Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 12/21-25 Dato: * KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 12/21-25 Dato: * KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITEEN FOR BYUTVIKLING OG KULTUR / BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til plattform for forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Osmund Kaldheim rådmann Kari Høyer kommunaldirektør

2 KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN Innledning/bakgrunn Rådmannen har utarbeidet et drøftingsgrunnlag og et høringsnotat om forholdet mellom kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene. Dokumentene ble lagt fram for bystyrekomiteen for byutvikling og kultur i møte 7. februar Drøftingsgrunnlaget følger vedlagt. Teksten i høringsnotatet er i sin helhet gjengitt i dette saksframlegget. Saken ble lagt ut på åpen høring 8. februar 2012, med høringsfrist 31. mars Bakgrunnen for saken er bystyrets vedtak nr 19 i økonomiplan Problemstillinger og premisser for saken ble presentert for bystyrekomiteen for byutvikling og kultur i møte 1. juni 2010, senere også for Drammen kirkelige fellesråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum. Jfr. også møte mellom Drammen kirkelige fellesråd og bystyrekomiteen for byutvikling og kultur 9. november Kommunens ansvar for delfinansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er lovpålagt. Statlig tros- og livssynspolitikk er førende for kommunal tros- og livssynspolitikk. Lovverket på området er under revisjon, jfr. kirkeforliket i Stortinget. De planlagte lovendringene innebærer ikke prinsipielle endringer i kommunens oppgaver og ansvar i forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Hensikten med utvikling av en kommunal tros- og livssynspolitikk er å legge grunnlag for inkludering av forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i kommunens planverk, og å angi retningen for politisk og administrativ saksbehandling og samhandling med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Rådmannens forslag til plattform Rådmannen foreslår at følgende plattform for forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn legges til grunn for kommunens overordnede planlegging, forvaltningspraksis og samhandling med aktører: 1. Statlig tros- og livssynspolitikk danner fundamentet for kommunens tros- og livssynspolitikk. 2. Bærebjelker i kommunens tros- og livssynspolitikk Kommunen tilrettelegger for innbyggernes utøvelse av sin tros- og livssynsfrihet Kommunens forvaltning og tjenesteyting er upartisk i forhold til innbyggernes, brukernes og tilskuddsmottakernes tro og livssyn Kommunen gir Den norske kirke økonomiske rammevilkår som sikrer kirken mulighet til å realisere statlige mål for kirken Kommunen likebehandler Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn økonomisk.

3 3. Mangfold og integrering i den flerkulturelle byen Det er plass for alle kirke-, tros- og livssynssamfunn i en inkluderende by Bysamfunnet preges av toleranse for ulike livssyn, normer og verdier Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bidrar gjennom Drammen og omegn tros- og livssynsforum til å bygge broer mellom ulike kulturer og øke tillit og kontakt mellom mennesker med ulik tro og livssyn Kommunen oppmuntrer til kontakt og samarbeid mellom ulike kirke-, tros- og livssynssamfunn med sikte på økt kunnskap og toleranse for hverandre. 4. Frivillighet Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er kulturbærere og arenaer for trivsel, engasjement og livskvalitet Frivillig arbeid, derunder frivillig arbeid i regi av kirke-, tros- og livssynssamfunn, har en viktig funksjon i bysamfunnet og for det enkelte menneske. 5. Dialog, medvirkning og påvirkning mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur inviterer representanter for Drammen og omegn tros- og livssynsforum og Drammen kirkelige fellesråd til årlige møter for gjensidig informasjon og drøfting Drammen og omegn tros- og livssynsforum inviteres til å fungere som kontakt- og medvirkningsforum mellom kommunen og religiøse / livssynsmessige samfunnsaktører Fellesrådets budsjettinnspill inngår i rådmannens forberedende budsjettarbeid, og kommenteres i rådmannens helhetlige budsjettforslag til politisk behandling Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunns har adgang til påvirkning av de politiske organenes budsjettbehandling i tråd med organenes reglement / praksis. 6. Gravferdsforvaltning Planlegging, forvaltning og drift av gravplasser og krematorium er et tilbud til hele befolkningen, uansett religiøs tro eller livssyn Medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn har tilgang til gravplasser og tilhørende seremonirom og anlegg som er tilpasset / kan tilpasses den aktuelle religion /det aktuelle livssyn, er nøytralt utformet, eller som er utformet slik at de ikke strider mot sentrale verdier i den aktuelle religion / det aktuelle livssyn Gravferdsforvaltningen tilpasses i størst mulig grad til ulike tros- og livssynssamfunns behov for tjenester Drammen kommune bruker den nøytrale betegnelsen gravplass i sine styringsdokumenter Drammen kirkelige fellesråd inviteres til dialog med kommunen om hvordan ansvaret for planlegging, forvaltning og drift av gravplasser og krematorium kan ivaretas på en god måte for medlemmer av alle kirke-, tros- og livssynssamfunn.

4 7. Seremonilokaler andre seremonier Medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn har tilgang til seremonirom som er tilpasset / kan tilpasses den aktuelle religion /det aktuelle livssyn, er nøytralt utformet, eller som er utformet slik at de ikke strider mot sentrale verdier i den aktuelle religion / det aktuelle livssyn Kommunens tilretteleggingsansvar anses oppfylt gjennom driftsstøtte til kulturhus. 8. Kulturarbeid Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn yter byens innbyggere kunst- og kulturtilbud Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn tilbyr byens innbyggere, særlig ungdom, fritidsaktiviteter Religiøse bygninger stilles til rådighet og benyttes som arenaer for musikk, teater og annen scenekunst. 9. Sosialt arbeid Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn yter byens innbyggere humanitære og sosiale tjenester, pedagogiske tilbud, fritids- og aktivitetstilbud og overgangsriter I forbindelse med ulykker og katastrofer kan kirke-, tros- og livssynssamfunn være en viktig del av beredskaps- og hjelpearbeidet Det er klare avgrensninger mellom kommunen og kirke-, tros- og livssynssamfunn som tjenesteytere, både organisatorisk, økonomisk og administrativt. Kommunal tjenesteyting organiseres slik at kommunens uavhengighet i forhold til samarbeidspartnernes tro og livssyn ikke kan trekkes i tvil. Kjøp og salg av tjenester reguleres i egne avtaler / kontrakter. 10. Kommunale tilskuddsordninger Kommunale tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt arbeid ytes uten hensyn til søkernes tro og livssyn. 11. Kommunale tjenester Kommunen tilrettelegger for brukernes utøvelse av sin tros- og livssynsfrihet Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn likebehandles mht tilgang til kommunale virksomheter og deres brukere Kommunen samarbeider med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn om ivaretakelse av beboernes religiøse og livssynsmessige behov Samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i kommunale virksomheter skjer i kommunal regi. Oppsøkende misjonsvirksomhet tillates ikke innenfor kommunale virksomheters område. Beboere i kommunale institusjoner skjermes fra fellesaktiviteter med religiøst/livssynsmessig innhold som de ikke ønsker å delta i. 12. Byutvikling og kulturvern Religiøse bygninger i sentrum fungerer som signalbygg som uttrykker religiøse verdier og tradisjoner og byens kulturelle mangfold, og har høy kulturhistorisk og arkitektonisk kvalitet.

5 12.2. Kommunen bidrar gjennom økonomiske tilskudd til at religiøse bygninger holdes i tilfredsstillende stand. 13. Eiendomsfunksjoner og administrasjon Drammen kommune ber Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om avklaring av kommunens framtidige ansvar for framskaffing, eierskap, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av presteboliger Støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ytes i form av tilskudd, ikke i form av gratis tjenester. 14. Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd Tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal være like store, regnet per medlem Ved utbetaling av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn dokumenterer kommunen at tilskuddsbeløpet per medlem tilsvarer tilskudd per medlem i Den norske kirke Tilskuddsnivå per medlem er en av de faktorene som legges til grunn ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Tilskudd til Den norske kirke og overføring til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium budsjetteres separat, som i dag. Fellesrådet kan ikke fritt disponere midlene på tvers av funksjon Tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt hjelpearbeid søkes og ytes, som i dag, fra de generelle støtteordningene på kultur-, helse- sosialområdet Eventuelle merutgifter til vedlikehold av fredede/vernede kirkebygg som følge av pålegg fra statlig myndighet dokumenteres Ansvaret for opptak av lån til kirkelige investeringer overføres fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Dette innebærer at likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan realiseres, uten at tilskudd per medlem økes og/eller at tilskudd til Den norske kirke reduseres nevneverdig. Samtidig vil variasjonen i tilskudd fra år til år som følge av varierende investeringsnivå reduseres. 15. Drammen kommune tar initiativ til en forsøksordning, hvor staten overtar kommunens finansieringsansvar for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

6 Høringen I tillegg til åpen invitasjon på kommunens nettside, fikk følgende instanser egen invitasjon: Den norske kirke ved Drammen kirkelige fellesråd og Tunsberg biskop. Andre tros- og livssynssamfunn med adresse i Drammen eller nabokommuner. Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Arbeidstakerorganisasjonene og Drammen kommunale foreldreutvalg. Følgende instanser har avgitt høringsuttalelse: Den norske kirke Tunsberg biskop / Prosten i Drammen (felles). Drammen Kirkelige Fellesråd. Fjell menighet. Åssiden menighetsråd. Andre tros- og Human-Etisk Forbund, Drammen og Lier lokallag. livssynssamfunn Frelsesarmeen, Drammen korps (menighet). Drammen Baptistmenighet. Drammen Hindu kultursenter. La Compassion kirke. Andre høringsinstanser Drammen kristne senter. Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Drammen ungdomsråd. Høringsuttalelsene er oppsummert i saksframlegget. Rådmannens merknader og anbefalinger følger under hvert tema. NB En stikkordsmessig oppsummering innebærer tolkning og forenkling, og vil ikke kunne yte den enkelte høringsuttalelse full rettferdighet. Alle høringsuttalelser følger derfor saken i sin helhet. I høringsperioden har rådmannen, etter invitasjon, hatt møter med følgende instanser for orientering og dialog om innholdet i høringsnotatet og drøftingsgrunnlaget: Eldrerådet, rådet for funksjonshemmede og ungdomsrådet. Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Fjell menighet. Tros- og livssynspolitisk utvalg (Stålsett-utvalget). Høringssaken har vært debattert i media, særlig i Drammens Tidende og Vårt Land. Saken har også blitt diskutert på sosiale medier og diskusjonsfora på nett. Generelle tilbakemeldinger fra høringsinstansene Kommunen får gjennomgående positive tilbakemeldinger for å legge fram en sak om kommunens tros- og livssynspolitikk, og for kvaliteten på drøftingsgrunnlaget. Kommunen får også ros for å kvalitetsforbedre forvaltningspraksisen. Det anses som positivt at kommunen på denne måten fokuserer den samfunnsmessige innsatsen kirke-, tros- og livssynssamfunnene gjør, anerkjenner verdien av tro og livssyn både for samfunnet og den enkelte, og legger til rette for utøvelse av innbyggernes tros- og livssynsfrihet.

7 Biskopen og prosten ytrer i sin høringsuttalelse ønske om at tilrettelegging for tros- og livssynsfrihet, respekt for tro og livssyn, og verdsetting av kirke-, tros- og livssynssamfunnenes rolle i utviklingen av Drammenssamfunnet bør synliggjøres i bystrategien fram mot Rådmannens merknader og anbefalinger Det er første gang kommunen foretar en slik gjennomgang av forholdet mellom kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn. Høringsrunden, dialogen med aktørene, og den offentlige debatten har vist at gjennomgangen har bidratt til å høyne bevisstheten rundt de spørsmålene saken reiser. Saken viser at kommunen har et handlingsrom på dette politikkområdet, selv om funksjoner er lovpålagt. Rådmannen anbefaler at dette handlingsrommet tas i bruk, både når det gjelder økonomiske tilskudd, praktisk tilrettelegging og samarbeid, og strategisk dialog og medvirkning. Vedtak i saken vil både gi grunnlag for arbeidet med bystrategien og angi retning for saksbehandling og samhandling i den løpende kommunale virksomheten. Bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Hovedmomenter For nærmere utredning, se kapittel 3 i drøftingsgrunnlaget. 1. Hvilke verdier skal danne bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre trosog livssynssamfunn? Rådmannen legger til grunn at kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn forankres i menneskerettighetene og statlig tros- og livssynspolitikk, og overordnede mål for kommunen (kommuneplanen / bystrategien). Kommunal tilrettelegging for innbyggerne og tilrettelegging for / samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn på disse områdene baseres på fem bærebjelker: Tros- og livssynsfrihet for kommunens innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Tros- og livssynsnøytralitet i kommunal forvaltning og tjenesteyting. Økonomiske rammevilkår som sikrer Den norske kirke mulighet til å realisere statlige mål for kirken. Økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Kommunens tros- og livssynspolitikk bidrar til realisering av kommunale mål for samfunnsutvikling og tjenesteyting. 67 % av drammenserne er medlem av Den norske kirke, 18 % tilhører et av i alt 249 andre tros- og livssynssamfunn, derav 150 kristne / vestlige. 23 tros- og livssynssamfunn har adresse i Drammen. 15 % tilhører ikke noe kirke-, tros- eller livssynssamfunn. Kommunen har like stort ansvar for alle. Oppslutningen om Den norske kirke er stabil målt i medlemstall, synkende målt i andel av befolkningen. Oppslutning om andre tros- og livssynssamfunn viser en økende tendens. De tre

8 største samfunnene målt i antall medlemmer bosatt i Drammen er Human-Etisk Forbund, Oslo katolske bispedømme og Det islamske kultursenter. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn spiller en viktig aktørrolle på sentrale kommunale politikkområder, og bidrar gjennom sin samfunnsinnsats til realisering av felles verdier og mål. Stikkord: Mangfold og integrering, frivillighet, byutvikling og kulturvern, sosialt arbeid, kulturarbeid, gravferdsforvaltning, seremonirom. Tilbakemeldinger fra høringsinstansene Det synes å være få motforestillinger mot at forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan bygge på de grunnleggende verdiene som legges fram i drøftingsgrunnlaget. Flere av høringsinstansene mener disse verdiene gir godt grunnlag for samhandling. Noen av høringsinstansene nevner også helt generelle verdier, som respekt og toleranse, langsiktighet. Noen av høringsinstansene fra Den norske kirke ønsker at forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ikke skal bygge på verdier / verdimessige formuleringer, men på konkrete lovbestemmelser. Noen av høringsinstansene ønsker ikke at kommunen skal ha en egen tros- og livssynspolitikk, eller ønsker at kommunen skal utsette saken i påvente av nytt lovverk. Flere av høringsinstansene har motforestillinger mot bruk av ordet tros- og livssynsnøytralitet i bærebjelke nummer to. Høringsinstansene er enige i at kommunen skal behandle alle innbyggere og brukere likt, uavhengig av deres tro og livssyn. Ingen går inn for at kommunen skal basere sine beslutninger eller tiltak på religiøse eller livssynsmessige læresetninger i tillegg til eller i stedet for de demokratiske, forvaltningsmessige og faglige premisser som er nedfelt i lovverket og norsk forvaltningstradisjon. Ingen går inn for utelukkelse eller favorisering av enkelte kirke-, tros- og livssynssamfunn på bekostning av andre når det gjelder samarbeid med kommunen. Høringsinstansene er positive til åpenhet, toleranse, dialog og mangfold. Det er selve ordet tros- og livssynsnøytralitet som er kontroversielt i denne sammenhengen, ikke det saklige innholdet. Blant annet peker biskopen og prosten på at begrepet tros- og livssynsnøytralitet ofte brukes som argument mot religiøse ytringer og symboler i det offentlige rom, eller for å fremme ateistiske verdier. I stedet foreslår høringsinstansene bruk av ord som Tros- og livssynsrettferdighet. Likebehandling. Likeverdig behandling. Likhet. Tros- og livssynsfleksibilitet. Tros- og livssynsåpenhet. Åpenhet og likverdighet, tydelighet og toleranse. Brobygging. Tros- og livssynsnøytralitet i kommunal forvaltning og tjenesteyting var også blant de temaene som engasjerte mest i den offentlige debatten om høringsforslaget.

9 Rådmannens merknader og anbefalinger Rådmannen merker seg at høringsinstansene har forstått at rådmannen i denne saken ser verdien av tros- og livssynsmessig tilhørighet, ikke kjemper for ateisme, og ikke tar avstand fra eller slutter seg til trossetninger/læregrunnlag i noen kirke-, tros- og livssynssamfunn. Nøytralitet i forholdet mellom kommunen og innbyggerne innebærer at kommunen møter alle innbyggere/brukere med samme respekt og service, uansett hva de tror på eller ikke tror på. Nøytralitet i forholdet mellom kommunen og kirke-, tros- og livssynssamfunn innebærer økonomisk likebehandling og ryddige samarbeidsforhold. Kommunen er politisk styrt, og ett parti er større enn de andre. Likevel er det en selvfølge at forvaltningen er politisk nøytral. Kommunen har mange kirke-, tros- og livssynssamfunn, og ett er større enn de andre. Likevel er det en selvfølge at forvaltningen er tros- og livssynsmessig nøytral. Tros- og livssynsnøytralitet i forvaltning og tjenesteyting innebærer ikke at kommunen som styringsorgan og samfunnsutvikler er verdiløs. Kommunens virksomhet er tuftet på sentrale verdier og tradisjoner i det norske samfunnet. Rettferdighet, likebehandling, åpenhet, likeverd og toleranse er eksempel på slike verdier. Kommunens forvaltning og tjenesteyting skal ikke forskjellsbehandle innbyggere og brukere ut fra tro og livssyn. Ordet tros- og livssynsnøytralitet forekommer i fire av drøftingsgrunnlagets formuleringer av verdier og strategier. For å unngå misforståelser om kommunens tros- og livssynspolitikk foreslår rådmannen at disse punktene omformuleres: Formulering i drøftingsgrunnlaget Kommunens forvaltning og tjenesteyting er tros- og livssynsnøytral. Tros- og livssynsnøytralitet i kommunal forvaltning og tjenesteyting (formulering i høringsnotatet). Kommunale tilskuddsordninger på kulturområdet er tros- og livssynsnøytrale. Kommunale tilskuddsordninger på helse-, sosial- og omsorgsområdet er tros- og livssynsnøytrale. Det er klare avgrensninger mellom kommunen og kirke-, tros- og livssynssamfunn som tjenesteytere, både organisatorisk, økonomisk og administrativt. Kommunal tjenesteyting organiseres slik at kommunens tros- og livssynsnøytralitet ikke kan trekkes i tvil. Kjøp og salg av tjenester reguleres i egne avtaler / kontrakter. Ny formulering Kommunens forvaltning og tjenesteyting er upartisk i forhold til innbyggernes, brukernes og tilskuddsmottakernes tro og livssyn. Kommunale tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt arbeid ytes uten hensyn til søkernes tro og livssyn. Det er klare avgrensninger mellom kommunen og kirke-, tros- og livssynssamfunn som tjenesteytere, både organisatorisk, økonomisk og administrativt. Kommunal tjenesteyting organiseres slik at kommunens uavhengighet i forhold til samarbeidspartnernes tro og livssyn ikke kan trekkes i tvil. Kjøp og salg av tjenester reguleres i egne avtaler / kontrakter. Den foreslåtte femte bærebjelken var uklart formulert og derfor vanskelig å forstå. Det er en selvfølge at tros- og livssynspolitikken må støtte opp om overordnede mål for samfunns- og tjenesteutvikling. Dette hensynet er oppfylt i forslaget. Rådmannen anbefaler derfor at denne bærebjelken utgår.

10 Rådmannen ser ikke grunn til å utsette vedtak om grunnleggende verdier i forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i påvente av endringer i statlig tros- og livssynspolitikk. For det første danner statlig tros- og livssynspolitikk grunnlaget for de foreslåtte bærebjelkene. For det andre er det ingen av bærebjelkene som er kontroversielle i forhold til det reformarbeidet som foregår sentralt. Dette er godtgjort i drøftingsgrunnlaget. Forslag til vedtak 1. Statlig tros- og livssynspolitikk danner fundamentet for kommunens tros- og livssynspolitikk. 2. Bærebjelker i kommunens tros- og livssynspolitikk Kommunen tilrettelegger for innbyggernes utøvelse av sin tros- og livssynsfrihet Kommunens forvaltning og tjenesteyting er upartisk i forhold til innbyggernes, brukernes og tilskuddsmottakernes tro og livssyn Kommunen gir Den norske kirke økonomiske rammevilkår som sikrer kirken mulighet til å realisere statlige mål for kirken Kommunen likebehandler Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn økonomisk. 3. Mangfold og integrering i den flerkulturelle byen Det er plass for alle kirke-, tros- og livssynssamfunn i en inkluderende by Bysamfunnet preges av toleranse for ulike livssyn, normer og verdier Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bidrar gjennom Drammen og omegn tros- og livssynsforum til å bygge broer mellom ulike kulturer og øke tillit og kontakt mellom mennesker med ulik tro og livssyn Kommunen oppmuntrer til kontakt og samarbeid mellom ulike kirke-, tros- og livssynssamfunn med sikte på økt kunnskap og toleranse for hverandre. 4. Frivillighet Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er kulturbærere og arenaer for trivsel, engasjement og livskvalitet Frivillig arbeid, derunder frivillig arbeid i regi av kirke-, tros- og livssynssamfunn, har en viktig funksjon i bysamfunnet og for det enkelte menneske.

11 Dialog og medvirkning Hovedmomenter For nærmere utredning, se kapittel og 4 i drøftingsgrunnlaget. 2. Hvordan bør dialog og medvirkning i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres? Rådmannen anbefaler at dialogen mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og byens kirke-, tros- og livssynssamfunn styrkes. Komiteen inviterer Drammen kirkelige fellesråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum til årlige møter. Drammen og omegn tros- og livssynsforum inviteres til å fungere som forum for medvirkning i saker som gjelder forholdet mellom kommunen og byens kirke-, tros- og livssynssamfunn. Både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har tilgang til ordinære kanaler for påvirkning av kommunens ressursbruk og prioriteringer. Tilbakemeldinger fra høringsinstansene Høringsinstansene er positive til styrket kontakt og dialog mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, i form av et årlig møte mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og fellesrådet og et årlig møte mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og Drammen og omegn tros- og livssynsforum. Åpne høringer vurderes som en hensiktsmessig medvirkningsordning. Kommunen og Den norske kirke: I tillegg til et årlig møte mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og fellesrådet ønsker biskopen og prosten et årlig budsjettmøte mellom rådmannen og kirkevergen og et årlig møte med mer samfunns- og kirkepolitisk agenda, hvor også ordfører, fellesrådsleder og prost deltar. Kommunen og andre tros- og livssynssamfunn: Human-Etisk Forbund ønsker separat kontakt mellom kommunen og forbundet, som det eneste store ikke-religiøse livssynssamfunnet i Drammen. Drammen Hindu Kultursenter ønsker fire årlige møter mellom ordfører, rådmann og tros- og livssynssamfunnene (felles). Enkelte høringsinstanser går inn for direkte kontakt mellom kommunen og hvert enkelt tros- og livssynssamfunn. Kommunen og Drammen og omegn tros- og livssynsforum: Det er bred enighet blant høringsinstansene om verdien av DOTLs dialogarbeid. De fleste er positive til å utvikle forumets rolle som kontakt- og medvirkningsforum i kommunale saker som har betydning for kirke-, tros- og livssynssamfunnene generelt. I dag er ikke hele bredden av byens tros- og livssynssamfunn representert i DOTL. Det er ønskelig at forumet får flere medlemmer og at det utvikles strukturer som sørger for bredest mulig medvirkning og deltakelse. DOTL ønsker at kommunen gir et bidrag til dette gjennom økonomisk støtte. Flere av høringsinstansene framholder at DOTL ikke kan eller bør bli et formelt eller representativt organ for å lette kommunens administrasjon.

12 Rådmannens merknader og anbefalinger Rådmannen er enig i at Drammen og omegn tros- og livssynsforum først og fremst er, og skal videreutvikles som, et dialogforum for kirke-, tros- og livssynssamfunn. Denne rollen er fremhevet i drøftingsgrunnlagets punkt om mangfold og integrering i den flerkulturelle byen. I tillegg kan DOTL utvikles som forum for dialog og medvirkning mellom kommunen og bredden av kirke-, tros- og livssynsfeltet, basert på verdier som er felles for DOTL og kommunen. Rådmannen legger til grunn at dialog og medvirkning gir bedre, og bredere forankrede, kommunale beslutninger. Det legges verken opp til at DOTL skal bli et redskap for kommunen, en interesseorganisasjon mot kommunen, eller et formelt representativt organ med. Dialog og medvirkning i forhold til kommunen må utvikles på DOTLs egne premisser. Rådmannen anbefaler at kommunen fortsatt stiller møterom til rådighet for DOTL. Det synes rimelig å gi DOTL økonomisk driftsstøtte. Kostnadene dekkes innenfor budsjettrammen. Rådmannen opprettholder forslaget om et årlig møte mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og Drammen kirkelige fellesråd, men går ikke inn for møter mellom komiteen og andre kirke-, tros- og livssynssamfunn enkeltvis. Komiteens møteplan har ikke kapasitet til dette, og komiteen har ikke separate møter med andre mindre tilskuddsmottakere. Drammen kommune praktiserer fullført saksbehandling, med tydelig skille mellom administrativ og politisk saksbehandlingsprosess. Rådmannen vil derfor ikke anbefale faste samfunns- og kirkepolitiske møter mellom ordfører / rådmann og fellesrådsleder / kirkeverge / prost. Rådmannen vil imøtekomme biskopens og prostens ønske om faste budsjettmøter på administrativt nivå. Forslag til vedtak 5. Dialog, medvirkning og påvirkning mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur inviterer representanter for Drammen og omegn tros- og livssynsforum og Drammen kirkelige fellesråd til årlige møter for gjensidig informasjon og drøfting Drammen og omegn tros- og livssynsforum inviteres til å fungere som kontakt- og medvirkningsforum mellom kommunen og religiøse / livssynsmessige samfunnsaktører Fellesrådets budsjettinnspill inngår i rådmannens forberedende budsjettarbeid, og kommenteres i rådmannens helhetlige budsjettforslag til politisk behandling Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunns har adgang til påvirkning av de politiske organenes budsjettbehandling i tråd med organenes reglement / praksis.

13 Organisering av gravferdsforvaltningen / seremonilokaler Hovedmomenter For nærmere utredning, se kapittel 3.2 i drøftingsgrunnlaget. 3. Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til trosog livssynsnøytralitet ivaretas best mulig? I tråd med prinsippet om tros- og livssynsnøytral forvaltning av tjenester som gjelder alle innbyggere, anbefaler rådmannen at ansvaret for gravferdsforvaltning og drift av gravplasser og krematorium overføres fra Den norske kirke til Drammen kommune. Slik organisering forutsetter enighet og avtaleinngåelse mellom kommunen og Drammen kirkelige fellesråd. Tilbakemeldinger fra høringsinstansene Det er bred enighet om at gravferdsmyndigheten må legge forholdene best mulig til rette for ulike religiøse og livssynsmessige behov. Tilbakemeldingene er sprikende når det gjelder spørsmålet om Den norske kirke eller kommunen bør være gravferdsmyndighet. De fleste har en pragmatisk holdning det viktigste er at forvaltningen legger til rette for mangfold, ikke hvem som ivaretar den. Biskopen og prosten ser ingen grunn til å fastholde dagens praksis i Drammen, dersom det er et klart lokalpolitisk ønske om endring. Human-Etisk Forbund ønsker økt kommunalt engasjement når det gjelder tilrettelegging av tros- og livssynsfleksible seremonirom, også til andre seremonier enn gravferd. Rådmannens merknader og anbefalinger Rådmannen er enig med høringsinstansene i at Drammen kirkelige fellesråd ivaretar funksjonene godt. Prinsipielt bør kommunen ha ansvaret, siden funksjonen gjelder alle innbyggere og kommunen har det fulle økonomiske ansvaret. Kommunal organisering forutsetter enighet mellom Den norske kirke og kommunen. Rådmannen foreslår at det innledes forhandlinger mellom fellesrådet og kommunen, med sikte på overføring av ansvaret til kommunen. En eventuell avtale må godkjennes av regionale kirkemyndigheter. Rådmannen anbefaler ikke økt kommunalt engasjement når det gjelder tilrettelegging av tros- og livssynsfleksible lokaler for andre seremonier enn gravferd. Forslag til vedtak 6. Gravferdsforvaltning Planlegging, forvaltning og drift av gravplasser og krematorium er et tilbud til hele befolkningen, uansett religiøs tro eller livssyn Medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn har tilgang til gravplasser og tilhørende seremonirom og anlegg som er tilpasset / kan tilpasses den aktuelle religion /det aktuelle livssyn, er nøytralt utformet, eller som er utformet slik at de ikke strider mot sentrale verdier i den aktuelle religion / det aktuelle livssyn Gravferdsforvaltningen tilpasses i størst mulig grad til ulike tros- og livssynssamfunns behov for tjenester Drammen kommune bruker den nøytrale betegnelsen gravplass i sine styringsdokumenter.

14 6.5. Drammen kirkelige fellesråd inviteres til dialog med kommunen om hvordan ansvaret for planlegging, forvaltning og drift av gravplasser og krematorium kan ivaretas på en god måte for medlemmer av alle kirke-, tros- og livssynssamfunn. 7. Seremonilokaler andre seremonier Medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn har tilgang til seremonirom som er tilpasset / kan tilpasses den aktuelle religion /det aktuelle livssyn, er nøytralt utformet, eller som er utformet slik at de ikke strider mot sentrale verdier i den aktuelle religion / det aktuelle livssyn Kommunens tilretteleggingsansvar anses oppfylt gjennom driftsstøtte til kulturhus. Tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes tros- og livssynsfrihet og tros- og livssynsnøytralitet i kommunens forvaltning og tjenesteyting Hovedmomenter For nærmere utredning, se kapittel 3.2 og 3.3 i drøftingsgrunnlaget. 4. Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet? Forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn omfatter flere roller og funksjoner. Rådmannen legger til grunn at alle typer samarbeid mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn baseres på bærebjelkene i tros- og livssynspolitikken, og organiseres innenfor ryddige og transparente organisatoriske / økonomiske / avtalemessige rammer. Innenfor kommunale tjenester må kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av elevenes, beboernes og brukernes tros- og livssynsfrihet. Beboere og brukere må ha frihet til å velge i hvilken grad de ønsker å delta i fellesaktiviteter med religiøst eller livssynsmessig innhold. Lov- og regelverket legger premissene for hvordan religion og livssyn formidles i skole og barnehage. Forkynnelse og trosopplæring er de foresattes og kirke-, tros- og livssynssamfunnenes ansvar. Kommunal støtte til allment sosialt arbeid og kulturarbeid i regi av Den norske kirke og andre trosog livssynssamfunn ytes over kommunens generelle støtteordninger, som i dag. Tiltak som får slik støtte må være tydelig rettet mot hele befolkningen/målgruppen, ikke hovedsakelig egne medlemmer eller trosfeller. Ved bestiller-utfører-organisering av kommunale tjenester må det være klare avgrensninger mellom kommunen som bestiller og kirke-, tros- og livssynssamfunn som utførere, både organisatorisk, økonomisk og administrativt. All økonomisk støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ytes i form av tilskudd. Eventuelt salg av interne tjenester fra basisorganisasjonen eller kommunale foretak organiseres innenfor ordinære økonomiske og avtalemessige rammer.

15 Tilbakemeldinger fra høringsinstansene Det er bred tilslutning til de punktene i høringsnotatet og drøftingsgrunnlaget som handler om tilrettelegging for utøvelse av tros- og livssynsfriheten i kommunale tjenester. Respekt for brukere og deres religiøse/livssynsmessige behov må legges til grunn. Kommunen har ansvar for å legge til rette for best mulig ivaretakelse av disse behovene, i samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. De av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, er også enige i behovet for ryddige organisatoriske og økonomiske rammer rundt samarbeid mellom kommunen og kirke-, tros- og livssynssamfunn om brukerrettede og befolkningsrettede tjenester og tilbud. Rådmannens merknader og anbefalinger Rådmannen anbefaler her at bystyret fatter vedtak om styrende prinsipper, ikke reglementer. Den enkelte institusjon/tjeneste/skole må stå fritt til å finne praktiske løsninger, tilpasset sine brukere, ut fra prinsippene. Samarbeidet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn om tilretteleggingen må ta utgangspunkt i den enkelte brukers og brukergruppes behov. Når det gjelder samarbeid om kulturarbeid og sosialt arbeid, er det viktig med klare linjer mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. I forbindelse med samarbeid og tilrettelegging for utøvelse av tros- og livssynsfrihet er det selvfølgelig at kommunen er nøytral i forhold til innbyggernes / brukernes / aktørenes tro og livssyn. Kommunen skal legge til rette for alle. Begrepsbruken i forslaget til vedtak er tilpasset høringsinstansenes ønske om at ordet tros- og livssynsnøytralitet unngås. Forslag til vedtak 8. Kulturarbeid Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn yter byens innbyggere kunst- og kulturtilbud Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn tilbyr byens innbyggere, særlig ungdom, fritidsaktiviteter Religiøse bygninger stilles til rådighet og benyttes som arenaer for musikk, teater og annen scenekunst. 9. Sosialt arbeid Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn yter byens innbyggere humanitære og sosiale tjenester, pedagogiske tilbud, fritids- og aktivitetstilbud og overgangsriter I forbindelse med ulykker og katastrofer kan kirke-, tros- og livssynssamfunn være en viktig del av beredskaps- og hjelpearbeidet Det er klare avgrensninger mellom kommunen og kirke-, tros- og livssynssamfunn som tjenesteytere, både organisatorisk, økonomisk og administrativt. Kommunal tjenesteyting organiseres slik at kommunens uavhengighet i forhold til samarbeidspartnernes tro og livssyn ikke kan trekkes i tvil. Kjøp og salg av tjenester reguleres i egne avtaler / kontrakter.

16 10. Kommunale tilskuddsordninger Kommunale tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt arbeid ytes uten hensyn til søkernes tro og livssyn. 11. Kommunale tjenester Kommunen tilrettelegger for brukernes utøvelse av sin tros- og livssynsfrihet Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn likebehandles mht tilgang til kommunale virksomheter og deres brukere Kommunen samarbeider med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn om ivaretakelse av beboernes religiøse og livssynsmessige behov Samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i kommunale virksomheter skjer i kommunal regi. Oppsøkende misjonsvirksomhet tillates ikke innenfor kommunale virksomheters område. Beboere i kommunale institusjoner skjermes fra fellesaktiviteter med religiøst/livssynsmessig innhold som de ikke ønsker å delta i. Eiendomsforvaltning og religiøs/livssynsmessig virksomhet Hovedmomenter For nærmere utredning, se kapittel og i drøftingsgrunnlaget. 5. Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs/livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning? Forvaltning, drift og vedlikehold av kirkebygg er svært ressurskrevende. En stor del av overføringene brukes til dette. Mange bygninger/lokaler har lav utnyttelsesgrad. Rådmannen anbefaler at Drammen kirkelige fellesråd vurderer muligheten for reduksjon av antall kirkebygg i byen. Videre anbefaler rådmannen at Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn sammen vurderer muligheten for sambruk av bygninger og lokaler. Kommunens ansvar for framskaffing, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av presteboliger avvikles. Tilbakemeldinger fra høringsinstansene De fleste høringsinstansene er positive til sambruk av lokaler, og peker på at slikt samarbeid allerede praktiseres i en viss utstrekning i dag. Sambruk kan imidlertid by på praktiske problemer. Etter loven skal det være kirke i hvert sokn. Biskopen og prosten påpeker at kirken selv ønsker mest mulig hensiktsmessig sokneinndeling, og drøfter dette jevnlig. Det er regionale og sentrale instanser i kirken som beslutter i slike saker. Noen høringsinstanser legger vekt på at kirkelig kjernevirksomhet og kirkebygg er to sider av samme sak. Biskopen og prosten framholder at kirkene har høy utnyttelsesgrad, både som sted for gudstjenester og kirkelige handlinger og som kulturarenaer. Human-Etisk Forbund slutter seg til prinsippet om at Den norske kirke selv bør anskaffe presteboliger. Biskopen og prosten mener at avvikling av kommunens ansvar for framskaffing av presteboliger ikke er mulig innenfor dagens lovverk.

17 Økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn vil gi menigheter utenfor Den norske kirke bedre muligheter til å etablere egne lokaler/bygg. Rådmannens merknader og anbefalinger Temaene sambruk av lokaler og vurdering av behovet for kirkebygg var blant de temaene som engasjerte mest i den offentlige debatten om høringsforslaget. Rådmannen merker seg at høringsinstansene er positive til samarbeid, og at behovet for kirkebygg vurderes jevnlig. Rådmannen ser derfor ikke grunnlag for at kommunen tar ytterligere initiativ overfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn om sambruk og vurdering av behovet for kirkebygg. Når det gjelder presteboliger, har kommunen bare plikt til å anskaffe slike dersom departementet pålegger det. Rådmannen foreslår at kommunen retter en formell henvendelse til departementet for å avklare om departementet vil gi kommunen et slikt pålegg. Dersom pålegg gis, anbefaler rådmannen at dagens praksis opprettholdes. Dersom pålegg ikke gis, anbefaler rådmannen at kommunen tar kontakt med Bispedømmerådet (som er kommunens leietaker) med sikte på overføring av ansvaret til kirken selv. Forslag til vedtak 12. Byutvikling og kulturvern Religiøse bygninger i sentrum fungerer som signalbygg som uttrykker religiøse verdier og tradisjoner og byens kulturelle mangfold, og har høy kulturhistorisk og arkitektonisk kvalitet Kommunen bidrar gjennom økonomiske tilskudd til at religiøse bygninger holdes i tilfredsstillende stand. 13. Eiendomsfunksjoner og administrasjon Drammen kommune ber Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om avklaring av kommunens framtidige ansvar for framskaffing, eierskap, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av presteboliger Støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ytes i form av tilskudd, ikke i form av gratis tjenester.

18 Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd Hovedmomenter For nærmere utredning, se kapittel 5 i drøftingsgrunnlaget. 6. Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Etter loven skal overføringene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn være like store, regnet per medlem. For å sikre dette, må rutiner og prinsipper for beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd være hensiktsmessige og transparente. Rådmannen legger til grunn at Tilskudd per medlem i Den norske kirke beregnes og synliggjøres i økonomiplanarbeidet. Ved utbetaling av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn dokumenterer kommunen at tilskuddsbeløpet per medlem tilsvarer tilskudd per medlem i Den norske kirke. Nivået på overføringene til kirkeformål sees i sammenheng med medlemsutviklingen. Dette vil ikke ha dramatiske konsekvenser for tilskuddsnivået til kirken, fordi medlemstallet endrer seg lite. Tilskudd til Den norske kirke og overføring til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium budsjetteres separat, som i dag. Fellesrådet kan ikke fritt disponere midlene på tvers av funksjon. Tilskudd til alminnelig kulturarbeid og sosialt hjelpearbeid søkes og ytes fra de generelle støtteordningene på kultursektoren, helsesektoren og sosialsektoren (som i dag). Eventuelle merutgifter til vedlikehold av fredede/vernede kirkebygg som følge av pålegg fra statlig myndighet dokumenteres. Ansvaret for opptak av lån til kirkelige investeringer overføres fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Dette innebærer at likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan realiseres, uten at tilskudd per medlem økes og/eller at tilskudd til Den norske kirke reduseres nevneverdig. Samtidig vil variasjonen i tilskudd fra år til år som følge av varierende investeringsnivå reduseres. Kommunen vil fortsatt dekke alle kirkens investeringskostnader. I perioden har tilskuddene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn økt kraftig, både totalt og regnet per medlem. Nivået på overføringene må sees i sammenheng med utfordringene i kommuneøkonomien, på samme måte som ressursbruken til andre formål i kommunebudsjettet. Tilbakemeldinger fra høringsinstansene Det er bred enighet om at rutiner for beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd må utformes slik at de sikrer hensynet til økonomisk likebehandling og transparens. Kommunen får ros for arbeidet med å kvalitetssikre sitt forvaltningsregime og sikre lovpålagt økonomisk likebehandling. Overføringen av låneansvaret fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd vil gi jevnere tilskuddsbeløp per år, og anbefales/aksepteres derfor av de instansene som uttaler seg om dette.

19 Flere høringsinstanser i Den norske kirke finner det svært problematisk å se størrelsen på kommunens tilskudd i sammenheng med medlemsutviklingen i kirken. Rådmannens merknader og anbefalinger Rådmannen viser til at en av de foreslåtte bærebjelkene i tros- og livssynspolitikken er å gi Den norske kirke økonomiske rammevilkår som sikrer Den norske kirke mulighet til å realisere statlige mål for kirken, slik disse uttrykkes i lovverket og statlig tros- og livssynspolitikk. Alle rådmannens forslag i saken legger til grunn at kommunen fortsatt skal oppfylle sine finansieringsforpliktelser, og dermed gi Den norske kirke økonomisk grunnlag for å ivareta sine lovbestemte oppgaver. Etter loven er budsjettmyndigheten lagt til kommunen. Det innebærer at bystyret faktisk har anledning til å påvirke størrelsen på tilskuddet, ut fra samme type kommunaløkonomiske vurderinger som gjøres ved finansieringen av andre lovbestemte oppgaver. Kommunen har ansvaret for en rekke lovbestemte oppgaver, derunder skole, helse-, pleie- og omsorgstjenester. Ved finansieringen av alle kommunale tjenester er demografisk utvikling / størrelsen på målgruppene en av de faktorene som legges til grunn. Det er etter rådmannens vurdering verken urimelig eller lovstridig å ta slike hensyn også ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke. Spørsmålet om kontroll av medlemstall for å unngå dobbeltregistrering er et tema som er blitt reist av flere instanser i høringsperioden. Medlemskap/medlemstall i Den norske kirke er ikke gjenstand for statlig kontroll. Medlemskap/medlemstall i andre tros- og livssynssamfunn kontrolleres av staten. Kommunen utbetaler tilskudd på grunnlag av data fra Brønnøysundregistrene. Rådmannen anbefaler at nytt forvaltningsregime iverksettes, etter de prinsippene som er beskrevet i saken. Det forutsettes samråd mellom rådmannen og kirkevergen om den praktiske tilpasningen av prinsippene. Forslag til vedtak 14. Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd Tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal være like store, regnet per medlem Ved utbetaling av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn dokumenterer kommunen at tilskuddsbeløpet per medlem tilsvarer tilskudd per medlem i Den norske kirke Tilskuddsnivå per medlem er en av de faktorene som legges til grunn ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Tilskudd til Den norske kirke og overføring til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium budsjetteres separat, som i dag. Fellesrådet kan ikke fritt disponere midlene på tvers av funksjon Tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt hjelpearbeid søkes og ytes, som i dag, fra de generelle støtteordningene på kultur-, helse- sosialområdet Eventuelle merutgifter til vedlikehold av fredede/vernede kirkebygg som følge av pålegg fra statlig myndighet dokumenteres.

20 14.7. Ansvaret for opptak av lån til kirkelige investeringer overføres fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Dette innebærer at likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan realiseres, uten at tilskudd per medlem økes og/eller at tilskudd til Den norske kirke reduseres nevneverdig. Samtidig vil variasjonen i tilskudd fra år til år som følge av varierende investeringsnivå reduseres. Kommunekirke eller statskirke Hovedmomenter Temaet ble ikke omtalt i drøftingsgrunnlaget. 7. Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften? Kommunen finansierer ca 2/3 av Den norske kirkes utgifter. Kirkeforliket i Stortinget legger opp til større grad av uavhengighet for Den norske kirke i forhold til staten. Samtidig opprettholdes kommunens økonomiske ansvar. Den norske kirke er den eksterne institusjonen som mottar størst kommunalt tilskudd. Kirken er samtidig den tilskuddsmottakeren kommunen har minst innflytelse på når det gjelder bruken av de bevilgede midlene. Kirkens forslag til ny kirkeordning legger opp til at den lokale kirkens styrende organer ikke lenger geografisk skal knyttes til den enkelte kommune, slik tilfellet er i dag. Rådmannen ser ikke noen tungtveiende grunn til at hovedtyngden av finansieringsansvaret skal ligge til kommunen. Rådmannen anbefaler at kommunen søker staten om en forsøksordning, hvor staten overtar kommunens finansieringsansvar for Den norske kirke. Overføringene til andre tros- og livssynssamfunn følger automatisk av overføringene til kirken, jfr. prinsippet om likebehandling per medlem. Det er statlige myndigheter som administrerer og kontrollerer medlemsregistrene. Også dette finansieringsansvaret bør derfor overføres til staten. Tilbakemeldinger fra høringsinstansene Det er bred enighet om at ansvaret for tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fortsatt bør ligge til kommunen. Uavhengighet for Den norske kirke og andre trosog livssynssamfunn er sikret gjennom rammebetingelsene for tilskuddsordningene. De fleste høringssvarene fra Den norske kirke ser negativt på et kommunalt initiativ til forsøk med en så stor endring av grunnvilkårene for kirken, særlig nå som den statlige politikken er under omforming. Rådmannens merknader og anbefalinger Ansvars- og arbeidsdelingen mellom stat og kommune når det gjelder finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn må sees i sammenheng med intensjonen om fristilling av Den norske kirke i forhold til staten. Reell fristilling forutsetter at tilskuddsmidlene disponeres fritt, uavhengig av kommunestruktur. Det er derfor et åpent spørsmål om ordningen med hovedsakelig kommunal finansiering av Den norske kirke ivaretar dette på en god måte. Rådmannen anbefaler at kommunen på et egnet tidspunkt tar initiativ til en forsøksordning.

21 Forslag til vedtak 15. Drammen kommune tar initiativ til en forsøksordning, hvor staten overtar kommunens finansieringsansvar for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. *** Vedlegg: 1) Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunn. Drøftingsgrunnlag ) Høringssvar fra Den norske kirke, Tunsberg biskop / Prosten i Drammen 3) Høringssvar fra Den norske kirke, Drammen Kirkelige Fellesråd 4) Høringssvar fra Den norske kirke, Fjell menighet 5) Høringssvar fra Den norske kirke, Åssiden menighetsråd 6) Høringssvar fra Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) 7) Høringssvar fra Human-Etisk Forbund, Drammen og Lier lokallag 8) Høringssvar fra Frelsesarmeen, Drammen korps (menighet) 9) Høringssvar fra Drammen Baptistmenighet 10) Høringssvar fra Drammen Hindu kultursenter 11) Høringssvar fra La Compassion kirke 12) Høringssvar fra Drammen kristne senter 13) Høringssvar fra Ungdomsrådet