Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring

Transkript

1 Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring Presentasjon i Informasjonsmøte rådmannsseksjonene 15. februar Informasjonsmøte virksomhetslederne 16. februar Eldrerådet 29. februar Rådet for funksjonshemmede 1. mars Ungdomsrådet 5. mars Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur 6. mars Drammen og omegn tros- og livssynsforum 7. mars Menighetsmøte Fjell menighet 11. mars

2 I motsetning til hva man kan få inntrykk av gjennom media Rådmannen foreslår ikke at Drammen bør avkristnes at kommunen skal være verdinøytral at kommunen skal blande seg inn i folks tro og livssyn at kommunen skal blande seg inn i kirkens myndighet at kommunen skal bryte lover og regler at kommunen skal gi mindre penger til kirken at kommunen vil tvinge ulike religioner til å dele gudshus at kommunen skal overta ansvaret for begravelser Drammen kirkelige fellesråd har vært informert og har påvirket saken i utredningsfasen Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 2

3 Verdier og roller Kommunen STYRING OG UTVIKLING AV LOKAL- SAMFUNNET Bystrategi Tros- og livssynspolitikk Mangfold og integrering Kulturpolitikk Frivillighet Byutvikling VERDIER Kommunen TIL RETTELEGGING FOR KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN Økonomiske tilskudd Dialog og medvirkning TROS- OG LIVSSYNS- NØYTRALITET (likebehandling) Kommunen TIL RETTELEGGING FOR INNBYGGERE OG BRUKERE Utøvelse av tro og livssyn Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn SAMFUNNSAKTØRER TILSKUDDSMOTTAKERE Tro og livssyn Dialogarbeid Frivillighet Kulturarbeid Sosialt arbeid Gravferdsforvaltning VERDIER Innbyggerne i kommunen Hele befolkningen, alle innbyggere, uansett tro og livssyn VERDIER VERDIER TROS- OG LIVSSYNS- NØYTRALITET (likebehandling) TROS- OG LIVSSYNS- FRIHET Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 3

4 Fakta: Nøkkeltall Kommunen har like stort ansvar for alle innbyggere 67 % av drammenserne er medlem av Den norske kirke 18 % tilhører et av i alt 249 andre tros- og livssynssamfunn, derav 150 kristne/vestlige 15 % er ikke medlem av noe kirke-, tros- eller livssynssamfunn Den norske kirke Stabilt medlemstall, synkende andel av befolkningen Kommunens største tilskuddsmottaker Andre tros- og livssynssamfunn Svakt økende medlemstall, økende andel av befolkningen Ca halvparten medlemmer av kristne/vestlige tros- og livssynssamfunn 23 kirke-, tros- og livssynssamfunn har adresse i Drammen Flest medlemmer: Human-Etisk Forbund, katolske kirke, tyrkiske trossamfunn Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 4

5 Formelle rammebetingelser Den norske kirke Kirkeloven med forskrifter Andre tros- og livssynssamfunn Lov om tilskott til livssynssamfunn med forskrifter Gravlunder og krematorium Gravferdsloven med forskrifter Kommunens handlingsrom Lovpålagte funksjoner, jfr. statlig tros- og livssynspolitikk Viktigste virkemiddel: Økonomiske overføringer Kommunen kan påvirke størrelsen på tilskudd til Den norske kirke Tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal være like stort, regnet pr medlem Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 5

6 Tema for høringen 1. Hvilke verdier skal danne bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Gå til 2. Hvordan bør dialog og medvirkning i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres? Gå til 3. Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til tros- og livssynsnøytralitet ivaretas best mulig? Gå til 4. Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet? Gå til 5. Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs / livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning? Gå til 6. Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Gå til 7. Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften? Gå til Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 6

7 1) Hvilke verdier skal danne bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Ansvaret for innbyggerne 1. Tros- og livssynsfrihet for kommunens innbyggere og brukere av kommunale tjenester. 2. Tros- og livssynsnøytralitet i kommunal forvaltning og tjenesteyting. Ansvaret for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn 3. Økonomiske rammevilkår som sikrer Den norske kirke mulighet til å realisere statlige mål for kirken. 4. Økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Ansvaret for helhetlig styring av samfunnsutvikling og tjenesteyting 5. Kommunens tros- og livssynspolitikk bidrar til realisering av kommunale mål for samfunnsutvikling og tjenesteyting. Grunnmuren: Statlig tros- og livssynspolitikk Menneskerettighetene Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 7

8 1) Verdier (forts) Kirke-, tros- og livssynssamfunn har en viktig samfunnsrolle og stor betydning for enkeltmennesker Mangfold og integrering i den flerkulturelle byen Dialogarbeid, tilhørighet og trygghet Frivillighet Omfattende dugnadsånd, viktig for både giver og mottaker Byutvikling og kulturvern Signalbygg, kulturbærere Kulturarbeid og sosialt arbeid Omfattende tilbud og innsats fra kirke-, tros- og livssynssamfunn Gravferdsforvaltning Gjelder hele befolkningen, ritualer har stor betydning Seremonier og seremonilokaler Tilbake Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 8

9 3) Hvordan bør dialog og medvirkning i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres? Styrket kontakt mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og kirke-, tros- og livssynssamfunn Årlige møter med Drammen kirkelige fellesråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) DOTL inviteres til å fungere som forum for medvirkning Påvirkning av kommunens ressursbruk og prioriteringer (budsjettbehandling i politiske organer) Alle tilskuddsmottakere henvises til ordinære kanaler for påvirkning, ingen særbehandling av Den norske kirke i forhold til andre store institusjoner Tilbake Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 9

10 3) Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til tros- og livssynsnøytralitet ivaretas best mulig? NB Tjenestene gjelder alle innbyggere Organisering NB Gjelder forvaltning og drift av gravplasser og krematorium, ikke ansvaret for gravferd / seremonier ved gravferd Normalmodellen: Den norske kirke er gravferdsmyndighet Etter avtale mellom kirken og kommunen: Kommunen er gravferdsmyndighet Gravferdsloven Tilrettelegging for andre tros- og livssynssamfunn Tros- og livssynsnøytral språkbruk Tilbake Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 10

11 4) Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet? Kommunen tilrettelegger for utøvelse av elevenes, beboernes og brukernes tros- og livssynsfrihet Kommunen skjermer elever, beboere og brukere for uønsket religiøs påvirkning Kommunen er tros- og livssynsnøytral i sin forvaltning og tjenesteyting Alle innbyggere behandles likt, uansett tro og livssyn NB Ingen begrensning på tradisjonell feiring av høytider, fornuftighet i forhold til symboler, klær og mat, fokus på brukernes behov Kommunen gir tilskudd til kulturarbeid og sosialt arbeid i regi av kirke-, tros- og livssynssamfunn Tilbake Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 11

12 5) Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs/livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning? Kommunen dekker 100 % av kirkens eiendomskostnader Vedlikehold av kirkebygg er ressurskrevende Mer til eiendomsdrift gir mindre til religiøs / livssynsmessig kjernevirksomhet Den norske kirke oppfordres til å vurdere antall kirkebygg Kirkens egen vurdering og beslutning! Kirke- tros- og livssynssamfunn oppfordres til å vurdere sambruk av bygninger og lokaler Deres egen vurdering og beslutning! Bygninger og lokaler er mye mer enn religiøse bygninger Innebærer ikke uønsket religionsblanding Kirken anskaffer presteboliger selv Tilbake Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 12

13 6) Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Tilskuddet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal være like stort, regnet pr medlem (lovpålagt) Hodeprisen må synliggjøres Hodeprisen blir en av faktorene som vurderes ved fastsetting av tilskudd til kirken Ikke stykkprisfinansiering Beregningsgrunnlaget må synliggjøres Finansiering av investeringer Kirken tar opp lån, kommunen dekker kostnadene gjennom tilskuddet Ingen forskjell for kirken, rimeligere for kommunen Tilbake Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 13

14 7) Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften? Statskirken er en kommunekirke Kommunen betaler 2/3 av kirkens driftsutgifter Kommunen betaler 100 % av kirkens investeringer Kirken er den største tilskuddsmottakeren i kommunen Kommunen har ingen mulighet til å påvirke bruken av tilskuddene (bare størrelsen) Størrelsen på tilskuddet til kirken bestemmer størrelsen på tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn Prinsipielt bør ansvaret for finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn derfor overføres til staten Tilbake Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 14

15 Bakgrunn Avgrensning og definisjoner Tema for drøftingsgrunnlaget Forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn: Virkemidler og handlingsrom, verdier og strategier, prioriteringer Økonomiske tilskudd, sentrale begreper Kostra-funksjonene 390 Den norske kirke, 392 Andre tros- og livssynssamfunn og 393 Gravlunder og krematorium Bakgrunn Bystyrets vedtak om utredning av mulighetene for å tilpasse økonomiske overføringer til medlemsutviklingen Behovet for kvalitetsheving av forvaltningsregimet Behovet for helhetlig styring av ressursbruken Første gang kommunen avklarer sin tros- og livssynspolitikk Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 15

16 Tilskudd beregning, budsjettering, utbetaling Prinsipper Medlemsutvikling og ressursbruk ( stykkpris finansiering) Økonomisk likebehandling, regnet pr medlem Ingen dramatiske konsekvenser for tilskuddsnivået To separate bevilgninger til Drammen kirkelige fellesråd Kommunale innsparingskrav Separate tilskudd til ikke-kirkelige formål (kultur, sosial) Ansvar for låneopptak overføres til kirken, fortsatt kommunal finansiering av kirker Fredede og vernede bygg: Merutgifter dokumenteres Avvikling av ansvar for presteboliger Transparent beregning, budsjettering og bevilgning av tilskudd Klare ansvarsforhold mellom kommunen som bestiller og kirke-, trosog livssynssamfunn som utførere Rutiner Formelle krav Årshjulet Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 16

17 Videre behandling Når Hvor Hva 7. feb Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Drøfting 8. feb mars Åpen høring 8. mai Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Behandling, innstilling 15. mai Bystyret Behandling, vedtak Implementering Økonomikonsekvenser innarbeides i økonomiplan Nytt forvaltningsregime fra og med budsjettarbeidet høsten Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 17