Kommunen som livssynspolitisk aktør. Høstkonferanse Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Rådgiver Marit Pettersen, rådmannens stab

Transkript

1 Kommunen som livssynspolitisk aktør Høstkonferanse Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Rådgiver Marit Pettersen, rådmannens stab

2 Hva? Drammen kommunes plattform for forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Bystyrets vedtak , sak 77 (enstemmig) Gjelder forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Gir føringer for kommunens praksis i forhold til innbyggere og brukere av kommunens tjenester Gir føringer for kommunens praksis i forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Høstkonferanse KA 2

3 Hvorfor? KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNS- SAMFUNN Aktører i samfunnet og i forhold til enkeltmennesker KOMMUNEN Styring og utvikling av lokalsamfunnet Tjenester og tilbud til den enkelte INNBYGGERNE 67 % Den norske kirke 18 % andre tros- og livssynssamfunn 15 % ikke medlemmer BRUKERNE Høstkonferanse KA 3

4 Et flertall av kommunens innbyggere er medlem av Den norske kirke, mange flere er brukere Kommunen og Den norske kirke har mange berøringsflater Den samfunnsmessige: Vi er betydelige samfunnsaktører. Den verdimessige: Vi legger noen felles og noen kompatible verdier til grunn for virksomheten. Den praktiske: Vi er samarbeidspartnere om tilbud til befolkning og brukere. Den økonomiske: Vi er tilskuddsyter og tilskuddsmottaker. Den formelle: Vi forvalter kirke- og gravferdslovgivningen. Den demokratiske: Vi har dialog og medvirkning i saker Høstkonferanse KA 4

5 . 1. Statlig tros- og livssynspolitikk danner fundamentet for kommunens tros- og livssynspolitikk Plattformen er basert på den omfattende prosess som ble gjennomført i forkant av det gjeldende kirkeforliket støttet av Stortinget om grunnlovsforankret folkekirke Høstkonferanse KA 5

6 Kommunekirken videreføres Kirkeforliket / grunnlovsendringen har ingen vesentlige konsekvenser for kommunens lovpålagte rolle og ansvar i forhold til Den norske kirke Kommunen finansierer ca 2/3 av driften og 100 % av investeringene Den norske kirke er kommunens største tilskuddsmottaker Kommunen påvirker i noen grad størrelsen på tilskuddet, men ikke bruken av pengene Tilskuddet til Den norske kirke bestemmer størrelsen på tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn Plattformen handler om de sidene ved forholdet mellom kommunen, innbyggerne og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn hvor kommunen har et handlingsrom Høstkonferanse KA 6

7 2. Bærebjelker i kommunens tros- og livssynspolitikk Kommunen tilrettelegger for innbyggernes utøvelse av sin tros- og livssynsfrihet. Kommunens forvaltning og tjenesteyting er upartisk i forhold til innbyggernes, brukernes og tilskuddsmottakernes tro og livssyn. Kommunen gir Den norske kirke økonomiske rammevilkår som sikrer kirken mulighet til å realisere statlige mål for kirken. Kommunen likebehandler Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn økonomisk. Fokus på verdier og prinsipper Høstkonferanse KA 7

8 3. Mangfold og integrering i den flerkulturelle byen Det er plass for alle kirke-, tros- og livssynssamfunn i en inkluderende by. Bysamfunnet preges av toleranse for ulike livssyn, normer og verdier. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bidrar gjennom Drammen og omegn tros- og livssynsforum til å bygge broer mellom ulike kulturer og øke tillit og kontakt mellom mennesker med ulik tro og livssyn. Kommunen oppmuntrer til kontakt og samarbeid mellom ulike kirke-, tros- og livssynssamfunn med sikte på økt kunnskap og toleranse for hverandre. Stor og økende andel innvandrere / etterkommere av innvandrere i byens befolkning Høstkonferanse KA 8

9 4. Frivillighet Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er kulturbærere og arenaer for trivsel, engasjement og livskvalitet. Frivillig arbeid, derunder frivillig arbeid i regi av kirke-, tros- og livssynssamfunn, har en viktig funksjon i bysamfunnet og for det enkelte menneske. Fokus på frivillighet arbeidet med Drammen kommunes frivillighetspolitikk er i oppstartsfasen Høstkonferanse KA 9

10 5. Dialog, medvirkning og påvirkning mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur inviterer representanter for Drammen og omegn tros- og livssynsforum og Drammen kirkelige fellesråd til årlige møter for gjensidig informasjon og drøfting. Drammen og omegn tros- og livssynsforum inviteres til å fungere som kontakt- og medvirknings forum mellom kommunen og religiøse / livssynsmessige samfunnsaktører. Fellesrådets budsjettinnspill inngår i rådmannens forberedende budsjettarbeid, og kommenteres i rådmannens helhetlige budsjettforslag til politisk behandling. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunns har adgang til påvirkning av de politiske organenes budsjettbehandling i tråd med organenes reglement / praksis Høstkonferanse KA 10

11 6. Gravferdsforvaltning (I) Planlegging, forvaltning og drift av gravplasser og krematorium er et tilbud til hele befolkningen, uansett religiøs tro eller livssyn. Medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn har tilgang til gravplasser og tilhørende seremonirom og anlegg som er tilpasset / kan tilpasses den aktuelle religion /det aktuelle livssyn, er nøytralt utformet, eller som er utformet slik at de ikke strider mot sentrale verdier i den aktuelle religion / det aktuelle livssyn. Gravferdsforvaltningen tilpasses i størst mulig grad til ulike tros- og livssynssamfunns behov for tjenester. Drammen kommune bruker den nøytrale betegnelsen gravplass i sine styringsdokumenter Høstkonferanse KA 11

12 6. Gravferdsforvaltning (II) Drammen kirkelige fellesråd inviteres til dialog med kommunen om hvordan ansvaret for planlegging, forvaltning og drift av gravplasser og krematorium kan ivaretas på en god måte for medlemmer av alle kirke-, tros- og livssynssamfunn. Drammen kommune er pilotkommune for regjeringens satsing på livssynsåpne seremonier ved gravferd Utfordring: I hvor stor grad kan / vil kirken åpne for å legge andre elementer inn, eller ta noen elementer ut, av den tradisjonelle seremonien dersom folk ønsker det? Høstkonferanse KA 12

13 7. Seremonilokaler andre seremonier Medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn har tilgang til seremonirom som er tilpasset / kan tilpasses den aktuelle religion /det aktuelle livssyn, er nøytralt utformet, eller som er utformet slik at de ikke strider mot sentrale verdier i den aktuelle religion / det aktuelle livssyn. Kommunens tilretteleggingsansvar anses oppfylt gjennom driftsstøtte til kulturhus. Drammen krematorium har et livssynsfleksibelt seremonirom Høstkonferanse KA 13

14 8. Kulturarbeid Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn yter byens innbyggere kunst- og kulturtilbud. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn tilbyr byens innbyggere, særlig ungdom, fritidsaktiviteter. Religiøse bygninger stilles til rådighet og benyttes som arenaer for musikk, teater og annen scenekunst. Samarbeid mellom kirken og andre kulturaktører Adventsfestivalen Landskonferanse om visuell kunst i kirken Drammen Sacred Music festival Høstkonferanse KA 14

15 9. Sosialt arbeid Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn yter byens innbyggere humanitære og sosiale tjenester, pedagogiske tilbud, fritids- og aktivitetstilbud og overgangsriter. I forbindelse med ulykker og katastrofer kan kirke-, tros- og livssynssamfunn være en viktig del av beredskaps- og hjelpearbeidet. Det er klare avgrensninger mellom kommunen og kirke-, tros- og livssynssamfunn som tjenesteytere, både organisatorisk, økonomisk og administrativt. Kommunal tjenesteyting organiseres slik at kommunens uavhengighet i forhold til samarbeidspartnernes tro og livssyn ikke kan trekkes i tvil. Kjøp og salg av tjenester reguleres i egne avtaler / kontrakter Høstkonferanse KA 15

16 10. Kommunale tilskuddsordninger Kommunale tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt arbeid ytes uten hensyn til søkernes tro og livssyn Høstkonferanse KA 16

17 11. Kommunale tjenester Kommunen tilrettelegger for brukernes utøvelse av sin tros- og livssynsfrihet. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn likebehandles mht tilgang til kommunale virksomheter og deres brukere. Kommunen samarbeider med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn om ivaretakelse av beboernes religiøse og livssynsmessige behov. Samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i kommunale virksomheter skjer i kommunal regi. Oppsøkende misjonsvirksomhet tillates ikke innenfor kommunale virksomheters område. Beboere i kommunale institusjoner skjermes fra fellesaktiviteter med religiøst/livssynsmessig innhold som de ikke ønsker å delta i. Fokus på brukerhensyn, fleksibilitet og fornuft Høstkonferanse KA 17

18 12. Byutvikling og kulturvern Religiøse bygninger i Drammen fungerer som signalbygg som uttrykker religiøse verdier og tradisjoner og byens kulturelle mangfold, og har høy kulturhistorisk og arkitektonisk kvalitet. Kommunen bidrar gjennom økonomiske tilskudd til at religiøse bygninger holdes i tilfredsstillende stand. Nye typer religiøse bygg kommer til Bruksendring fra kirke til moské Også andre tros- og livssynssamfunn har verneverdige bygg Høstkonferanse KA 18

19 13. Eiendomsfunksjoner og administrasjon Drammen kommune ber Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om avklaring av kommunens framtidige ansvar for framskaffing, eierskap, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av presteboliger. Støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ytes i form av tilskudd, ikke i form av gratis tjenester. Kommunen har ingen synspunkter på ordningen med presteboliger, bare på kommunens rolle i forhold til kirken som arbeidsgiver for prestene Høstkonferanse KA 19

20 14. Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd (I) Tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal være like store, regnet per medlem. Ved utbetaling av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn dokumenterer kommunen at tilskuddsbeløpet per medlem tilsvarer tilskudd per medlem i Den norske kirke. Tilskuddsnivå per medlem er en av de faktorene som legges til grunn ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Tilskudd til Den norske kirke og overføring til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium budsjetteres separat, som i dag. Fellesrådet kan ikke fritt disponere midlene på tvers av funksjon Høstkonferanse KA 20

21 14. Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd (II) Tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt hjelpearbeid søkes og ytes, som i dag, fra de generelle støtte ordningene på kultur-, helsesosialområdet. Eventuelle merutgifter til vedlikehold av fredede/vernede kirkebygg som følge av pålegg fra statlig myndighet dokumenteres. Ansvaret for opptak av lån til kirkelige investeringer overføres fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Dette innebærer at likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan realiseres, uten at tilskudd per medlem økes og/eller at tilskudd til Den norske kirke reduseres nevneverdig. Samtidig vil variasjonen i tilskudd fra år til år som følge av varierende investeringsnivå reduseres Høstkonferanse KA 21

22 15. Under forutsetning av lokal enighet med kirken kan Drammen kommune ta initiativ til en forsøksordning, hvor staten overtar kommunens finansieringsansvar for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Prinsippvedtak, jf kommunens ansvar og rolle Gjelder bare finansiering, hindrer ikke samarbeid og dialog mellom kommune og kirke, verken på strategisk eller operativt nivå Høstkonferanse KA 22