Evaluering av fire spesialiserte korttidsenheter

Transkript

1 ~ Et ~ Et samhandlingsprosjekt ~ ~ Evaluering av fire spesialiserte korttidsenheter ~ Et samhandlingsprosjekt ~ Oslo, 15. desember 2011 Bydel Østensjø Bydel Stovner Bydel Ullern Lørenskog kommune

2 FORORD Samhandlingsreformen iverksettes fra 1. januar Det gjøres politiske grep med sikte på omfordeling av ressurser mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. En av reformens intensjoner er å bremse vekst i sykehussektoren. En annen intensjon er å behandle pasienten nærmest mulig eget bosted. Etablering av de spesialiserte korttidsenhetene i Osloområdet er i så måte i tråd med, og i forkant av samhandlingsreformen. For å møte fremtidens helseutfordringer med økt andel eldre i befolkningen, parallelt med færre hender i helsetjenesten vil det være behov for innovative løsninger. Raushet mellom ledere i kommune og sykehus er en forutsetning i planarbeid og oppfølging. Fokus må primært være effektiv ressursutnyttelse til beste for pasienten - i et samfunnsperspektiv. Økonomiske fordelingsnøkler mellom sykehus og kommune må deretter drøftes og tilpasses lokale forhold. Prosjektet har gjennomført en samlet evaluering av fire tilnærmet like enheter, dette gir mulighet for vurdering av enhetene enkeltvis og samlet som konsept. Søbstad Helsehus i Trondheim og Drammen geriatriske ressurssenter har etablert tilsvarende enheter. Prosjektleder har besøkt disse institusjonene med tanke på å etablere en praktisk referanseramme for evalueringen. For de fire enhetene som evalueres besto innovasjonen i å implementere en godt utprøvd modell fra Søbstad helsehus i Trondheim. Utfordringen var å få konseptet til å fungere like godt i Osloområdet. Evalueringen har pågått fra Det er etablert en database som først og fremst gir stor breddeinnsikt, dernest dybde innenfor utvalgte områder. Gjennom utvidet kunnskap reiser det seg nye spørsmål og problemstillinger. I prosjektmandat er det vektlagt å søke svar på kvalitative problemstillinger og ulike effektmål. Økonomi og driftseffektivitet berøres, men i mindre grad. Ved innføring av samhandlingsreformen vil ulike driftsmodeller i grenseflaten mellom kommune og sykehus etableres. I lys av dette vil det være svært aktuelt å gå videre på deler av data fra evalueringsprosjektet for å studere økonomiske effekter av spesialiserte korttidsenheter. Datasamlingen og systematisering av data er vurdert av forskerkompetente fagpersoner, de bekrefter at det gjennom evalueringsprosjektet er etablert en plattform som kan benyttes til videre forskning. Evalueringens prosjektgruppe har bestått av: - Ellen Andersen, prosjektleder, Oslo universitetssykehus, prosjektmidler fra Helse Sør-Øst - May Hansen, leder av intermediærenheten Bydel Østensjø - Nina Martinsen, konstituert leder av spesialisert korttidsenhet Bydel Stovner - Asbjørn Hægeland, leder av spesialisert korttidsenhet Bydel Ullern - Trine Knobel, leder av spesialisert korttidsenhet, Lørenskog kommune - Tone Ringstad, brukerrepresentant Norsk Revmatikerforbund 2 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

3 Deltakelsen, aktiviteten og engasjementet i denne gruppen har vært stor! I tillegg til å fremskaffe nødvendige data har lederne og delprosjektene i hver enhet, som del av evalueringen, iverksatt lokale forbedringstiltak. Erfaringer og ideer har vært utvekslet på tvers av prosjektgruppen og de fire enhetene. Takk til Professor, Dr. Philos Live Fyrand ved Diakonhjemmets Høgskole som har vært prosessveileder for prosjektleder. Innovasjonsrådgiver Mona Helèn Rønningsen ved Idèpoliklinikken Oslo universitetssykehus har produsert to digitale historiefortellinger, til stor hjelp i prosjektets kommunikasjonsarbeid. Biostatistiker Mari Vårdal fra Idèpoliklinikken Oslo universitetssykehus har vært til uvurdering hjelp for prosjektleder i forbindelse med SPSS analyser. Leder ved bestillerkontoret i bydel Østensjø, Eric Brugman har vært sentral støttespiller i forhold til utvikling av felles pasientregistreringsskjema. Analyseavdelingene i Oslo kommune, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets sykehus og Oslo universitetssykehus fortjener takk for sine leveranser til prosjektet. Prosjektets styringsgruppe har gitt prosjektleder gode føringer og handlingsrom. Takk til Helse Sør-Øst som gjennom samhandlingsmidler har finansiert evalueringsprosjektet. Til sist en stor takk til pasienter, ansatte og ledere i kommune og sykehus som enten er intervjuet eller har besvart spørreskjema som del av evalueringen! Oslo, 15. desember 2011 Ellen Andersen Prosjektleder EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 3

4 INNHOLDsFORtEgNELsE SAMMENDRAG HENSIKT OG MÅL MED EVALUERINGEN METODE OG DATAINNSAMLING RESULTATER RELATERT TIL HOVEDPROBLEMSTILLINGER OG EFFEKTMÅL Mottar enhetene pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for? Drives enhetene etter de prinsipper som er dokumentert effektive? Behandler de spesialiserte korttidsenhetene pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem Vurdering av effektmål RESULTATER SETT I LYS AV FORUTSETNINGER Resultater indikatorer Forutsetninger for å sikre et godt SKE konsept Lokale forutsetninger i hver enkelt SKE KONKLUSJON MED VIDERE ANBEFALINGER FORBEDRINGSPROSESSER SOM ER INITIERT I PROSJEKTPERIODEN Spesialisert korttidsenhet (intermediærenheten) bydel Østensjø Spesialisert korttidsenhet bydel Stovner Spesialisert korttidsenhet bydel Ullern Spesialisert korttidsenhet Lørenskog kommune REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Indikatorer, resultater og forutsetninger - oppsummerende tabeller Vedlegg 2. Utfyllende informasjon om de fire enhetene, herunder økonomi og regnskapstall Vedlegg 3. Utfyllende om kvantitativ database Vedlegg 4. Utfyllende om kvalitativ database Vedlegg 5. Rapport brukertilfredshet blant pasienter ved de fire enhetene, intervjuundersøkelse 94 Vedlegg 6. Oppsummering av fokusgruppesamtaler med pasienter Vedlegg 7. Tilleggsmålinger/ opplysninger knyttet til i de fire lokale enhetene Vedlegg 8. Prosjektplan, halvtidsrapport og digitale historiefortellinger (filmer) Vedlegg 9. Utfyllende om metode, datainnsamling og databearbeidelse EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

5 sammendrag Sluttanbefalinger til alle 4 enheter 1. Rendyrke SKE konsept; det skal være noe sykehusbehandling som gjenstår! Innebærer videre satsing på opprettholdelse av høy faglig kompetanse i SKE Vurdere å etablere faglig nettverk for SKE ansatte i Osloområdet med tanke på utvikling av faglig identifikasjon /- læringsarena Enes om felles navn på de fire SKE enhetene i Osloområdet 2. Mer informasjon til viktigste samarbeidspartnere om SKE tilbud I sykehuset, særlig til leger fokus på medisinsk kompetanse i SKE I kommunen, særlig fokus på at koordinator fra bestillerkontor har en sentral rolle i å henvise pasienter til SKE når de likevel er på vurderingsbesøk i sykehuset (særlig fra 2012). Gjelder særlig Ahus og Oslo universitetssykehus 3. Bedre informasjon til pasient om SKE før overflytting fra sykehuset Om behandlingen og opptreningen i SKE Om praktiske forhold og fasiliteter i SKE 4. Følge opp indikatorer fra evalueringsprosjektet, evt. justere i henhold til målbilde 2012 for å se at SKE konseptet opprettholdes Videreføre lokal registrering av pasientdata i felles database Ny brukerundersøkelse 2012 for alle enheter, tilsvarende den man har gjennomført som del av evalueringen. Det foreligger plan om dette for de tre Osloenhetene, Lørenskog bør også delta 1. Sluttanbefalinger til hver enhet Videre forskning anbefales 2 for å få kunnskap om hvor kostnadseffektiv SKE er for å få kunnskap om SKE behandlingens effekt på individnivå for å få kunnskap om forskjeller mellom SKE pasientforløp og tradisjonelle pasientforløp komparativ studie for å få kunnskap om hvilke forutsetninger som fremmer og hemmer samhandlingsprosjekt 1 Det er besluttet at SKE enhetene i Oslo kommune skal overføres Sykehjemsetaten i Oslo fra Synnovate gjennomfører brukerundersøkelse for alle sykehjem i Oslo høsten Bydel Stovner bemerker at det ikke ligger til styringsgruppen å ta standpunkt til videre forskning EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 5

6 Bakgrunn I forlengelsen av flere nasjonale utredninger, deriblant NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste, kom Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 3 og sykehusene i Hovedstadsområdet i 2007 frem til at det skulle etableres spesialiserte korttidsenheter. Tilsvarende prosess skjedde mellom Lørenskog kommune og samarbeidende sykehus, Akershus universitetssykehus (heretter kalt Ahus). Den første enheten ble etablert i 2008, den siste i Enhetene drives etter tilsvarende konsept som i 2002 ble etablert, og som fortsatt eksisterer ved Søbstad helsehus, Trondheim. Tre av de fire enhetene kalles spesialisert korttidsenhet, den erde kalles intermediærenhet. I evalueringsrapporten benyttes betegnelsen spesialisert korttidsenhet, forkortet SKE. Enhetene benevnes med driftsansvarlig bydel/kommune: SKE Østensjø, SKE Stovner, SKE Ullern og SKE Lørenskog. Samlet sett har de fire enhetene 53 senger hvorav SKE Stovner har 9, SKE Ullern 13, SKE Lørenskog 15 og SKE Østensjø 16 senger. Pasienten som behandles i spesialisert korttidsenhet skal være over 60 år være ferdig medisinsk utredet og behandling igangsatt ha behov for spesialisert medisinsk behandling forventes å bli utskrevet til egen hjem etter endt opphold, senest etter 21 dager være mentalt i stand til å delta i behandlingen ved SKE ikke ha diagnostisert demens eller alvorlig psykisk lidelse Problemstilling/mål Oppdragsgiverne for evalueringen er ledelsen i Bydel Stovner, Bydel Østensjø, Bydel Ullern, Lørenskog kommune, Ahus, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus. Driftsansvar ligger hos de nevnte bydeler og kommune. Det er tildelt prosjektmidler fra Helse Sør-Øst, evalueringsperiode er Formålet med SKE er å etablere enheter som gir somatiske pasienter over 60 år et faglig godt tilbud i form av pleie, behandling og opptrening i overgang mellom sykehus og kommune. Målsettingen er at pasienten skal skrives ut til eget hjem etter opphold i SKE. I henhold til mandat skal prosjektet evaluere opprettelse og drift av enhetene for å finne ut om målene for SKE er nådd, herunder hvilke av følgende effektmål det er mulig å gi en vurdering av: Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus Færre reinnleggelser i sykehus Kortere liggetid i sykehus Økt antall utskrivninger av pasienter til eget hjem Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser og sykehussenger Bedret samarbeid og samhandling mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten Treffer tiltaket rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak i enhetene Sammenligning av utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus og sammenligning av utgifter pr. plass enhetene i mellom. 3 Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er direkte underlagt den politisk valgte ledelsen i Oslo kommune. 6 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

7 Ut fra effektmålene vil sentrale problemstillinger under evalueringen være: 1. om enhetene mottar pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for 2. om enhetene drives etter de prinsipper som er dokumentert effektive 3. om de spesialiserte korttidsenhetene behandler pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem. Metode/fremgangsmåte For å kunne vurdere likheter og forskjeller mellom enhetene er det etablert fire delprosjekt. Prosjektgruppen som består av lederne for de fire enhetene, brukerrepresentant og prosjektleder har hatt møter ca. hver tredje uke. Fokus i prosjektmøtene har vært datasamling, erfaringsutveksling og kontinuerlig forbedring av SKE ettersom konseptet fortsatt er nytt og på mange måter banebrytende i forhold til samarbeid mellom kommune og sykehus i Osloområdet. Evalueringen baserer seg på: Kvantitative data, 1420 pasienter som inngår i felles registreringsdatabase Kvalitative data, 85 intervjuer og 4 fokusgruppesamtaler. 32 spørreskjemaer hvorav 27 er besvart. Totalt er det samlet opplysninger fra 10 informantgrupper Dokumentanalyse av materiell fra hver SKE enhet, herunder beleggstall, regnskapstall med mer Møter og samtaler; herunder prosjektmøter og samtaler med personell i kommune og sykehus. Drøfting/resultater Ved etablering av SKE hadde partene et felles ønske om å skape bedre overganger mellom sykehus og kommune for en pasientgruppe det ikke var et godt nok tilbud for: den hjemmeboende eldre pasient med akutt funksjonssvikt og/eller forverring av kronisk sykdom som hadde behov for intensiv opptrening etter sykehusopphold. Ut fra et ressursperspektiv opplevde kommune/bydeler generelt økt press på sine tjenester, sykehusene opplevde økt press på senger. Oppstart av SKE var også politisk motivert. Både kommune og sykehus var inneforstått med at det i fremtiden var nødvendig å bremse utvikling i sykehusvekst, det var ønskelig med en forskyvning av pasienter fra sykehus til kommune. Ved å satse på kompetanseoverføring fra sykehus til kommune var det mulig å flytte pasienter som var ferdig utredet i sykehuset, men ikke ferdig behandlet. Forutsetningen var at personalet i SKE måtte ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Etablering av SKE i Osloområdet var i så måte en forløper for den kommende samhandlingsreformen. Et gjennomgående funn i evalueringen er at SKE pasienten er vinneren, det er helt klart etablert et kvalitativt bedre tilbud enn tidligere. Dette gjenspeiles først og fremst i høy brukertilfredshet. 44 pasienter er intervjuet, på en skala fra 1-4 hvor 4 er toppscore er resultat pr enhet svært gode, henholdsvis 3,9 (SKE Østensjø), 3,8 (SKE Ullern og SKE Lørenskog) og 3,2 (SKE Stovner). Registrering av sykehusopphold 365 dager før og etter SKE opphold viser at andel pasienter som blir reinnlagt i sykehus etter SKE opphold er lavere. I alle fire enheter har pasientene gjennomgående flere sykehusinnleggelser før SKE oppholdet enn etter. Det er ikke korrigert for eventuelle dødsfall eller gjort studier av enkeltpasienters funksjonsnivå etter utskrivelse fra SKE, men likevel er det grunn til å feste lit til positive funn med hensyn til færre sykehusinnleggelser. Dette fordi resultatene er sammenfallende med hva Helge Garåsen fant i sin doktorgradsstudie ved Søbstad helsehus 4. Det ser altså ut til at pasientene har gode forutsetninger for å klare seg hjemme etter SKE opphold. Gjennomsnittsalderen er 80 år, gjennomsnittelig liggetid i SKE er 15 dager og 80 % skrives ut til eget hjem. 12,5 % av pasientene reinnlegges direkte fra SKE til sykehuset, det er ikke meldt om uforsvarlige hendelser. Like fullt er det viktig å merke seg om det er særskilte pasientgrupper som er overrepresentert og gjøre nødvendige korrigeringer med hensyn til pasientforløp. Kreftpasienter utgjør en stor andel av de som reinnlegges direkte fra SKE, og det er særlig smerteproblematikk eller overgang til terminal fase som utløser ny sykehusinnleggelse. 4 Se artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 7

8 Personalet vurderer 90,9 % av pasientene til å være i målgruppen ved ankomst til SKE. Gjøres samme registrering ved utreise er tallet falt til 80,2 %, noe som kan tyde på at det er et forbedringspotensial knyttet til inntak i SKE. Ved SKE Østensjø, SKE Stovner og SKE Lørenskog melder både lege og leder at pasientene gjennomgående kommer til rett tid i pasientforløpet, men noen kommer for sent. Deres svar har med kompetanse i SKE å gjøre, de mener personalet har større kompetanse enn hva som faktisk benyttes. Det er forbedring knyttet til å sende pasienten tidligere fra sykehuset til SKE. Inntaksvurderingen er tillagt avdelingsleder ved SKE, dette har vist seg hensiktsmessig for å ha høyt fokus på SKE konseptet. Avdelingsleder er imidlertid helt avhengig av å samhandle tett med øvrig fagpersonell, først og fremst sykehuspersonalet som melder pasient til SKE. Det viser seg at massiv informasjon til sykehusansatte om hva SKE enhetene kan tilby av behandling, opptrening og pleie er nødvendig. Dette gjelder særlig på Oslo universitetssykehus og Ahus hvor det er et stort antall helsepersonell skal nås med informasjon. Sykehusleger er særlig viktig målgruppe da SKE er avhengig av deres tillit til at SKE har tilstrekkelig fagkompetanse for å følge opp påbegynt, men ikke avsluttet sykehusbehandling. Selv om inntaksmyndighet er tillagt avdelingsleder i SKE er bestillerkontorenes konsulenter sentrale samarbeidspartnere i forbindelse med inntaksprosessen. De kan gi informasjon om pasientens funksjonsnivå før sykehusinnleggelse og de bistår aktivt for å tilrettelegge god utskrivelse fra SKE til hjemmet. Konsulenter fra bestillerkontor kan også foreslå SKE opphold for pasienter når de er på vurderingsbesøk i sykehuset, dette vil være særlig aktuelt når samhandlingsreformen trer i kraft fra Største utfordring i relasjon til bestillerkontor er likevel ulik forståelse/ enighet om hvilke pasienter som er best tjent med SKE opphold. Oppsummert er SKE avhengig av tett samarbeid og dialog både med sykehus og bestillerkontor for å sikre gode pasientforløp mellom sykehus, SKE og deretter hjem. SKE Ullern er som eneste SKE enhet lokalisert i samme bygning som samarbeidende sykehus, Diakonhjemmet. Daglig oppsøker SKE leder sengeposter for å bistå sykehuset i pasientutvelgelse. Det er etablert ordninger hvor legetjenesten i større grad enn ved de andre sykehusene er involvert i SKE driften gjennom vaktordninger. Samlet sett har disse tiltakene trolig lettet informasjonsarbeidet og dialogen mellom SKE og sykehuspersonalet. To av SKE enhetene er lokalisert langt unna sykehuset, en i gåavstand. Det er positivt å merke seg at de sykehusansatte ikke ser på fysisk avstand som en hindring for å sende pasienter til SKE. Sykehusansatte opplever det lett å overflytte pasienter til SKE, mindre byråkrati enn til ordinære korttidsplasser eller rehabiliteringsplasser i kommunen. Ofte tilbys plass på SKE samme dag. På spørsmål om hvor pasienten hadde vært hvis ikke SKE fantes svarer alle de syv sykehusansatte som ble intervjuet at pasienten ville vært lengre i sykehuset. I SKE samarbeider fagfolk ansatt fra kommune og sykehus i samme avdeling, på denne måten blir SKE enhetene brobyggere og gjensidige arenaer for kompetansebygging. Gjennom etablering av SKE har kommunen fått enheter med personell som har en høy fagkompetanse. I intervjuer med 19 SKE ansatte (leder, lege, sykepleier, fysioterapeut fra hver enhet samt ergoterapeut fra de to enhetene som har dette) gir alle uttrykk for faglig trivsel og stimulerende fagmiljø. Det er ikke ufaglærte i enhetene. Når det gjelder driftseffektivitet er det noe forbedringspotensial med hensyn til beleggsprosent, særlig for SKE Østensjø. I 2010 var gjennomsnittelig beleggsprosent for alle fire enhetene 83,4 %, i ,1 %. SKE Ullern ligger på topp i begge år, noe som er interessant ettersom SKE Ullern er den sist etablerte enheten av de fire. Vanligvis tar det opp til to år før et nytt konsept setter seg. 8 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

9 I prosjektet har man sammenlignet SKE bemanningsfaktor med bemanningsfaktor ved rehabiliteringsavdelinger i Oslo kommune. Forskjellene er relativt sett små 5. Gitt at bemanningsutgifter er største kostnaden er det grunn til å tro at enhetenes størrelse og beleggsprosent er de to vesentligste faktorer med hensyn grad av driftseffektivitet. Gjennom evalueringen har det blitt klart at enhetene har hatt ulike forutsetninger for å oppnå de resultatene som foreligger. Prosjektet har valgt å dele forutsetningene inn i - ikke påvirkbare forutsetninger for SKE partene (rammefaktorer) - påvirkbare forutsetninger for SKE partene (muligheter/tiltak) Prosjektet har i vedlegg en systematisert forutsetningene i skjematisk oppsett med tanke på å fremheve tiltak som har vist seg å være særlig virkningsfulle for å sikre god drift av SKE. Noen av tiltakene er universelle i den forstand at de vil kunne ha overføring til fremtidige prosjekt mellom kommune og sykehus.. Sentrale funn/resultater presenteres gjennom hovedindikatorer og underindikatorer 6. For å opprettholde fokus på SKE konseptet er det mulig å følge indikatorene gjennom halvårige målinger. Gjennom evalueringsprosessen har de fire enhetene tatt initiativ til lokale forbedringsprosesser, disse er beskrevet i kapittel 6. Det vil være viktig å følge opp utvikling av igangsatte tiltak da flere av tiltakene kan breddes til de øvrige enhetene dersom de viser seg å være effektive. Vurdering av prosjektets problemstillinger 1. Mottar enhetene pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for? De fire enhetene behandler pasienter med ulike diagnoser, det er ikke holdepunkter for å hevde at SKE konseptet er mer gunstig for medisinske enn for kirurgiske pasienter. Det avgjørende er hvorvidt sykdomsbildet er tilstrekkelig sammensatt slik at noe sykehusbehandling gjenstår, samtidig som det er behov for tverrfaglig oppfølging ut over fysisk opptrening. I gjennomsnitt er 90,9 % av pasientene i målgruppen ved ankomst SKE. Selv om tallet synker til 80,4 % ved utreise (når SKE personalet har blitt bedre kjent med pasientene, og derfor bedre er i stand til å gjøre grundigere målgruppevurdering) må resultatet anses å være bra tatt i betraktning at SKE konseptet fortsatt er relativt nytt. På bakgrunn av de funn som foreligger er det grunn til å konkludere positivt på at alle fire enheter mottar pasienter denne type enheter er dokumentert effektive for. 2. Drives enhetene etter de prinsipper som er dokumentert effektive? Resultatindikatorene brukertilfredshet, alder, utreisedestinasjon, liggetid i enhetene og reinnleggelsesfrekvens i sykehuset etter utskriving fra SKE viser gjennomgående gode resultater. Indikatorene knyttet til overføringstidspunkt fra sykehuset og beleggsprosent viser noe forbedringspotensial. SKE enhetene har vært i drift fra to til tre år, man kan fortsatt forvente forbedring på disse indikatorene da det tar tid å innarbeide nytt konsept. Det skal tilføyes at størrelsen på SKE Stovner i 2010 var sårbar mht å oppnå full drifteffektivitet, det vil si akseptabel døgnpris 7. På bakgrunn av de funn som foreligger er det grunn til å konkludere positivt på at enhetene i hovedsak drives etter prinsipper som er dokumentert effektive. 3. Mottar de spesialiserte korttidsenhetene pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem? Etter å ha intervjuet de SKE ansatte var det få holdepunkter for at pasientene ved ankomst til SKE kunne vært behandlet i eget hjem. Sykehusansatte mente alternativt behandlingssted til SKE var i sykehuset. Det er gjennomført intervjuer ved to korttidsavdelinger, to rehabiliteringsavdelinger og områdedirektør ved Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Selv om datamaterialet er lite mener prosjektet å se følgende bilde: Noen sykehjem vil trolig kunne ta imot noen av dagens SKE pasienter. Det er verdt å merke seg at tre av de fire SKE avdelingene mener å ha kompetanse og potensial til å ta imot pasienter noe tidligere i pasientforløpet. Dersom Oslo universitetssykehus og Ahus lykkes med å sende pasientene tidligere til SKE er det noe mer usikkert hvorvidt en korttids- eller rehabiliteringsavdeling er i stand til å gi denne pasientgruppen et medisinskfaglig godt nok tilbud. 5 Se vedlegg 1, tabell V 1.5. bemanningsfaktor 6 Se vedlegg 1, indikatorer, resultater og forutsetninger oppsummerende tabeller 7 SKE Stovner hadde i gjennomsnitt 10 SKE senger i 2010, fra 2011 har enheten 9 SKE senger og 4 korttidssenger, dette påvirker døgnprisen EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 9

10 Når det gjelder brukertilfredshet er pasientene ved de fire SKE enhetene svært fornøyde totalt sett. SKE pasientene er relativt homogene ved at de er motivert for opptrening og hjemreise. Her kan det være et skille mellom pasientene i ordinære korttids- og rehabiliteringsenheter ettersom bare 58 % 8 av pasientene reiser hjem fra disse avdelingene mens 84 % av pasientene reiser hjem etter opphold på SKE enhetene. Vurdering av effektmål - Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Effektmål er oppnådd. - Færre reinnleggelser i sykehus Effektmål synes å være oppnådd. - Treffer tiltaket rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak i enhetene Effektmål synes å være oppnådd men noe forbedringspotensial knyttet til SKE Østensjø, Stovner og Lørenskog: sykehuset kan overføre pasienter til disse tre SKE enhetene noe tidligere i pasientforløpet. - Kortere liggetid i sykehus Stor sannsynlighet for at effektmål er oppnådd. - Bedret samarbeid og samhandling mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten Ledere og fagfolk på det operative nivå i sykehus og kommune mener SKE pasienten har fått et bedre tilbud, svar er gjennomgående for alle fire enheter. Det kan synes som om de sykehusansatte er noe mer positive enn de kommunalt ansatte. Det er for stor variasjon i svar på overordnet ledernivå til at evalueringsprosjektet kan konkludere. - Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning Mulig positiv effekt. - Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus Effektmål er trolig ikke oppnådd. - Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Svært usikkert, man er avhengig av å gjennomføre studie. - Økt antall utskrivninger av pasienter til eget hjem Usikre funn, man er avhengig av å gjennomføre studie. Det bemerkes at SKE har en høy andel pasienter som skrives ut til eget hjem, pasientenes gjennomsnittsalder (80,3 år) tatt i betraktning. - Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser Effektmål er trolig ikke oppnådd. - Redusert press på tilgjengelige sykehussenger Effektmål er ikke oppnådd ved de to største sykehusene Oslo universitetssykehus og Ahus. Ved Diakonhjemmet sykehus er det en mulig positiv effekt. 8 Registreringene i Oslo kommune differensierer ikke mellom utskriving til hjemme fra rehabiliterings avdelinger og korttidsavdelinger 10 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

11 - Sammenligning av utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus og sammenligning av utgifter pr. plass enhetene i mellom. Kostnad pr SKE døgn i 2010 varierte fra kr 3212 til kr Utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus varierer i forholdet 88 % - 12 % til 82 % - 18 % 9. Bemanningsfaktor for sykepleier og hjelpepleier ved SKE enhetene er i gjennomsnitt 0,92. Til sammenligning har rehabiliteringsplass ved sykehjem i Oslo kommune bemanningsfaktor for pleiepersonell på 0, I følge budsjett for 2011 var døgnpris pr rehabiliteringsplass i Oslo i 2010 beregnet til å være kr 2396 inklusive subsidiering 11. Sammenligner man kostnad pr SKE plass og kostnad pr rehabiliteringsplass på sykehjem i Oslo er de store prisforskjellene ikke i samsvar med de små forskjellene i bemanningsfaktor. I det videre bør man foreta en grundigere analyse for sammenligning av kostnad pr SKE døgn og kostnad pr rehabiliteringsdøgn i kommune. For utfyllende vurdering av effektmål, se kapittel Se kapittel avsnitt Pris pr SKE døgn for detaljer 10 Opplysning fra områdedirektør ved Sykehjemsetaten, Oslo kommune 11 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 11

12 1. Hensikt og mål med evalueringen I forlengelsen av flere nasjonale utredninger, deriblant NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste (Wisløffutvalget), kom Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 12 og sykehusene i Hovedstadsområdet i 2007 i fellesskap frem til at det skulle etableres spesialiserte korttidsenheter (intermediærenheter). Tilsvarende prosess skjedde mellom Lørenskog kommune og samarbeidende sykehus, Akershus universitetssykehus (Ahus). En av lederne fra Ahus som var aktiv i den strategiske planleggingsfasen sier: Alle aktører så at det var behov for bedre overganger fra det høyspesialiserte til kommunen. Vi hadde mange pasienter i sykehuset som ikke trengte være der, vi fikk færre senger. Strategisk planlegger fra Oslo kommune sier: Tilbudene som fantes tilfredsstilte ikke pasientenes behov, det var flaskehalser og støy. Ideen skapte entusiasme blant ledere fordi tilbudet var faglig riktig - selv om det kanskje kostet noe mer. Når det gjelder kostnader så vi at tilbudet overordnet sett kunne redusere belastninger og derigjennom skape mer helse for hver krone. Søbstad Helsehus var inspirasjonskilden, mange ledere og fagfolk dro fra Oslo til Trondheim for å lære. Her hadde man erfaring med denne type enheter siden Garåsen 13 konkluderte senere i sin doktorgradstudie at behandling gitt ved intermediærenheten ved Søbstad helsehus førte til færre reinnleggelser i sykehus og lavere dødelighet enn tradisjonell behandling i sykehus. Ved Søbstad helsehus valgte man å omdøpe fra intermediæravdeling i sykehjem til etterbehandlingsplasser med begrunnelse at dette navnet i større grad beskriver virksomheten. Tre av de fire enhetene som evalueres kalles spesialiserte korttidsenhet og en kalles intermediærenhet. Det er ikke uproblematisk at avdelinger med samme behandlingstilbud benytter ulike navn. I evalueringsrapporten brukes spesialisert korttidsenhet, forkortet SKE fordi tre av fire enheter som evalueres benytter denne betegnelsen. Formålet med spesialiserte korttidsenheter er å sikre overgangen fra spesialisthelsetjenesten (sykehus) til primærhelsetjenesten (bydel/ kommune) ved å gi somatiske pasienter over 60 år et faglig godt tilbud om behandling, pleie og rehabilitering som pasienten har behov for, men som ikke trenger gis på sykehusnivå. Pasientene har ofte i utgangspunktet kroniske lidelser som kols, diabetes, hjertesvikt og lignende, men har vanligvis ikke store problemer med å bo i eget hjem når de er i en stabil klinisk fase. I forbindelse med akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom, blir imidlertid deres funksjonsnivå i mange tilfeller sterkt nedsatt. Da er god behandling og tverrfaglig rehabiliteringsinnsats ofte nødvendig for å forebygge et permanent funksjonstap med varig institusjonalisering til følge 14. Et av inntakskriteriene ved SKE er at pasienten forventes å kunne utskrives til eget hjem etter to til tre uker. Inntaksmyndighet ved de respektive enhetene er lagt til avdelingsleder ved SKE. Oppdragsgiverne 15 for evalueringen er ledelsen i tre bydeler, en kommune og tre sykehus, driftsansvar for de fire enhetene ligger hos henholdsvis Bydel Stovner, Bydel Østensjø, Bydel Ullern og Lørenskog kommune. For å gjennomføre evalueringen er det tildelt prosjektmidler fra Helse Sør-Øst. Prosjektet skal evaluere opprettelse og drift av enhetene for å finne ut om målene for SKE er nådd, herunder hvilke av følgende effektmål det er mulig å gi en vurdering av: Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus Færre reinnleggelser i sykehus Kortere liggetid i sykehus 12 Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er direkte underlagt den politisk valgte ledelsen i Oslo kommune 13 Se artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen 14 Se artikkel i The Lancet, 15 Se vedlegg 8, Prosjektplan 12 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

13 Økt antall utskrivninger av pasienter til eget hjem Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser og sykehussenger Bedret samarbeid og samhandling mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten Treffer tiltaket rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak i enhetene Sammenligning av utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og helseforetak og sammenligning av utgifter pr. plass enhetene i mellom. Ut fra effektmålene vil sentrale problemstillinger under evalueringen være: 1. om enhetene mottar pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for 2. om enhetene drives etter de prinsipper som er dokumentert effektive 3. om de spesialiserte korttidsenhetene behandler pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem Det er vesentlige utfordringer knyttet til å vurdere forskjeller mellom behandling som foregår i SKE avdelingene og behandling som foregår i sykehjemmenes ordinære korttids- eller rehabiliterings- avdelinger samt i hjemmetjenesten. Det skyldes primært at det må etablere kontrollgrupper for å måle behandlingskvalitet, sekundært at det er en viss variasjon mellom de kommunale tjenestene internt i Oslo og i Romerikskommunene som evalueres (Lørenskog, Nittedal, Skedsmo og Rælingen). I Oslo kommune har man fra 2007 etablert en byomfattende sykehjemsetat som totalt har 4700 heldøgnsplasser og 700 dagplasser fordelt på 56 offentlige og private sykehjem 16. Man kan dra nytte av stordriftsfordeler ved at sykehjemstilbud kan differensieres i rehabiliteringsavdelinger, lindrende enheter, demensenheter med mer. Et overordnet mål er å sikre mest mulig helhetlig sykehjemstilbud til Oslos befolkning. Mål er langt på vei nådd, men ettersom dette er et omfattende arbeid hvor det tar tid å oppnå resultater er det fortsatt noe variasjon innen sykehjemstilbudet i Oslo kommune. I mindre kommuner er det gjennomgående mer krevende å etablere et differensiert tilbud fordi dette krever et visst befolknings-/pasientunderlag. Ikke alle kommuner på Nedre Romerike har egne rehabiliteringsavdelinger, noen har etablert rehabiliteringsavdelinger gjennom interkommunale samarbeid. Det er forventet at resultatet av evalueringen vil være særlig viktig som innspill til videre utvikling og forbedring av SKE tilbudet. 2. Metode og datainnsamling Det er etablert en prosjektorganisasjon med fire delprosjekt, dette med tanke på å kunne vurdere likheter og forskjeller mellom enhetene. Organiseringen ga mulighet for tilbakeføring av kvalitative og kvantitative data direkte til delprosjektene i forbindelse med milepælleveransene våren Evalueringen baserer seg på følgende: Kvantitative data: Våren 2010 ble det etablert et felles registreringsskjema med individuelle pasientopplysninger 18, dette ble tatt i bruk av alle fire enheter fra Pr inngår 1420 pasienter i databasen. Data kunne forventes å bli påvirket av evalueringen, og med tanke på å kunne studere eventuelle forskjeller før og etter oppstart av evalueringen valgte man å dele i datasett 1 ( ) og datasett 2 ( ) Se sykehjemsetaten sin nettside, 17 Se milepælleveransene i vedlegg 3 kvantitativ database pr og vedlegg 4 kvalitativ database Registreringsskjema ble utarbeidet av T.B Wyller, professor dr.med, Oslo universitetssykehus og E Brugmann, leder bestillerkontoret bydel Østensjø 19 Se vedlegg 9, tabell V 9.1. for presentasjon av datasett i de to periodene, fordelt på hvert delprosjekt EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 13

14 Kvalitative data: Det er gjennomført 85 intervjuer og 4 fokusgruppesamtaler. Det er sendt ut 32 spørreskjemaer, 27 respondenter har svart. Totalt er det samlet opplysninger fra 10 informantgrupper: SKE ansatte, 5 ledere, 4 leger, 4 sykepleiere, 4 fysioterapeuter og 2 ergoterapeuter er intervjuet. Hensikt var å få kunnskap om SKE pasienten, hva enhetene tilbyr av behandling, pleie og tverrfaglig oppfølging samt samhandlingsrelasjon med sykehus og bestiller/tjenestekontor. Pasienter, 44 enkeltintervjuer 20 for å kartlegge pasientopplevelse og tilfredshet. 4 fokusgruppesamtaler - en ved hver SKE enhet, for å få innspill til lokale forbedringsområder. Sykehusansatte, 4 driftssykepleiere eller tilsvarende og 3 overleger ved 4 sykehusavdelinger i de 3 sykehusene er intervjuet for å kartlegge kjennskap til SKE, potensial i bruk av SKE plasser for sykehuset og samhandlingsrelasjon til SKE. Bestiller-/tjenestekontor (i det videre kalt bestillerkontor), 4 erfarne saksbehandlere ble intervjuet for å kartlegge samhandlingsrelasjonen til SKE. 12 av 14 ledere ved bestillerkontor besvarte elektronisk spørreundersøkelse som hadde tilhensikt å kartlegge tilfredshet med SKE, innhente leders vurdering av effektmål for SKE samt få innspill til forbedringer i samhandling med SKE. Bydelsdirektører/rådmenn, 11 av 14 besvarte elektronisk spørreundersøkelse hvor formål var å kartlegge tilfredshet med SKE, få deres vurdering av effektmål som var satt ved oppstart av SKE samt få innspill til forbedringsområder. Sentrale ledere i sykehus, 3 ledere er intervjuet for å få kunnskap om bakgrunn for oppstart av SKE samt deres vurdering av effektmål som var satt ved oppstart av SKE. Områdedirektør i Sykehjemsetaten, Oslo kommune, 1 leder er intervjuet for å få kartlegge om det er variasjon i sykehjemstilbudet innen korttidsavdelinger og rehabiliteringsavdelinger i Oslo kommune samt søke etter likheter og forskjeller mellom SKE, korttidsavdelinger og rehabiliteringsavdelinger. Strategiske planleggere fra kommunen, Oslo og Lørenskog. En er intervjuet, den andre fikk av praktiske årsaker spørreskjema. Hensikt var å kartlegge bakgrunn for opprettelse av SKE. Respondenten fra Lørenskog kommune ga også informasjon om sykehjemstilbudet i Romerikskommunene. Samhandlingsledere ved sykehus, 3 besvarte spørreskjema, formål var å få deres vurdering av effektmål som var satt ved oppstart av SKE, kartlegge samhandlingskoordinatorfunksjon ved sykehuset samt få innspill til forbedringsområder. Kontrollgrupper, 4 avdelingsledere og 2 leger på korttidsavdelinger og rehabiliteringsavdelinger er intervjuet for å kartlegge om det er mulig å se forskjell på avdelingene de arbeidet på og SKE enhetene. Dokumentanalyse av materiell fra hver enkelt SKE enhet, herunder beleggstall, regnskapstall med mer. Møter og samtaler; herunder prosjektmøter og samtaler med ledere og fagfolk i kommune og sykehus. For å få bistand til analyser relatert til SKE effektmål er det i samarbeid med Eric Brugman, leder av bestillerkontoret ved bydel Østensjø etablert kontakt med Prosit, analyseenheten i Oslo kommune. IKT rådgiver i Lørenskog, Beate Thorsen er prosjektets kontaktperson i forhold til Romerikskommunene. For å tilstrebe mest mulig valid og reliabel evaluering ble det tidlig i prosjektfasen utarbeidet et eget analysenotat som beskriver begrunnelse for datautvalg og metode 21. Prosessveileder Professor, Dr. Philos Live Fyrand kvalitetssikret metodikk og har gjennom hele evalueringsprosessen vært sentral som prosessveileder. Mandatet vektla at data skulle være av en slik kvalitet at de senere kunne benyttes i et eventuelt forskningsarbeid. Prosjektet utarbeidet søknad til Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) for etablering av felles pasientregister, godkjenning fra foreligger 22. Dersom man ønsker ytterligere kunnskap og innsikt om SKE drift og effekt kan det være aktuelt å utarbeide en søknad om doktorgradsstipend for følgeforskning av enhetene og/eller en grundigere evaluering med mer raffinerte vitenskapellige metoder. 20 Se vedlegg 5, egen rapport om brukertilfredshet blant pasienter ved 4 spesialiserte korttidsenheter 21 Se vedlegg 9, notat 9.3. og 9.4. utfyllende om metode, datainnsamling og databearbeidelse 22 Se godkjenningsbrev fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) i vedlegg EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

15 Biostatistiker Mari Vårdal ved Oslo universitetssykehus har bistått prosjektet med SPSS bearbeidelse og analyse av de kvantitative data. Seniorrådgiver og forsker i helseøkonomi Vinod Mishra ved Oslo universitetssykehus har bistått prosjektet med hensyn til kvalitetssikring av metodikk for sammenligning av regnskapstall med mer. 3. Resultater relatert til hovedproblemstillinger og effektmål Kapittel 3 består av fire delkapiteler. Funn relatert til prosjektets tre problemstillinger presenteres og drøftes i kapittel Som del av drøftingen vil enkelte mindre forbedringsforslag legges frem, hovedanbefalingene presenteres i kapittel 5, konklusjon med videre anbefalinger. Kapittel 3.4. oppsummerer hvorvidt det er holdepunkt for at effektmål satt ved oppstart av SKE enhetene er oppnådd eller ikke Mottar enhetene pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for? For å søke svar på denne problemstillingen er det gjennomført intervju med et representativt utvalg ansatte i hver enkelt SKE, samt sentrale samarbeidspartnere for å prosesskartlegge pasientforløpet fokusgruppesamtale med pasienter i hver enhet for å kartlegge pasientopplevelse og få forslag til forbedringer brukerundersøkelse, det foreligger egen rapport som sammenligner pasienttilfredshet i SKE med pasienttilfredshet i korttids- og rehabiliteringsavdelinger ved sykehjem i Oslo 23. Kvantitativ hovedkilde er registreringsdatabasen, bestående av 1420 pasienter De fire SKE enhetene Enhetene i Oslo driftes av Oslo kommune ved henholdsvis Bydel Ullern, Bydel Østensjø og Bydel Stovner. Enheten ved Nordbyhagen driftes av Lørenskog kommune 24. Enhetene som evalueres er: Spesialisert korttidsenhet Bydel Ullern: drifter på vegne av bydelene Frogner, Vestre Aker, Ullern og Diakonhjemmet Sykehus. Totalt innbyggertall i bydelene: Andel pasienter over 80 år er Enheten startet opp , den hadde pr sengeplasser. Spesialisert korttidsenhet Bydel Stovner: drifter på vegne av bydelene Grorud, Stovner, Alna og Akershus Universitetssykehus. Totalt innbyggertall i bydelene: Andel pasienter over 80 år er Enheten startet opp Den hadde pr plasser, hvorav 9 plasser er spesialiserte korttidsplasser, og 4 plasser er ordinære korttidsplasser som belegges av bydelene. De 4 bydelsvise plassene inngår ikke i evalueringen. Intermediærenhet Bydel Østensjø: drifter på vegne av bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand, Nordre Aker, Østensjø og Oslo Universitetssykehus. Totalt innbyggertall i bydelene: Andel pasienter over 80 år er Enheten startet opp , den hadde pr sengeplasser. Spesialisert korttidsenhet Nordbyhagen, Lørenskog kommune: drifter på vegne av kommunene Skedsmo, Rælingen, Nittedal, Lørenskog og Akershus Universitetssykehus. Totalt innbyggertall i kommunene: Andel pasienter over 80 år er Enheten startet opp , den hadde pr sengeplasser. Videre i evalueringsrapporten omtales enhetene som evalueres: SKE Østensjø, SKE Stovner, SKE Ullern og SKE Lørenskog. 23 Se egen rapport vedlegg 5: Brukertilfredshet blant pasienter ved 4 spesialiserte korttidsenheter i Osloområdet 24 Se vedlegg 2 tabell V 2.1, hvor samarbeidspartnere, oppstarttidspunkt, er beskrevet tabellarisk 25 Kilde: EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 15

16 Lokalisasjon - tre ulike driftsmodeller SKE i samme bygg som sykehuset: SKE Ullern samarbeider med Diakonhjemmet sykehus SKE i gåavstand til sykehuset: SKE Lørenskog samarbeider med Akershus universitetssykehus SKE langt unna sykehuset: SKE Stovner samarbeider med Akershus universitetssykehus SKE langt unna sykehuset: SKE Østensjø samarbeider med Oslo universitetssykehus Lokalisering av SKE i forhold til samarbeidende sykehus gir seg ulike utslag. Ikke overraskende kan det synes som om SKE Ullern på mange måter er den enheten som er tettes integrert med samarbeidende sykehus ettersom SKE og sykehus er i samme bygning. Enheten benytter blant annet sykehusets legetjeneste på vakttid. Det er enkel tilgang til røntgen og laboratorietjenester, dog benyttes dette i mindre omfang da det er en intensjon at pasientene skal være ferdig utredet ved ankomst SKE. SKE leders samhandling med sykehuset SKE leder ved Ullern ble rekruttert fra Diakonhjemmet sykehus. Han går daglige runder til sengepostene sykehuset og bistår på den måten i utvelgelse av pasienter. Leder var fra før godt kjent med lege- og sykepleietjenesten og blir aktivt oppsøkt av sykehuspersonell. Første leder ved SKE Stovner og leder ved SKE Lørenskog ble begge rekruttert fra Ahus. Begge opplevde dette som en særlig fordel i startfasen da man skulle etablere kontakt med ledere og fagpersoner i sykehuset. Det er ingen forutsetning at SKE leder må rekrutteres fra samarbeidende sykehus, men ettersom tre av lederne har opplevd kjennskap til sykehuset som en positiv faktor er det særlig i startfasen, ved etablering av nytt tilbud, grunn til å tro at dette kan ha positiv betydning for samarbeidet. Driftsavtaler Når det gjelder driftsavtaler inngått mellom kommune og sykehus er de fire kontraktene preget av langt flere likheter enn forskjeller. Det ser ut til at hovedprinsippene langt på vei er inspirert av driften og erfaringene man hadde gjort seg ved etterbehandlingsavdelingen ved Søbstad Helsehus i Trondheim. Bydeler/kommuner dekker økonomisk hovedandel av driften. Den økonomiske fordelingsnøkkelen mellom bydeler/- kommuner og sykehuset er beskrevet i hver enkelt driftsavtale. Som hovedprinsipp dekker kommunen kostnader til ordinær sykehjemsplass, mens sykehus dekker overskytende utgifter. Myndighet vedrørende inntak av pasienter i SKE Avdelingsleder ved SKE har vedtaksmyndighet for inntak av pasienter. Det har vært mye diskusjon omkring vedtaksmyndighet, særlig fra bestillerkontorenes side. Dette har sammenheng med at bestillerkontorene er ansvarlig for all øvrig tildeling av omsorgstilbud i bydel/kommune. Ved oppstart av SKE valgte man å legge vedtaksmyndighet til SKE avdelingsleder for å etablere en enklere samhandlingsmodell mellom sykehus og SKE. Dette har i stor grad blitt oppnådd. Sykehusansatte mener overflyttingsprosess er mindre byråkratisk enn overflytting til andre døgntilbud i kommunen. Ved Søbstad Helsehus har man tilsvarende ordning. Prosjektleder var på studiebesøk ved Geriatrisk ressurssenter i Drammen hvor det er etablert en enhet tilsvarende SKE. Vedtaksmyndighet for inntak er lagt til bestillerkontor, ikke til avdelingsleder ved SKE. Til tider venter opp til 1/3 av pasientene i SKE på langtidsplass, konstituert institusjonssjef for Geriatrisk ressurssenter mener hovedårsaken bunner i manglende vedtaksmyndighet for inntak hos SKE leder. Oslo byråd vedtok at ansvaret for de tre SKE enhetene i Oslo kommune skal overføres til sykehjemsetaten i Oslo fra Overføringen innebærer en fullmaktsendring i forhold til dagens system fordi fullmakt for inntak overføres fra bydelsansatt avdelingssleder til etatsansatt (Sykehjemsetaten) avdelingsleder. I det ligger at dersom bydelene opplever en praksis som ikke er i samsvar med bydelenes faglige syn så svekkes bydelenes interesse for SKE tiltaket. SKE partene bør i det videre følge opp at endring i vedtaksmyndighet ikke innebærer uønsket endring i pasientbehandling og pasientgrupper. 26 Tekst hentet fra referat, Oslo Byråd 31. mai, sak 1042/11 16 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

17 Pasientene Inntakskriteriene for de fire enhetene er tilnærmet de samme som ved Søbstad Helsehus. Prosjektleder var på studiebesøk ved Søbstad helsehus i mai, og tilbrakte en dag sammen med institusjonssjef. Erfaringer i forhold til SKE konseptet i Trondheim og Oslo ble utvekslet, det er prosjektleders inntrykk at Osloenhetene driftes relativt likt som ved Søbstad helsehus. Helge Garåsen er tidligere kommuneoverlege i Trondheim, han konkluderte som tidligere nevnt i sin doktorgradsstudie at behandling ved etterbehandlingsavdelingen førte til færre reinnleggelser i sykehus og lavere dødelighet enn tradisjonell behandling i sykehus. Ettersom SKE konseptet i Oslo oppfattes å være relativt likt som i Trondheim har evalueringsprosjektet valgt å ta utgangspunkt i inntakskriterier for SKE for å besvare hvorvidt enhetene mottar pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for eller ikke. I følge inntakskriteriene skal pasienten være over 60 år være ferdig medisinsk utredet og behandling igangsatt ha behov for spesialisert medisinsk behandling forventes å bli utskrevet til egen hjem etter endt opphold, senest etter 21 dager være mentalt i stand til å delta i behandlingen ved SKE ikke ha diagnostisert demens eller alvorlig psykisk lidelse Alder er i gjennomsnitt 80,3 år med spredning fra 77 år (Lørenskog) til 83 år (Østensjø). Andel kvinner utgjør 64,6 % med spredning fra 60,3 % (Østensjø) til 67,5 % (Ullern). Andel aleneboende utgjør 66 % med spredning 56,4 % (Lørenskog) til 72,3 % (Ullern). Utreisedestinasjon, her er det noe variasjon mellom enhetene. 79,6 % av pasientene skrives ut til hjemmet med spredning fra 75,4 % (Lørenskog) til 83 % (Østensjø). Lørenskog har en vesentlig høyere andel utskrivinger til korttidsopphold enn de øvrige enhetene, se tabell 1. Det kan være ulike årsaker til dette. Man kan stille spørsmål ved om SKE Lørenskog har en annen pasient sammensetning enn de tre andre enhetene, eller om det er ulik utskrivingspraksis i Romerikskommunene og Oslo kommune. Inntrykket er at SKE pasientens utreisedestinasjon for en stor del er påvirket av kommunens/bydelens mottakerforhold, og da i særlig grad hvordan hjemmesykepleietilbudet er innrettet. I likhet med etablering av differensiert sykehjemstilbud i Oslo kommune er det også etablert et differensiert hjemmesykepleietilbud. Flere bydeler i Oslo kommune har bygd ut sine hjemmetjenester, som eksempel kan nevnes tverrfaglige innsatsteam som kan ta hånd om pasienter med sammensatte og komplekse tjenestebehov. Evalueringsprosjektet har ikke hatt anledning til å kartlegge hvorvidt større andel pasienter skrives ut til korttidsopphold i Lørenskog kommune som følge av ulik pasientprofil i SKE eller ulike mottakerforhold i kommunene på Nedre Romerike. Tabell 1. Pasientenes utskrivingsdestinasjon etter SKE opphold EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 17

18 12,5 % av pasientene i SKE sendes tilbake til sykehuset. Midtveis i evalueringen valgte man å dele i følgende kategorier: Sykehus forverring innleggelsesdiagnose og Sykehus - ny sykdom. Endringen ble gjort med tanke på å få mer innsikt i årsak til reinnleggelse fra SKE til sykehus. Det er ikke markante forskjeller mellom de fire enhetene, det er verdt å merke seg at lokalisasjon av SKE trolig ikke har innvirkning på hvor mange pasienter som tilbakeføres til sykehus. Når det gjelder reinnleggelse i sykehus i forhold til diagnosegrupper utmerker kreftsykdommer seg av 104 pasienter, eller 30,8 % av pasienter med kreftsykdommer må tilbakeføres til sykehuset. Hovedårsakene er smerteproblematikk og/eller at kreftsykdommen har kommet for langt til at SKE er det rette tilbud i forhold til pasientens behov. Generelt sett har ingen av de fire enhetene rapportert om dramatiske reinnleggelser i sykehuset, dvs. at pasientsikkerhet har vært truet. I et overordnet perspektiv bør det ikke være bekymringsfullt at en andel SKE pasienter må tilbakeføres, det kan være et signal på at man arbeider tett sammen med sykehuset. I sykehuset ser man til sammenligning at pasienter beveger seg fra sengepost til overvåkningsavdeling. Det er imidlertid en større prosess for pasient og personale å overflytte pasient fra SKE til sykehus, særlig hvis sykehuset er lokalisert langt unna SKE. Det er også viktig at reinnleggelse ikke oppleves dramatisk for pasient, pårørende og personale. SKE oppfordres til å følge med på om pasienter med særskilte diagnosegrupper er overrepresentert med hensyn til reinnleggelse. Får man positive funn må SKE vurdere om det er mangel på kompetanse hos personalet som forårsaker reinnleggelse, eller om det er forventet ut fra sykdommens art. Kompetansehevende tiltak bør iverksettes dersom det er behov for opplæring av SKE personell. Pasienter i målgruppen I forbindelse med innleggelse i SKE blir alle pasienter vurdert med tanke på om de er i målgruppen for SKE eller ikke. På første møte i prosjektgruppa kom det frem at det var noe ulik fortolkning og praksis knyttet til målgruppevurderingen. Lederne i de fire enhetene ble derfor enig om følgende: Klare JA pasienter: Det skal være igjen noe sykehusbehandling, det være seg medisinsk behandling, sykepleie eller kontinuering/avslutning av igangsatte prosedyrer. Rom for diskusjon, men likevel i klar retning av JA: Pasientkategori som trenger litt tid for trygging rundt medisinering og/eller opptrening/styrking av funksjonsnivå i institusjon etter utskrivning fra sykehus før hjemreise (for å hindre re-innleggelser). Klare NEI pasienter: Pasientkategori som ikke krever noe form for medisinsk oppfølging, eller utvidet sykepleieoppfølging relatert til prosedyrer/ observasjon/ oppfølging under oppholdet. Pasientkategori som ikke er motivert for mobilisering. For å illustrere utfordringer knyttet til målgruppevurdering siteres en av sykepleierne ved SKE Østensjø: KOLS pasienter kan ofte være en pasientkategori hvor det kunne vært rom for diskusjon, da det som oftest ikke er så mye man gjør for pasientene på SKE. Men de er som oftest JA- pasienter i og med at de er en pasientkategori som trenger litt tid for trygging før hjemreise for å hindre re- innleggelser. Vi ser som oftest at pasienter med KOLS har trengt den tiden de har fått ved SKE ved at de er tryggere og har bedre allmenntilstand ved utreise. For å sikre mest mulig lik fortolkning av målgruppevurderingen besluttet prosjektgruppa å gjennomføre vurdering både ved innreise og ved utreise fra SKE. Utreisescoringen skulle kun utføres av avdelingsleder eller stedfortreder. Hensikt var i læringsøyemed, for å kartlegge om det var særskilte pasientgrupper som endret karakter under oppholdet. 27 Se vedlegg 3, tabell V Utskrivningsdiagnose fra sykehuset utskrivningsdestinasjon fra SKE 18 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

19 Før felles avklaring på målgruppebeskrivelse var 87 % av totalt 779 pasienter scoret til å være i målgruppen ved ankomst SKE, 13 % var ikke i målgruppen 28. Etter felles avklaring av målgruppebeskrivelse var 90,9 % av totalt 641 pasienter scoret til å være i målgruppen ved innkomst, 80,2 % av de samme pasientene var i målgruppen ved utreise 29. Når personalet blir bedre kjent med pasientene faller altså andel pasienter som er i målgruppen med 10,7 % i forhold til ved ankomst. Tabellen markerer diagnosegruppene som hyppigst skifter kategori 30. Tabell 2. Målgruppebeskrivelse for de fem største utskrivingsdiagnosegruppene, oppgitt i antall pasienter Årsaken til at ikke alle pasientene er i målgruppen ved innkomst er noe sammensatt. SKE personalet opplever til tider det er feil informasjon fra sykehuset. Det kan dreie seg om at pasienter som skal trenes opp etter skader er mentalt og kognitivt for svake til å ta imot instruksjon. Noen pasienter kan ha generelt manglende rehabiliteringspotensial, andre trenger vesentlig mer hjelp i stell enn det SKE kan tilby ut fra bemanningsnorm. En annen problemstilling er at ikke alle pasienter er ferdig utredet, det gjelder særlig de medisinske pasientene. I forbindelse med prosjektleders studiebesøk ved Søbstad Helsesenter kom det frem at man også der tidvis opplever de samme problemstillingene. Man kan til en viss grad si at dette handler om tillit mellom partene, SKE er avhengig av å ha tillit til at sykehuspersonell gjør rett vurdering med hensyn til om pasient er i målgruppe eller ikke. Men det handler også om kunnskap om SKE. Dersom sykehuspersonalet ikke er tilstrekkelig kjent med SKE kan det være fare for at det gjøres feilvurderinger, uten at det er tilsiktet fra sykehusets side. SKE opplever tidvis at noen bestillerkontor kan utøve stort press på å ta inn pasienter i SKE som ikke er innenfor målgruppen. Årsak til innleggelse i sykehuset - utskrivingsdiagnoser fra sykehuset I forbindelse med øyeblikkelig hjelp innleggelse i sykehus, før diagnose er klarert, registrerer sykehuspersonell årsak til innleggelse i sykehus i pasientens sykehus journal. Følgende sykehusinnleggelsesårsaker er dominerende for SKE pasientene: Fall/mobilitetsvansker (26,2 %) Slapphet/dårlig almen tilstand (18,6 %) Dyspné/hoste (14,3 %) Smerter (11,1 %) Det er variasjoner mellom enhetene, for eksempel har 20,6 % av pasientene ved Østensjø Dyspnoe/ hoste som innleggelsesårsak, tilsvarende andel på Ullern er 8,3 %. Fall/mobilitetsvansker finner man som årsak til innleggelse hos 35,1 % av pasientene ved Lørenskog, tilsvarende 17,2 % hos pasientene ved Østensjø Se vedlegg 3, tabell V 3.4 målgruppevurdering ved innkomst SKE 29 Se vedlegg 1, tabell V 1.2. indikator 30 Se fullstendig presentasjon av alle diagnosegrupper i vedlegg 3, tabell V Se vedlegg 3, tabell V 3.8. for oversikt på den enkelte SKE og totalmaterialet EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 19

20 Ser vi på den eller de utskrivingsdiagnosen(e) pasienten har ved utreise fra sykehuset og på årsak til innleggelse i sykehus er det en tendens at Stovner, Ullern og Lørenskog har en blanding av medisinske og kirurgiske pasienter mens Østensjø har noe høyere andel medisinske 32. Til en viss grad er det gitt føringer fra sykehusledelsene knyttet til hvilke pasientgrupper som skal prioriteres for inntak i SKE. Prosjektleders har inntrykk av at de sengeposter i sykehuset som har høyt belegg i større grad benytter SKE enn sengeposter med mindre press. Dette handler om at krise tvinger frem aktiv handling. Oppsummert kan man si at pasientstrømmene fra sykehus til SKE enhetene delvis styres ut fra sykehusets føringer, delvis ut fra hvor stort press sengepostene i sykehuset opplever å ha. Sykehuspersonalets kjennskap til SKE tilbudet er selvsagt avgjørende i forhold til om tilbudet benyttes eller ikke. Flere respondenter mener den medisinske pasienten er den optimale SKE pasient fordi denne pasientgruppen ofte har et sammensatt sykdomsbilde med mange diagnoser. Andre hevder at den kirurgiske pasient som for eksempel blir lagt inn på sykehuset med diagnosen Skade ofte har falt som følge av underliggende sykdom.. Dersom totalsituasjonen til den kirurgiske pasienten er kompleks og sammensatt vil dette være en pasient som er innenfor målgruppen for SKE. Evalueringsprosjektet har ikke holdepunkter for å hevde at SKE konseptet er mer gunstig for medisinske enn for kirurgiske pasienter. Det avgjørende er hvorvidt sykdomsbildet er tilstrekkelig sammensatt slik at noe sykehusbehandling gjenstår, samtidig som det er behov for opptreningsbehov ut over den rent fysiske opptreningen. I totalmaterialet for SKE fordeler de fem største hoveddiagnosegruppene seg slik: Skader (S00-S99) 434 pasienter (31,0 %) Hjerte-karsykdommer (I00-I99) 253 pasienter (18,1 %) Sykdommer i respirasjonsorganene (J00-J99) 237 pasienter (17,0 %) Kreftsykdommer (C00-C99) 104 pasienter (7,4 %) Muskel-skjelettsykdommer (M00-M99) 88 pasienter (6,3 %) Liggetid i SKE Liggetid er i gjennomsnitt 15,0 døgn med spredning fra 13,9 døgn (Østensjø) 15,9 døgn (Lørenskog). Det er gjort beregninger på gjennomsnittelig liggetid i SKE før pasienten utskrives til henholdsvis hjemmet, korttidsopphold i sykehjem, sykehus, død eller annet. Ikke overraskende ser man at gjennomsnittelig liggetid før utskrivelse til korttidsopphold er vesentlig lengre (20 dager) enn til de øvrige utskrivningsdestinasjonene 33. Dersom man ser på andel pasienter i den enkelte SKE som har liggetid ut over de 21 dagene SKE har vedtaksmyndighet for, fordeler det seg slik: 6,6 % av pasientene ved Østensjø, 9,4 % av pasientene ved Ullern, 10,6 % av pasientene ved Stovner og 16,6 % av pasientene ved Lørenskog. Ved SKE Lørenskog er det særlig pasienter tilhørende Skedsmo kommune som har lang liggetid. 38 av 191 pasienter er mer enn 21 dager i SKE, 6 av disse har liggetid mer enn 40 dager. Det har skjedd en endring i Skedsmo kommune fra første til siste registreringsperiode. I første periode lå 12,4 % av pasientene i SKE lengre enn 21 dager, i siste periode ligger 29,1 % av pasientene i SKE lengre enn 21 dager 34. Dette gjaldt særlig i sommerukene. Prosjektet har ikke kartlagt med Skedsmo kommune hva som er årsak til endringen i bruk av SKE plasser. Hvis vi ser på de fem største diagnosegruppene i SKE og analyserer hvor mange døgn pasientene i gjennomsnitt ligger ved SKE ser man følgende bilde: 32 Se vedlegg 3, figur V til figur V hovedtiltak relatert til pasientens utskrivningsdiagnose 33 Se vedlegg 3, tabell V 3.9. utskrivningsdestinasjon og gjennomsnittelig antall liggedøgn i SKE før utskrivelse 34 Se vedlegg 3, tabell V og V 3.11.antall pasienter som ligger i SKE mer enn 21 dager 20 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER