BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksansvarlig: Jan Willy Mundal Saksbehandler: Naomi Wilde Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /17 Høring ny lov om tros- og livssynssamfunn Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /17 Vedtak: 1. Bærum kommune avgir høringsuttalelse til Kulturdepartementets forslag til ny lov om trosog livssynsamfunn (trossamfunnsloven) i tråd med saksfremlegget. 2. I Bærum kommune støtter forslaget om at staten overtar fremtidig finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn (spm9) og finansieringsansvar for Den norske kirke (spm 24) 3. Bærum kommune har gode erfaringer med å ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning og vil støtte forslaget om at kommunene skal ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning (spm 26), men mener at kommunene kan inngå avtaler om annen organisering. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bærum kommune avgir høringsuttalelse til Kulturdepartementets forslag til ny lov om trosog livssynsamfunn (trossamfunnsloven) i tråd med saksfremlegget. 2. I Bærum kommune støtter forslaget om at staten overtar fremtidig finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn (spm9) og finansieringsansvar for Den norske kirke (spm 24) 3. Bærum kommune har gode erfaringer med å ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning og vil støtte forslaget om at kommunene skal ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning (spm 26), men mener at kommunene kan inngå avtaler om annen organisering.

2 SAKEN I KORTE TREKK Kulturdepartementet har med høringsfrist 31.desember fremmet forslag om en samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene. Dette omhandler forholdet mellom stat, kommuner, Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn nasjonalt og lokalt. Forslaget innebærer: modernisering av lovverket forenkling og samordning av lovgivningen og de lovregulerte finansieringsordningene bedre kontroll og tilsyn mer likebehandling ytterligere selvstendiggjøringen av den norske kirker fra staten I tillegg fremmes også forslag om justeringer i ekteskapsloven og gravferdsloven. Departementet har utarbeidet en manual for innlevering av høringsuttalelser via nettet. Departementet har stilt 28 spørsmål til høringsinstansene som følger under. Etter at høringsuttalelsen er vedtatt vil kommunens høringssvar overføres til nettløsningen. Den omfattende utredningen kan leses her: Bærum kommune er med de fleste punktene i forslaget, men har noen kommentarer knyttet til finansieringsansvaret og hvem bør har ansvar for gravplassforvaltning. Nærmere om forslaget Kulturdepartementet har sendt på høring forslag om en samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene. De gjeldende tre lovene (kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven) foreslås opphevet og erstattet av en felles lov. Forslaget innebærer samordning og forenkling av lovgivningen og de lovregulerte finansieringsordningene. Det fremmes også forslag om justeringer i ekteskapsloven og gravferdsloven. En særskilt lovgivning for Den norske kirke foreslås videreført i samsvar med Grunnloven 16, nå i form av et eget lovkapittel med rammelovbestemmelser for Den norske kirke. Departementet foreslår i høringsnotatet at denne lovgivningen erstattes av en felles lov om tros- og livssynssamfunn som også omfatter Den norske kirke. Lovforslaget bygger for en stor del på forslag fremmet av Stålsett-utvalget i NOU 2013: 1 Det livsynssåpne samfunn. Målet for utredningen var å legge grunnlaget for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. Utvalget utredet og belyste en rekke spørsmål som berører det tros- og livssynspolitiske feltet, og la blant annet fram et forslag til en ny lov om tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Av særlig relevans for kommunesektoren omhandler høringsnotatets kapittel 9 den offentlige finansieringen av Den norske kirke. Den norske kirke blir i dag finansiert dels over statsbudsjettet og dels over kommunebudsjettene. Virksomheten i soknene er i hovedsak finansiert av kommunen. Finansieringsansvaret er regulert i kirkeloven 15 og omfatter utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, lokalkirkelige stillinger, og administrative kostnader knyttet til soknets

3 organer og deres virksomhet. Også gravplassvirksomheten er finansiert av kommunen. De samlede overføringene fra kommunene til Den norske kirke utgjorde i 2016 om lag 3,7 mrd. kroner. Departementet reiser spørsmålet om denne to-delte finansieringsordningen bør føres videre eller om staten bør ta det fulle finansieringsansvaret. Drøftingen av finansieringsordningene tar utgangspunkt i at departementet mener Den norske kirke bør ha stor frihet til selv å bestemme myndighets- og ansvarsfordelingen mellom kirkens ulike organer, og at staten blant annet ikke lenger bør lovregulere et fellesorgan for soknene i hver kommune. Lovbestemmelser om kirkelig fellesråd foreslås derfor opphevet, men organet vil kunne videreføres etter beslutning av Kirkemøtet. Fellesrådet har i dag ansvaret for forvaltningen av Den norske kirkes kirkebygg og disponerer de kommunale bevilgningene til kirkebyggene, gravplassene og kirkens øvrige virksomhet i kommunen. Kirkebyggenes forvaltning og deres finansiering er viktige sider ved finansieringsordningene og drøftes særskilt. Departementet har ikke konkludert i spørsmålet om den økonomiske oppgavefordelingen mellom staten og kommunene på kirkens område bør føres videre, eller om staten bør ta det fulle finansieringsansvaret. Departementet legger spørsmålet fram i høringen som to alternativer, men det argumenteres tydelig for en hel statlig finansiering. Alternativene er: a. dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene videreføres b. staten overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke Forskjell mellom alternativene er følgende: a. ved fortsatt delt finansieringsansvar mellom stat og kommune vil: Staten gir tilskudd til prestetjenester og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt Kommunen gir tilskudd til kirkelige virksomhet i kommune, herunder tilskudd til bygning, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sørge for at kirkebyggene lokalt holdes i stand og kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sørge for at soknene har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kirkemøtet kan bestemmer at medlemmer av Dnk skal betale medlemsavgift. b. ved full statlige finansiering vil: Staten gir tilskudd til prestetjenester og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt Staten gir også tilskudd til kirkelige virksomhet i kommune, herunder tilskudd til bygning, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sørge for at kirkebyggene lokalt holdes i stand og kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sørge for at soknene har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kirkemøtet kan bestemmer at medlemmer av Dnk skal betale medlemsavgift. Rådmannens vurdering Rådmannen støtte alternativ om at staten overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke.

4 Hensyn som tilsier at den økonomiske oppgavefordelingen mellom staten og kommunene bør endres ved at staten tar over det fulle finansieringsansvaret for Den norske kirke er: Ved etableringen av det nye rettssubjektet for Den norske kirke fra 1. januar 2017 er det dannet en økonomisk og rettslig selvstendig enhet på nasjonalt nivå i Den norske kirke. Det finnes derfor nå en selvstendig kirkelig forvaltningsorganisasjon utenfor staten som på Den norske kirkes vegne kan motta og fordele de samlede offentlige overføringene til Den norske kirke. Ved full rammefinansiering av Den norske kirke over statsbudsjettet vil Den norske kirke få anledning til å se alle sine oppgaver i sammenheng og på selvstendig grunnlag kunne fordele myndighet og ansvar, oppgaver og ressurser til de enkelte organene eller instansene i kirken. Kirkens organisering og kirkens ressurser kan ses i sammenheng. Den norske kirke kan på nasjonalt nivå vurdere ressursbruken på kirkebyggenes drift og vedlikehold i sammenheng med andre deler av kirkens utgiftsoppgaver. Nasjonal styring på kirkebyggområdet gir Den norske kirke større muligheter for et målrettet og planmessig vedlikehold av sine kirkebygg enn ved en videreføring av det kommunale finansieringsansvaret på området. Hensyn som tilsier at kommunen bør beholde finansieringsansvaret for Den norske kirke er: En overføring til staten kan svekke nærheten mellom kommune og lokale tros og livssynssamfunn generelt og Den norske kirke spesielt. Rådmannen er kjent med at KS og kommunene er delt i synet på dette spørsmål. Hvis staten overtar finansieringsansvaret, er det viktig at praksisen med samarbeid og dialog med tro og livssynssamfunn videreføres og videreutvikles. Gravplassforvaltning Når det gjelder forvaltningen av gravplassene, som er en oppgave kirken utfører på vegne av det norske samfunnet, foreslås det at dagens bestemmelser om kommunal finansiering med kirken som lokal gravplassmyndighet, føres videre som en normalordning. Lovforslaget viderefører kirkelig gravplassforvaltning som en hovedmodell, men foreslår at fylkesmannen gir hjemmel for kommunal overtakelse dersom kommunen ønsker dette. Ikke lovfesting av fellesråd medfører også at det i forslaget er soknene eller det organ Kirkemøte bestemmer som skal sende inn budsjettsøknad til kommunene og forvalte gravplassene i hver kommune. Tidligere behandling av hvem som skal ha gravplassforvaltningen Fem offentlige og kirkelige utvalg fra 1975 (Sivertsen-utvalget) til 2013 (Stålsett-utvalget) har konkludert med at forvaltningsansvaret for gravplassene bør overføres til kommunene. «Gravferd og ritualer rundt dødsfall står sentralt i de fleste religioner og livssyn. Utvalget ser det ikke som en rimelig ordning i et pluralistisk samfunn at ett trossamfunn skal ivareta gravferdsforvaltningen. Utvalget anbefaler at kommunene overtar forvaltningsansvaret for gravplassene. Gravplassene er for alle, og ansvaret for dem bør legges til kommunene som allerede i dag finansierer gravplassene.» utdrag fra stålsett utvalget Det er gravlegging som er et offentlig ansvar, ikke gravferd. Gravplassforvaltning omfatter praktisk og juridisk administrasjon og drift av gravplassene, og evt. felles livssynåpne seremonirom og krematorier. Gravferd er ikke gravplassforvaltning

5 Gravplassforvaltning må ikke forveksles med det private gravferdsansvaret for den avdøde og de tilhørende praktiske oppgavene som skjer mellom dødsfall og før kremasjon/gravlegging. Seremonien er et privat ansvar og ivaretas av etterlatte, trossamfunn, begravelsesbyrå eller andre involvert. Det er gravleggingen som er et offentlig ansvar, det er naturlig å skille mellom kirken som trossamfunn og kommunen som i varetaker av det offentliges ansvar for gravplasser og gravlegging. Kommunenes ansvar i dag Uavhengig av hvem som har ansvar for gravplassforvaltningen, er det kommune som: er pålagt det økonomisk ansvaret for gravplassene. er pliktet til å bevilge de nødvendige midler til anlegg og drift slik at gravplassene til enhver tid holdes i lovlig stand. har ansvar for å regulere nye gravplasser å avgjør i saker hvor det er uhet mellom pårørende og sørger for gravferd der ingen andre gjør det å fastsette avgifter til bruk av seremonirom, feste av grav og kremasjon Både rettigheter og plikter som er tilknyttet gravplassforvaltningen i gravferdsloven er koblet til kommune nivå. rett til fri grav er forbeholdt kommunens egne borgere I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Gravplasser eieforhold Det bør foretas en juridisk vurdering av eiendomsforholdenes betydning. En gjennomgang av eiendomsspørsmålene bør også innbefatte en vurdering av om det er hensiktsmessig, juridisk og økonomisk, å overføre eiendomsretten til gravplassene til kommunene. Det er et prinsipielt problem at soknet som grunnenhet i trossamfunnet Den norske kirke skal stå som eier av gravplasser som er offentlige anlegg. En slik overdragelse synes naturlig også fordi mhetsmøtets ansvar og oppgaver, samt krav om gravplass i hvert sokn, ikke lenger er en del av gravferdsloven. Dette gjelder særlig for gravplasser som er anlagt uten kirkebygg. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener at normal ordning bør være at kommune har ansvar for gravplassdrift og forvaltning. Drift og forvaltning av gravplasser bør være et kommunalt ansvar, med kommunal finansiering. Utfra at det er ulik praksis rundt dette bør det fortsatt være frihet for kommunene til å inngå avtaler med kirkelige organer om kirkegårdsdrift der dette vurderes mest hensiktsmessig fra kommunens side. Bærum kommune er 1 av 5 kommune (Bærum, Gjesdal, Modum, Sandefjord og Vennesla) som etter avtale med kirkelige fellesråd har fått overført ansvaret for gravplassforvaltningen etter Gravferdslovens 23. Som følge av avtalen har Fylkesmannen i Oslo og Akershus overtatt den statlige myndighet som ellers er lagt til Bispedømmerådet. Rådmannen mener at dagens løsning med å legge til rette for en organisering av oppgave som er forutsigbar, stabil, rasjonell og gir effektiv bruk av offentlige ressurser, er en god løsning.

6 Økonomiske konsekvenser av lovforslagene Ved eventuell statlig overtakelse av finansieringsansvaret for Den norske kirke vil utgangspunktet være at statens økte rammeoverføring til Den norske kirke og skal dekkes gjennom tilsvarende uttrekk av statens rammetilskudd til kommunene. Finansieringsansvaret for de offentlige tilskuddene til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, foreslås også finansiert ved uttrekk av statens rammetilskudd til kommunene, slik at den samlede effekten for staten og kommunesektoren av omleggingen er budsjettmessig nøytral. Forslaget om at tros- og livssynssamfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å ha krav på tilskudd, innebærer i utgangspunktet en budsjettmessig innsparing på 98 mill. kroner sammenliknet med dagens bevilgninger til samfunnene. Som følge av den organisasjonsmessige tilpasningen som likeartede samfunn ventes å gjennomføre for å innfri antallskravet, vil innsparingen bli lavere. Etter departementets syn kan det vurderes å disponere en del av den innsparingen som vil oppstå, til særlige tiltak som kan komme tros- og livssynssamfunnene til gode, for eksempel i form av dialogtiltak og selektiv, særskilt begrunnet tilleggsstøtte. Forslaget om en aldersgrense på 15 år for tilskudds tellende medlemskap vil innebære en viss omfordeling av støtten samfunnene imellom, siden aldersfordelingen er noe ulik i de enkelte samfunnene. Når det spesielt gjelder forvaltningen av gravplassene, som er en oppgave kirken utfører på vegne av det norske samfunnet, foreslås det at dagens bestemmelser om kommunal finansiering med kirken som lokal gravplassmyndighet, i hovedsak føres videre. Prosess/medvirkning internt og eksternt Det har vært avholdt møte i arbeidsgruppe pluss møte med eksterne kommune som har gravplassforvaltning i kommunal regi. Beslutningspunkter Det er spesielt spørsmål 24 og 26 som må få en politisk avklaring DEL 2 MER OM SAKEN: Forslag til Bærum kommunens høringsuttalelse. Rådmannens kommentarer er uthevet i kursiv. Hvert spørsmål kan det svares med, eller u og det kan legges til en kommentar: Lovens formål og medlemskapsspørsmål 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 6, 8, 18 og Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene, jf. kap. 7 og Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn", jf. kap. 7 og Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves, jf. kap. 18 og 2 og 3.

7 Registrering og tilskudd 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år, jf. kap. 7 og Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap, jf. kap. 7 og Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller, jf. kap. 7 og Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven 12 første ledd. 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, jf. kap. 13 og Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år, jf. kap. 14 og Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke, jf. kap. 14 og Tilskudd til investeringer i Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og 4.. Årstall før 1900 erstattes med før 1650 med henvisning til at «Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet, og det er uten særskilt tillatelse forbud mot inngrep etter kulturminneloven 3 og 15 fjerde ledd. «13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og 4. Men slike oppgaver må følge regler om offentlig anskaffelse. 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, jf. kap. 15 og Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten, jf. kap. 17 og Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete, jf. kap.

8 17 og 7. Den norske kirke 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven, jf. kap. 8 og Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse, jf. kap. 8 og 10 og Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg, jf. kap. 8 og Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova skal gjelde for kirken, jf. kap. 8 og 16. u Rådmannen mener at bruk av offentlig midler bør medfører at forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova skal gjelde for kirken, jf. kap. 8 og 16. Dette gjelder særlig hvis Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift- og forvaltning skal videreføres som normalordning jr. spørsmål Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent, jf. kap. 10 og Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres, jf. kap. 8 og Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke? Svar: Alternativ b, staten overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke, jf. kap. 9 og 12. Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven 12 og Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift- og forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven 23. u Bærum kommune har gode erfaringer med å ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning og vil støtte forslaget om at kommunene skal ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning (spm 26), men at kommunene kan inngå avtaler om annen organisering. 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven 4, 21 og 24.

9 Det som er viktig er at valgte løsning: - sikre effektiv bruk av særlig kompetanse på et saksområde med relativt begrenset omfang - sikre ensartet saksbehandling, et landsdekkende arkiv, lette innhenting og systematisering av data til nasjonalstatistikk, nasjonal informasjon osv. - åpner for muligheten å bygge opp et fagmiljø og inkludere saksområdet krematorier -sikre at en overordnet klage- og godkjenningsmyndighet kan utøves med tilstrekkelig innsikt i lokale forhold Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Forslag fremmet av Morten Dahl-Hansen, H Forslag til alternativt punkt 12: Tilskudd til investeringer i Den norske kirkes kirkebygg skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og 4. Votering: Dahl-Hansens forslag fikk 7 stemmer (5 H (Dahl-Hansen, Larsen, Strømme, Otero, Zeiner- Gundersen) og falt. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /17: Vedtak: 1. Bærum kommune avgir høringsuttalelse til Kulturdepartementets forslag til ny lov om trosog livssynsamfunn (trossamfunnsloven) i tråd med saksfremlegget. 2. I Bærum kommune støtter forslaget om at staten overtar fremtidig finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn (spm9) og finansieringsansvar for Den norske kirke (spm 24) 3. Bærum kommune har gode erfaringer med å ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning og vil støtte forslaget om at kommunene skal ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning (spm 26), men mener at kommunene kan inngå avtaler om annen organisering.