Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/21-1 DRAMMEN KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomiteen for kultur og byutvikling Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/21-1 DRAMMEN KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN Innledning Rådmannen har utarbeidet et drøftingsgrunnlag om forholdet mellom kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene. Bakgrunnen for saken er bystyrets vedtak nr 19 i økonomiplan Problemstillinger og premisser for saken ble presentert for bystyrekomiteen for byutvikling og kultur i møte 1. juni 2010, senere også for Drammen kirkelige fellesråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum. Jfr. også møte mellom Drammen kirkelige fellesråd og bystyrekomiteen for byutvikling og kultur 9. november Drøftingsgrunnlaget følger vedlagt. Kommunens ansvar for delfinansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er lovpålagt. Statlig tros- og livssynspolitikk er førende for kommunal tros- og livssynspolitikk. Lovverket på området er under revisjon, jfr. kirkeforliket i Stortinget. De planlagte lovendringene innebærer ikke prinsipielle endringer i kommunens oppgaver og ansvar i forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Hensikten med utvikling av en kommunal tros- og livssynspolitikk er å legge grunnlag for inkludering av forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i kommunens planverk, og å angi retningen for politisk og administrativ saksbehandling og samhandling med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Saksbehandling Rådmannen anbefaler at saken behandles slik: Drøfting i bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Høringsfrist. Åpen høring via kommunens nettsider. Høringsuttalelsene legges ved saken i den videre behandlingen Ordinær behandling i bystyrekomiteen for byutvikling og kultur. Innstilling Ordinær behandling i bystyret. Vedtak. Dersom det er ønskelig, kan komiteen avholde møter med de viktigste høringsinstansene Drammen kirkelige fellesråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum i løpet av høringsperioden. Økonomiske konsekvenser av prinsippvedtak forutsettes konkretisert og behandlet i økonomiplan

2 2 Tema for høring Høringsinstansene kan uttale seg til alle temaene i drøftingsgrunnlaget, men rådmannen anbefaler at høringsinstansene spesielt inviteres til å gi innspill til følgende tema/forslag: 1. Hvilke verdier skal danne bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? 2. Hvordan bør dialog og medvirkning i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres? 3. Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til tros- og livssynsnøytralitet ivaretas best mulig? 4. Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet? 5. Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs/livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning? 6. Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? 7. Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften? Bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Rådmannen legger til grunn at kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn forankres i menneskerettighetene og statlig tros- og livssynspolitikk, og overordnede mål for kommunen (kommuneplanen / bystrategien). Kommunal tilrettelegging for innbyggerne og tilrettelegging for / samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn på disse områdene baseres på fem bærebjelker: Tros- og livssynsfrihet for kommunens innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Tros- og livssynsnøytralitet i kommunal forvaltning og tjenesteyting. Økonomiske rammevilkår som sikrer Den norske kirke mulighet til å realisere statlige mål for kirken. Økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Kommunens tros- og livssynspolitikk bidrar til realisering av kommunale mål for samfunnsutvikling og tjenesteyting. 67 % av drammenserne er medlem av Den norske kirke, 18 % tilhører et av i alt 249 andre tros- og livssynssamfunn, derav 150 kristne / vestlige. 23 tros- og livssynssamfunn har adresse i Drammen. 15 % tilhører ikke noe kirke-, tros- eller livssynssamfunn. Kommunen har like stort ansvar for alle. Oppslutningen om Den norske kirke er stabil målt i medlemstall, synkende målt i andel av befolkningen. Oppslutning om andre tros- og livssynssamfunn viser en økende tendens. De tre største samfunnene målt i antall medlemmer bosatt i Drammen er Human-Etisk Forbund, Oslo katolske bispedømme og Det islamske kultursenter. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn spiller en viktig aktørrolle på sentrale kommunale politikkområder, og bidrar gjennom sin samfunnsinnsats til realisering av felles

3 3 verdier og mål. Stikkord: Mangfold og integrering, frivillighet, byutvikling og kulturvern, sosialt arbeid, kulturarbeid, gravferdsforvaltning, seremonirom. Dialog og medvirkning Rådmannen anbefaler at dialogen mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og byens kirke-, tros- og livssynssamfunn styrkes. Komiteen inviterer Drammen kirkelige fellesråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum til årlige møter. Drammen og omegn tros- og livssynsforum inviteres til å fungere som forum for medvirkning i saker som gjelder forholdet mellom kommunen og byens kirke-, tros- og livssynssamfunn. Både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har tilgang til ordinære kanaler for påvirkning av kommunens ressursbruk og prioriteringer. Det legges ikke opp til særbehandling av Den norske kirke i de politiske organenes budsjettbehandling. Organisering av gravferdsforvaltningen / seremonilokaler I tråd med prinsippet om tros- og livssynsnøytral forvaltning av tjenester som gjelder alle innbyggere, anbefaler rådmannen at ansvaret for gravferdsforvaltning og drift av gravplasser og krematorium overføres fra Den norske kirke til Drammen kommune. Slik organisering forutsetter enighet og avtaleinngåelse mellom kommunen og Drammen kirkelige fellesråd. Tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes tros- og livssynsfrihet og tros- og livssynsnøytralitet i kommunens forvaltning og tjenesteyting Forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn omfatter flere roller og funksjoner. Rådmannen legger til grunn at alle typer samarbeid mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn baseres på bærebjelkene i tros- og livssynspolitikken, og organiseres innenfor ryddige og transparente organisatoriske / økonomiske / avtalemessige rammer. Innenfor kommunale tjenester må kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av elevenes, beboernes og brukernes tros- og livssynsfrihet. Samtidig må elever, beboere og brukere skjermes fra uønsket religiøs eller livssynsmessig påvirkning. Kommunal støtte til allment sosialt arbeid og kulturarbeid i regi av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ytes over kommunens generelle støtteordninger, som i dag. Tiltak som får slik støtte må være tydelig rettet mot hele befolkningen/målgruppen, ikke hovedsakelig egne medlemmer eller trosfeller. Ved bestiller-utfører-organisering av kommunale tjenester må det være klare avgrensninger mellom kommunen som bestiller og kirke-, tros- og livssynssamfunn som utførere, både organisatorisk, økonomisk og administrativt. All økonomisk støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ytes i form av tilskudd. Eventuelt salg av interne tjenester fra basisorganisasjonen eller kommunale foretak organiseres innenfor ordinære økonomiske og avtalemessige rammer. Kommunens ansvar for framskaffing, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av presteboliger avvikles.

4 4 Eiendomsforvaltning og religiøs/livssynsmessig virksomhet Forvaltning, drift og vedlikehold av kirkebygg er svært ressurskrevende. En stor del av overføringene brukes til dette. Mange bygninger/lokaler har lav utnyttelsesgrad. Rådmannen anbefaler at Drammen kirkelige fellesråd vurderer muligheten for reduksjon av antall kirkebygg i byen. Videre anbefaler rådmannen at Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn sammen vurderer muligheten for sambruk av bygninger og lokaler. Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd Etter loven skal overføringene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn være like store, regnet pr medlem. For å sikre dette, må rutiner og prinsipper for beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd være hensiktsmessige og transparente. Rådmannen legger til grunn at Tilskudd pr medlem i Den norske kirke beregnes og synliggjøres i økonomiplanarbeidet. Ved utbetaling av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn dokumenterer kommunen at tilskuddsbeløpet pr medlem tilsvarer tilskudd pr medlem i Den norske kirke. Nivået på overføringene til kirkeformål sees i sammenheng med medlemsutviklingen. Dette vil ikke ha dramatiske konsekvenser for tilskuddsnivået til kirken, fordi medlemstallet endrer seg lite. Tilskudd til Den norske kirke og overføring til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium budsjetteres separat, som i dag. Fellesrådet kan ikke fritt disponere midlene på tvers av funksjon. Tilskudd til alminnelig kulturarbeid og sosialt hjelpearbeid søkes og ytes fra de generelle støtteordningene på kultursektoren, helsesektoren og sosialsektoren (som i dag). Eventuelle merutgifter til vedlikehold av fredede/vernede kirkebygg som følge av pålegg fra statlig myndighet dokumenteres. Ansvaret for opptak av lån til kirkelige investeringer overføres fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Dette innebærer at likebehandling av Den norske kirke og andre trosog livssynssamfunn kan realiseres, uten at tilskudd pr medlem økes og/eller at tilskudd til Den norske kirke reduseres nevneverdig. Samtidig vil variasjonen i tilskudd fra år til år som følge av varierende investeringsnivå reduseres. Kommunen vil fortsatt dekke alle kirkens investeringskostnader, men ikke i form av bevilgninger over investeringsbudsjettet. Alle overføringer til kirken, derunder rente- og avdragskostnader knyttet til investeringer, dekkes ved bevilgning over kommunens driftsbudsjett. I perioden har tilskuddene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn økt kraftig, både totalt og regnet pr medlem. Nivået på overføringene må sees i sammenheng med utfordringene i kommuneøkonomien, på samme måte som ressursbruken til andre formål i kommunebudsjettet. Kommunekirke eller statskirke Kommunen finansierer ca 2/3 av Den norske kirkes utgifter. Kirkeforliket i Stortinget legger opp til større grad av uavhengighet for Den norske kirke i forhold til staten. Samtidig opprettholdes kommunens økonomiske ansvar. Den norske kirke er den eksterne institusjonen som mottar størst kommunalt tilskudd. Kirken er samtidig den tilskuddsmottakeren kommunen har minst innflytelse på når det gjelder bruken av de bevilgede midlene. Kirkens forslag til ny kirkeordning legger opp til at den lokale

5 5 kirkens styrende organer ikke lenger geografisk skal knyttes til den enkelte kommune, slik tilfellet er i dag. Rådmannen ser ikke noen tungtveiende grunn til at hovedtyngden av finansieringsansvaret skal ligge til kommunen. Rådmannen anbefaler at kommunen søker staten om en forsøksordning, hvor staten overtar kommunens finansieringsansvar for Den norske kirke. Overføringene til andre tros- og livssynssamfunn følger automatisk av overføringene til kirken, jfr. prinsippet om likebehandling pr medlem. Det er statlige myndigheter som administrerer og kontrollerer medlemsregistrene. Også dette finansieringsansvaret bør derfor overføres til staten.