Religionspolitikk og forvaltningspraksis i Drammen kommune
|
|
- Astri Didriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 . DEN NORSKE KIRKE Tunsberg biskop / Prosten i Drammen Tønsberg/Drammen, 29. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: Journalnr.:20 / 2012 Arkivsaksnr.: 12/16 Arkivkode.: Religionspolitikk og forvaltningspraksis i Drammen kommune Tunsberg biskop og prosten i Drammen har med interesse studert rådmannen i Drammen sitt notat: - HØRINGSSVAR Kommunen, innbyggerne FRA TUNSBERG og kirke-, BISKOP tros- og livssynssamfunn. OG PROSTEN I Dette DRAMMEN ble 7. februar 2012 ble lagt ut til åpen høring av bystyrekomiteen for byutvikling og kultur i Drammen. Vi har funnet det sakssvarende å gi et felles høringssvar, og vil innledningsvis gi uttrykk for noen Grunnleggende vurderinger og synspunkter Det er god grunn til å reflektere over hvordan de kommunale myndigheter best bør forholde seg til det voksende tros- og livssynsmangfold som er et resultat av internasjonaliseringen av Drammen by. Den norske kirke har gjennom mange år spilt en helt sentral rolle i utviklingen av interreligiøst dialogarbeid og tverrkulturell integrering i Drammen. Drammen kommune skal ha ros for å ha tatt aktiv del i dette viktige arbeidet, og for den konstruktive innstilling kommunen viser gjennom bl.a. ordførerens dialogforum for mangfold og inkludering, og kommunens deltakelse i og støtte til de årlige Gjestebud og den årlige Drammen Sacred Music Festival. Vi leser høringsnotatet som et uttrykk for den samme positive bevissthet: At en ikke bare passivt aksepterer tros- og livssynsfrihet som prinspipp, men aktivt vil medvirke til at alle innbyggere får leve ut sin tro og sitt livssyn på en best mulig måte, i samtidig respekt for hverandre identitet og ståsted. Det er viktig at den samme vilje til å ta på alvor innbyggernes åndelige behov, og verdsette tros- og livssynssamfunnenes rolle i utviklingen av Drammensamfunnet, blir poengtert i Drammen kommunes langtidsstrategiske føringer. I de framtidsbilder som tegnes i forbindelse med Drammen 2036, bør dette aspektet etter vår vurdering være synligere tilstedet. Mange av de prinsipper og momenter som blir framholdt i høringsnotatet, er allerede ivaretatt i norsk lov og uttrykt i gjeldende statlige føringer for det norske samfunn. Tilsvarende er mange av de spørsmål rådmannen reiser, allerede i fokus på ulike måter. Vi er for eksempel, glade for det viktige arbeidet som nå pågår i regjeringens tros- og livssynspolitiske utvalg (Stålsettutvalget), som innen utgangen av 2012 skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan tros- og livssynspolitikken påvirker integreringen i Norge, hvilken plass religion og livssyn bør ha i offentlige institusjoner, og lovog regelverk og forvaltning som sikrer en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. Utvalget skal ifølge mandatet legge til grunn avtalen av 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen. Den norske kirke tar aktiv del i denne refleksjonen for egen del, i samråd med andre tros- og livssynssamfunn og åpent i norsk kultur- og samfunnsdebatt. Det er Stortinget som legger rammene for tros- og livssynspolitikken i landet. Både det enkelte tros- og livssynssamfunn og den enkelte kommune må innrette seg etter de føringer som gjennom lover og forskifter er lagt for egen virksomhet, formelle relasjoner og samhandling. Dette blir da også riktig presisert i høringsnotatet, både i innledningen og i avsnittet om Bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livsynssamfunn.
2 Flere av løsningene som rådmannens anbefaler i høringsnotatet, lar seg imidlertid ikke gjennomføre med dagens lovverk. Det gjelder i første rekke sider ved de nye forvaltningsrutiner som notatet anbefaler, når det gjelder den kommunale håndtering av ansvaret for den lokale kirke, herunder også forslaget om å avvikle tjenesteboligordningen for prester. Videre gjelder det flere anliggender som verken kommunestyret eller kirkelig fellesråd er gitt mandat til å beslutte vedtak om, så som endring av soknegrenser, sammenslåing av sokn, bruk av kirker, reduksjon av kirkebygg etc. Notatet samsvarer på flere punkter dårlig med Den norske kirkes ordning. Drammen kirkelig fellesråd (DKF) er gitt forvaltnings- og økonimiansvaret for den delen av kirkelig investering og drift som kommunen er gitt ansvaret for å understøtte. Det kirkelige virksomhetsansvaret lokalt tilligger menighetsrådene i hvert av byens åtte sokn. Kirkelig fellesråd og det enkelte menighetsråd er altså likestilte organer med ulike ansvarsområder. Videre er bispedømmeråd, Kirkemøtet og Fornyings- og Administrasjonsdepartementet gitt annet strategisk ansvar og instruksjonsmyndighet av mer regional og nasjonal karakter. Til dette kommer biskopens tilsynsansvar og dennes linjeledelse gjennom prosten. I Kommuneplan for Drammen leser vi at: Forholdet mellom kirken og staten er under vurdering. Hvordan resultatet av denne prosessen blir kan få betydning for rolledelingen mellom kirke, stat og kommune i fremtiden. Denne prosessen passerer denne våren en vesentlig milepæl. I Statsråd sist fredag, 16. mars 2012, ble det lagt fram en proposisjon med forslag til endringer i kirkeloven (Prop. 71 L: Endringer i kirkeloven m.m.) Regjeringen følger dermed opp Kirkeforliket, avtalen om det framtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke, inngått mellom alle partiene på Stortinget i De foreslåtte endringer av kirkelovgivningen følger av de endringer i Grunnloven som Stortinget vil vedta senere i vår. Det vil endre relasjonen mellom stat og kirke på en måte som gir kirken noe større selvstendighet, samtidig vil staten sikre en fortsatt landsdekkende folkekirke. Den norske kirke vil derfor fortsatt ha en særstilling i lovverket uten at den skal ha noen privilegier sett i forhold til andre tros- og livssynssamfunn. Grunnlovens nye paragraf 2 skal lyde: Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskeretighederne. Grunnlovens nye paragraf 16 skal lyde: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje. Det før omtalte kirkeforliket presiserer en rekke betingelser vedrørende den kommende ordning for Den norske kirke, og hva det ligger i Grundlovens nye formulering at kirken forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Blant annet blir det påpekt at staten fortsatt skal sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet, og at den kommunale representasjon i kirkelig fellesråd videreføres som i dag. Innledningsvis vil vi til slutt kommentere høringsnotatets bruk av begrepet tros- og livssynsnøytralitet. Dette er en svært problematisk norm, da det i praksis gjerne resulterer i et fravær av - og i blant forbud mot - religiøse ytringer og symboler i det allmenne, offentlige rom.
3 Eksempler på slike ambisjoner har blant annet gjort seg gjeldende i debatten om verdiene i skolen, og i føringer fra enkelte kommunale skoleledere når det gjelder skolens tradisjoner og undervisning. Det er imidlertid interessant å registrere hvordan vi i dag synes å merke er mer åpen holdning til det religiøse aspekt, og en klarere erkjennelse av at også denne siden ved den menneskelige tilværelse hører hjemme i allmennheten. Dette dreier seg ikke minst om å sikre nye generasjoners kulturkompetanse, og gjennom det legge grunnlaget for et åpent og tolerant samfunn. Uansett hva vi gjør eller sier formidler vi livssyn. Nøytralitet blir raskt en illusjon, mens det vi positivt ønsker å forstå at høringsnotatet tar til orde for, er likeverdighet og åpenhet. Et illustrerende eksempel er Drammen kirkelig fellesråd sin tilrettelegging av det store kapellet ved Drammen krematorium. Dette blir i blant presentert som livssynsnøytralt, fordi det med enkle midler kan tilpasses brukere som tilhører ulike religioner og livssyn. Men et slikt seremonirom vil aldri være livssynsnøytralt, selv ikke når det er fullstendig tomt for religiøs symbolikk. I dette tilfelle finner vi at livssynsfleksibelt et mer dekkende uttrykk. Vi registrerer at de varmeste agitatorene for tros- og livssynsnøytralitet i norsk sammenheng - i betydningen fravær av religiøse uttrykk og symboler - gjerne representerer et ateistisk livssyn. Vi vil heller ta til orde for en livssynsåpen by, der likeverdighet mellom tros- og livssyns-samfunnene er rettesnor, og der samtidig tydelighet og toleranse preger bysamfunnet mer enn forsøk på en nøytralitet" som utelukker vesentlige livsverdier fra det offentlige rom. Videre følger noen korte synspunkter med utgangspunkt i Høringsnotatets syv spørsmål 1) Hvilke verdier skal danne bærebjelken i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Det konstituerende i forholdet mellom Drammen kommune og byens registrerte tros- og livssynssamfunn må fortsatt være det verdigrunnlag som vår Grunnlov legger for all norsk offentlighet, og de prinsipper for fri religionsutøvelse og likeverdighet som Grunnloven fastslår som bindende. Videre er det Stortinget som legger rammene for tros- og livssynspolitikken i landet. Både det enkelte tros- og livssynssamfunn og den enkelte kommune må innrette seg etter de føringer som gjennom lover og forskifter er lagt for egen virksomhet, formelle relasjoner og samhandling. Vi vil anbefale at Drammen kommune avventer den kommende sentrale religionspolitiske behandling i Stortinget og departementets påfølgende tolking av nytt lovverk. Etter vårt syn vil det være uheldig at kommunen nå initierer store lokale religionspolitiske forsøk eller eksperimenter nå like før dette kommer opp til en bred sentral behandling. Idealet om tros- og livssynsnøytralitet bør byttes ut med mer sakssvarende og konstruktive, verdibaserte begreper som åpenhet og likverdighet, tydelighet og toleranse. 2) Hvordan bør dialog og medvirking i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres? Drammen kommunen må forholde seg direkte til det enkelte tros- og livssynssamfunn som til andre lokale aktører i kommunen, både på prosjektbasis og i tjenesteutvikling. Rådmannens ambisjoner om livssynsnøytralitet kan svekke samarbeidet mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene. Slike fellesskap og forsamlinger
4 representerer en betydelig sosial/kulturell kapital og innsats i alle bydeler. Ordførerens dialogforum har vist seg som et godt redskap de senere år, og bør videreutvikles. Når det gjelder den etablerte interreligiøse dialogen som har vokst frem her i byen på plattformer som DOTL (Drammen og omegn tros og livssynsforum), Gjestebud, Drammen Sacred Music Festival bør kommunen fortsatt være støttespiller, men ikke bidra til å politisere slikt grasrotarbeid. DOTL bør og kan ikke bli et representativt forvaltningsorgan for å lette kommunens administrasjon av tros- og livssynssaker. En slik ambisjon vil dessuten lett svekke dette forumets interreligiøse dialogfunksjon. Det hører også med til bildet at dessverre bare i overkant av 20 av de i alt 249 registrerte tros- og livssynssamfunnene i Drammen by står som medlemmer av DOTL. DOTL s representativitet er i denne sammenheng, er altså heller ikke så sterk som notatet synes å forskuttere. Når det gjelder relasjonen mellom kommunen og Den norske kirke er mye regulert gjennom gjeldende (og kommende) kirkeordning som pålegger kommunene bevilgningsansvar (jfr. Stortingets kirkeforlik, se innledningens utdypning av dette.) Slik sett står Den norske kirke i en særstilling sammenliknet de øvrige tros- og livssynssamfunnene i landet, så lenge Stortinget fastholder å ville understøtte en landsdekkende folkekirke. Denne særstilling skal imidlertid fortsatt ikke gå på bekostning av den likebehandling de øvrige tros- og livssynssamfunnene skal være gjenstand for når det gjelder overføringer av ressurser og rett til fri religionsutøvelse. Vi vil støtte forslaget om å innføre årlige drøftingsmøter mellom kirkelig fellesråd og bystyrekomiteen for kultur og byutvikling. I tillegg bør det etableres fast to andre årlige møtepunkt for å kvalitetssikre overholdelsen av den lovregulerte relasjonen mellom kommune og kirke, samt drøfte felles anliggender og utfordringer. Det ene bør være et budsjettmøte mellom rådmann og kirkeverge tidlig i budsjettprosessen, det andre bør være et møte med en mer samfunns- og kirkepolitisk agenda hvor også ordfører, fellesrådsleder og prost deltar. Vi finner det videre interessant at folkekirkens sterke stilling synes overraskende stabil. Selv i en by som Drammen, med 248 andre registrerte tros- og livssynssamfunn (av dem 150 kristne menigheter og kirkesamfunn) og over 20% av befolkningen med fremmedkulturell bakgrunn, valgte for eksempel 87% av alle familier/pårørende til døde å benytte Den norske kirkes tjeneste og rituale ved gravferd i 2011; dette til tross for at kun 67% av befolkningen i Drammen formelt er medlemmer av Den norske kirke. 3) Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til tros- og livssynsnøytralitet ivaretas best mulig? Den norske kirke i Drammen prosti har vært og er en sentral pådriver i arbeidet for interreligiøs respekt og toleranse i Drammen. Også i gravferdsforvaltningen er det gjort et betydelig arbeid for å ivareta hensynet til mangfoldet av tros- og livssynstilhørighet, jfr. bl.a. etableringen muslimsk gravfelt og tilretteleggingen av livssynsfleksibelt kapell ved Drammen krematorium som før nevnt. Vår oppfatning er at det hensynet som denne spørsmålsstillingen ønsker å etterprøve, blir godt ivaretatt gjennom kirkelig fellesråds gravferdsforvaltning. Vi vil også påpeke at de kirkelige fellesråd i Norge er gitt denne samfunnsoppgaven gjennom tverrpolitiske vedtak i Stortinget, senest ved revisjon av gravferdsloven i I enkelte kommuner blir imidlertid denne oppgaven ivaretatt av kommunen etter en
5 egen avtale med kirkelig fellesråd om tjenesteyting. Vi ser ingen grunn til å fastholde dagens praksis i Drammen, dersom det er et klart lokalpolitisk ønske om endring. Vi har riktignok så langt ikke registrert noen misnøye med fellesrådets forvaltning av dette ansvaret, verken fra lokalpolitisk hold eller fra andre tros- og livssynssamfunn. Dette samme er blitt bekreftet av undersøkelser som er foretatt, bl.a. i en brukerundersøkelse av gravferdstjenester (av TNS Gallup / KA) fra ) Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet? I et bredt samarbeid for å styrke den frie religionsutøvelse i Drammen er det vesentlig å ha et minoritetsfokus. Dette har vi lenge arbeidet med i Drammen, og Den norske kirke i Drammen er ikke minst aktiv innefor dette feltet. Det er allerede lokalt en rekke større eller mindre samarbeidsprosjekter i gang, både når det gjelder utleie av kirkens lokaler til minoritetsgrupper, foreninger, lag og foretak på tvers av religionsgrensene. På Åssiden har kirken i mange år samarbeidet tett med Tamilenes foreninger og med både Den serbisk ortodokse kirke og Den russisk ortodokse kirke. Den Islandske kirke feirer noen ganger gudstjeneste i Åssiden kirke, og søndagsskole på islandsk blir jevnlig arrangert i kirkens lokaler. Åssiden kapell blir i stigende grad brukt til ortodokse gudstjenester. Landfalløya kapell leies ut til en afrikansk pinsemenighet og en ortodoks menighet. Tilsvarende eksempler er å finne i mange andre av Den norske kirkes menigheter i Drammen, som i Strømsø hvor en filippinsk menighet er ukentlig leietaker, og i Fjell og Bragernes menigheter hvor foreninger tilhørende andre religioner har fått benytte menighetenes lokaler til ulike arrangementer. 5) Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs/livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning? Etter vår vurdering er denne spørsmålsstillingen uklar og kan lett oppfattes som politisk ladet. Spørsmålet forutsetter at det skal være et klart skille mellom religiøs/livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning. Vår erfaring er derimot at dette er to sider av samme sak. I tillegg til å tjene folkekirkens primære oppdrag som sted for gudstjenester og kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel, gravferd), ivaretar også kirkebyggene andre sterke funksjoner som signalbygg i bydelene, og tradisjons- og kulturbærere. Besøkstallene i kirken knuser myten om de tomme kirker. På landsbasis er Den norske kirkebygg for eksempel den nest største arena for kulturbegivenheter, med 1,4 millioner besøkende årlig. En undersøkelse gjennomført at Stiftelsen Kirkeforskning, konkluderer også med at kirker er den kulturarenaen som har vokst mest de siste fem årene. Kirken er kun slått av de lokale samfunnshusene hva besøkstall angår. Kirkene har større publikum enn kulturhusene, og hver søndag samler Den norske kirkes gudstjenester i gjennomsnitt flere mennesker enn de samlede publikumstallene på en normal tippeligarunde i fotball. Dette bildet stemmer overrens med den kirkelige statistikk i Drammen prosti. Vi har ikke minst sett en sterk vekst i antall kulturarrangementer de siste årene, noe som har vært en ønsket utvikling fra kirkens side. Når det gjelder muligheter for endring av grenser for sokn og eventuell sambruk av vigslede lokaler, vil vi understreke at kirken selv er interessert i mest mulig hensiktsmessige enheter. Spørsmål vedrørende sokneinndeling og bruk av kirkebygg er derfor jevnlig oppe til drøfting. Dette er spørsmål som tilligger menighetsrådene å vurdere, og
6 mer regionale og sentrale organer å beslutte, (jfr. presentasjonen av Den norske kirkes styringsstruktur innledningsvis, s. 2). Kirkelig fellesråd er altså ikke rett adressat for disse anliggender. 6) Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Vi slutter oss til rådmannens fremstilling i notatets siste avsnitt: overføringene til andre tros- og livssynssamfunn følger automatisk av overføringene til kirken, jfr. prinsippet om likebehandling pr. medlem. Den sikring av likebehandlingsprinsippet som spørsmålsstillingen etterlyser vil bli tydelig hjemlet i Grunnlovens nye paragraf 16 (se innledningsvis s. 2), slik dette mer utførlig allerede er konkretisert i Lov om trusfridom og ymist anna, og i Lov om tilskott til livssynssamfunn (tilskuddsloven). I Den norske kirkes ordning slik den er og slik den fortsatt vil være iflg. Stortingets kirkeforlik har altså kommunen et særskilt kirkelig finansieringsansvar. Kommunen forvalter den del av det samlede skatteøret ( kirkeskatten ) som etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd og de formål som er bestemt i Kirkelovens paragraf 15 (se vedlegg) skal understøtte den lokale kirke. Det er disse formål, dvs. det tjenestenivå som alle medlemmer av folkekirken har rett til, og ikke Den norske kirkes til enhver tid gjeldende medlemstall som skal utgjøre beregningsgrunnlaget for kommunens overføringer til kirkelig fellesråd. Vi finner derfor en beregning, budsjettering og ubetaling av tilskudd til Den norske kirke basert på kirkelige medlemstall slik rådmannen foreslår, svært problematisk både av juridiske grunner og av hensyn til det politiske ansvar kommunene er gitt for å sikre folkekirkens tjenester for befolkningen. 7) Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften? Vi oppfatter dette spørsmålet som det forutsetter at kirken ville bli mer uavhengig dersom finansieringen organiseres utenom kommunen. Dette er slett ikke sikkert. Utover budsjettrammene har kommunen - selv i dagens struktur - liten innflytelse på kirkens styring. Vi erfarer at kirken står i en god og grunnfestet forvaltningsrelasjon til kommunen, uten at dette berører kirkens strategiske selvstendighet. Vi støtter ikke rådmannens forslag om en forsøksordning der staten overtar det finansielle ansvaret for den lokale kirke, og vi kan ikke forstå hvilke realiteter det skulle være i å bruke mer kirkelig uavhengighet som argument for et slikt eksperiment. Rådmannen skriver videre at kirkens forslag til ny kirkeordning legger opp til at den lokale kirkens styrende organer ikke lenger geografisk skal knyttes til den enkelte kommune. Løsrivningsprosessen mellom stat og kirke er kommet kortere enn notatet her gir inntrykk av, og noe forslag til ny kirkeordning fra kirken foreligger faktisk ikke. Vi må tvert imot vise til at et samlet Storting understreker kommunenes ansvar også når en ny ordning for den norske folkekirke skal utmeisles (se innledningsvis s. 3). Laila Riksaasen Dahl Øystein Magelssen
7 Biskop Prost Sign. Sign. Vedlegg: Fra Lov om Den norske kirke: 15. Kommunens økonomiske ansvar.
8 Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 68 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 942), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).
Den norske kirke i Drammen
Den norske kirke i Drammen Bystyrekomitemøte 9.11.2010 Bytstyrevedtak nr 19 utrede mulighetene for å tilpasse nivået på overføringene til kirkeformål i forhold til medlemsutviklingen DAGENS STYRINGSPRINSIPPER
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 28.05.2019 19/5808 19/102005 Saksbehandler: Ingrid E. Glendrange Saksansvarlig: Jannike Hovland Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 12/21-1 DRAMMEN KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN
Notat Til : Bystyrekomiteen for kultur og byutvikling Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/21-1 DRAMMEN 10.01.2012 KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN Innledning Rådmannen
DetaljerDrammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring
Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring Presentasjon i Informasjonsmøte rådmannsseksjonene 15. februar Informasjonsmøte virksomhetslederne 16. februar Eldrerådet 29. februar Rådet for funksjonshemmede
DetaljerKommunen som livssynspolitisk aktør. Høstkonferanse Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Rådgiver Marit Pettersen, rådmannens stab
Kommunen som livssynspolitisk aktør Høstkonferanse Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Rådgiver Marit Pettersen, rådmannens stab Hva? Drammen kommunes plattform for forholdet mellom kommunen,
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER
1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt
DetaljerRingsaker kirkelige fellesråd
Ringsaker kirkelige fellesråd Høring: Send inn høringssvar Avsender: Ringsaker kirkelige fellesråd Kontaktpersons navn: Kai Ove Berg Kontaktpersons e-postadresse: post@kirken-ringsaker.no Høringsinstans:
DetaljerStatsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]
Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Elverum kirkelige fellesråd
DEN NORSKE KIRKE Elverum kirkelige fellesråd... Kultur-og kirkedepartementet Pb 8030 Dep. 0030 OSLO iv Elverum, den 9. oktober 2006 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE - SPØRSMÅL TIL HØRINGSINSTANSENE Vedlagt følger
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: TILSKUDD TIL DRAMMEN KIRKELIGE FELLESRÅD - NY ORDNING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/4889-4 Dato: 1.8.2014 TILSKUDD TIL DRAMMEN KIRKELIGE FELLESRÅD - NY ORDNING INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for kultur, idrett og
DetaljerNotat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL
RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL Rådmannen viser til epost
DetaljerStaten og Den norske kirke - Spørsmål til
i3 I Staten og Den norske kirke - Spørsmål til Kode.k...V.b...Beh... Navn på høringsinstans:'u-r Type høringsinstans F] Kommune Ø Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd 0 Prost/ biskop Tros- eller
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Flå og Nes kirkelige fellesråd Postboks 102, 3541 Nesbyen
DEN NORSKE KIRKE Flå og Nes kirkelige fellesråd Postboks 102, 3541 Nesbyen Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO (via e-post) Nesbyen, 21. august 2013 Det livssynsåpne samfunn, høringsuttalelse
DetaljerTROMSØYSUND MENIGHETØRAp. Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen. Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep.
TROMSØYSUND MENIGHETØRAp Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen : Øo.fobØ.IL Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR TIL NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE
DetaljerSt.meld. nr. 17 ( ) Staten og Den norske kirke
St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke Om meldingen Mål for tros- og livssynspolitikken Beskrivelse av statskirkeordningen Redegjørelse for Gjønnesutvalgets innstilling og høring Regjeringens
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)
Detaljeribip-l-... I... _.,..,_.;
DEN NORSKE KIRKE ibip-l-... I....... _.,..,_.;,.. i,:..;, '....., 1;4c...!.,',... Drammen, 17. november 2006 Deres ref.: Vår ref.: Journalnr.:49 / 2006 Arkivsaksnr.: 06/16 Arkivkode.: 008.. NOU 2006 Staten
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 13/3781-3 Dato: * HØRING - NOU 2013:1 DET LIVSSYNSÅPNE SAMFUNN INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret
DetaljerIngen Gradering. Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato: kjenor 06/ Tlf
DEN NORSKE KIRKE Kirkelig fellesråd i Trondheim Øp%oS / Det kongelige kultur- og kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Ingen Gradering.,...,.....x.....x:. Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato:
DetaljerVallset Menighetsråd Vallset Menighetshus, 2330 Vallset.
Vallset Menighetsråd Vallset Menighetshus, 2330 Vallset.,ValC SA3 0 Kultur- og kirkedepartementet, Kirkeavdelingen Postboks 8030 0030 Oslo Vallset, den 23. november 2006 Stat/kirke-høringen. Vedlagt oversendes
Detaljerewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.
Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt
DetaljerVedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)
8.11.17/TG Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Kulturdepartementet ønsker tilbakemelding på om høringsinstansene er enig eller uenig i de sentrale
DetaljerDen norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen
Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Kultur og kirkedepartementet Postboks 8030, Dep. 0030 OSLO Dato Deres ref Sid Journal Arkiv Saksbehandler 22.11.2006 06/779-10 4411/ 06 001.2.1
DetaljerHøringsuttalelse fra Prost Terje Fonk
u DEN NORSKE KIRKE Larvikprosti Dato: 26. november 2006 J.nr/arkiv: Deres ref..: Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo.._5 0066yØ I l '... `.-... 3.,... 1 Høringsuttalelse
DetaljerVedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)
21.11.17/TG Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Kulturdepartementet ønsker tilbakemelding på om høringsinstansene er enig eller uenig i de sentrale
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Sem Menighetsråd, Tunsberg
DEN NORSKE KIRKE Sem Menighetsråd, Tunsberg Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: HML 23. november 2006 Oversendelse av høringsuttalelse: NOU 2006:2
Detaljerpk y-/ 0, I-arkvdep. KI Saksnr60 (,/or,dato.asado f,
pk y-/ 0, I-arkvdep. KI Saksnr60 (,/or,dato.asado f, VOKSEN :-- MENIGHET Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 27.september 2006 NOU 2006: 2 Staten og Den norske
DetaljerGravplasser og krematorium. Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016
Gravplasser og krematorium Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016 08.06.2016 Hensikt 1. Gi komiteen faktagrunnlag om dette politikkområdet 2. Introdusere noen tema
DetaljerBERGEN KIRKELIGE FELLES RAD i oefq
BERGEN KIRKELIGE FELLES RAD i oefq I i q Besøksadresse: Gradbenken 1 Tlf.: 55593200 Fax. 555932 99 Org.nr.: 976994434 Mva Det Kongelige kultur- og kirkedepartement Kirkeavdelingen! Postboks 8030 Dep I
DetaljerSpm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?
- 3 Staten og Den norske kirke - Svar fra Sveio kirkelige fellesråd,...,,.... ;...(,.-5............ Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Staten bør
DetaljerDEN NORSKE KYRKJA Gjesdal kyrkjekontor
DEN NORSKE KYRKJA Gjesdal kyrkjekontor.,k l (,,.o 606(bja o zlod'6? xr.....
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd
DEN NORSKE KIRKE Oslo Bispedømmeråd Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 12.05.2015 Vår ref: 15/1517-4 MAS (15/19380) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd
DetaljerSAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Kommunestyret 30.11.2006 040/06 BRAOLE Mappe JournalID ArkivlD Saksbehandler 06/1072 06/3421 029, &83 Ole Aastad Bråten Staten og Den
DetaljerInnspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning
Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og
Detaljer,...Ø6.;;r,..,..._o...
Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Skjervøy menighetskontor Postboks 49, 9189 Skjervøy
t DEN NORSKE KIRKE Skjervøy menighetskontor Postboks 49, 9189 Skjervøy Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Dato : 27.11.06 Jut ;9 i -.=' z. ). ;.: ls'nr;c: 1..:..I.,...la:...
DetaljerDen Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd
1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.
DetaljerDen norske kirke - Sør-Hålogaland bispedømmeråd
Den norske kirke - Sør-Hålogaland bispedømmeråd Høring: Send inn høringssvar Avsender: Den norske kirke - Sør-Hålogaland bispedømmeråd Kontaktpersons navn: Jan-Kjell Jonassen Kontaktpersons e-postadresse:
DetaljerHuman-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.
Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd
ly DEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd 3. :... Kode.....-...Bdh... Kirke - og Kulturdepartementet Kirkeavdelingen, pb 8030 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler Arkivkode NOU 2006:2 06/00296-19
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:
Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen
DetaljerLandsorganisasjonen i Norge
' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE
Detaljer1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor?
Til Her er høringssvar fra sråd. Sak 6/15, Vedtatt i møte 21.04.2015 Arbeidsgruppen la følgende forutsetning for sine svar: 1: En kommunereform som gir fellesråd tilstrekkelig størrelse til å kunne ivareta
DetaljerHovedkomiteen i Kirkelig fellesråd i Oslo vedtatt følgende høringsuttalelse:
Fra: Robert Wright Sendt: 13. mai 2015 13:44 Til: KR-Postmottak Emne: Høringsvar Veivalg fra Kirkelig fellesråd i Oslo Hovedkomiteen i Kirkelig fellesråd i Oslo vedtatt følgende
Detaljerr r_ Grongkirkelige rås
r r_ Grongkirkelige rås Postboks 22 V 7871 Grong STATEN OG DEN NORSKE KIRKE 9.9 r>u,..1..._},r'i...,...u_-..-...., Høringsuttalelse fra Grong kirkelige råd som fellesråd: 1. Staten må ha et lovbestemt
DetaljerStaten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene
Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans : Lilleborg Menighetsråd, Oslo. Vedtatt 11.10.2006 Ved uenighet står stemmetallene i parentes etter kryssene Type høringsinstans
DetaljerBodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 "Lik og likskap" og vedtok å avgi slik høringsuttalese:
DEN NORSKE KIRKE Bodø kirkelige fellesråd Det kongelige Kulturdepartement Dato: 29.09.2014 postboks 8030 Dep Saksbehandler: Jan Stavrum 0030 OSLO Deres ref.: 14/1686- Journalnr.: 2014/277 Saksnr./vår ref.:
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Ålesund kirkelige fellesråd : _:..:..
DEN NORSKE KIRKE Ålesund kirkelige fellesråd : _:..:.. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo r..,.,,.,... s. F.,....._... _:..,i Dato'30.11.2006. Vår ref.: Journalnr.:414\2006
DetaljerDEN NORSKE KIRKE. Holmen, DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. .,..,...a -,...
T Holmen DEN NORSKE KIRKE menighet.t ` DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Holmen, 12.10.06...k,..... 13c:'....,..,...a -,... NOU 2006: Staten og Den norske kirke - Høring
DetaljerSTAT OG KIRKE. Høringssvar til NOU 2006:2
u Flekkefjord kirkelige fellesråd Postboks 20 4401 Flekkefjord Org.nr 976992776 i Vår Ref.: Deres ref Ark.: _ Dato 2006-10-04 Til Kultur og Kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo
DetaljerHøringssvar - NOU 2006 : 2 Staten og Den norske kirke -
9 - - J....,_._.........,. ICI) Kontaktutvalget wwvd.ki m.ro mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene I ; cxc!.. '...... _''.,............... Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks
DetaljerStaten og den norske kirke et tydelig skille
Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799, Sentrum 0106 OSLO Staten og den norske kirke et tydelig skille Høringssvar fra. (AKF) AKF viser til departementets høringsbrev av 2. september 2014 der vi blir
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen
DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk
DetaljerØksnes kommune. Strategisk ledelse. : Staten og Den Norske Kirke - Høring. Rådmann. Kultur- og kirkedepartementet, kirkeavdelingen
Øksnes kommune Strategisk ledelse Rådmann Kultur- og kirkedepartementet, kirkeavdelingen pb.803odep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: 06/00771-5 Kirsten Skjolde, 76 1850 19 Arkivkode: Dato. C84 16.11.2006
Detaljer,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo. Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke
,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke På vegne av menighetsrådet i Skoklefall menighet, Borg bispedømme, oversendes vedlagte
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kirkelige fellesråd, Borg bispedømme Om forholdet mellom Staten og Den Norske kirke - høring -NOU 2006:2
v DEN NORSKE KIRKE Kirke- og kulturdepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 OSLO,;._.._..._... -... : ' osgtl......_....,.. Fredrikstad 25.10.06 Høringsuttalelse fra, Borg bispedømme Om forholdet
DetaljerHøringsnotat om ny lov for trosog livssynssamfunn. Innledning i Stjørdal 29. nov 2017 Øystein Dahle
Høringsnotat om ny lov for trosog livssynssamfunn Innledning i Stjørdal 29. nov 2017 Øystein Dahle Religionspolitisk klimaskifte? Økende tros- og livssynsmangfold Finansieringsordning er under press stadig
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 12/21-25 Dato: * KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 12/21-25 Dato: * KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITEEN FOR BYUTVIKLING OG KULTUR
DetaljerX X Her bør den enkelte aktør selv fastlegge sine ordninger. X X Kravet til antall er satt for høyt. 100 er trolig et mer passende tall
Høringssvar fra Marker kirkelige fellesråd Vedtatt i fellesrådets møte 19.12.17 forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uenig Viktig Ikke til departement 1 Dagens
DetaljerLier kirkelige fellesråd Saksutredning Sak nr. 12/2015: Høring: Veivalg for fremtidig kirkeordning Behandlet av Lier kirkelige fellesråd
Lier kirkelige fellesråd Saksutredning Sak nr. 12/2015: Høring: Veivalg for fremtidig kirkeordning Behandlet av Lier kirkelige fellesråd Saksbehandler: Alf Kristian Hol Dato: 28.04.15 VEDTAK 1. Bør det
DetaljerBegrepet tros- og livssynsnøytralitet, som brukes i dette dokumentet, er problematisk.
Høring fra Tangen menighet Kirken, innbyggerne og kirke-, tros-, og livssynssamfunn Begrepet tros- og livssynsnøytralitet, som brukes i dette dokumentet, er problematisk. Som regel forstås dette slik at
DetaljerHøring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke
Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Bispemøtet takker for det arbeidet som er gjort med NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og for invitasjonen til å
DetaljerInnst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag
Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag
DetaljerGILDESKÅL KIRKELIGE FELLESRÅD Den norske kirke
GILDESKÅL KIRKELIGE FELLESRÅD Den norske kirke J.nr.: / Arkiv: Gildeskål menighetsråd har i møte 04.05.15 vedtatt følgende: M-sak 15/15 Høringsuttalelse Vei og veivalg Vedtak: 1. Bør det gjøres endringer
DetaljerKRISTIANSUND MENIGHETSRÅD
KRISTIANSUND MENIGHETSRÅD i.:. i 1:... t.i.... O. -P den, De kongelige kultur og kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Kristiansund 4. oktober 2006 UTTALELSE OM STAT -KIRKE Menighetsrådet i Kristiansund
Detaljer.,:l,:q6( o9...i..o j
LOMMEDALEN C. MENIGHET BÆRUMS V G LO MEDALEN "` Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 - Dep 0030 OSLO - ;.,:l,:q6( o9...i..o j Kode.4!L../.`.,...,? ::... Bærums Verk, 13. oktober
DetaljerKommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn - forslag til Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk
. DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd Drammen kommune, Plan og økonomi v/marit Pettersen Engene 1 3008 Drammen Drammen, 30. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: Journalnr.:133 / 2012 Arkivsaksnr.:
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
Detaljer00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur
00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-
DetaljerDen norske kirke HÆGELAND MENIGHETSRÅD
Det kongelige kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO xr.... ML.IQ..cb Kodek......;.7... Vennesla, 16.oktober 2006 Sak: Stat/Kirke-Høringen Hægeland menighetsråd har behandlet saken
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg
DetaljerVedlagt oversendes spørreskjema i utfylt stand, samt to vedlegg som inneholder flertalls- og mindretallskommentarer til spørsmålene.
DEN NORSKE KIØ iiibjugn prestegjeld _BoO Kultur - og kirkedepartementet, Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dato : 29.11.06 Vår ref. Me 008/131.06 HØRINGSUTTALELSE NOU 2006: 2 Staten og Den norske
DetaljerDEN NORSKE Ø hårenskog menighetsråd
933 Borg Lørenskog 16.10.2006 menighetsråd Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. 7 DEN NORSKE Ø hårenskog menighetsråd Det vises til høringsbrev om NOU 2006: 2 Staten
DetaljerVår ref. Saksnr.: 06/ Deres ref. MELDING OM POLITISK VEDTAK - STATEN OG DEN NORSKE KIRKE - NOU 2006 : 2 (HØRING)
Sola kommune Rådmannen..._, _._. _.._ a.,.,. Kultur og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO,..: 60665,..,'. t(.._ ` -....`...... Vår dato 28.11.2006 Saksbehandler Linda Hetland
DetaljerDeres ref: Vår ref: Løpenr.: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 06/ /06 Kjell Olav Hæåk
vaudnedal kommune Sentraladministrasjonen ;....,. "'.,....-- i. i d f Mnw. iu n..,...",...ml.w... -... "Y w.-.... _._i.,..-...,. «- Melding om vedtak J Kirkedepartementet, Kirkeavdelingen Postboks 8030
DetaljerHøringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd.
Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall
DetaljerHØRINGSSVAR BORG BISKOP
1 HØRINGSSVAR BORG BISKOP Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn Lovens formål og medlemskapsspørsmål 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livsynssamfunn, jf. kap. 6, 8, 18,
DetaljerOmbudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013
Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Måsøy Kirkelig Fellesråd Menighetsråd Møtested: Havøysund kirke - menighetssalen : 28.04.2016 Tid: 18:00 20:00 1. og 2. vara innkalles fast til møtene i tillegg til andre representanter.
DetaljerEt livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal. Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd.
Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd. Livssynsåpent Nord-Aurdal kirkelige fellesråd ser det som positivt at uttrykket livssynsnøytralt
DetaljerSaksliste til menighetsmøte i Skårer menighet
Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet Tid og sted: Søndag 27. januar 2012, Skårer kirke, start ca. kl. 12.00 (etter gudstjenesten) Saker til behandling: SMM 1/2013: Fordeling av midler til trosopplæring
DetaljerDen norske kirke VENNESLA MENIGHETSRÅD 1, 33 :.'-...:.
Det kongelige kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Den norske kirke VENNESLA MENIGHETSRÅD 1, 33 :.'-...:. Vennesla, 19.oktober 2006 Krde4!.`.. 1... P eh... Sak: Stat/Kirke-Høringen
DetaljerEnig o Uenig. Enig. Uenig. Enig. o Enig. Enig
Høringssvar frå Askvoll sokneråd Forslag fra departementet Enig/uenig Hvor viktig er dette? Kommentar Lovens formål og medlemskapsspørsmål 1 Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livsynssamfunn
DetaljerSærutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret
I? Balsfjord kommune - Vår saksbehandler Vår dato Ordføreren 26. Gunda Johansen, tlf 77722010 10.2006 Deres dato Vår referanse 2006/1139-11550/2006 Arkivkode: 020/C84 Deres referanse Kultur- og kirkedepartementet
DetaljerForslag til Regler for bruk av kirkene
Forslag til Regler for bruk av kirkene Reglene gjelder for bruk av de vigslede kirkerom utenom de forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirken er vigslet
DetaljerFor mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7
FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen
DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med
DetaljerSaksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013- status pr 14. 2. 13.doc 91960
DEN NORSKE KIRKE KR 11/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Sted, 14.-15. mars 2013 Referanser: MKR 06/13, SKR 05/13 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013-
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg
DetaljerVår ref.: (bes oppgitt ved svar) 2006/193/kme
Kirkelig fellesråd i Oslo Kultur- og kirkedepartementet pb 8030 Dep 0030 Oslo.: 3..t.(... F t'av(d,...,:,....... Deres ref.: Vår ref.: (bes oppgitt ved svar) 2006/193/kme Dato:29.11.2006 NOU 2006 :2 Staten
DetaljerPresteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument
SeSt sak 2012-07-06 Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument Innledning Presteforeningen takker for muligheten til å komme med innspill i kirkeordningsprosessen. Presteforeningen
DetaljerDrammen kirkelige fellesråd
Drammen kirkelige fellesråd Bystyrekomitemøte 1.des. 2015 1 Drammen kirkelige fellesråd 1. Kirkebyggforvaltning 10 kirker (6 vernede) (4 årsverk) 2. Gravferd og gravplassforvaltning 8 gravplasser (12 årsverk)
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerHØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING
HØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING FET MENIGHETSRÅD 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor?
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/4860-1 Dato: 22.4.2014 PLAN FOR UTVIKLING AV GRAVPLASSER - MANDAT INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret
Detaljerc. _ VV', ,.-... t? _ Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene '' 1 i o-t ti-e- NX"-v, Navn på høringsinstans :
Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans : Type høringsinstans Kommune Menighetsråd/kirkelig fellesråd/bispedømmeråd Q Prost/biskop Q Tros- eller livssynssamfunn
DetaljerNORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND
IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret
DetaljerSør-Hålogaland bispedømmeråd. Dato: Vår ref: 05/ EV Deres ref. Høringsuttalelse : forholdet mellom kirke og stat
DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 3 j C-Sa1. Kultur- og kirkedepartementet,...... Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Dato: 07.12.2006 Vår ref: 05/104-31 EV Deres ref Høringsuttalelse : forholdet mellom
DetaljerSykehjemspresttjenesten i Oslo
Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering
Detaljer