MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 42/13 12/1908 ÅRSREGNSKAP MO I RANA HAVN KF 60/13 13/1029 VALG AV REPRESENTANTER ETTER FRITAK TIL P.E. WALSETH )TIDL. SAK 12/1069) 61/13 13/862 PLAN FOR SKOLE- OG KVALITETSUTVIKLING /13 12/2013 KLAGE PÅ TILDELING AV TOMTER PÅ VIKALEIRA INDUSTRIOMRÅDE.. 63/13 13/856 REGNSKAPSRAPPORTERING /13 12/135 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - "SAKSBEHANDLINGSRUTINER INNEN MTA" Ordføreren i Rana, 28. August 2013 Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

2 RANA KOMMUNE Sak 42/13 ÅRSREGNSKAP MO I RANA HAVN KF Saksbehandler: Øystein Lorentzen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/1908 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/13 Kommunestyret /13 Kommunestyret Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 42/13 Vedtak: Behandlingen utsettes til neste Kommunestyremøte. Representant fra Mo i Rana Havn KF forventes å være til stede når saken behandles. Behandling: Gustav Nyborg(H) fremmer følgende utsettelsesforslag: Behandlingen utsettes til neste Kommunestyremøte. Representant fra Mo i Rana Havn KF forventes å være til stede når saken behandles. Votering: Gustav Nyborgs utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt, 37 0 Havnestyrets innstilling: Årsregnskap for Mo i Rana Havn KF 2012 som fremgår av vedlegg til saken godkjennes. Mo i Rana Havn KF Per Anders Nygaard Havnefogd Side 2 av 29

3 Sak 42/13 Saksutredning: Vedlegg: - Årsregnskap med årsberetning, revisjonsberetning og kontrollutvalgets uttalelse. Side 3 av 29

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 RANA KOMMUNE Sak 60/13 VALG AV REPRESENTANTER ETTER FRITAK TIL P.E. WALSETH )TIDL. SAK 12/1069) Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/1029 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen i Rana, Side 4 av 29

31 Sak 60/13 Saksutredning: I kommunestyre sak 50/13 ble Peter Eide Walseth innvilget fritak fra sine verv inntil videre. Astrid Danielsen ble dermed fast representant i Kommunestyret, og valgt som medlem av Formannskapet. Behandling av de gjenstående verv skulle finne sted på førstkommende kommunestyremøte. Peter Eide Walseth har følgende verv: Nestleder for Utvalg for oppvekst og kultur(fellesliste KrF/ML/V/ H) Samarbeidsutvalg for barnehagene, fast medlem Båsmo Samarbeidsutvalg for skolene, fast medlem for Båsmo barneskole og Båsmo ungdomskole Vara i sakkyndig takstnemnd Vara for årsmøte til Biblioteksentralen Fast representant i Representantskapet til HAF Vara representant i styre for Museumsgården Fast representant for generalforsmalingen til Nordland Teater Kommuneloven 16.3 Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. I kommentar til Kommuneloven(Bernt/Overå) er de klar på at endelig uttreden ikke kan praktiseres etter ordlyden. Når det er snakk om fravær i lengre periode, bør et nytt medlem velges. Dette fungere som et settemedlemskap, da vedkommende mister sin plass hvis det ordinære medlemmet kommer tilbake. Marianne Kibsgaard Rådgiver Støttetjenester Linda Løvaas Leder Sentral Side 5 av 29

32 RANA KOMMUNE Sak 61/13 PLAN FOR SKOLE- OG KVALITETSUTVIKLING Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/862 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 53/13 Vedtak: Vedlagte plan for Skole- og kvalitetsutvikling vedtas som retningsgivende for grunnskolen i Rana med følgende tillegg: 1) side 7 i planen: Før kulepunkt Forskrift om miljørettet.. står Folkehelseloven som kulepunkt. Side 7 av 14 2) Etter siste avsnitt i Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø legges følgende til: Folkehelseloven pålegger hele kommunen å fremme innbyggernes helse, herunder utjevne helseforskjeller innenfor de rammer og med de virkemidler kommunen er tillagt. Skolen er en viktig arena i folkehelsearbeidet og kan bidra til å fremme helse og redusere helseforskjeller gjennom integrering, inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. 3) side 8, under Suksessfaktorer legges følgende til: Skolene utvikler gode internkontrollsystem og godkjennes i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Behandling: Votering: Innstilling ble enstemmig vedtatt, 13 0 Rådmannens innstilling: Vedlagte plan for Skole- og kvalitetsutvikling vedtas som retningsgivende for grunnskolen i Rana med følgende tillegg: 1) side 7 i planen: Før kulepunkt Forskrift om miljørettet.. står Folkehelseloven som kulepunkt. Side 7 av 14 Side 6 av 29

33 Sak 61/13 2) Etter siste avsnitt i Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø legges følgende til: Folkehelseloven pålegger hele kommunen å fremme innbyggernes helse, herunder utjevne helseforskjeller innenfor de rammer og med de virkemidler kommunen er tillagt. Skolen er en viktig arena i folkehelsearbeidet og kan bidra til å fremme helse og redusere helseforskjeller gjennom integrering, inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. 3) side 8, under Suksessfaktorer legges følgende til: Skolene utvikler gode internkontrollsystem og godkjennes i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Rådmannen i Rana Side 7 av 29

34 Sak 61/13 Saksutredning: I Kommunestyresak 58/13 som ble behandlet er det i ettertid oppdaget feil i sakspapirene. Vedtak fattet i Utvalg for oppvekst og kultur i samme sak(31/13) var ikke fullstendig når det gikk til videre behandling. Utvalget vedtok Plan for Skole- og kvalitetsutbygging enstemmig med tillegg av tre endringer. Endringen er ikke kommet med i vedtak som senere er blitt behandlet i Formannskap og Kommunestyre. Administrasjonen ønsker derfor at saken behandles på nytt igjen i Formannskap og Kommunestyret med riktig vedtak fra utvalg for Oppvekst og kultur. Det korrekte enstemmige vedtak fra utvalg for Oppvekst og kultur, og derav innstilling til Formannskapet er: Vedlagte plan for Skole- og kvalitetsutvikling vedtas som retningsgivende for grunnskolen i Rana med følgende tillegg: 1) side 7 i planen: Før kulepunkt Forskrift om miljørettet.. står Folkehelseloven som kulepunkt. Side 7 av 14 2) Etter siste avsnitt i Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø legges følgende til: Folkehelseloven pålegger hele kommunen å fremme innbyggernes helse, herunder utjevne helseforskjeller innenfor de rammer og med de virkemidler kommunen er tillagt. Skolen er en viktig arena i folkehelsearbeidet og kan bidra til å fremme helse og redusere helseforskjeller gjennom integrering, inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. 3) side 8, under Suksessfaktorer legges følgende til: Skolene utvikler gode internkontrollsystem og godkjennes i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Marianne Kibsgaard Rådgiver Siv Westvik Fung. Leder Sentrale Støttetjenester Vedlegg: - Saksfremlegg i sak 58/13 med vedlegg. Side 8 av 29

35 Elevens læring i sentrum Alt det vi som voksne gjør i vårt arbeid i skolen skal sette elevens læring i sentrum. Vårt fremste mål skal være å gi elevene i Ranaskolen et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida til beste for den enkelte og fellesskapet. Tydelig lederskap i alle ledd, i et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø skal gi alle elever klare mål, forventninger og tilbakemeldinger. Dette skal bidra til å gi gode grunnleggende ferdigheter tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Heimen er skolens viktigste samarbeidspartner og arbeider tett og nært sammen med skolen for å styrke den enkeltes mulighet for videre læring og utvikling. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 1

36 Innholdsfortegnelse Elevens læring i sentrum OM PLANEN... 3 GODT LEDERSKAP... 4 Lov og forskrift... 4 Om godt lederskap... 4 Målsetting... 5 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes?... 6 Aktuelle tiltak og virkemidler... 6 Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... 6 ET GODT FYSISK OG PSYKOSOSIALT ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ... 7 Lov og forskrift... 7 Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø... 7 Målsetting... 8 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes?... 8 Aktuelle tiltak og virkemidler... 8 Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... 9 GOD VURDERINGSKULTUR... 9 Lov og forskrift... 9 Om god vurderingskultur... 9 Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? GOD TILPASSET OPPLÆRING Lov og forskrift Om god tilpasset opplæring Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? GODE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Lov og forskrift Om gode grunnleggende ferdigheter Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? SYSTEM FOR KVALITETSOPPFØLGING Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 2

37 Om planen Elevens læring i sentrum Skolene i Rana etterspør et skoleeiernivå som bidrar til å sette kurs og retning for skole- og kvalitetsutvikling. Gjennom mange år har skoleeiernivået, administrativt og politisk, ikke tilstrekkelig bidratt. Skolene har i for stor grad måttet operere uavhengig av skoleeiernivået, og det systematiske arbeidet i avdelingen rettet mot den enkelte skole har vært for svakt. Denne planen har som ambisjon fra skoleeiernivået å tydeliggjøre noen avgrensede områder som skal være førende for arbeidet i den enkelte skole. Kunnskap om skole og skoleutvikling tilsier at det er vesentlig å avgrense satsingen til noen hovedområder. Det er videre viktig å ha respekt for at prosesser som settes i gang for å endre praksis tar tid - det være seg skoleeiernivåets ansvarliggjøring og oppfølging av enkeltskoler, eller undervisningspraksisen som utøves i den enkelte skole og klasserom. Det blåser mange sidevinder i samfunn og skole, og mulighetene for avsporing er mange. Å holde på noen avgrensede satsingsområder over tid gir skoleorganisasjonen nødvendig perspektiv og bidrar til å holde fokus. Planen vektlegger og setter i sentrum Elevenes læring. Skolens mandat og formål, slik det framkommer i Opplæringslovens formålsparagraf, pålegger skolen et mangfold av oppgaver. Sentralt står likevel læringsarbeidet. Barn og ungdom som får mulighet til å lære og opplever at dette settes fremst styrker sin mulighet til å lykkes og til å bidra i yrkes- og samfunnsliv. Godt eier- og lederskap er ett av planens hovedområder, og er satt som et nødvendig rammeverk rundt alt læringsarbeid. Godt lederskap forutsetter en eier som har klare mål for sin virksomhet og som bidrar med forutsigbare og tilstrekkelige rammer for de som skal utøve lederskapet. Godt eierskap innebærer å ansvarliggjøre lederskapet stille krav. Godt eierskap innebærer også å stille til rådighet den støtte og veiledning som skal til for å oppfylle kravene. Godt eierskap er å bidra til å sikre, vurdere og utvikle kvaliteten på arbeidet. Planen er ikke ment som et instrument til detaljering av det daglige arbeidet i den enkelte skole. Planene er derimot ment som ei overordnet føring for det arbeidet som skal skje ved den enkelte skole, i det enkelte klasserom for den enkelte elev. Den skal slik også være styrende for dialogen mellom skoleeiernivået og skolene for å fremme læringsarbeidet. Planen må være dynamisk og må utvikles og endres over tid i dialog mellom alle nivå i skoleorganisasjonen fra skoleeier til elev. Arbeidet med utvikling av planen har gått fort og planen slik den ser ut i dag er første skritt for å skape en mer målrettet skoleorganisasjon. Slik sett er planen uferdig og heller ikke ment å bli ferdig. De skisserte tiltak og virkemidler vil avløses av nye, hele tiden med sikte på å utvikle kvaliteten mot de overordnede målsettingene. Utprøving av planen i skoleorganisasjonen, innspill og involvering av de som skal forholde seg til planens målsettinger er avgjørende for at planen skal få verdi og holdes levende. Gjennom skoleårene og skal planen prøves ut med sikte på ei evaluering og eventuell revidering våren Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 3

38 Elevens læring i sentrum Planen er ment å være enkel og lettfattelig og kunne leses og forstås av de som arbeider forog har sitt virke i skoleavdelingen. De enkelte hovedområdene i planen har følgende underpunkter: Lov- og forskriftshjemmel Om hovedområdet Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle virkemidler og tiltak Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? Til sist i planen skisseres en modell for system som skal gjøre det mulig å sikre ansvarliggjøring av- og dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Etablering av slikt system er ei forutsetning for å følge opp intensjonene i planen som helhet. Planen er å anse som fagplan/sektorplan under kommuneplanens samfunnsdel. Godt lederskap Lov og forskrift Opplæringslovas Opplæringslovas 9-1 Forskrift til Opplærinslova 2-1 og 2-2 Om godt lederskap I skolen utøves lederskap på flere nivå. Læreren er skolens viktigste leder. Gjennom godt klasse- og læringslederskap arbeider den enkelte lærer sammen med medansatte for å gi den enkelte elev og klasse et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida til beste for den enkelte og fellesskapet. Den enkelte skoleleders viktigste oppgave er å drive fram det pedagogiske arbeidet ved sin skole. Gjennom god forvaltning av skolens personale og tilgjengelige ressurser arbeider rektor for å utvikle skolen i tråd med gjeldende lovverk, læreplan og skoleeiers beslutninger. Det administrative leddet på kommunenivå skolesjef skal gjennom ansvarliggjøring, oppfølging og støtte til skolene sørge for at de utvikler seg positivt, og driver i tråd med gjeldende lovverk og de føringer og prinsipper som skoleeier ved kommunestyret vedtar. Skolesjef skal bidra til kunnskapsoverføring mellom skolens ansatte og skoleeiernivået. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 4

39 Elevens læring i sentrum Kommunestyret er skolens eier, og skal stille til rådighet tilstrekkelig ressurser og legge føringer og prinsipper for hvordan skolens ansatte, innenfor rammene av gjeldende lovverk, skal sikre barn og ungdom en god skolegang. Modellen under kan illustrere hvordan lederskapet henger sammen: Lærers ledelse på klassenivået er viktigst, men lærers mulighet for å utøve dette lederskapet avhenger av at lederskapet på nivåene over lærer gis mulighet til å fylle sitt ansvar og ivareta sine oppgaver. Dette betinger en aktiv og engasjert skoleeier som samhandler godt med skolesjef, og skoleledere som har kapasitet og vilje til å sette fokus på- og legge til rette for lærer og derigjennom læringsarbeidet i klasserommet. Opplæringslovens har regler om kommunens forpliktelse til å sikre og vurdere kvaliteten på læringsarbeidet og å følge opp skolen slik at den utvikler seg videre. Punktene under setter opp noen forutsetninger for å sikre at kommunen arbeider i tråd med reglene. Lederskapet på de ulike nivå må følges opp og støttes av skoleeier. Gjennom kompetanseheving og deltakelse i programmer og satsinger rettet mot de overordnede målsettingene, skal skoleeier bidra til å styrke skolenes mulighet til å utvikle seg. Det må etableres systemer og rutiner som forplikter den enkelte skoleleder til å nyttiggjøre seg de verktøy som skal til for å analysere kvaliteten på læringsarbeidet. På bakgrunn av analysene begrunner skolen nye satsinger for videre utvikling. Samtidig med dette må skoleeier ved systematiske kvalitets- og utviklingsmøter med skolene bidra til at de utvikler seg positivt og i tråd med denne planenes intensjoner. I dette inngår også oppfølging og ansvarliggjøring av den enkelte skoleleder. Tilstandsrapport for skoleavdelingen skal årvisst legges fram for drøfting i kommunestyret. Målsetting I Ranaskolen skal ledere på alle nivå kjenne og være bevisst sin rolle og sitt ansvar. Ansvarliggjøring av den enkelte leder skal følges av veiledning og oppfølging gjennom en systematisk styrings- og læringsdialog. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 5

40 Elevens læring i sentrum Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Politisk nivå har god kunnskap om skolen og er bevisst sin rolle som skoleeier. Administrativ skoleeier har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det administrative skoleeiernivået skaper god kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom politisk skoleeier og praksis i skolen. Skoleeiernivået bidrar til forutsigbare rammer for arbeidet i den enkelte skole. Det finnes arenaer for systematisk dialog mellom skoleeiernivået og den enkelte skole. Skolelederne setter det pedagogiske lederskapet fremst. Skolens ledere og lærere bruker prøver, målinger og undersøkelser til å analysere læringsresultat og læringsmiljø. Nytilsatte følges opp med systematisk veiledning. Godt klasselederskap er i fokus og anerkjennes som avgjørende for et godt læringsmiljø. Aktuelle tiltak og virkemidler etablere system og rutiner for vurdering og oppfølging av den enkelte skole på bakgrunn av resultater, målinger, undersøkelser og skolens fortelling om seg selv styrke analysekompetansen skape arenaer for systematisk dialog gjennom alle ledd i organisasjonen styrke kompetanse og kapasitet i kommuneleddet aktivisere bruken av- og tydeliggjøre verktøyet no gi kunnskap om skoleeiers primære oppgave opplæringen Bedre læringsmiljø Strategi for ungdomstrinnet vedlikeholde og videreføre Respekt veiledning for nytilsatte Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver eksamensresultater elevundersøkelse medarbeiderundersøkelse Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 6

41 Elevens læring i sentrum Et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Lov og forskrift Opplæringslovens kap. 9a Forskrift til Opplæringslova kap. 20 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Rundskriv Udir Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Opplæringslovens kap. 9a gir eleven en individuell rett til et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kap 9a betraktes som elevenes arbeidsmiljølov. Psykososialt miljø kan defineres som: De mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevens opplevelse av opplæringssituasjonen. (Rundskriv Udir ) Skoleeier, skolen, rektor og alle ansatte har en plikt til å sikre retten til et godt psykososialt arbeids- og læringsmiljø gjennom individrettet og systemrettet arbeid. Individrettet arbeid omfatter bla. skolens handlingsplikt. Handlingsplikten omfatter både regler i forhold til offentlig forvaltning og god ivaretakelse og tiltak for den enkelte elev. Systemrettet arbeid handler forvaltningsmessig om at skolen skal ha et forsvarlig system i forhold til ivaretakelsen av elevens læringsmiljø. Et forsvarlig system i denne sammenheng innebærer en helhetlig forståelse av arbeidet med forebygging og problemløsning på skole- og klassenivå. Elevundersøkelser viser at 8.5% av elevene har opplevd å bli mobbet. Avdekking og tiltak i forhold til mobbing er en av de største utfordringene skolen står overfor i dag. På dette området skal skolen ha egne handlingsplaner som ivaretar både individ og systemnivå. Bred forskning på læringsmiljø viser konsensus i forhold til betydningen av et godt læringsmiljø. Det er en sterk sammenheng mellom et godt læringsmiljø og eleven motivasjon for skolearbeidet. Et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær, og bedre helse og trivsel. Videre viser forskning at et godt læringsmiljø også bidrar til å redusere omfanget av mobbing. I Stortingsmelding 18 defineres læringsmiljø som: (Hattie, Lødding, B og N. Vibe St. meld 18 Læring og fellesskap) Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 7

42 Elevens læring i sentrum De samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdende på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel Viktige faktorer som fremmer et godt læringsmiljø er; god klasseledelse og tydelig struktur i undervisningsforløpet, tydelige mål for læringa og høye forventinger til elevene og at opplæringstilbudet er tilpasset elevenes forutsetninger. Grunnlaget for utvikling av disse faktorene er vektlegging av gode relasjoner mellom alle aktørene i skolen, mellom lærer og elev, mellom elev og elev, mellom lærer og lærer, mellom lærere og ledelsen og relasjonen mellom skole og hjem. Om relasjonen mellom skole og heim sier Forskrift til Opplæringslovas 20-1: Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklinga av et godt læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidergående opplæring. I opplæringslovens 9a - 4 pålegges skolen å arbeide systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og sikkerhet. R.skr presiserer at skolen ikke kan forholde seg passivt avventende i dette arbeidet. Skolen skal aktivt jobbe etter føre var prinsippet, arbeidet skal pågå kontinuerlig og det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Målsetting Skolen skal være utformet slik innvendig og utvendig at den ivaretar elever og ansattes helse og trivsel, og legger til rette for varierte lærings- og arbeidsmåter. Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve å være inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Skolebyggene legger til rette for fleksibilitet og gode læringsarenaer. Skolens uteområder stimulerer til lek, læring og fysisk aktivitet for elever på alle trinn. Skolens bygninger, inventar og uteområder blir jevnlig vedlikeholdt. Skolen har tilstrekkelig og oppdatert inventar og utstyr. Skolens voksne opptrer forutsigbart og tydelig. Skolen arbeider forebyggende - og setter inn tiltak mot mobbing. Skolens rådsorganer er operative, aktive og synlige. Skolen har gode systemer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Skolen arbeider helsefremmende. Aktuelle tiltak og virkemidler plan for renovering av skolebygg og uteområder kommunalt elev- og foreldreråd reetableres Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 8

43 Elevens læring i sentrum deltakelse i prosjekt i regi av Polarsirkelen friluftsråd elevrådene i den enkelte skole vitaliseres kunnskap om opplæringslovens kap. 9a styrkes skolene holder planverk for forebygging og handling i arbeidet mot mobbing oppdatert Bedre læringsmiljø vedlikeholde og videreføre Respekt Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? Brukerundersøkelser o elevundersøkelse o foreldreundersøkelse o medarbeiderundersøkelse God vurderingskultur Lov og forskrift Forskrift til Opplæringsloven kap. 3 Om god vurderingskultur I følge forskrift til Opplæringslova 3-1 har skoleeier ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten får sin rett til vurdering oppfylt: «Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd» (Forskrift til Opplæringslova 3-1) Elevvurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Elever og lærlinger lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Internasjonale studier viser at vurdering for læring (formativ vurdering) er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen er viktig for å trene elever i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 9

44 Elevens læring i sentrum I grunnskolen er det viktig å involvere foresatte i hva som er formålet med vurdering for læring og hvordan de best kan støtte opp om elevenes læringsprosess. En vanlig utfordring i arbeidet med vurdering er å flytte fokus fra læringsaktivitetene og hva elevene og lærlingene skal gjøre, til en opplæring som har fokus på hva de skal lære. Det handler om å gi elevene vurderinger som ikke bare sier noe om hva de har lært og hva de kan, men som også peker framover mot det videre arbeidet. Tilbakemeldinger og karakterer må gis for å fremme læring, og ikke som en endelig dom eller for å disiplinere. Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø er en viktig forutsetning for å skape en vurderingskultur der læring står i sentrum. Det er kvaliteten på lærernes praksis som er mest avgjørende for gode resultater i klasserommet. Det er avgjørende hvordan læreren praktiserer prinsippene for god vurdering, og er i stand til å skape et tillitsfullt læringsmiljø. TALIS-undersøkelsen og OECDs rapport om evaluering og vurdering konkluderer med at en svakt utviklet oppfølgingskultur er en særlig utfordring på alle nivåer i norsk skole. Skoleeiers ansvar for å vurdere kvalitet og måloppnåelse og for å følge opp disse vurderingene er nedfelt i opplæringslovens Målsetting Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Eleven og foresatte vet hva eleven skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene. Eleven og foresatte vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå. Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet. Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner. Elevene trener i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd. Foreldre får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen. Skolens ledelse stimulerer til- og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering. Aktuelle tiltak og virkemidler Vurdering for læring Leselos elevsamtalen og utviklingssamtalen Strategi for ungdomstrinnet VOKAL som redskap i kartleggings- og vurderingsarbeid Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 10

45 Elevens læring i sentrum Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? elevundersøkelse foreldreundersøkelse nasjonale prøver eksamensresultater God tilpasset opplæring Lov og forskrift Opplæringslova 1-3 Om god tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en måte å forstå undervisning og læring på. Prinsippet berører hele skolen som organisasjon, dens kultur og alle som har sitt virke der. Tilpasset opplæring for alle elever vil på mange skoler forutsette endring i tenkningen omkring hva skole er og hva læring innebærer. I opplæringsloven 1-3 fremgår det at formålet med opplæringen er at den skal tilpasses elevene og elevens forutsetninger. Det betyr tilpasning av metoder og arbeidsmåter for å nå felles opplæringsmål. Tilpasningen kan være differensiering av lærestoffet og valg av ulike læringsmetoder. Den tilpassede undervisning må ta hensyn til den enkelte elevs mestringsnivå når opplæringen tilrettelegges. For noen elever er det imidlertid ikke nok med en tilpasning innenfor det ordinære opplæringstilbudet som gis. De elevene som ikke får et tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen har rett til spesialundervisning (Stette 2010). Retten til likeverdig opplæring i en inkluderende skole er grunnleggende og gjelder alle elever i den norske skole. Likeverdig opplæring for alle krever forskjellsbehandling, ikke lik behandling. Opplæringen er ikke likeverdig dersom den ikke er tilpasset elevenes forutsetninger, og heller ikke dersom innhold og bruk av eksempler reflekterer en erfaringsverden som er fremmed for eleven. Likeverdig opplæring innebærer at alle har samme mulighet til å nå de mål som er realistiske for dem. Midtlyngutvalget oppsummerer i korthet likeverdig opplæring i tre hovedpunkter: at alle skal ha like muligheter til opplæring at dette er et ansvar for hele forvaltningskjeden fra topp til bunn at likeverdighet forutsetter ulike former for differensiering av tiltak (Kunnskapsdepartementet 2009) I en opplæringssituasjon vil alle elever ha noen grunnleggende basisbehov som må dekkes, uansett bakgrunn og forutsetninger. Det ene vil være behovet for å se mening og Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 11

46 Elevens læring i sentrum sammenhenger i opplæringssituasjon og fagstoff. Når dette ikke blir imøtekommet vil det gi seg utslag i at skoledagen blir oppstykket med ulike lærere som ikke samarbeider om innhold og arbeidsmåter. For elevene kan dette skape frustrasjon og føre til at de mister oversikt og dermed motivasjon for læring. Det vil være viktig at læreren ser sammenhengen mellom det eleven vet, kan og har erfart fra før og det som skal læres. Følelsen av å mestre er grunnleggende for å lære. Når en opplever å ikke mestre læringen blir resultatet ofte mismot og liten lyst til å prøve på nytt, mens derimot hvis man mestrer vil det gi et godt selvbilde og mot til å fortsette. Målsetting Elevene skal oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen. Foreldrene får informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Læreren varierer arbeidsmåter og organisering på en slik måte at den enkelte elev får utfordringer på sitt nivå. Skolen prioriterer tidlig innsats. Færre elever trenger spesialundervisning etter Opplæringslovas 5-1. Skolens ledelse og lærere bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer og kartleggingsprøver som redskap for å sikre elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tilpasset opplæring anerkjennes som et viktig prinsipp i alt læringsarbeid. Aktuelle tiltak og virkemidler Skole og PPT sammen om systemarbeid Leselos NyGiv VOKAL som redskap i kartleggings- og vurderingsarbeid Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver elevundersøkelsen eksamensresultater Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 12

47 Elevens læring i sentrum Gode grunnleggende ferdigheter Lov og forskrift Læreplanen for Kunnskapsløftet Om gode grunnleggende ferdigheter I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene er kjernen i grunnopplæringen. Ferdighetene er avgjørende redskap for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. De fem grunnleggende ferdighetene er å kunne lese, digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne regne og å kunne skrive. Gode grunnleggende ferdigheter skal bidra til dannelsen av den enkelte, legge et godt grunnlag for videre skolegang og dermed begrense frafall i videregående skole. Gode grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en reflektert og kritisk måte. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i det enkelte fag, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Å kunne lese Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Av alle de grunnleggende ferdighetene har lesing en særlig plass som avgjørende for kunnskapsutvikling. Utvikling av gode leseferdigheter og god leseforståelse må derfor være lengst fremme i alt læringsarbeid. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 13

48 Elevens læring i sentrum Å kunne regne Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Å kunne skrive Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egnet anker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Målsetting (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Udir 2012) Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. Aktuelle tiltak og virkemidler Skole og PPT sammen om systemarbeid kompetanseheving i basisfagene bedret infrastruktur - IKT plan for digital kompetanse og digital dømmekraft NyGiv Leselos Strategi for ungdomstrinnet Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver eksamensresultater redusert frafall i videregående skole Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 14

49 Elevens læring i sentrum System for kvalitetsoppfølging Denne planen understreker på flere punkt nødvendigheten av å etablere arenaer, systemer og rutiner som skal sikre nødvendig dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Dialogen skal gi skoleeier kunnskap om den enkelte skole og videre hele skoleorganisasjonen. På bakgrunn av denne kunnskapen skal skoleeier i dialog med skoleleder og skole finne fram til riktige satsinger for den enkelte skole og skoleorganisasjonen som helhet. Om intensjonene i planen skal kunne oppfylles er etablering av slike arenaer, systemer og rutiner ei forutsetning. Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med bakgrunn i ståsted: Hvor vil vi, og hva er vår strategi for å nå dit? - målsetting - tiltak/virkemidler Virksomhetsplan/årsplan for skolenivået Kunnskap om skolen gjennom: Undersøkelser Målinger Prøver og eksamen Kartlegginger Generell og ikke målbar kunnskap Erfaringer Egenanalyse og veiledning Ståsted: Hvor er vi? Styringsdialog møte mellom skole- og kommunenivået Årlig tilstandsrapport til kommunestyret Figuren over skisserer system for- og konkretiserer dialog om- ansvarliggjøring og oppfølging av den enkelte skole og skoleavdelingen som helhet. Å etablere et slikt system vil være et nybrottsarbeid for skoleavdelingen, og vil stille krav til alle ledd i organisasjonen. For den enkelte skole betyr det i større grad enn tidligere ei innordning under en tydeligere retning for hele skoleavdelingen. Det er mange elementer som skal finne sin plass i en slik måte å styre og lede skolen på, og å utvikle systemet vil ta tid. Målet er å etablere nødvendige rutiner som får begynne å virke gjennom et årshjul som er oversiktlig og tydelig, som den enkelte skole kjenner og forplikter seg til og som får virke over tid. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 15

50 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 13/862-1 Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Arkiv: A20 SAK: PLAN FOR SKOLE- OG KVALITETSUTVIKLING Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte plan for Skole- og kvalitetsutvikling vedtas som retningsgivende for grunnskolen i Rana. Rådmannen i Rana, Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak om kommunal planstrategi høsten 2012 (sak 91/12) at det gjennom skoleåret 2012/2013 skulle utarbeides strategisk plan for skoleområdet. Vedlagte plan er således å anse som fagplan/sektorplan under kommuneplanens samfunnsdel. I samarbeid med Utdanningsdirektoratets veilederkorps og gjennom deltakelse i Program for organisasjonsutvikling høsten 2012 og våren 2013, har en erkjent at kommunen mangler tydelige føringer og klare målsettinger for grunnskolen som helhet. Det ble tidlig klart at samarbeidet med Udirs veilederkorps og deltakelse i OU-program burde ha som siktemål å utvikle en plan som kunne sikre større grad av helhet i skoleavdelingen. Gjennom skoleåret er det på ulike arenaer innhentet kunnskap om styrker og svakheter i skoleavdelingen. I etterkant av første OU-samling, 17. og 18. oktober 2012, ble det nedsatt ei arbeidsgruppe. Målet for arbeidsgruppa har vært å utforme en strategisk plan for skoleavdelingen. Arbeidsgruppa har bestått av: Christine Schybaj.Antonsen utvalgsleder i utvalg for oppvekst og kultur Nils Notler opposisjonens representant fra utvalg for oppvekst og kultur Synnøve F. Jenssen rektor Selfors barneskole Fritz Roar Griegel rektor Selfors ungdomsskole Johannes Lillevold hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Steinar Heian rådgiver for skolesjef Jørn Håkon Halmøy - skolesjef I forkant av utformingen av planen ble det gjennomført en skoleeieranalyse og videre flere såkalte SWOT- analyser. Den siste av dem gjennomført i felles møte mellom skoleledere og representantene for utvalg for oppvekst og kultur. SWOT- analysen skal bidra til å finne fram til

51 styrker, svakheter, trusler og muligheter. I denne sammenheng i kommunens skoleavdeling. I etterkant ble innspill som kom fram systematisert og kategorisert og essensen av analysene ble hentet ut. På bakgrunn av disse analysene er vedlagte plan utformet. Arbeidsgruppa har gjennomført 4 møter. Den samme arbeidsgruppa har også vært representert på OU-samlingene i regi av Utdanningsdirektoratet. Underveis i arbeidet har framdriften og planen vært presentert for utvalg for oppvekst og kultur, skolelederne og de tillitsvalgte. Planen har også vært drøftet i møte mellom Utdanningsdirektoratets veilederkorps og politiske representanter i utvalg for oppvekst og kultur. Det har vært et mål å involvere de ansatte, foreldre og elever. De ansatte har gitt innspill til planen etter samme presentasjon som er gitt politisk utvalg, skoleledere og de tillitsvalgte. Det ble utarbeidet eget skjema for tilbakemeldinger og samtlige skoler har gitt innspill til planen. De foresatte er gjennom møter i FAU og samarbeidsutvalg orientert ved noen av skolene. Det har ikke vært innhentet innspill fra elevene. Som det fremgår av planen er den å regne som et første skritt i arbeidet for å skape en mer målrettet skoleorganisasjon. For den som leser planen og ikke har inngående kjennskap til skole, skoledrift og skoleutvikling, kan det se ut som om planen gjentar seg i de ulike hovedområder, at det tidvis er overlapping mellom hovedområdene og at de tiltak og virkemidler som skisseres går igjen under de ulike hovedområdene. Dette er bevisst. Noen har sagt: Alt henger sammen med alt. Dette gjelder i høy grad denne planen og skole generelt. De ulike hovedområdene må ikke ses som adskilte elementer. De er deler av en større helhet og skal slik bidra til å skape en helhetlig og målrettet skoleorganisasjon. Vedlegg: Plan for skole- og kvalitetsutvikling

52 RANA KOMMUNE Sak 62/13 KLAGE PÅ TILDELING AV TOMTER PÅ VIKALEIRA INDUSTRIOMRÅDE.. Saksbehandler: Dag-Arnfinn Nilsen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 12/2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/13 Kommunestyret Innstilling: Klage datert fra TA Solli Eiendom AS tas ikke til følge. Rådmannen i Rana, den 27. august 2013 Side 9 av 29

53 Sak 62/13 SAKSUTREDNING INNLEDNINGSVIS Opprinnelig forelå 2 klager på formannskapet tildelingsvedtak fra søkere som ikke fikk tildelt tomt. Dette var fra TA Solli Eiendom AS og Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF). HAF har i klagebehandlingen nå fått tildelt tomt i området i og med at formannskapet vedtok å ta HAF sin klage til følge i møte den i sak 56/13. HAF sin klage går derfor ikke videre til behandling i kommunestyret. TIDLIGERE BEHANDLING Vedtak k.sak i sak 112/12: De kommunale regulerte tomtene på Vikaleira industriområde kunngjøres ledig for tildeling i november Søknadsfristen settes til 31. januar Tildeling/fordeling av tomtene skjer av administrasjonen i samråd med kommunens næringsetat (Rana Utviklingsselskap AS). Formannskapet er klageinstans. Det er bare søkere med utbyggingsformål som ligger innenfor reguleringsplanens bestemmelser som vil komme i betraktning, og i utgangspunktet kan det ikke søkes på enkelttomter. Med bakgrunn i områdets beliggenhet vil Rana kommune som grunneier/selger i forbindelse med tildelingen sette søkelys på å prioritere og legge til rette for virksomheter som driver med transport og tjenester innenfor spedisjon og logistikk. Følgende prosedyrer legges til grunn: 1. Er det flere søkere enn det er tomter ledige ved 1. gangs utlysing, og det av den grunn er nødvendig med en prioritering av søkere, - avgjøres saken av formannskapet etter innstilling fra administrasjonen. Kommunestyret er klagenemnd i slikt tilfelle. Er det ledige tomter igjen etter at søknadsfristen er gått ut, vurderes disse fortløpende etter samråd med kommunens næringsetat. 2. Tomteprisen fastsettes til kr. 575,-/m2. I tillegg kommer omkostninger i henhold til kommunens gjeldende gebyrregulativ i forbindelse med opprettelse og tinglysing av matrikkelenhet, saksbehandling delingssøknader, tinglysing av skjøte samt dokumentavgift til Staten. 3. Tomtas kjøpesum forfaller til betaling senest 6 mnd. etter at kommunen har kunngjort tomtene byggeklare. Skal arbeidene på tomta igangsettes etter at den er byggeklar, men før 6 mnd. er gått, - må oppgjøret imidlertid være foretatt. 4. Ønskes opsjon eller betalingsutsettelse ut over den opprinnelige betalingsfrist skal først et forskudd på tomtas kjøpesum innbetales til kommunen tilsvarende 10 % av tomtas kjøpesum. Deretter skal det innbetales en månedlig opsjonspremie/rente tilsvarende en avkastning på 6 % p.a. av den resterende del av kjøpesummen i hele opsjonsperioden/ utsettelsestiden. Opsjonsperioden eller utsettelsestiden skal på forhånd avtales/tidsfastsettes. 5. Misligholdes innbetalingene, eller at kjøpekontrakten blir hevet på grunn av andre forhold, tilbakebetaler Rana kommune det innbetalte forskuddet uten renter. Innbetalt Side 10 av 29

54 Sak 62/13 opsjonspremie/renter refunderes ikke. 6. Eiendommen skal bebygges etter forutsetningene i reguleringsplanen innen 2 år etter utstedelse av skjøte. Utsettelse kan gis etter søknad. Hvis byggefristen ikke overholdes plikter kjøper etter kommunens forlangende å overskjøte tomta tilbake til Rana kommune, uten kostnader for kommunen. Rana kommune tilbakebetaler imidlertid kjøpesummen uten renter. 7. Skjøte utstedes ikke fra kommunen sin side før kjøpesummen er innbetalt fullt ut alternativt at bekreftelse på finansiering foreligger. Ubebygde tomter kan ikke selges/overskjøtes videre til andre enn Rana kommune. Behandling i formannskapet i f.sak 29/13: Innen søknadsfristens utløp forelå 19 søknader med et totalt behov på ca. 150 daa. Området som er under klargjøring utgjør ca. 75 daa. Følgende 5 virksomheter ble vedtatt tildelt tomt: TonnesBilan AS Tildelt regulert tomt nr. 9 (ca. 6,1 daa.). Sjule Holding AS Tildelt regulert tomtetillegg (ca. 8,4 daa.). Meyership Eiendom AS (Planlegger å bygge for Bring Posten og Bring Logistics) Betinget tildeling av regulert tomt nr. 10 (ca. 8,3 daa.). Meyership Eiendom AS (Planlegger å bygge for Tollpost Globe) Betinget tildeling av regulert tomt nr. 11 og 12 (ca. 11,4 daa.). BaRe Nord AS Tildelt regulert tomt 13 (ca. 6,6 daa.). For de virksomheter som her har fått en betinget tildeling gjelder at Rana kommune ikke selger/overskjøter tildelt tomt før dokumentert bindende leiekontrakt foreligger mellom søker (utleier) og oppgitt leietaker. FORELIGGENDE KLAGE IKKE TATT TIL FØLGE I FORMANNSKAPETS MØTE DEN I henhold til pkt. 1 i tildelingsprosedyre vedtatt av kommunestyrets i k.sak 112/12 er kommunestyret klagenemnd på formannskapets tildelingsvedtak. Dette innebærer at innkomne klager først blir behandlet i formannskapet. Hvis formannskapet tar klagen til følge - avsluttes saken der. Hvis formannskapet ikke tar klagen til følge går saken videre til kommunestyret. Opprinnelig forelå 2 klager på formannskapet tildelingsvedtak fra søkere som ikke fikk tildelt tomt. Dette var fra TA Solli Eiendom AS og Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF). HAF har i klagebehandlingen nå fått tildelt tomt i området i og med at formannskapet vedtok å ta HAF sin klage til følge i møte den i sak 56/13. HAF sin klage går derfor ikke videre til behandling i kommunestyret. Side 11 av 29

55 Sak 62/13 * Klage fra TA Solli Eiendom AS TA Solli Eiendom AS har i brev av klaget på avslag om kommunal tomt på Vikaleira. Begrunnelsen er at så lenge det ikke foreligger noen avklaring i behandlingen av plan detaljregulering for Vikaåsen vil situasjonen for den næringsvirksomhet som utøves på selskapets nåværende tomt være usikker. Trond-Are Solli driver i dag selskapet Oljepartner Nor AS på sin tomt i Søderlundmyra Søknad om ny tomt har sin bakgrunn i reguleringsprosessen for Vikaåsen og var i utgangspunktet fremmet som betinget. Dersom ny reguleringsplan for Vikaåsen vedtas i samsvar med foreliggende forslag som har vært ute til offentlig ettersyn, - vil dette kunne medføre et svært anstrengt naboforhold til deler av eksisterende byggearealene for boligformål. Solli har drevet sin virksomhet på tomta i 20 år en tomt som var kjøpt fra Rana kommune tiltenkt eksisterende virksomhet. Solli uttrykker at med unntak av den del av hans virksomhet som gjelder salg av hytteprodukter i privatmarkedet vil hans virksomhet på sikt med stor grad av sannsynlighet bli gjenstand for et anstrengt og konfliktfylt naboforhold særlig i forhold til støy- og luktplager. Den delen av virksomheten som i tilfelle vil trenge ny tomt, som omsøkt på Vikaleira, - knytter seg til håndtering, lagring og direktesalg av oljeprodukter, kjemikalier og gasser herunder selvbetjent truckanlegg for detaljomsetning av diesel og gass for tyngre kjøretøy. Vår vurdering av klagen Det er ikke fremkommet nye vesentlige momenter i klagen som ikke var kjent på formannskapets tomtetildelingstidspunkt. Virksomheten går etter vår mening ikke inn under begrepet transport og tjenester innenfor spedisjon og logistikk og det foreslås derfor at klagen ikke tas til følge. Sollis innvendinger mot forslag til boligbebyggelse forholdsvis nært inntil hans nåværende virksomhet er spilt inn som merknad til planbehandlingen for Vikaåsen og vil bli behandlet/vurdert i planprosessen. Planen har vært ute til offentlig ettersyn og merknads- /sluttbehandling gjenstår. KONKLUSJON TA Solli Eiendom: Klage datert fra TA Solli Eiendom AS tas ikke til følge. Konklusjonen er inntatt i rådmannens forslag til innstilling. TRYKTE VEDLEGG - Reguleringsplan Vikaleira Side 12 av 29

56 Sak 62/13 - Solli Eiendom AS klage dat Utskrift av f.sak 29/13 Teknisk avdeling, den 27. august 2013 Sverre Å. Selfors teknisk sjef Dag-Arnfinn Nilsen saksbehandler Side 13 av 29

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74 RANA KOMMUNE Sak 63/13 REGNSKAPSRAPPORTERING 2013 Saksbehandler: Ronny Vassvik Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/856 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 57/13 Vedtak: Regnskapsrapport pr 30. juni 2013 tas til orientering. Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt, 13 0 Rådmannens innstilling: Regnskapsrapport pr 30. juni 2013 tas til orientering. Rådmannen i Rana, 20. august 2013 Robert Pettersen Side 14 av 29

75 Side 15 av 29 Sak 63/13

76 Sak 63/13 Saksutredning: Bakgrunn Etter tilbakemelding fra kommunestyrets behandling av regnskapsrapport pr angående planlagt tidsplan for politisk behandling av halvårsrapporten, har rådmannen funnet å framskynde denne til kommunestyremøtet i september. Med bakgrunn i vedtatt møtekalender for formannskap og kommunestyre, blir resultatrapporteringen for 2013 knyttet til følgende kommunestyremøter: 1. kvartalsregnskap pr behandlet i kommunestyret kvartalsregnskap pr behandles i kommunestyret kvartalsregnskap pr behandles i kommunestyret kvartalsregnskap pr behandles i kommunestyret juni 2014 Denne rapporteringen presenterer situasjonen per utgangen av juni, etter seks måneders drift. Generelt Side 16 av 29

77 Sak 63/13 Tabellen viser forbruk på hovedpostnivå. Forbruk i prosent i år viser regnskap pr 2.kvartal i forhold til regulert budsjett, forbruk i prosent i fjor, viser regnskap 2.kvartal i fjor i forhold til regulert budsjett 2.kvartal i fjor. Side 17 av 29

78 Sak 63/13 Sammendrag Budsjettreguleringer kommer rådmannen tilbake til i rapporteringen for 3. kvartal. Resultatet pr 30. juni viser et mindreforbruk på 69 mill. kr. Dette er 21 mill. kr. svakere enn på samme tid i fjor. Inntektene er 39,7 mill. kr. høyere, men samtidig har utgiftene økt med 68,5 mill. kr. Resultat pr 30. juni 2013 indikerer at driften er mer presset dette året, noe som i hovedsak skyldes økte lønns- og sosiale utgifter. Lønnsutgiftene øker med 8,5 prosent mot budsjettert vekst på 6,3 prosent I tillegg er ikke alle rammereduksjonene faset inn i sin helhet som forutsatt. For at driften i år skal komme ut i balanse, må forbruket 2. halvår innrettes 13 mill. kr lavere enn 2. halvår i fjor. Avdelingene har iverksatt tiltak med mål om budsjettbalanse. Frie inntekter Skatteinngangen pr 30. juni ligger på 87,2 prosent av landsgjennomsnittet. Historisk har Rana ligget i underkant av 85 prosent av landsgjennomsnittet. I 2012 havnet Rana på 86,6 prosent, som er noe høyere enn tidligere år. Gitt at kommunen får en merinngang på skatt i forhold til budsjett, kan dette medføre trekk på inntektsutjevningen og reduserte skatteinntekter, avhengig av skatteinngangen på nasjonalt nivå. Inntektsført skatt på inntekt og formue pr 30. juni utgjør 285,2 mill. kr., 16,1 mill. kr. over periodebudsjettet. I samme periode har kommunen mottatt 4,2 mill. kr i inntektsutjevning, som er 5,1 mill. kr. under periodebudsjett for første halvår Rådmannen regner med at skatteinngangen vil jevne seg ut i løpet av året og bli tilnærmet som budsjettert. Rana kommune har pr. 30. juni mottatt 364,2 mill. kr. i rammetilskudd, som er i henhold til periodebudsjettet for første halvår. Pensjoner og premieavvik Etter at budsjettet for 2013 var vedtatt økte Statens pensjonskasse (SPK) satsen for 2013 med 1,12 prosent fra 10,31 til 11,43 prosent. Dette vil føre til økte pensjonskostnader, spesielt i skoleavdelingen. I motsatt retning trekker prognose på premieavviket for 2013 i DnB Liv. Prognosen indikerer et økt premieavvik med ca. 6 mill. kr som gir en reduksjon i den regnskapsførte kostnaden. I tillegg kommer premieavvik i ordningene i KLP og SPK, men disse utgjør betydelig mindre beløp. Erfaringene fra tidligere år har vist at prognosene er usikre helt fram til årsskiftet og rådmannen vil komme tilbake til eventuelle reguleringer i rapporten for tredje kvartal, regnskap pr Eiendomsskatt Det er regnskapsført 50,3 mill. kr. pr Dette er i henhold til periodebudsjettet. Budsjett for året er 100 mill. kr. Momskompensasjon Inntektsført momskompensasjon fra driften pr utgjør 17,9 mill. kr., 1,2 mill. kr. over periodebudsjettet. I årets budsjettopplegg er det forutsatt overføring av alle kompensasjonsinntekter fra investeringene til investeringsregnskapet. Inntektsført Side 18 av 29

79 Sak 63/13 momskompensasjon fra investeringene beløper seg til 4,4 mill. kr., som er 7,1 mill. kr. lavere enn periodebudsjettet. Se videre nedenfor under avsnittet om investeringer. Konsesjonskraft Rana kommune videresolgte i oktober 2012 sine konsesjonskraftrettigheter for 2013 til Nordic Axpo for en fast pris i 2013 på 29,406 øre pr KWh. Med bakgrunn i denne prisen ble det i budsjett for 2013 lagt til grunn en brutto inntekt på 54,3 mill. kr. Til konsesjonær betaler Rana kommune såkalt OED-pris for kraften, samt for innmating og avgifter, budsjettert til 24,7 mill. kr. noe som gir kommunen en netto inntekt på 29,6 mill. kr. i Resultatet pr 30.6 viser at kommunen har mottatt 29,1 mill. kr. i inntekt fra salget, og betalt 13,8 mill. kr. til konsesjonær for kraften. Dette gir en netto inntekt på 15,3 mill. kr. i perioden. Dette er 0,5 mill. kr. over periodebudsjettet. Budsjettet er imidlertid periodisert jevnt utover året, mens den såkalte månedsblokk-modellen for uttak gir høyere inntekt i vinterhalvåret enn på sommeren. Rådmannen legger til grunn at dette jevner seg ut over året som helhet, slik at resultatet blir i henhold til budsjett. Finans Renteinntekter og avkastning Renteinntektene pr 30. juni på kommunens konsernkonto ligger 0,4 mill. kr. over budsjettert beløp. Kommunen har fortsatt god likviditet, men et synkende rentenivå i perioden trekker inntektene noe ned. Mens gjennomsnittlig saldo på konsernkonto i perioden har vært rundt 750 mill. kr., har renten på konsernkontoen blitt redusert pga nedgang i NIBOR fra 1,8 prosent til 1,6 prosent. Fortsatt god likviditetsutvikling kan gi en merinntekt her, men dette må sees i sammenheng med utbytte fra Helgelandskraft og utvikling på utgiftssiden nedenfor. Renteinnbetalinger fra utlån til private og næringsliv er noe lavere enn budsjettert og medfører et samlet negativt avvik på renteinntektene med 0,5 mill. kr. pr Utbytte på kr for 2012 fra Helgelandskraft ble utbetalt 1. juli. Beløpet er således ikke med i regnskapstallene pr og bidrar til et negativt avvik på renteinntektene med 11,7 mill. kr. Utbetalingen er 4,6 mill kr. lavere enn budsjettert beløp på 12 mill. kr. I tillegg forventes det utbetalt noe utbytte fra kommunens forsikringsavtale med Gjensidige. Renteutgifter Regnskapsførte renteutgifter pr 30. juni utgjør 29,2 mill. kr., 0,8 mill. kr. lavere enn periodebudsjettet. Beløpet er inkludert avsatt beregnede renter på 2,6 mill. kr. på omtvistet beløp i saken mellom DnB og kommunen. Avdragsutgifter Avdragsutgiftene regnskapsføres stort sett i desember og beregnes i henhold til regelverket om minsteavdrag. Side 19 av 29

80 Sak 63/13 Produksjonsavdelingene Tabellen viser forbruk på hovedpostnivå (ansvar). Forbruk i pst. i år viser regnskap pr 2. kvartal i forhold til regulert budsjett, forbruk i pst. i fjor, viser regnskap 2. kvartal i fjor i forhold til regulert budsjett 2. kvartal i fjor. Resultatet for drift viser pr. 30. juni en netto utgiftsvekst på 6,4 prosent sammenlignet med tilsvarende regnskapsperiode i Dette sammenholdt med en budsjettvekst på 4,1 prosent, viser at avdelingene sliter med å holde seg innenfor budsjettrammen for Samlet er det pr. 2. kvartal regnskapsført utgifter på 50,4 prosent av budsjettet mens det i fjor var påløpt 49,4 prosent av budsjettet. En prosent av totalbudsjettet på 1,3 mrd. kr. utgjør 13,2 mill. kr. Ser en nærmere på utgiftkomponentene, ligger økningen i sin helhet på lønnssiden. Dette forklares av årsverkveksten som rapporteres. Denne utviklingen, som går i mot det som budsjettet og de økonomiske rammene for årene fremover legger opp til, er bekymringsfull. Skole og Helse- og sosialavdelingene har et driftsnivå som er for høyt i forhold til budsjett. Disse avdelingene gikk inn i året med et for høyt driftsnivå, og det er iverksatt særskilt oppfølging med sikte på å dempe det generelle driftsnivået mest mulig. Også Omsorg opplever en mer presset budsjettsituasjon. Det er vedtatt en generell rammereduksjon på 25,0 mill. kr. for 2013 samt en rammereduksjon knyttet spesifikt til sykefravær på 2,2 mill. kr., samlet 27,2 mill. kr. Selv om fjorårets resultat på driftssiden gav et positivt bidrag til årsregnskapet på 11,1 mill. kr. hadde flere avdelinger et for høyt generelt driftsnivå på tampen av 2012, målt mot budsjett Etter seks måneders drift er om lag 2/3 av den generelle rammereduksjonen på 25 mill. kr. iverksatt i henhold til budsjett Det forutsettes at rammereduksjonene iverksettes i sin helhet innefor de respektive rammeområdene. Dette følges tett administrativt og vil bli omhandlet i rapportering per 3. kvartal Oppsummert kan det konkluderes med et mer presset driftsbudsjett i år enn tilsvarende periode i fjor, hvor forklaringen er knyttet til økt driftsnivå i noen avdelinger samt at rammereduksjonstiltakene ikke er faset inn i sin helhet som forutsatt. Det forutsettes at avdelingene som har merforbruk arbeider videre med å justere seg inn i forhold til rammene. Det vises for øvrig til avdelingskommentarene som gir mer detaljert informasjon om økonomi, status rammereduksjon, sykefravær og årsverkutvikling. Side 20 av 29

81 Sak 63/13 Sentrale støttetjenester Støttetjenesten har et merforbruk pr 30. juni på 4,3 mill. kr. som i stor grad skyldes utbetaling av tilskudd og årspremier i starten på året. Samtidig har flere stillinger stått vakante. Ubesatte stillinger bidrar isolert sett positivt til et økonomisk resultat, men får konsekvenser for tjenesteproduksjon. Disse konsekvensene er ikke akseptable over tid, og det har per 2. kvartal lykkes å rekruttere til flere av disse. Nye medarbeidere vil være på plass i løpet av høst I tillegg er merutgifter knyttet til utviklingsprosjekter samt nye driftsoppgaver som ikke er finansiert fremdeles utfordrende for avdelingen og samlet understøtter disse faktorene rapport per 1. kvartal som beskriver en mer presset avdeling enn tidligere år. Det er for 2013 vedtatt rammereduksjoner i støttetjenesten, totalt 1,25 mill. kr., inkludert rammereduksjon knyttet til sykefravær. Av disse er 0,65 mill. kr. iverksatt med helårsvirkning. Det er utfordrende å få realisert reduksjon på 0,6 mill. kr. over annonsebudsjettene, da kostnadene generes utenfor avdelingen. Det vil derfor på kort sikt foretas rammereduksjoner på andre områder innen støttetjenesten før dette rammenedtrekket lar seg realisere i sin helhet som tiltenkt. Sykefraværet i avdelingen er økt med 0,6 prosent i forhold til 2. kvartal 2012, fra 6,2 prosent til 6,8 prosent. Kortidsfraværet er økt fra 1,6 pst til 2,8 pst, mens langtidsfraværet er redusert fra 4,6 pst til 4 prosent. Det jobbes aktivt i avdelingen i henhold til IA-avtalen samt rutinene som er nedfelt i kommunen. Det er en nedgang i antall årsverk/ansatte fra 2. kvartal 2012 på 0,5/1 som kan knyttes til effektuering av rammereduksjonen. Skoleavdelingen Regnskapet pr juni viser et merforbruk på 1,3 mill. kr. Merforbruket er i hovedsak relatert til lønn og sosiale utgifter. Perioderesultatet for skoleavdelingen viser at driftsnivået er for høyt i forhold til vedtatt ramme for Det meste av reduksjonen i driftsnivået må komme gjennom reduksjon i årsverk fra Skoleavdelingen er i budsjettopplegget for 2013 gitt en realreduksjon i rammene på vel 5,0 mill. kr. I budsjettdokumentet ble det foreslått endringstiltak for tjenestetilbudet tilsvarende vel 5,6 mill. kr. Budsjettvedtaket ga åpning for tiltak med en estimert årseffekt for 2013 på om lag 3,0 mill. kr., resten må avdelingen håndtere innenfor vedtatt ramme. bl.a. vil stilling som rådgiver for skolesjef holdes vakant. Planlagt etablering av stab rundt skolesjef gjennomføres ikke inneværende budsjettår. De igangsatte tiltak og høyere refusjonsinntekter enn budsjettert bidrar til at resultatet etter andre kvartal ser noe bedre ut enn rapportert etter første kvartal. Det er imidlertid usikkert om effekten av tiltakene vil kunne korrigere fullt ut for det merforbruket som utviklingen i regnskapet hittil i år viser. Avdelingen må ha stram budsjettdisiplin fremover dersom budsjettert ramme for driften i 2013 skal holdes. Sykefraværet i avdelingen var for høyt i 2012, og det er ytterligere økt i 2013, fra 8,2 prosent første halvår 2012 til 9,4 prosent pr. første halvår Sykefraværet utgjør en betydelig utfordring for avdelingen. Utviklingen i antall årsverk skyldes i all hovedsak økningen av avdelingens ramme etter budsjettbehandling Side 21 av 29

82 Sak 63/13 Barnehageavdelingen Regnskapet viser et mindreforbruk på 2,9 mill. kr. i perioden. Etter at det tas hensyn til periodisering av drifts- og kapitaltilskudd, søskenmoderasjon samt utbetaling av ekstraressurs til private barnehager vil det reelle mindreforbruket være på kr 0,5 mill. kr. Totalt sett følger de kommunale barnehagene sine budsjettrammer uten avvik. Driften er i balanse og det styres godt ute i barnehagene. Status etter 1. halvår indikerer fortsatt ett driftsnivå ut året innenfor gitt budsjettramme for barnehageavdelingen. Avdelingens andel i rammereduksjon 1,5 mill. kr. er innarbeidet i forhold til reduksjon vikarutgifter kr 0,8 mill. kr. på kommunale barnehager, som deretter genererer ett lavere tilskudd til private barnehager på kr 0,7 mill. kr. Reduksjon sykefravær 0,3 mill. kr. er håndtert innenfor rammen sykelønnsrefusjon/vikarer. Sykefraværet for 2. kvartal er 5,1 prosent. Det er en nedgang på 2,0 prosent i forhold til samme periode i 2012 (7,1 prosent). Avdelingen har ett løpende fokus på sykefravær for å kunne ivareta den positive utviklingen. Antall årsverk og ansatte varierer litt på grunn av endringer i stillingsbehov relatert til ekstraressurs. Der er pr juni en reduksjon på 2,1 årsverk (190,6 til 188,5) i forhold til første halvår i Helse og sosialavdelingen Regnskapet pr 30.6 har et negativt avvik på 8,1 mill. kr. l dette avviket er det et ettslep på inntektssiden knyttet til statlige refusjonsordninger, som f.eks. integreringstilskudd og ekstern prosjekt finansiering. I 2012 fikk helse- og sosialavdelingen et merforbruk på 4,9 mill. kr. Det er for tidlig til å kunne gi presise anslag knyttet til situasjonen ved regnskapsavslutning. Det kan pr. juli se ut som at helse- og sosialavdelingen kan stå i fare for å få tilsvarende budsjettoverskridelse i Områder som er presset er legevakt, legetjenester herunder bruk av vikarleger, barnevern, praktisk bistand og opplæring til utviklingshemmede og omsorgslønn. Det er gjennomført ny struktur og organisering i helse- og sosialavdelingen som gir en mer logisk sortering av tjenesteområdene og bedrede muligheter for samordning. Siste del av operasjonaliseringen ble iverksatt Den nye strukturen forventes å bidra til en forbedring av ressursanvendelse innen barn og familieavdelingen, herunder barnevernet og kommunens tiltaksarbeid. Det forventes også synergieffekter knyttet til ressursanvendelse innen psykisk helse og sosiale tjenester, herunder kommunens tjenester som gis til rusavhengige og psykisk syke. Innen helse- og rehabilitering forventes også effekter knyttet til bedret samordning, herunder legevakt, nye fastleger, øyeblikkelig hjelp, rehabilitering og friskliv. Med bakgrunn i regnskapssituasjonen har avdelingen primo juli satt reviderte budsjettmål og påfølgende tiltak med mål om budsjettbalanse for Sykefraværet er 1,4 prosentpoeng høyere hittil i 2013 sett i lys av samme periode i Sykefravær for 1. halvår 2013 er på 10,6 prosent. Antallet årsverk er økt fra 313,3 i 2. kvartal 2012 til 322,5 pr , dvs med 9,2 årsverk. NAV Kommune Side 22 av 29

83 Sak 63/13 NAV har et samlet mindreforbruk på 1,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett for perioden januar juni Forbruk på økonomisk sosialhjelp/kvalifisieringsordningen ligger omtrent på samme kostnadsnivå som Konklusjon er at NAV ligger an til å holde seg innenfor tildelte ramme i inneværende år. NAV har fortsatt et lavt sykefravær med et gjennomsnitt på 2,9 prosent for perioden januar juni Dette anses som meget positivt og er viktig faktor for kvalitet i tjenestene, og å sikre et godt arbeidsmiljø. Omsorgsavdelingen Driften er mer presset enn ved rapporteringen for 1. kvartal. Status så langt er at driften ligger over 6,2 mill. kr. over periodebudsjett. Det tilkom nye ressurskrevende brukere i 2012 og det er tilkommet en ny ung ressurskrevende bruker i Samhandlingsreformen har medført nye oppgaver. Pasientene utskrives tidligere fra sykehus og mer aktiv behandling foregår i hjemmet (hjemmesykepleie) og i sykehjem. Det medfører økte kostnader. Så langt i år har det kun vært 3 betalingsdøgn til sykehuset. Det effektive mottaket av utskrivningsklare pasienter medfører økt press på korttidsplassene og hjemmetjenesten. Det styres stramt økonomisk og det kommuniseres nå ut at det må strammes ytterligere inn dersom omsorgsavdelingen skal klare å gå i balanse ved utgangen av året. Kostnadene ved ferieavviklingen er ikke fastlagt. I tillegg er det vanskelig å forutse utviklingen når det gjelder ressurskrevende brukere. Det er derfor for tidlig å stipulere hvordan regnskapsresultatet vil se ut ved utgangen av året. Dersom dagens resultat fremregnes, ligger det an til en overskridelse på ca. 4 mill. kr. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere personell, også til 100 prosent faste stillinger. Det medfører slitasje på eksisterende personell og bidrar igjen til økt sykefravær. Det er høy gjennomsnittsalder på personalet i avdelingen. Det jobbes aktivt i avdelingene i henhold til de rutinene som er nedfelt i kommunen og IA-avtalen. Sykefraværet er noe lavere pr. 1.halvår 2013 enn pr.12. halvår Pr var sykefraværet 12,6 prosent. Antallet årsverk er økt fra 462,6 i 2. kvartal 2012 til 485,2 pr , dvs med 22,6 årsverk. Kulturavdelingen For kulturavdelingen viser regnskapstallene ingen avvik i forhold til budsjett. De enkelte avdelingene har mindre avvik som skyldes periodiseringseffekter. Budsjettstyringen i avdelingen er god. Budsjettreduksjonene følges lojalt opp, også den vedtatte rammereduksjonen på 1 mill. kr. i Fritidsavdelingen. Sykefraværet har sunket med 3,4 prosent, fra 12,1 til 8,7 prosent. Sykefraværet er fortsatt for høyt. Dette skyldes en del langtids enkeltfravær, med kjent årsak. Få ansatte gir også store prosentutslag ved fravær. Bemanningen i kulturavdelingen er redusert med 0,8 årsverk på grunn av budsjettreduksjoner. Side 23 av 29

84 Sak 63/13 Teknisk avdeling Sitasjonen er omtrent på samme nivå som i fjor og avdelingen har god økonomistyring. Ledige stillinger er vanskelig å få besatt og fører til mindre lønnsutgifter. Dette medfører at noen oppgaver ikke blir utført til rett tid. Kommunale veier er budsjettmessig styrket i år gjennom omfordeling fra park- og idrettsanlegg. Rammereduksjonene er stort sett iverksatt. Noen tiltak krever særskilt varsling og behandling og er ikke satt i verk ennå. Sykefraværet er redusert fra 9,0 til 7,9 prosent. Fraværet er fortsatt høyt i forhold til hva som har vært normalt på teknisk, og da særlig innenfor merkantil tjenesteproduksjon (Byplan). En økning på 4,9 årsverk skyldes styrking av byggesak på Byplan og administrasjon Byggdrift, øvrig økning skyldes tilfeldig årsvariasjon. Side 24 av 29

85 Sak 63/13 Investeringer Tabellen viser forbruk på hovedpostnivå. Forbruk i pst. i år viser regnskap pr 2. kvartal i forhold til regulert budsjett, forbruk i pst. i fjor, viser regnskap 2. kvartal i fjor i forhold til regulert budsjett 2. kvartal i fjor. Regnskapsrapport pr. 30. juni viser at det i liten grad er påløpt utgifter utover prosjektering på årets vedtatte prosjekter. De prosjektene som har bidratt til utgifter er pågående oppgradering av Utskarpen skole, prosjekter innenfor vann og avløp og opparbeiding av tomter på Vikaleira. Mobekken omsorgsboliger - Kontrakt med Momek Civil AS for bygging ble underskrevet 18. mars Totalentreprisen skal ferdigstilles/overleveres til Rana kommune i september Hauknes skole - Tilbudskonkurranse for prosjektering ble ferdig i mai og planlegging er startet. Selfors sykehjem - arkitekt og tekniske planleggere engasjerte, arbeider med skisseprosjekt er startet. Ytteren ungdomsskole grunnundersøkelser og reguleringsarbeid pågår som planlagt. Kunnskapssenteret i Stakobygget AS åpnes som forutsatt 20.august. En del etterabeid- og tilleggsarbeider pågår. Side 25 av 29

86 Sak 63/13 Årsverk Ansatte Sykefravær Teknisk avd. inkluderer ansatte på selvkostområdene vann, avløp og feiing Lærlinger og tillitsvalgte er ekskludert Side 26 av 29

87 Sak 63/13 Vedlegg: Side 27 av 29

88 RANA KOMMUNE Sak 64/13 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - "SAKSBEHANDLINGSRUTINER INNEN MTA" Saksbehandler: Knut Soleglad Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 12/135 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/13 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Saksbehandlingsrutiner innen MTA» til orientering. Kommunestyret viser til rapportens kapittel 9 og ber administrasjonen bringe kommunens ansvars- og fullmaktsstrukturer i orden samt vurdere å imøtekomme de forbedringspunkter som rapporten trekker frem. Side 28 av 29

89 Sak 64/13 Saksutredning: Kontrollutvalget forestår det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på vegne av kommunestyret. En av kontrollutvalgets hovedoppgaver er å påse at kommunens virksomhet blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Krav om forvaltningsrevisjon er hjemlet i kommuneloven 77 pkt. 4 med nærmere bestemmelser gitt i Forskrift for kontrollutvalg kapittel 5. Etter bestilling fra kontrollutvalget, har revisjonen levert forvaltningsrevisjonsrapporten «Saksbehandlingsrutiner innen MTA» (Miljøterapeutisk avdeling). Rapporten gir svar til følgende temaer: 1: Undersøke om MTA følger forvaltningsloven når vedtak fattes for avlastningstilbud og praktisk bistand i henhold til LOST 4-2 (jfr. rapportens kapittel 5). 2. Undersøke om MTA har tilfredsstillende interne prosedyrer for behandling av slike saker (jfr. rapportens kapittel 6). 3. Hvilke rutiner har MTA for utvikling av individuell plan, herunder medvirkning fra bruker/pårørende (jfr. rapportens kapittel 7). Rapporten presenterer sine vurderinger i kapittel 8 med oppsummering og anbefalinger i rapportens kapittel 9. Rådmannen har avgitt uttalelse som er vedlagt avslutningsvis i rapporten. Forvaltningsrevisjonsrapporten ble behandlet i kontrollutvalgets møte (KU-sak 033/13), og kontrollutvalget fattet vedtak om å oversende rapporten til kommunestyret med innstilling til vedtak. Vedlegg: - Forvaltningsrevisjonsrapporten «Saksbehandlingsrutiner innen MTA». Side 29 av 29

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121