sammendrag ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Sluttanbefalinger til alle 4 enheter
|
|
- Ine Thoresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 sammendrag Sluttanbefalinger til alle 4 enheter 1. Rendyrke SKE konsept; det skal være noe sykehusbehandling som gjenstår! Innebærer videre satsing på opprettholdelse av høy faglig kompetanse i SKE Vurdere å etablere faglig nettverk for SKE ansatte i Osloområdet med tanke på utvikling av faglig identifikasjon /- læringsarena Enes om felles navn på de fire SKE enhetene i Osloområdet 2. Mer informasjon til viktigste samarbeidspartnere om SKE tilbud I sykehuset, særlig til leger fokus på medisinsk kompetanse i SKE I kommunen, særlig fokus på at koordinator fra bestillerkontor har en sentral rolle i å henvise pasienter til SKE når de likevel er på vurderingsbesøk i sykehuset (særlig fra 2012). Gjelder særlig Ahus og Oslo universitetssykehus 3. Bedre informasjon til pasient om SKE før overflytting fra sykehuset Om behandlingen og opptreningen i SKE Om praktiske forhold og fasiliteter i SKE 4. Følge opp indikatorer fra evalueringsprosjektet, evt. justere i henhold til målbilde 2012 for å se at SKE konseptet opprettholdes Videreføre lokal registrering av pasientdata i felles database Ny brukerundersøkelse 2012 for alle enheter, tilsvarende den man har gjennomført som del av evalueringen. Det foreligger plan om dette for de tre Osloenhetene, Lørenskog bør også delta 1. Sluttanbefalinger til hver enhet Videre forskning anbefales 2 for å få kunnskap om hvor kostnadseffektiv SKE er for å få kunnskap om SKE behandlingens effekt på individnivå for å få kunnskap om forskjeller mellom SKE pasientforløp og tradisjonelle pasientforløp komparativ studie for å få kunnskap om hvilke forutsetninger som fremmer og hemmer samhandlingsprosjekt 1 Det er besluttet at SKE enhetene i Oslo kommune skal overføres Sykehjemsetaten i Oslo fra Synnovate gjennomfører brukerundersøkelse for alle sykehjem i Oslo høsten Bydel Stovner bemerker at det ikke ligger til styringsgruppen å ta standpunkt til videre forskning EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 5
2 Bakgrunn I forlengelsen av flere nasjonale utredninger, deriblant NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste, kom Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 3 og sykehusene i Hovedstadsområdet i 2007 frem til at det skulle etableres spesialiserte korttidsenheter. Tilsvarende prosess skjedde mellom Lørenskog kommune og samarbeidende sykehus, Akershus universitetssykehus (heretter kalt Ahus). Den første enheten ble etablert i 2008, den siste i Enhetene drives etter tilsvarende konsept som i 2002 ble etablert, og som fortsatt eksisterer ved Søbstad helsehus, Trondheim. Tre av de fire enhetene kalles spesialisert korttidsenhet, den erde kalles intermediærenhet. I evalueringsrapporten benyttes betegnelsen spesialisert korttidsenhet, forkortet SKE. Enhetene benevnes med driftsansvarlig bydel/kommune: SKE Østensjø, SKE Stovner, SKE Ullern og SKE Lørenskog. Samlet sett har de fire enhetene 53 senger hvorav SKE Stovner har 9, SKE Ullern 13, SKE Lørenskog 15 og SKE Østensjø 16 senger. Pasienten som behandles i spesialisert korttidsenhet skal være over 60 år være ferdig medisinsk utredet og behandling igangsatt ha behov for spesialisert medisinsk behandling forventes å bli utskrevet til egen hjem etter endt opphold, senest etter 21 dager være mentalt i stand til å delta i behandlingen ved SKE ikke ha diagnostisert demens eller alvorlig psykisk lidelse Problemstilling/mål Oppdragsgiverne for evalueringen er ledelsen i Bydel Stovner, Bydel Østensjø, Bydel Ullern, Lørenskog kommune, Ahus, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus. Driftsansvar ligger hos de nevnte bydeler og kommune. Det er tildelt prosjektmidler fra Helse Sør-Øst, evalueringsperiode er Formålet med SKE er å etablere enheter som gir somatiske pasienter over 60 år et faglig godt tilbud i form av pleie, behandling og opptrening i overgang mellom sykehus og kommune. Målsettingen er at pasienten skal skrives ut til eget hjem etter opphold i SKE. I henhold til mandat skal prosjektet evaluere opprettelse og drift av enhetene for å finne ut om målene for SKE er nådd, herunder hvilke av følgende effektmål det er mulig å gi en vurdering av: Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus Færre reinnleggelser i sykehus Kortere liggetid i sykehus Økt antall utskrivninger av pasienter til eget hjem Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser og sykehussenger Bedret samarbeid og samhandling mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten Treffer tiltaket rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak i enhetene Sammenligning av utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus og sammenligning av utgifter pr. plass enhetene i mellom. 3 Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er direkte underlagt den politisk valgte ledelsen i Oslo kommune. 6 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER
3 Ut fra effektmålene vil sentrale problemstillinger under evalueringen være: 1. om enhetene mottar pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for 2. om enhetene drives etter de prinsipper som er dokumentert effektive 3. om de spesialiserte korttidsenhetene behandler pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem. Metode/fremgangsmåte For å kunne vurdere likheter og forskjeller mellom enhetene er det etablert fire delprosjekt. Prosjektgruppen som består av lederne for de fire enhetene, brukerrepresentant og prosjektleder har hatt møter ca. hver tredje uke. Fokus i prosjektmøtene har vært datasamling, erfaringsutveksling og kontinuerlig forbedring av SKE ettersom konseptet fortsatt er nytt og på mange måter banebrytende i forhold til samarbeid mellom kommune og sykehus i Osloområdet. Evalueringen baserer seg på: Kvantitative data, 1420 pasienter som inngår i felles registreringsdatabase Kvalitative data, 85 intervjuer og 4 fokusgruppesamtaler. 32 spørreskjemaer hvorav 27 er besvart. Totalt er det samlet opplysninger fra 10 informantgrupper Dokumentanalyse av materiell fra hver SKE enhet, herunder beleggstall, regnskapstall med mer Møter og samtaler; herunder prosjektmøter og samtaler med personell i kommune og sykehus. Drøfting/resultater Ved etablering av SKE hadde partene et felles ønske om å skape bedre overganger mellom sykehus og kommune for en pasientgruppe det ikke var et godt nok tilbud for: den hjemmeboende eldre pasient med akutt funksjonssvikt og/eller forverring av kronisk sykdom som hadde behov for intensiv opptrening etter sykehusopphold. Ut fra et ressursperspektiv opplevde kommune/bydeler generelt økt press på sine tjenester, sykehusene opplevde økt press på senger. Oppstart av SKE var også politisk motivert. Både kommune og sykehus var inneforstått med at det i fremtiden var nødvendig å bremse utvikling i sykehusvekst, det var ønskelig med en forskyvning av pasienter fra sykehus til kommune. Ved å satse på kompetanseoverføring fra sykehus til kommune var det mulig å flytte pasienter som var ferdig utredet i sykehuset, men ikke ferdig behandlet. Forutsetningen var at personalet i SKE måtte ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Etablering av SKE i Osloområdet var i så måte en forløper for den kommende samhandlingsreformen. Et gjennomgående funn i evalueringen er at SKE pasienten er vinneren, det er helt klart etablert et kvalitativt bedre tilbud enn tidligere. Dette gjenspeiles først og fremst i høy brukertilfredshet. 44 pasienter er intervjuet, på en skala fra 1-4 hvor 4 er toppscore er resultat pr enhet svært gode, henholdsvis 3,9 (SKE Østensjø), 3,8 (SKE Ullern og SKE Lørenskog) og 3,2 (SKE Stovner). Registrering av sykehusopphold 365 dager før og etter SKE opphold viser at andel pasienter som blir reinnlagt i sykehus etter SKE opphold er lavere. I alle fire enheter har pasientene gjennomgående flere sykehusinnleggelser før SKE oppholdet enn etter. Det er ikke korrigert for eventuelle dødsfall eller gjort studier av enkeltpasienters funksjonsnivå etter utskrivelse fra SKE, men likevel er det grunn til å feste lit til positive funn med hensyn til færre sykehusinnleggelser. Dette fordi resultatene er sammenfallende med hva Helge Garåsen fant i sin doktorgradsstudie ved Søbstad helsehus 4. Det ser altså ut til at pasientene har gode forutsetninger for å klare seg hjemme etter SKE opphold. Gjennomsnittsalderen er 80 år, gjennomsnittelig liggetid i SKE er 15 dager og 80 % skrives ut til eget hjem. 12,5 % av pasientene reinnlegges direkte fra SKE til sykehuset, det er ikke meldt om uforsvarlige hendelser. Like fullt er det viktig å merke seg om det er særskilte pasientgrupper som er overrepresentert og gjøre nødvendige korrigeringer med hensyn til pasientforløp. Kreftpasienter utgjør en stor andel av de som reinnlegges direkte fra SKE, og det er særlig smerteproblematikk eller overgang til terminal fase som utløser ny sykehusinnleggelse. 4 Se artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 7
4 Personalet vurderer 90,9 % av pasientene til å være i målgruppen ved ankomst til SKE. Gjøres samme registrering ved utreise er tallet falt til 80,2 %, noe som kan tyde på at det er et forbedringspotensial knyttet til inntak i SKE. Ved SKE Østensjø, SKE Stovner og SKE Lørenskog melder både lege og leder at pasientene gjennomgående kommer til rett tid i pasientforløpet, men noen kommer for sent. Deres svar har med kompetanse i SKE å gjøre, de mener personalet har større kompetanse enn hva som faktisk benyttes. Det er forbedring knyttet til å sende pasienten tidligere fra sykehuset til SKE. Inntaksvurderingen er tillagt avdelingsleder ved SKE, dette har vist seg hensiktsmessig for å ha høyt fokus på SKE konseptet. Avdelingsleder er imidlertid helt avhengig av å samhandle tett med øvrig fagpersonell, først og fremst sykehuspersonalet som melder pasient til SKE. Det viser seg at massiv informasjon til sykehusansatte om hva SKE enhetene kan tilby av behandling, opptrening og pleie er nødvendig. Dette gjelder særlig på Oslo universitetssykehus og Ahus hvor det er et stort antall helsepersonell skal nås med informasjon. Sykehusleger er særlig viktig målgruppe da SKE er avhengig av deres tillit til at SKE har tilstrekkelig fagkompetanse for å følge opp påbegynt, men ikke avsluttet sykehusbehandling. Selv om inntaksmyndighet er tillagt avdelingsleder i SKE er bestillerkontorenes konsulenter sentrale samarbeidspartnere i forbindelse med inntaksprosessen. De kan gi informasjon om pasientens funksjonsnivå før sykehusinnleggelse og de bistår aktivt for å tilrettelegge god utskrivelse fra SKE til hjemmet. Konsulenter fra bestillerkontor kan også foreslå SKE opphold for pasienter når de er på vurderingsbesøk i sykehuset, dette vil være særlig aktuelt når samhandlingsreformen trer i kraft fra Største utfordring i relasjon til bestillerkontor er likevel ulik forståelse/ enighet om hvilke pasienter som er best tjent med SKE opphold. Oppsummert er SKE avhengig av tett samarbeid og dialog både med sykehus og bestillerkontor for å sikre gode pasientforløp mellom sykehus, SKE og deretter hjem. SKE Ullern er som eneste SKE enhet lokalisert i samme bygning som samarbeidende sykehus, Diakonhjemmet. Daglig oppsøker SKE leder sengeposter for å bistå sykehuset i pasientutvelgelse. Det er etablert ordninger hvor legetjenesten i større grad enn ved de andre sykehusene er involvert i SKE driften gjennom vaktordninger. Samlet sett har disse tiltakene trolig lettet informasjonsarbeidet og dialogen mellom SKE og sykehuspersonalet. To av SKE enhetene er lokalisert langt unna sykehuset, en i gåavstand. Det er positivt å merke seg at de sykehusansatte ikke ser på fysisk avstand som en hindring for å sende pasienter til SKE. Sykehusansatte opplever det lett å overflytte pasienter til SKE, mindre byråkrati enn til ordinære korttidsplasser eller rehabiliteringsplasser i kommunen. Ofte tilbys plass på SKE samme dag. På spørsmål om hvor pasienten hadde vært hvis ikke SKE fantes svarer alle de syv sykehusansatte som ble intervjuet at pasienten ville vært lengre i sykehuset. I SKE samarbeider fagfolk ansatt fra kommune og sykehus i samme avdeling, på denne måten blir SKE enhetene brobyggere og gjensidige arenaer for kompetansebygging. Gjennom etablering av SKE har kommunen fått enheter med personell som har en høy fagkompetanse. I intervjuer med 19 SKE ansatte (leder, lege, sykepleier, fysioterapeut fra hver enhet samt ergoterapeut fra de to enhetene som har dette) gir alle uttrykk for faglig trivsel og stimulerende fagmiljø. Det er ikke ufaglærte i enhetene. Når det gjelder driftseffektivitet er det noe forbedringspotensial med hensyn til beleggsprosent, særlig for SKE Østensjø. I 2010 var gjennomsnittelig beleggsprosent for alle fire enhetene 83,4 %, i ,1 %. SKE Ullern ligger på topp i begge år, noe som er interessant ettersom SKE Ullern er den sist etablerte enheten av de fire. Vanligvis tar det opp til to år før et nytt konsept setter seg. 8 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER
5 I prosjektet har man sammenlignet SKE bemanningsfaktor med bemanningsfaktor ved rehabiliteringsavdelinger i Oslo kommune. Forskjellene er relativt sett små 5. Gitt at bemanningsutgifter er største kostnaden er det grunn til å tro at enhetenes størrelse og beleggsprosent er de to vesentligste faktorer med hensyn grad av driftseffektivitet. Gjennom evalueringen har det blitt klart at enhetene har hatt ulike forutsetninger for å oppnå de resultatene som foreligger. Prosjektet har valgt å dele forutsetningene inn i - ikke påvirkbare forutsetninger for SKE partene (rammefaktorer) - påvirkbare forutsetninger for SKE partene (muligheter/tiltak) Prosjektet har i vedlegg en systematisert forutsetningene i skjematisk oppsett med tanke på å fremheve tiltak som har vist seg å være særlig virkningsfulle for å sikre god drift av SKE. Noen av tiltakene er universelle i den forstand at de vil kunne ha overføring til fremtidige prosjekt mellom kommune og sykehus.. Sentrale funn/resultater presenteres gjennom hovedindikatorer og underindikatorer 6. For å opprettholde fokus på SKE konseptet er det mulig å følge indikatorene gjennom halvårige målinger. Gjennom evalueringsprosessen har de fire enhetene tatt initiativ til lokale forbedringsprosesser, disse er beskrevet i kapittel 6. Det vil være viktig å følge opp utvikling av igangsatte tiltak da flere av tiltakene kan breddes til de øvrige enhetene dersom de viser seg å være effektive. Vurdering av prosjektets problemstillinger 1. Mottar enhetene pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for? De fire enhetene behandler pasienter med ulike diagnoser, det er ikke holdepunkter for å hevde at SKE konseptet er mer gunstig for medisinske enn for kirurgiske pasienter. Det avgjørende er hvorvidt sykdomsbildet er tilstrekkelig sammensatt slik at noe sykehusbehandling gjenstår, samtidig som det er behov for tverrfaglig oppfølging ut over fysisk opptrening. I gjennomsnitt er 90,9 % av pasientene i målgruppen ved ankomst SKE. Selv om tallet synker til 80,4 % ved utreise (når SKE personalet har blitt bedre kjent med pasientene, og derfor bedre er i stand til å gjøre grundigere målgruppevurdering) må resultatet anses å være bra tatt i betraktning at SKE konseptet fortsatt er relativt nytt. På bakgrunn av de funn som foreligger er det grunn til å konkludere positivt på at alle fire enheter mottar pasienter denne type enheter er dokumentert effektive for. 2. Drives enhetene etter de prinsipper som er dokumentert effektive? Resultatindikatorene brukertilfredshet, alder, utreisedestinasjon, liggetid i enhetene og reinnleggelsesfrekvens i sykehuset etter utskriving fra SKE viser gjennomgående gode resultater. Indikatorene knyttet til overføringstidspunkt fra sykehuset og beleggsprosent viser noe forbedringspotensial. SKE enhetene har vært i drift fra to til tre år, man kan fortsatt forvente forbedring på disse indikatorene da det tar tid å innarbeide nytt konsept. Det skal tilføyes at størrelsen på SKE Stovner i 2010 var sårbar mht å oppnå full drifteffektivitet, det vil si akseptabel døgnpris 7. På bakgrunn av de funn som foreligger er det grunn til å konkludere positivt på at enhetene i hovedsak drives etter prinsipper som er dokumentert effektive. 3. Mottar de spesialiserte korttidsenhetene pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem? Etter å ha intervjuet de SKE ansatte var det få holdepunkter for at pasientene ved ankomst til SKE kunne vært behandlet i eget hjem. Sykehusansatte mente alternativt behandlingssted til SKE var i sykehuset. Det er gjennomført intervjuer ved to korttidsavdelinger, to rehabiliteringsavdelinger og områdedirektør ved Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Selv om datamaterialet er lite mener prosjektet å se følgende bilde: Noen sykehjem vil trolig kunne ta imot noen av dagens SKE pasienter. Det er verdt å merke seg at tre av de fire SKE avdelingene mener å ha kompetanse og potensial til å ta imot pasienter noe tidligere i pasientforløpet. Dersom Oslo universitetssykehus og Ahus lykkes med å sende pasientene tidligere til SKE er det noe mer usikkert hvorvidt en korttids- eller rehabiliteringsavdeling er i stand til å gi denne pasientgruppen et medisinskfaglig godt nok tilbud. 5 Se vedlegg 1, tabell V 1.5. bemanningsfaktor 6 Se vedlegg 1, indikatorer, resultater og forutsetninger oppsummerende tabeller 7 SKE Stovner hadde i gjennomsnitt 10 SKE senger i 2010, fra 2011 har enheten 9 SKE senger og 4 korttidssenger, dette påvirker døgnprisen EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 9
6 Når det gjelder brukertilfredshet er pasientene ved de fire SKE enhetene svært fornøyde totalt sett. SKE pasientene er relativt homogene ved at de er motivert for opptrening og hjemreise. Her kan det være et skille mellom pasientene i ordinære korttids- og rehabiliteringsenheter ettersom bare 58 % 8 av pasientene reiser hjem fra disse avdelingene mens 84 % av pasientene reiser hjem etter opphold på SKE enhetene. Vurdering av effektmål - Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Effektmål er oppnådd. - Færre reinnleggelser i sykehus Effektmål synes å være oppnådd. - Treffer tiltaket rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak i enhetene Effektmål synes å være oppnådd men noe forbedringspotensial knyttet til SKE Østensjø, Stovner og Lørenskog: sykehuset kan overføre pasienter til disse tre SKE enhetene noe tidligere i pasientforløpet. - Kortere liggetid i sykehus Stor sannsynlighet for at effektmål er oppnådd. - Bedret samarbeid og samhandling mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten Ledere og fagfolk på det operative nivå i sykehus og kommune mener SKE pasienten har fått et bedre tilbud, svar er gjennomgående for alle fire enheter. Det kan synes som om de sykehusansatte er noe mer positive enn de kommunalt ansatte. Det er for stor variasjon i svar på overordnet ledernivå til at evalueringsprosjektet kan konkludere. - Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning Mulig positiv effekt. - Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus Effektmål er trolig ikke oppnådd. - Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Svært usikkert, man er avhengig av å gjennomføre studie. - Økt antall utskrivninger av pasienter til eget hjem Usikre funn, man er avhengig av å gjennomføre studie. Det bemerkes at SKE har en høy andel pasienter som skrives ut til eget hjem, pasientenes gjennomsnittsalder (80,3 år) tatt i betraktning. - Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser Effektmål er trolig ikke oppnådd. - Redusert press på tilgjengelige sykehussenger Effektmål er ikke oppnådd ved de to største sykehusene Oslo universitetssykehus og Ahus. Ved Diakonhjemmet sykehus er det en mulig positiv effekt. 8 Registreringene i Oslo kommune differensierer ikke mellom utskriving til hjemme fra rehabiliterings avdelinger og korttidsavdelinger 10 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER
7 - Sammenligning av utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus og sammenligning av utgifter pr. plass enhetene i mellom. Kostnad pr SKE døgn i 2010 varierte fra kr 3212 til kr Utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus varierer i forholdet 88 % - 12 % til 82 % - 18 % 9. Bemanningsfaktor for sykepleier og hjelpepleier ved SKE enhetene er i gjennomsnitt 0,92. Til sammenligning har rehabiliteringsplass ved sykehjem i Oslo kommune bemanningsfaktor for pleiepersonell på 0, I følge budsjett for 2011 var døgnpris pr rehabiliteringsplass i Oslo i 2010 beregnet til å være kr 2396 inklusive subsidiering 11. Sammenligner man kostnad pr SKE plass og kostnad pr rehabiliteringsplass på sykehjem i Oslo er de store prisforskjellene ikke i samsvar med de små forskjellene i bemanningsfaktor. I det videre bør man foreta en grundigere analyse for sammenligning av kostnad pr SKE døgn og kostnad pr rehabiliteringsdøgn i kommune. For utfyllende vurdering av effektmål, se kapittel Se kapittel avsnitt Pris pr SKE døgn for detaljer 10 Opplysning fra områdedirektør ved Sykehjemsetaten, Oslo kommune 11 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 11
Evaluering av fire spesialiserte korttidsenheter
~ Et ~ Et samhandlingsprosjekt ~ ~ Evaluering av fire spesialiserte korttidsenheter ~ Et samhandlingsprosjekt ~ Oslo, 15. desember 2011 Bydel Østensjø Bydel Stovner Bydel Ullern Lørenskog kommune FORORD
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerFORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp
FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp Sammen for bedre Oslohelse Avdelingen Forsterket rehabilitering Aker
DetaljerEtterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt
Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt Kari Marte Hegdal Søbstad helsehus, Trondheim Kommune Marit Olstad Røe Observasjonsenheten. St. Olavs Pasientforløp Akutt mottak Obs.
DetaljerForedrag 6.juni 2013
Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter
DetaljerVirtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?
Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen? Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell
DetaljerVirtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerVirtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og
DetaljerUttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset
Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset Konklusjon: Den foreløpige rapporten gir ikke grunnlag for å vurdere dagens situasjon ved Helsehuset
DetaljerVirtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Eidsberg kommune Kommune i indre Østfold Mysen adm.senter 11 400 innbyggere Utviklingssenter
DetaljerHvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste?
TRONDHEIM KOMMUNE Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste? Spesialiserte sykehjem i Trondheim. Helge Garåsen helge.garasen@ntnu.no Universitetslektor, ISM,NTNU Kommuneoverlege, Trondheim kommune
DetaljerDøgnopphold øyeblikkelig hjelp
Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerAvtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerUtvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune
1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske
DetaljerFagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerFramtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET v/ Monika Dalbakk, UNN HF og Birgitte Forsaa Åbotsvik, Tromsø kommune PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad
DetaljerSamhandlingsreformen. «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012
Samhandlingsreformen «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012 Samhandlingsreformen: Samarbeid mellom kommuner Kommunal medfinansiering Øyeblikkelig hjelp i kommunene Samarbeidsavtaler
DetaljerFremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold
DetaljerPartene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del
DetaljerUtviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus
Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske
DetaljerHelsehus informasjon, erfaringer hittil? v/sykehjemsetaten. Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016
Helsehus informasjon, erfaringer hittil? v/sykehjemsetaten Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016 Fakta om Sykehjemsetaten Landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat 4
DetaljerAnsvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerDelavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov
Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,
DetaljerTIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
DetaljerListermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
DetaljerGode overganger mellom sykehus og kommunene
Gode overganger mellom sykehus og kommunene..så langt og veien videre. Erfaringskonferanse 9. januar 2019 Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Else Ørstavik Hollund Fagsjef
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerSamhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2
Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon
DetaljerSamarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/00443-056 031 H &25 DRAMMEN 1/24/2005 REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BUDSJETTVEDTAK ØKONOMIPLAN
DetaljerSæravtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880
DetaljerBeskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.
Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale
DetaljerTrondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008
Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008 Fire sentrale utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press
DetaljerAnders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerAvtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer
Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerHvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)
Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerVEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til
DetaljerSamhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset
Samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset Samhandlingsreformen Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Viktige faktorer i pasientforløpsarbeidet
DetaljerRehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet
DetaljerHelge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerTjenesteavtalen er inngått mellom Overhalla kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene.
' cy
DetaljerVår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen
Vår ref. 16/50964 16/3447-2 / FE - 000 Saksbehandler: Sissel Andreassen Høringsuttalelse - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare
DetaljerHelsetjenester for eldre
Helsetjenester for eldre Plan for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver, Helse Nord RHF Innledning Befolkningsframskriving Innledning Målgruppe
DetaljerDelavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune
4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
DetaljerTelefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.
Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Samhandlingsprosjekt Tildelt samhandlingspenger 200 000,- Styringsgruppe Prosjektgruppe Utarbeidelse av prosjektdirektiv Kommunerepresentant
DetaljerPasientsentrert helsetjenesteteam
Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14
DetaljerAdri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1
Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling
DetaljerAvtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)
xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning
Detaljer1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket.
Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast av19.11.15 1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerHvordan skape den gjensidige tilliten mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp?
Hvordan skape den gjensidige tilliten mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp? 1 Innholdsfortegnelse 1. Prosjektets navn..3 2. Prosjekteiere...3 3. Start og Slutt...3
DetaljerSAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann
SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Rune Hallingstad rådmann Vi samarbeider daglig til det beste for brukerne! Samarbeidet har blitt markant bedre! (men, har potensial for å bli enda bedre) Ny brukerrolle
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerProsjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.
SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte
DetaljerBeskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.
Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av s tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i er
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juli 2018 kl. 10.30 PDF-versjon 9. august 2018 13.06.2017 nr. 2501 Forskrift om
DetaljerBERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial
BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Totalt 174 plasser: 15 Korttidsplasser 8 Palliative plasser 40 Plasser for msk. med demens 111 Langtidsplasser somatisk 15 Dagplasser 3 dager for
Detaljermellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF
Oslo kommune HELSE c.. SØR-ØST Overordnet avtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF 1. Bakgrunn og definisjoner 1.1. Bakgrunn Det er i dag inngått ny intensjonsavtale
DetaljerMeld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo
Meld.St.15 -Leve hele livet Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo Sammenheng i tjenestene Sammenhengende tjenestetilbud til eldre og
DetaljerHjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar
Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Prosjektet er organisert under Helsetorgmodellen, og er et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar,
DetaljerHelhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer
Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer Sykepleiestudenter følger pasientforløpet til pasienter med hoftebrudd - På tvers av omsorgsnivåer Ortopedisk avdeling 2013 - Torunn
DetaljerSamhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker
Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Målsetting for Samhandlingsprosjektet Utarbeide konkrete tiltak for et godt pasientforløp
DetaljerKommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?
Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon
DetaljerHelhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.
Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør
DetaljerForsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune
Forsterket rehabilitering Aker FRA Helseetaten, Oslo kommune Organisert under Helseetaten fra 1.januar 2017 Bydelsomfattende Kapasitet: 23 senger Kompetanse: lege spesialsykepleiere sykepleiere hjelpepleiere
DetaljerErfaringer med Mottaksavdeling på Storetveit Sykehjem
Erfaringer med Mottaksavdeling på Storetveit Sykehjem Seminar for Komite for helse og sosial Tirsdag 7. juni 2016 Elisabeth S Heggholmen, avdelingssykepleier ved Mottaksavdeling Storetveit Sykehjem og
DetaljerRehabilitering i Nord-Norge
Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn
DetaljerVedlegg 1. Arsrapport 2011. Evalueringsrapport Etterbehandlingstilbudet ved Barmanhaugen, Kristiansund Oktober 2012
Vedlegg 1 O Arsrapport 2011 Evalueringsrapport Etterbehandlingstilbudet ved Barmanhaugen, Kristiansund Oktober 2012 s Kristiansund kommune s. s HELSE MØRE OG ROMSDAL ` I medvind uansett veer Årsrapport
DetaljerRutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling
Samarbeidsavtale 1.3.2019-1.3.2023 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og
DetaljerSæravtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
VEDLEGG til delavtale nr. 4 Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune 1 Innhold 1 Parter 3 Bakgrunn
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.
Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:
DetaljerRehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,
DetaljerDMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge
DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
DetaljerPasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.
Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. En liten disposisjon Om prosjektet. Fra en brukers og pasients ståsted Fra en kommunens ståsted Fakta om prosjektet Deltakere: Namsos
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerGjaldt fra alle brukere/ pasientgrupper/ diagnoser som er i behov av helsetjenester uavhengig av deres diagnose m.m.
OMFANG: Gjaldt fra 01.01.12 alle brukere/ pasientgrupper/ diagnoser som er i behov av helsetjenester uavhengig av deres diagnose m.m. Overordnet avtale og delavtaler mellom partene er inngått Avtale hierarki:
DetaljerHelhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
DetaljerHalvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem
Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot
DetaljerSamhandling i Østfold. så arbetar man i Norge
Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerSamarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune
Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune Gode pasientforløp SIHF Hoftebrudd fra hjem til hjem Ole Edgar Sveen Embjørg Lie - representant fra Gausdal kommune - prosessleder Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn
DetaljerTjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset
Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerGrimstad 19. november
Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter
Detaljer