I Lønnskostnad 2008 I Andre Iovpâlagte kostnader: KL 15 a).. drifl og vedlikehold av kirker Energi Forsikringer Telefon (17 500) Annonser Kommunale avgifter Løpende vedlikehold Vakthold/vektertjenester Andre driftsutgifter (Utgif!ssum regnskap avd 42 eks lønn, mva og avskrivninger; )

4 KL 15 i» utgifter til anlegg og drift av kirkegårder Energi Forsikringer i 816 Kommunale avgifter Drittsavtale Klæbu md Kontingenter i 200 Driftsutgifter EDB Andre driftsutgifter Festeavgift (Ulgiftssum regnskap avd 43 eks. lønn, mye og avskrivninger: KL 15 c) utgifter til stillinger KL 15 d) driflsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold Kontormaterielll Drifisutgifter EDB TIf.godtgj./egne abo Kopiering Kontingenter Inventar og utstyr Kontormaskiner Revisjon Regnskapsføring Telefon Andre driftsutgifter KL 15 e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring Lokaler - (9 920 mottatt 2009) Utstyr - Materiell KL 15 f) utgifter til kontorhold for prester Lokaler - Utstyr Materiell KL 15 forts: Budsjettforslget skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og Andre kirkeilge tiltak i soknene. Oppsummert: Korreksjonsposter KL 15 a) Driftivedl.h. kirker Kirkefors bokt KL 15 b) Kirkegård Innekt festeavgift KL i 5 c) Lønn (minus statstilskudd Inkl. kateket I 50% diakon / (ref. fra premiefond ) KL 15 d) Driftsutgifter KL 15 e) utstyr/lokaler konf.underv Husleie bokført 2009 KL 1Sf) Sed) - KL 15.. andre kirk. tilt Korreksjonsposter

5 8 SAKSFRAMLE GG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ TILSKUDD TIL MENIGHETSRÅDET - NY VURDERING Rådmannens innstilling: Tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner i 2009, fra I kroner. økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet kroner til SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vedtok kommunestyret følgende når det gjelder tilskuddet til menighetsrådet (jf. handlingsprogrammet s. 23): Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon så vil tilskuddet til menighetsrådet bli redusert. Deler av reduksjonen i kommunens tilskudd til menighetsrådet dekkes ved okt festeavgft. Forbehold om revurdering av overfaringer til kirka nr kirkas endelige regnskap foreligger i begynnelsen av Eventuell okning tas fra disposis/onsfondet. økning begrenses oppad til kr Kirkelovens 15 regulerer det økonomiske forholdet mellom kommunen og menighetsrådet. 15 sier følgende: 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kfrker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder; c) utgifter til stillinger for kirketjener klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, utgifter til kontorhold for prester. Feilesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de guds/enester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige t/enester kan ytes. at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal z/enesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50.

6 Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet I tillegg til tilskuddet yter kommunen tjenester i form av kontorlokaler, renhold, ikt-tjenester, lønnskjøring etc (per i dag uten samarbeidsavtale). Menighetsrådets regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Noe av årsaken til at 2008 gikk med overskudd er vakanse i stillinger med tilhørende sykepengerefusjoner. Rådet har et disposisjonsfond (frie midler) på rundt kroner. Vurdering: Som grunnlag for å foreta en ny vurdering av tilskuddet til menighetsrådet har rådmannen lagt rådets regnskap for 2008 til grunn. Følgende driftsutgifter antas å ligge inn under kommunens økonomiske ansvar (fordelt etter paragrafens kategorier): I 5a) kirker kr b) kirkegårder kr l5c stillinger: Lovpålagte: Klokker 25 % kr Organist 80 % kr Daglig leder 100 % kr Ikke Iovpålagte: Diakon 100 % kr statstilskudd diakon 50 % kr Kateket 50 % kr Sekretær20% kr d) administrasjon kr l5e) konfirmasjon kr Sum utgiftsbehov kr Til fradrag (rådets egne inntekter): Festeavgifter kr Frikjøp 20 % stilling (daglig leder) kr Frikjop 20 % stilling 2008 kr Tilskuddsbehov 2009 kr Kommunalt tilskudd 2009 kr Kostnadsgap kr Beregningene i tabellen over tar utgangspunkt i en videreføring av menighetsrådets virksomhet fra 2008 til Et prinsippielt spørsmål som kan reises er hvorvidt menighetsrådets inntekter (totalt ) skal disponeres fritt av menighetsrådet, eller om de skal gå til avkorting av kommunens økonomiske ansvar. Frikjøp av 20 % stilling tilsvarer det arbeid som daglig leder gjør for overformynderiet. Det er ført opp to ganger i 2009, da frikjøpet i 2008 ikke er inntektsført i 2008-regnskapet. I kommunens handlingsprogram, avsnitt 5.5.1, har kommunestyret sagt at fokus skal være på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Hvis vi skal følge dette konsekvent, og samtidig legge samme prinsipp til grunn for menighetsrådets arbeid, ser vi at det vedtatte kommunale tilskuddet for 2009 (1,440 mill, kr) dekker de lovpålagte aktivitetene til menighetsrådet (sum ikke lovpålagte stillinger utgjør kr ). Det kan derimot reises

7 spørsmål ved hvorvidt det er rimelig å kutte dette tilbudet i løpet av ett år, eller om menighetsrådet må gis anledning til over tid å redusere tilbudet. Menighetsrådet har et ordinært driftsbudsjett, knyttet til 15 (kommunens ansvar) på 2,369 mill kr. En reduksjon i det kommunale tilskuddet, kr , utgjør dermed om lag 22 % av dette. For å vurdere om dette er et urimelig krav har rådmannen sammenlignet dette med de innsparingskrav som er lagt på kommunens egne enheter. Tabellen under viser en sammenligning med kommunens egne enheter i 2009: Rådmann B.hage Skole Helse Hjemmetj. Sykeh]em BFT Kjøkken Kultur NUT Drift -3% -3% -3% -11% -10% -12% -4% 0-4% 0-10% Tallene i tabellen er ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende tall for menighetsrådet. Flere av kommunens enheter har vært gjennom tilsvarende kutt i tidligere år, noe som gjør at irmsparingspotensialet over tid vil bli redusert. Samtidig er utgiftssammensetningen ulik fra enhet til enhet. Tilslutt er også enhetenes muligheter til å påvirke egne inntekter og utgifter forskjellig. Ut fra tabellen over kan det imidlertid synes som at et innsparingskrav for menighetsrådet på 22 i løpet av ett år kan være urimelig. Men ut fra kommunens økonomiske situasjon, med stadig redusert ramme, og de innsparingskrav som er lagt på kommunens øvrige drift, er det naturlig at også men ighetsrådets drift og økonomi vil bli rammet. Hvis tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner, som er den øvre rammen som kommunestyret har satt, vil innsparingskravet for men ighetsrådet bli på kr (- 11 %). Dette er på linje med det øvre skiktet av kommunens enheter. Rådmannen vil derfor tilrå at tilskuddet økes med kroner og at dette dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, i tråd med kommunestyrets intensjoner/vedtak. Rådmannen er klar over at også dette innsparingskravet vil være tøft for menighetsrådet, spesielt med tanke på at det ikke er iverksatt spesielle tiltak per i dag. Rådmannen mener imidlertid at over tid bør dette være realistisk, og på kort sikt kan menighetsrådet tære på sitt disposisjonsfond for å komme i balanse. Størrelsen på tilskuddet for 2010 vil bli gjenstand for en selvstendig vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet for neste år. Menighetsrådet har ffitt informasjon om kommunens budsjettprosess, og vi forventer at eventuelle innspill fra rådet tilpasses de frister som kommunens egne enheter har fått.