Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 14/ Dato: TILSKUDD TIL DRAMMEN KIRKELIGE FELLESRÅD - NY ORDNING

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/ Dato: TILSKUDD TIL DRAMMEN KIRKELIGE FELLESRÅD - NY ORDNING INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret Rådmannens forslag til vedtak: Ny ordning for budsjettering og rapportering knyttet til kommunens økonomiske overføringer til Drammen kirkelige fellesråd etter kirkeloven 15 og gravferdsloven 3 iverksettes som beskrevet i saksframlegget. Osmund Kaldheim rådmann Kari Høyer kommunaldirektør

2 TILSKUDD TIL DRAMMEN KIRKELIGE FELLESRÅD - NY ORDNING Innledning Hensikt Hensikten med denne saken er å fastsette ny ordning for rapporterings- og budsjetteringsprosesser knyttet til kommunale overføringer til Drammen kirkelige fellesråd, med virkning fra år Bakgrunn Drammen bystyre fattet , sak 145, vedtak om økonomiplan Vedtak 12.2 lyder slik: Følgende legges til grunn for driftstilskuddet til Drammen kirkelige fellesråd: (---) I løpet av 2014 utredes ny ordning i samarbeid mellom kommunen og kirken. Saken behandles politisk gjennom komiteen til bystyret. Drammen kirkelige fellesråd og kirkevergen var sterkt kritiske til budsjettprosessen høsten 2013, og ønsker derfor forbedringer, særlig når det gjelder fellesrådets mulighet til å fremlegge for politisk nivå hvilke konsekvenser eventuelle reduserte bevilgninger kan få. I møte mellom fellesrådets arbeidsutvalg og to sentrale politikere høsten 2013 var det enighet om at kommunen kan stille mer detaljerte krav enn tidligere til fellesrådets innspill til kommunens styringsdokumenter når det gjelder hvilke formål kommunens tilskudd brukes til. Ny ordning som beskrevet i dette saksframlegget innebærer at kirken i større grad enn tidligere synliggjør hvordan ressursene fra kommunen brukes, og hva som vil bli konsekvensen dersom det kommunale tilskuddet opprettholdes eller endres. Føringer Prinsipper Forslaget til årshjul er utarbeidet i samarbeid med kirkevergen. Ved utarbeiding av forslaget har kirkevergen og rådmannen lagt følgende prinsipielle hensyn til grunn: 1. Rutinene skal tilrettelegge for Drammen kommunes ivaretakelse av kommunens økonomiske ansvar etter lovverket. 2. Rutinene skal gi størst mulig grad av forutsigbarhet for Drammen kirkelige fellesråd. 3. Rutinene skal sikre at Drammen kommune får nødvendig og tilstrekkelig grunnlag for politiske beslutninger om økonomiske overføringer til Drammen kirkelige fellesråd. I tillegg har rådmannen lagt følgende prinsipielle hensyn til grunn: Rutinene kan ikke begrense bystyrets formelle budsjettmyndighet. Rutinene skal ivareta Drammen kommunes behov for kostnadskontroll. Rutinene skal følge opp relevante punkter i Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk.

3 Lov- og regelverket Rutinene i årshjulet legger til grunn at fellesrådets rapportering og innspill til kommunens økonomiplan i større grad enn tidligere knyttes direkte opp mot lovverket. Kommunens økonomiske ansvar for finansiering av drift av Den norske kirke og forvaltning/drift av gravplasser og krematorium gjennom tilskudd til det kirkelige fellesrådet er regulert i kirkeloven 15 og gravferdsloven 3. Tabellen nedenfor oppsummerer innholdet i de aktuelle reglene (KL = kirkeloven, GL = gravferdsloven). Eiendom (investering) Eiendom (FDV) Forvaltning og tjenesteproduksjon Ledelse og administrasjon Andre formål Den norske kirke Gravplasser og krematorium Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: KL 15, 1. ledd, bokstav a KL 15, 1. ledd, bokstav b Bygging og rehabilitering av kirker. GL 3 Anlegg av gravplasser. Bygging og rehabilitering av gravkapeller. Bygging og rehabilitering av krematorium. KL 15, 1. ledd, bokstav a KL 15, 1. ledd, bokstav b Forvaltning, drift og vedlikehold av kirker. GL 3 Anlegg av gravplasser. Forvaltning, drift og vedlikehold av gravkapeller. Forvaltning, drift og vedlikehold av krematorium. KL 15, 1. ledd, bokstav c og e KL 15, 1. ledd, bokstav b Kirketjener, klokker, organist / kantor ved GL 3 hver kirke. Gravferdsforvaltning (offentlig Lokaler, utstyr og materiell myndighetsutøvelse). konfirmasjonsopplæring. Drift av gravplasser. Drift av krematorium. KL 15, 1. ledd, bokstav d og f KL 15, 1. ledd, bokstav d Daglig leder av kirkelig fellesråd (andel). Daglig leder av kirkelig fellesråd (andel). Drift fellesråd og menighetsråd, herunder Drift fellesråd og menighetsråd, herunder administrasjon og kontorhold (andel). administrasjon og kontorhold (andel). Kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til: KL 15, 2. ledd Kirkelig undervisning. Diakoni. Kirkemusikk. Andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for: KL 15, 3. ledd - at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, - at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, - at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og - at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens rett til å stille krav til innholdet i fellesrådets innspill følger av Forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke 4-1 med

4 kommentarer, lov om tilskot til livssynssamfunn 3 og 4, forskrift om tilskot til livssynssamfunn 9, jfr. lov om trudomssamfunn og ymist anna 19 og 20. De kommunale økonomiforskriftene regulerer hvordan overføringer til kirkelig fellesråd skal budsjetteres og regnskapsføres i kommunen. Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform Følgende punkter i Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform har direkte relevans for prosesser og dokumenter i årshjulet: 2.3. Kommunen gir Den norske kirke økonomiske rammevilkår som sikrer kirken mulighet til å realisere statlige mål for kirken Fellesrådets budsjettinnspill inngår i rådmannens forberedende budsjettarbeid, og kommenteres i rådmannens helhetlige budsjettforslag til politisk behandling Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunns har adgang til påvirkning av de politiske organenes budsjettbehandling i tråd med organenes reglement / praksis Støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ytes i form av tilskudd, ikke i form av gratis tjenester Tilskuddsnivå per medlem er en av de faktorene som legges til grunn ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Tilskudd til Den norske kirke og overføring til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium budsjetteres separat, som i dag. Fellesrådet kan ikke fritt disponere midlene på tvers av funksjon Tilskudd til allment kulturarbeid og sosialt hjelpearbeid søkes og ytes, som i dag, fra de generelle støtteordningene på kultur-, helse- sosialområdet Eventuelle merutgifter til vedlikehold av fredede/vernede kirkebygg som følge av pålegg fra statlig myndighet dokumenteres Ansvaret for opptak av lån til kirkelige investeringer overføres fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Dette innebærer at likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan realiseres, uten at tilskudd per medlem økes og/eller at tilskudd til Den norske kirke reduseres nevneverdig. Samtidig vil variasjonen i tilskudd fra år til år som følge av varierende investeringsnivå reduseres. Nye rutiner De uthevede punktene i rutinen innebærer at fellesrådet i større grad enn tidligere får anledning til å gi kommunale organer informasjon om fellesrådets virksomhet og økonomi, både skriftlig og muntlig. Fellesrådet vil i sitt skriftlige innspill gi nærmere informasjon om virksomheten, med utgangspunkt i de ulike punktene i lovverket: Investeringer, eiendomsdrift, forvaltning og tjenesteproduksjon, ledelse og administrasjon, samt andre formål (derunder diakoni og kirkemusikk). Konkrete føringer for spesifikasjon av fellesrådets innspill / dokumentasjon, rådmannens beslutningsgrunnlag og bystyrets vedtak følger som trykt vedlegg.

5 Årshjul 1: Rapportering forrige år Hovedfokus i første halvår er ressursbruk og resultater forrige år. Det viktigste styringsdokumentet er årsrapporten. Rutine Styringsdokument 1. HALVÅR 2. HALVÅR RAPPORTERING FORRIGE ÅR ÅRSRAPPORT 1. Foreløpige nøkkeltall fra Kostra offentliggjøres av SSB. 2. Fellesrådets årsmelding distribueres til bystyrekomiteen. 3. Fellesrådets skriftlige innspill til kommunens årsmelding. 4. Kommunens årsmelding. Administrativ prosess. Dokument. 5. Kirkevergen orienterer bystyrekomiteen om bruken av de kommunale overføringene forrige år (innlegg med presentasjon). 6. Kommunens årsmelding. Politisk prosess og vedtak. 7. Endelige nøkkeltall fra Kostra offentliggjøres av SSB. 8. Nøkkeltall fra Kostra presenteres for bystyrekomiteen. 9. Nøkkeltall om kirke-, tros- og livssynssamfunn presenteres for bystyrekomiteen. Årshjul 2: Budsjett neste år / økonomiplan neste fire år Hovedfokus i annet halvår er ressurstildeling, mål og planer for neste år. Det viktigste styringsdokumentet er økonomiplanen. Rutine BUDSJETT NESTE ÅR / NESTE FIRE ÅR Styringsdokument ØKONOMIPLAN 1. HALVÅR 1. Fellesrådets skriftlige innspill til kommunen. 2. Forberedende møte mellom leder av fellesrådet og leder av bystyrekomiteen. 3. Fellesrådet møter bystyrekomiteen (orientering, dialog). 4. Økonomiplan. Administrativ prosess. 5. Rådmannens grunnlagsdokument og forslag til vedtak. 2. HALVÅR Fellesrådets innspill legges ved. 6. Økonomiplan. Offentlig prosess. Fellesrådet møter i formannskapets budsjetthøring. 7. Økonomiplan. Politisk prosess og vedtak. 8. Tildelingsbrev fra kommunen til fellesrådet. Årshjul 3: Rapportering og budsjettendringer dette år Hovedfokus i løpet av året er oppfølging av ressursbruk og resultater inneværende år, og justering av ressurstildeling, mål og planer i tråd med dette. Det viktigste styringsdokumentet er tertialrapportene. Rutine RAPPORTERING OG BUDSJETTENDRINGER DETTE ÅR Styringsdokument TERTIALRAPPORTER 1. TERTIAL 2. TERTIAL 1. Fellesrådets skriftlige innspill til kommunen, hvis behov. 2. Kommunens 1. tertialrapport. Administrativ prosess. Dokument. 3. Kommunens 1. tertialrapport. Politisk prosess. 3. TERTIAL 4. Fellesrådets skriftlige innspill til kommunen, hvis behov. 5. Kommunens 2. tertialrapport. Administrativ prosess. Dokument. 6. Kommunens 2. tertialrapport. Politisk prosess.

6 Prinsipielle problemstillinger De viktigste utfordringene i det økonomiske forholdet mellom kommunen og fellesrådet er knyttet til formelle og strukturelle forhold: Skillet mellom kirkelige / religiøse formål (kommunalt tilskudd lovpålagt) og allmenne kulturelle og sosiale formål (kommunalt tilskudd ikke lovpålagt). Medlemsutvikling og kommunal kostnadskontroll. Befolkningens religiøse og livssynsmessige tilhørighet er i endring. Så lenge kommunens tilskudd til Den norske kirke opprettholdes uendret, vil kommunens samlede ressursbruk på dette området øke. Fordeling av ansvar og myndighet mellom sentralt og lokalt nivå, både i kommunen og kirken. Kommunen finansierer kirkens virksomhet, men har ikke innflytelse på organisering og driftsnivå. Kirkelige organer over kommunenivå fastsetter organisering og driftsnivå, men har ikke ansvar for finansiering. Fellesrådet har ansvar for drift og investering, men har verken kontroll over organisering, driftsnivå eller ressurstilgang. Kirkelige/religiøse formål og allmenne formål En utfordring for både kommunen og fellesrådet er å skille mellom kirkelige / religiøse formål (KL 15) og allmenne kulturformål og sosiale formål. Dette gjelder særlig innenfor diakoni, kirkemusikk og barne- og ungdomsarbeid (KL 15, 2. ledd). Hva skal regnes som kirkelige formål, og hva skal regnes som allmenne formål? Utgangspunktet er at Både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan få kommunale tilskudd til allmenne formål, men slike tilskudd er ikke lovpålagt. Tilskudd til allmenne formål i regi av Den norske kirke kan, men må ikke, slås sammen med det lovbestemte tilskuddet. Dersom tilskudd til allmenne formål inkluderes, må dette dokumenteres. Tilskudd til allmenne formål i regi av andre tros- og livssynssamfunn kan ikke slås sammen med det lovbestemte tilskuddet. Tilskudd til allmenne formål budsjetteres og regnskapsføres på de respektive tjenestefunksjonene, ikke på funksjon 390 Den norske kirke og 392 Andre tros- og livssynssamfunn. Punkt i Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform slår fast at tilskudd til allmenne formål ikke skal slås sammen med de lovbestemte tilskuddene. Økonomisk støtte til slik aktivitet skal søkes / ytes over kommunens ordinære støtteordninger. Det har ikke vært uenighet mellom fellesrådet og kommunen om dette prinsippet. Lovbestemte kommunale tilskudd til Den norske kirke etter kirkeloven 15 og til andre tros- og livssynssamfunn etter Lov om tilskott til livssynssamfunn 3 og 4 og Lov om trudomssamfunn og ymist anna 19 og 20 skal være om lag like store, regnet pr medlem. Aktuelle lovbestemmelser: Fra Lov om Den norske kirke 15, 2. ledd Fra Lov om tilskott til livssynssamfunn 3 og 4 Fra Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Alle livssynssamfunn som får rikstilskot, kan kvart år krevje tilsvarande tilskot frå kommunar der det bur nokon som høyrer til livssynssamfunnet. Dette tilskotet vert rekna ut med grunnlag i dei budsjetterte utlegga kommunen har til Den norske kyrkja. Offentlege utlegg som gjeld alle, skal ikkje takast med når tilskotet vert utrekna etter 2 og 3. Alle trudomssamfunn som får rikstilskot, kan kvart år krevja tilsvarande tilskot frå

7 Lov om trudomssamfunn og ymist anna 19 Fra Forskrift om tilskot til livssynssamfunn 9 kommunar der det bur nokon som høyrer til trudomssamfunnet. Dette tilskotet vert utrekna med grunnlag i dei budsjetterte utlegg kommunen har til Den norske kyrkja. Offentlege utlegg som gjeld alle, skal ikkje takast med når tilskotet vert utrekna. Departementet kan gjeva nærare føresegner om utrekning og oppgjerd. Tilskota skal gå til religiøse føremål. Det kommunale tilskotet vert rekna ut av kvar kommune med grunnlag i dei årlege budsjetterte kommunale utlegg til Den norske kyrkja, delt på kvart statskyrkjemedlem som bur i kommunen. Ved utrekninga av dei årlege utgifter skal inntekter som gjeld dei budsjetterte utlegg trekkjast fra, t.d. husleige frå prestar, refusjon for skyssutlegg og renter av kyrkjefond. I utleggsutrekninga vert det ikkje tatt med utlegg som er sams for alle innbyggjarane i kommunen og som ikkje er utlegg til eigentlege kyrkjelege føremål (medrekna m.a. meirutgifter til vedlikehald av freda eller verna kyrkjebygg, andre utlegg til alminnelege kulturføremål, til kyrkjegardar, krematorier og gravkapell, og til sosialt hjelpearbeid). Allmenne sosiale formål Allmenne sosiale formål omfatter tilbud rettet mot (grupper av) innbyggerne i kommunen. Alle kommunale helse-, sosial- og omsorgstjenester er allmenne sosiale formål. Allmenne sosiale formål omfatter også tiltak i regi av frivillige organisasjoner, ideelle stiftelser m.fl., gjerne i samarbeid med hverandre og/eller kommunen. Diakoni (omsorgstjeneste) er en integrert del av virksomheten både i Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Diakoner vigsles til tjeneste etter kirkens liturgi. Diakoni organiseres innenfor den enkelte menighet. Frivillig arbeid står sentralt. Virksomheten er rettet både innad mot de kirkelige funksjonene og utad mot (grupper av) innbyggerne i soknet. Plan for diakoni i Tjenestens formål (forskrift til KL) Kirkens diakonale tjeneste har som formål å fremme medmenneskelig omsorg og fellesskapsbyggende arbeid, og er den tjenesten som i særlig grad er rettet mot mennesker i nød. Diakonen leder menighetens diakonitjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. Den norske kirke definerer følgende områder for diakoni: Nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket, kamp for rettferdighet. Det er ikke mulig å trekke en skarp grense mellom allmenne sosiale formål og diakoni. I Drammen drives både barnehager og eldresentra i kirkens regi. Det har ikke vært aktuelt å slå kommunens tilskudd til slike formål sammen med det lovbestemte tilskuddet etter KL 15. Menighetene søker kommunal støtte til enkelttiltak over de ordinære tilskuddsordningene innenfor helse og omsorg. Allmenne kulturformål Allmenne kulturformål omfatter tilbud rettet mot (grupper av) innbyggerne i kommunen. Alle kommunale kulturtilbud er allmenne kulturformål. Allmenne kulturformål omfatter også tiltak i regi av kommersielle foretak, frivillige organisasjoner, ideelle stiftelser m.fl., gjerne i samarbeid med hverandre og/eller kommunen.

8 Musikk er en integrert del av virksomheten både i Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Kantorer vigsles til tjeneste etter kirkens liturgi. Kirkemusikk organiseres innenfor den enkelte menighet. Frivillig arbeid står sentralt. Virksomheten er rettet både innad mot de kirkelige funksjonene og utad mot (grupper av) innbyggerne i soknet. Plan for kirkemusikk i Den norske kirke definerer følgende arenaer for kirkemusikk: Gudstjenester og kirkelige handlinger, korvirksomhet, hjemmet, (samarbeid med) skole og kulturskole, (samarbeid med) institusjoner, (utleie av) kirken som konsertarena. Det er ikke mulig å trekke en skarp grense mellom allmenne kulturformål og kirkemusikk. I Drammen brukes kirkene stadig mer som kulturhus kirkerommene er konsertlokaler og menighetene som utleiere / arrangører. Det har ikke vært aktuelt å slå kommunens tilskudd til slike formål sammen med det lovbestemte tilskuddet etter KL 15. Menighetene søker kommunal støtte til enkelttiltak over de ordinære tilskuddsordningene innenfor kultur. Barne- og ungdomsarbeid Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, kor, korps og andre musikkaktiviteter for barn og unge er ikke lovpålagt. Kommunen har en rekke tilskuddsordninger beregnet på barne- og ungdomsarbeid, men de kommunale tilskuddene dekker langt fra alle utgifter aktørene har. Barne- og ungdomsarbeid er en integrert del av virksomheten både i Den norske kirke og andre trosog livssynssamfunn både innenfor diakoni og kirkemusikk. Det er ikke mulig å trekke en skarp grense mellom allmenne barne- og ungdomsformål og kirkens korvirksomhet. I Drammen drives både kor og annet barne- og ungdomsarbeid i kirkens regi. Det har ikke vært aktuelt å slå kommunens tilskudd til slike formål sammen med det lovbestemte tilskuddet etter KL 15. Menighetene søker kommunal støtte til enkelttiltak over de ordinære tilskuddsordningene innenfor kultur. Medlemsutvikling, befolkningsutvikling og kostnadskontroll Tjenestens formål (forskrift til KL) Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Kantoren leder menighetens kirkemusikalske virksomhet, og skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten. Kantoren har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. Utviklingstrendene er entydige, men ikke dramatiske. Andelen av befolkningen som er medlem i Den norske kirke synker. Andelen av befolkningen som er medlem i andre tros- og livssynssamfunn øker. Andelen av befolkningen som ikke er medlem av noe kirke-, tros- eller livssynssamfunn øker. Medlemstallet i Den norske kirke endrer seg lite fra år til år, men synker svakt. Medlemstallet i andre tros- og livssynssamfunn øker. Økningen i medlemstall i andre tros- og livssynssamfunn er større enn nedgangen i medlemstall i Den norske kirke. Antall innbyggere i Drammen forventes å øke i årene som kommer, jfr. bystrategien. Det er vanskelig å si i hvilken grad befolkningsveksten vil påvirke medlemsutviklingen. Det utarbeides ikke nasjonale prognoser på dette feltet.

9 Fordeling av den totale medlemsmassen mellom ulike religioner og livssyn avhenger av befolkningssammensetningen. Innvandrerbefolkningen søker gjerne til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, både kristne samfunn og samfunn tilhørende andre religioner. Den generelle samfunns- og kulturutviklingen (sekularisering / religiøsitet, behov for tilhørighet mv) påvirker fordelingen mellom religiøse samfunn på den ene siden og ikke-religiøse livssyn og ikke-medlemmer på den andre siden. Dagens medlemsutvikling innebærer at kommunen ikke har noen mulighet til å begrense den samlede ressursbruken på religion og livssyn uten at det går ut over Den norske kirke. I et brev fra 2010 til Sandefjord kommune tolker Administrasjons- og kirkedepartementet lovverket slik at kommunen ikke kan fastsette en samlet ramme for tilskudd til religion og livssyn, og deretter beregne tilskudd til Den norske kirke ut fra denne. Rådmannen legger til grunn at politiske prioriteringer mellom ressursbruk på Den norske kirke og ressursbruk på andre kommunale formål ikke er i strid med lovverket. Rådmannen legger videre til grunn at følgende forhold kan synliggjøres i beslutningsgrunnlaget, uten dermed å være bindende for bystyrets budsjettmyndighet: Hvordan endring av tilskudd til Den norske kirke påvirker størrelsen på tilskudd pr medlem. Hvordan endring av tilskudd pr medlem påvirker størrelsen på tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Hvordan endring av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samlet påvirker ressursrammen for andre kommunale formål. Ansvar og myndighet: Kommunekirken En hovedutfordring for både fellesråd og kommune er fordelingen av ansvar og myndighet mellom lokale og sentrale myndigheter. Ansvars- og myndighetsfordelingen er et resultat av nasjonal politikk. Staten har fastsatt de formelle rammebetingelsene for Den norske kirke, derunder fortsatt offentlig finansiering og særstilling for Den norske kirke. Drammen kommunes prinsipielle holdning er at staten bør ta ansvaret for finansieringen, og at dette ville være en fordel for alle parter. Kirken bestemmer organisering og driftsnivå Kirkelige instanser over kommunenivå fastsetter organiseringen av og innholdet i tilbudet til medlemmer og innbyggere, men har ikke ansvar for finansiering. Forhold som antall kirker, menigheter og gudstjenester har stor betydning for utgiftsnivået, både når det gjelder drift og investering. Fellesrådet har ansvar for driften, men har begrenset mulighet til å tilpasse drifts- og kostnadsnivå til ressursrammen. Utgangspunktet for innspill til kommunens budsjett og økonomiplan er bl.a. at Lavere tilskudd pr medlem vil gi redusert samlet tilskudd. Kirkens kostnader påvirkes i liten grad av antall medlemmer, så lenge antall kirker / menigheter / gudstjenester ikke reduseres. Reduserte ressurser til Den norske kirke nødvendiggjør effektiviseringstiltak, bortfall av tjenester / tilbud og/eller reduksjon av omfang / kvalitet på tjenester / tilbud til medlemmer og innbyggere. En utfordring er å sikre at bystyret som bevilgende myndighet får informasjon om konsekvensene for Den norske kirke dersom overføringene videreføres uendret eller reduseres.

10 Nødvendig informasjon må framkomme i fellesrådets grunnlagsdokumenter og møter med kommunen. Det er kirken selv, ikke kommunen, som bestemmer hvilken del av kirkens virksomhet en eventuell reduksjon av det lovpålagte kommunale tilskuddet skal gå ut over, jfr. kirkeloven: Forvaltning, drift og vedlikehold av kirker. Kirketjener, klokker, organist / kantor ved hver kirke. Lokaler, utstyr og materiell konfirmasjonsopplæring. Ledelse, administrasjon, kontorer. Kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk, andre kirkelige tiltak. Kommunen fastsetter ressursrammen Etter kirkeforliket er Den norske kirke i like stor grad som tidligere en kommunekirke når det gjelder økonomi. Stortinget har gitt kommunen ansvaret for å fastsette ressursrammen for ca 70 % av virksomheten i Den norske kirke, etter innspill fra fellesrådet. Siden finansieringsansvaret er lagt til kommunen, er det ikke urimelig å anta at lovgiver har lagt til grunn at kommunen skal ha en viss frihet til å påvirke størrelsen på overføringene til kirken ut fra lokale politiske prioriteringer. Utgangspunktet for politiske prioriteringer mellom ulike formål i budsjett og økonomiplan er at de fleste tjenester og tilbud til brukere og borgere ønsker større ressurser enn bystyret har til rådighet. På området religion og livssyn innebærer dette at Reduserte ressurser til religion og livssyn vil frigjøre ressurser til andre kommunale formål. Økte ressurser til tilskudd til religion og livssyn må dekkes gjennom overføring av ressurser fra andre kommunale formål. Reduserte ressurser til andre kommunale formål nødvendiggjør effektiviseringstiltak, bortfall av tjenester / tilbud og/eller reduksjon av omfang / kvalitet på tjenester / tilbud. En utfordring er å sikre at bystyret som bevilgende myndighet får informasjon om konsekvensene for kommunale tjenester og tilbud dersom tilskuddene til Den norske kirke ikke endres, eller øker. Nødvendig informasjon må framkomme i rådmannens grunnlagsdokumenter. Tradisjonelt har kommunen i svært liten grad gjort overføringene til Den norske kirke til gjenstand for politiske prioriteringer. I den grad overføringene har vært lavere enn ønsket fra fellesrådets side, har dette vært begrunnet i trang kommuneøkonomi og tilpasningstiltak som er brukt i samme grad på alle eller de fleste formål ( ostehøvel ). Slik tilpasning har blitt akseptert og fulgt opp av fellesrådet. Fellesrådet har også akseptert at tilskuddsnivå per medlem er en av flere faktorer som legges til grunn ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, jfr. Punkt 14.3 i kommunens tros- og livssynspolitiske plattform. Fellesrådet har bedre mulighet til å påvirke budsjettprosessen enn kommunale virksomheter, foretak/ selskaper og andre tilskuddsmottakere har. Vedlegg: Rutinebeskrivelser