Elevens læring i sentrum

Transkript

1 Alt det vi som voksne gjør i vårt arbeid i skolen skal sette elevens læring i sentrum. Vårt fremste mål skal være å gi elevene i Ranaskolen et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida til beste for den enkelte og fellesskapet. Tydelig lederskap i alle ledd, i et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø skal gi alle elever klare mål, forventninger og tilbakemeldinger. Dette skal bidra til å gi gode grunnleggende ferdigheter tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Heimen er skolens viktigste samarbeidspartner og arbeider tett og nært sammen med skolen for å styrke den enkeltes mulighet for videre læring og utvikling. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 1

2 Innholdsfortegnelse Elevens læring i sentrum OM PLANEN...3 GODT LEDERSKAP...4 Lov og forskrift...4 Om godt lederskap...4 Målsetting...5 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes?...6 Aktuelle tiltak og virkemidler...6 Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. ET GODT FYSISK OG PSYKOSOSIALT ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ...7 Lov og forskrift...7 Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø...7 Målsetting...8 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes?...8 Aktuelle tiltak og virkemidler...9 Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. GOD VURDERINGSKULTUR...9 Lov og forskrift...9 Om god vurderingskultur...9 Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. GOD TILPASSET OPPLÆRING Lov og forskrift Om god tilpasset opplæring Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. GODE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Lov og forskrift Om gode grunnleggende ferdigheter Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes?... Feil! Bokmerke er ikke definert. SYSTEM FOR KVALITETSOPPFØLGING Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 2

3 Om planen Elevens læring i sentrum Skolene i Rana etterspør et skoleeiernivå som bidrar til å sette kurs og retning for skole- og kvalitetsutvikling. Gjennom mange år har skoleeiernivået, administrativt og politisk, ikke tilstrekkelig bidratt. Skolene har i for stor grad måttet operere uavhengig av skoleeiernivået, og det systematiske arbeidet i avdelingen rettet mot den enkelte skole har vært for svakt. Denne planen har som ambisjon fra skoleeiernivået å tydeliggjøre noen avgrensede områder som skal være førende for arbeidet i den enkelte skole. Kunnskap om skole og skoleutvikling tilsier at det er vesentlig å avgrense satsingen til noen hovedområder. Det er videre viktig å ha respekt for at prosesser som settes i gang for å endre praksis tar tid - det være seg skoleeiernivåets ansvarliggjøring og oppfølging av enkeltskoler, eller undervisningspraksisen som utøves i den enkelte skole og klasserom. Det blåser mange sidevinder i samfunn og skole, og mulighetene for avsporing er mange. Å holde på noen avgrensede satsingsområder over tid gir skoleorganisasjonen nødvendig perspektiv og bidrar til å holde fokus. Planen vektlegger og setter i sentrum Elevenes læring. Skolens mandat og formål, slik det framkommer i Opplæringslovens formålsparagraf, pålegger skolen et mangfold av oppgaver. Sentralt står likevel læringsarbeidet. Barn og ungdom som får mulighet til å lære og opplever at dette settes fremst styrker sin mulighet til å lykkes og til å bidra i yrkes- og samfunnsliv. Godt eier- og lederskap er ett av planens hovedområder, og er satt som et nødvendig rammeverk rundt alt læringsarbeid. Godt lederskap forutsetter en eier som har klare mål for sin virksomhet og som bidrar med forutsigbare og tilstrekkelige rammer for de som skal utøve lederskapet. Godt eierskap innebærer å ansvarliggjøre lederskapet stille krav. Godt eierskap innebærer også å stille til rådighet den støtte og veiledning som skal til for å oppfylle kravene. Godt eierskap er å bidra til å sikre, vurdere og utvikle kvaliteten på arbeidet. Planen er ikke ment som et instrument til detaljering av det daglige arbeidet i den enkelte skole. Planene er derimot ment som ei overordnet føring for det arbeidet som skal skje ved den enkelte skole, i det enkelte klasserom for den enkelte elev. Den skal slik også være styrende for dialogen mellom skoleeiernivået og skolene for å fremme læringsarbeidet. Planen må være dynamisk og må utvikles og endres over tid i dialog mellom alle nivå i skoleorganisasjonen fra skoleeier til elev. Arbeidet med utvikling av planen har gått fort og planen slik den ser ut i dag er første skritt for å skape en mer målrettet skoleorganisasjon. Slik sett er planen uferdig og heller ikke ment å bli ferdig. De skisserte tiltak og virkemidler vil avløses av nye, hele tiden med sikte på å utvikle kvaliteten mot de overordnede målsettingene. Utprøving av planen i skoleorganisasjonen, innspill og involvering av de som skal forholde seg til planens målsettinger er avgjørende for at planen skal få verdi og holdes levende. Gjennom skoleårene og skal planen prøves ut med sikte på ei evaluering og eventuell revidering våren Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 3

4 Planen er ment å være enkel og lettfattelig og kunne leses og forstås av de som arbeider forog har sitt virke i skoleavdelingen. De enkelte hovedområdene i planen har følgende underpunkter: Lov- og forskriftshjemmel Om hovedområdet Målsetting Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle virkemidler og tiltak Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? Til sist i planen skisseres en modell for system som skal gjøre det mulig å sikre ansvarliggjøring av- og dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Etablering av slikt system er ei forutsetning for å følge opp intensjonene i planen som helhet. Planen er å anse som fagplan/sektorplan under kommuneplanens samfunnsdel. Godt lederskap Lov og forskrift Opplæringslovas Opplæringslovas 9-1 Forskrift til Opplærinslova 2-1 og 2-2 Om godt lederskap I skolen utøves lederskap på flere nivå. Læreren er skolens viktigste leder. Gjennom godt klasse- og læringslederskap arbeider den enkelte lærer sammen med medansatte for å gi den enkelte elev og klasse et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida til beste for den enkelte og fellesskapet. Den enkelte skoleleders viktigste oppgave er å drive fram det pedagogiske arbeidet ved sin skole. Gjennom god forvaltning av skolens personale og tilgjengelige ressurser arbeider rektor for å utvikle skolen i tråd med gjeldende lovverk, læreplan og skoleeiers beslutninger. Det administrative leddet på kommunenivå skolesjef skal gjennom ansvarliggjøring, oppfølging og støtte til skolene sørge for at de utvikler seg positivt, og driver i tråd med gjeldende lovverk og de føringer og prinsipper som skoleeier ved kommunestyret vedtar. Skolesjef skal bidra til kunnskapsoverføring mellom skolens ansatte og skoleeiernivået. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 4

5 Kommunestyret er skolens eier, og skal stille til rådighet tilstrekkelig ressurser og legge føringer og prinsipper for hvordan skolens ansatte, innenfor rammene av gjeldende lovverk, skal sikre barn og ungdom en god skolegang. Modellen under kan illustrere hvordan lederskapet henger sammen: Lærers ledelse på klassenivået er viktigst, men lærers mulighet for å utøve dette lederskapet avhenger av at lederskapet på nivåene over lærer gis mulighet til å fylle sitt ansvar og ivareta sine oppgaver. Dette betinger en aktiv og engasjert skoleeier som samhandler godt med skolesjef, og skoleledere som har kapasitet og vilje til å sette fokus på- og legge til rette for lærer og derigjennom læringsarbeidet i klasserommet. Opplæringslovens har regler om kommunens forpliktelse til å sikre og vurdere kvaliteten på læringsarbeidet og å følge opp skolen slik at den utvikler seg videre. Punktene under setter opp noen forutsetninger for å sikre at kommunen arbeider i tråd med reglene. Lederskapet på de ulike nivå må følges opp og støttes av skoleeier. Gjennom kompetanseheving og deltakelse i programmer og satsinger rettet mot de overordnede målsettingene, skal skoleeier bidra til å styrke skolenes mulighet til å utvikle seg. Det må etableres systemer og rutiner som forplikter den enkelte skoleleder til å nyttiggjøre seg de verktøy som skal til for å analysere kvaliteten på læringsarbeidet. På bakgrunn av analysene begrunner skolen nye satsinger for videre utvikling. Samtidig med dette må skoleeier ved systematiske kvalitets- og utviklingsmøter med skolene bidra til at de utvikler seg positivt og i tråd med denne planenes intensjoner. I dette inngår også oppfølging og ansvarliggjøring av den enkelte skoleleder. Tilstandsrapport for skoleavdelingen skal årvisst legges fram for drøfting i kommunestyret. Målsetting I Ranaskolen skal ledere på alle nivå kjenne og være bevisst sin rolle og sitt ansvar. Ansvarliggjøring av den enkelte leder skal følges av veiledning og oppfølging gjennom en systematisk styrings- og læringsdialog. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 5

6 Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Politisk nivå har god kunnskap om skolen og er bevisst sin rolle som skoleeier. Administrativ skoleeier har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det administrative skoleeiernivået skaper god kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom politisk skoleeier og praksis i skolen. Skoleeiernivået bidrar til forutsigbare rammer for arbeidet i den enkelte skole. Det finnes arenaer for systematisk dialog mellom skoleeiernivået og den enkelte skole. Skolelederne setter det pedagogiske lederskapet fremst. Skolens ledere og lærere bruker prøver, målinger og undersøkelser til å analysere læringsresultat og læringsmiljø. Nytilsatte følges opp med systematisk veiledning. Godt klasselederskap er i fokus og anerkjennes som avgjørende for et godt læringsmiljø. Aktuelle tiltak og virkemidler etablere system og rutiner for vurdering og oppfølging av den enkelte skole på bakgrunn av resultater, målinger, undersøkelser og skolens fortelling om seg selv styrke analysekompetansen skape arenaer for systematisk dialog gjennom alle ledd i organisasjonen styrke kompetanse og kapasitet i kommuneleddet aktivisere bruken av- og tydeliggjøre verktøyet no gi kunnskap om skoleeiers primære oppgave opplæringen Bedre læringsmiljø Strategi for ungdomstrinnet vedlikeholde og videreføre Respekt veiledning for nytilsatte Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver eksamensresultater elevundersøkelse medarbeiderundersøkelse Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 6

7 Et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Lov og forskrift Opplæringslovens kap. 9a Forskrift til Opplæringslova kap. 20 Folkeheseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Rundskriv Udir Om et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Opplæringslovens kap. 9a gir eleven en individuell rett til et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kap 9a betraktes som elevenes arbeidsmiljølov. Psykososialt miljø kan defineres som: De mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevens opplevelse av opplæringssituasjonen. (Rundskriv Udir ) Skoleeier, skolen, rektor og alle ansatte har en plikt til å sikre retten til et godt psykososialt arbeids- og læringsmiljø gjennom individrettet og systemrettet arbeid. Individrettet arbeid omfatter bla. skolens handlingsplikt. Handlingsplikten omfatter både regler i forhold til offentlig forvaltning og god ivaretakelse og tiltak for den enkelte elev. Systemrettet arbeid handler forvaltningsmessig om at skolen skal ha et forsvarlig system i forhold til ivaretakelsen av elevens læringsmiljø. Et forsvarlig system i denne sammenheng innebærer en helhetlig forståelse av arbeidet med forebygging og problemløsning på skole- og klassenivå. Elevundersøkelser viser at 8.5% av elevene har opplevd å bli mobbet. Avdekking og tiltak i forhold til mobbing er en av de største utfordringene skolen står overfor i dag. På dette området skal skolen ha egne handlingsplaner som ivaretar både individ og systemnivå. Bred forskning på læringsmiljø viser konsensus i forhold til betydningen av et godt læringsmiljø. Det er en sterk sammenheng mellom et godt læringsmiljø og eleven motivasjon for skolearbeidet. Et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær, og bedre helse og trivsel. Videre viser forskning at et godt læringsmiljø også bidrar til å redusere omfanget av mobbing. I Stortingsmelding 18 defineres læringsmiljø som: (Hattie, Lødding, B og N. Vibe St. meld 18 Læring og fellesskap) Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 7

8 De samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdende på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel Viktige faktorer som fremmer et godt læringsmiljø er; god klasseledelse og tydelig struktur i undervisningsforløpet, tydelige mål for læringa og høye forventinger til elevene og at opplæringstilbudet er tilpasset elevenes forutsetninger. Grunnlaget for utvikling av disse faktorene er vektlegging av gode relasjoner mellom alle aktørene i skolen, mellom lærer og elev, mellom elev og elev, mellom lærer og lærer, mellom lærere og ledelsen og relasjonen mellom skole og hjem. Om relasjonen mellom skole og heim sier Forskrift til Opplæringslovas 20-1: Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklinga av et godt læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidergående opplæring. I opplæringslovens 9a - 4 pålegges skolen å arbeide systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og sikkerhet. R.skr presiserer at skolen ikke kan forholde seg passivt avventende i dette arbeidet. Skolen skal aktivt jobbe etter føre var prinsippet, arbeidet skal pågå kontinuerlig og det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Folkehelseloven pålegger hele kommunen å fremme innbyggernes helse, herunder utjevne helseforskjeller innenfor de rammer og med de virkemidler kommunen er tillagt. Skolen er en viktig arena i folkehelsearbeidet og kan bidra til å fremme helse og redusere helseforskjeller gjennom integrering, inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. Målsetting Skolen skal være utformet slik innvendig og utvendig at den ivaretar elever og ansattes helse og trivsel, og legger til rette for varierte lærings- og arbeidsmåter. Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve å være inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Skolebyggene legger til rette for fleksibilitet og gode læringsarenaer. Skolens uteområder stimulerer til lek, læring og fysisk aktivitet for elever på alle trinn. Skolens bygninger, inventar og uteområder blir jevnlig vedlikeholdt. Skolen har tilstrekkelig og oppdatert inventar og utstyr. Skolens voksne opptrer forutsigbart og tydelig. Skolen arbeider forebyggende - og setter inn tiltak mot mobbing. Skolens rådsorganer er operative, aktive og synlige. Skolen har gode systemer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Skolen arbeider helsefremmende. Skolene utvikler gode internkontrollsystem og godkjennes i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 8

9 Aktuelle tiltak og virkemidler Elevens læring i sentrum plan for renovering av skolebygg og uteområder kommunalt elev- og foreldreråd reetableres deltakelse i prosjekt i regi av Polarsirkelen friluftsråd elevrådene i den enkelte skole vitaliseres kunnskap om opplæringslovens kap. 9a styrkes skolene holder planverk for forebygging og handling i arbeidet mot mobbing oppdatert Bedre læringsmiljø vedlikeholde og videreføre Respekt Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? Brukerundersøkelser o elevundersøkelse o foreldreundersøkelse o medarbeiderundersøkelse God vurderingskultur Lov og forskrift Forskrift til Opplæringsloven kap. 3 Om god vurderingskultur I følge forskrift til Opplæringslova 3-1 har skoleeier ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten får sin rett til vurdering oppfylt: «Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd» (Forskrift til Opplæringslova 3-1) Elevvurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Elever og lærlinger lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 9

10 Internasjonale studier viser at vurdering for læring (formativ vurdering) er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen er viktig for å trene elever i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv. I grunnskolen er det viktig å involvere foresatte i hva som er formålet med vurdering for læring og hvordan de best kan støtte opp om elevenes læringsprosess. En vanlig utfordring i arbeidet med vurdering er å flytte fokus fra læringsaktivitetene og hva elevene og lærlingene skal gjøre, til en opplæring som har fokus på hva de skal lære. Det handler om å gi elevene vurderinger som ikke bare sier noe om hva de har lært og hva de kan, men som også peker framover mot det videre arbeidet. Tilbakemeldinger og karakterer må gis for å fremme læring, og ikke som en endelig dom eller for å disiplinere. Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø er en viktig forutsetning for å skape en vurderingskultur der læring står i sentrum. Det er kvaliteten på lærernes praksis som er mest avgjørende for gode resultater i klasserommet. Det er avgjørende hvordan læreren praktiserer prinsippene for god vurdering, og er i stand til å skape et tillitsfullt læringsmiljø. TALIS-undersøkelsen og OECDs rapport om evaluering og vurdering konkluderer med at en svakt utviklet oppfølgingskultur er en særlig utfordring på alle nivåer i norsk skole. Skoleeiers ansvar for å vurdere kvalitet og måloppnåelse og for å følge opp disse vurderingene er nedfelt i opplæringslovens Målsetting Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Eleven og foresatte vet hva eleven skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene. Eleven og foresatte vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå. Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet. Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner. Elevene trener i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd. Foreldre får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen. Skolens ledelse stimulerer til- og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering. Aktuelle tiltak og virkemidler Vurdering for læring Leselos elevsamtalen og utviklingssamtalen Strategi for ungdomstrinnet Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 10

11 VOKAL som redskap i kartleggings- og vurderingsarbeid Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? elevundersøkelse foreldreundersøkelse nasjonale prøver eksamensresultater God tilpasset opplæring Lov og forskrift Opplæringslova 1-3 Om god tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en måte å forstå undervisning og læring på. Prinsippet berører hele skolen som organisasjon, dens kultur og alle som har sitt virke der. Tilpasset opplæring for alle elever vil på mange skoler forutsette endring i tenkningen omkring hva skole er og hva læring innebærer. I opplæringsloven 1-3 fremgår det at formålet med opplæringen er at den skal tilpasses elevene og elevens forutsetninger. Det betyr tilpasning av metoder og arbeidsmåter for å nå felles opplæringsmål. Tilpasningen kan være differensiering av lærestoffet og valg av ulike læringsmetoder. Den tilpassede undervisning må ta hensyn til den enkelte elevs mestringsnivå når opplæringen tilrettelegges. For noen elever er det imidlertid ikke nok med en tilpasning innenfor det ordinære opplæringstilbudet som gis. De elevene som ikke får et tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen har rett til spesialundervisning (Stette 2010). Retten til likeverdig opplæring i en inkluderende skole er grunnleggende og gjelder alle elever i den norske skole. Likeverdig opplæring for alle krever forskjellsbehandling, ikke lik behandling. Opplæringen er ikke likeverdig dersom den ikke er tilpasset elevenes forutsetninger, og heller ikke dersom innhold og bruk av eksempler reflekterer en erfaringsverden som er fremmed for eleven. Likeverdig opplæring innebærer at alle har samme mulighet til å nå de mål som er realistiske for dem. Midtlyngutvalget oppsummerer i korthet likeverdig opplæring i tre hovedpunkter: at alle skal ha like muligheter til opplæring at dette er et ansvar for hele forvaltningskjeden fra topp til bunn at likeverdighet forutsetter ulike former for differensiering av tiltak (Kunnskapsdepartementet 2009) Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 11

12 I en opplæringssituasjon vil alle elever ha noen grunnleggende basisbehov som må dekkes, uansett bakgrunn og forutsetninger. Det ene vil være behovet for å se mening og sammenhenger i opplæringssituasjon og fagstoff. Når dette ikke blir imøtekommet vil det gi seg utslag i at skoledagen blir oppstykket med ulike lærere som ikke samarbeider om innhold og arbeidsmåter. For elevene kan dette skape frustrasjon og føre til at de mister oversikt og dermed motivasjon for læring. Det vil være viktig at læreren ser sammenhengen mellom det eleven vet, kan og har erfart fra før og det som skal læres. Følelsen av å mestre er grunnleggende for å lære. Når en opplever å ikke mestre læringen blir resultatet ofte mismot og liten lyst til å prøve på nytt, mens derimot hvis man mestrer vil det gi et godt selvbilde og mot til å fortsette. Målsetting Elevene skal oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen. Foreldrene får informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Læreren varierer arbeidsmåter og organisering på en slik måte at den enkelte elev får utfordringer på sitt nivå. Skolen prioriterer tidlig innsats. Færre elever trenger spesialundervisning etter Opplæringslovas 5-1. Skolens ledelse og lærere bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer og kartleggingsprøver som redskap for å sikre elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tilpasset opplæring anerkjennes som et viktig prinsipp i alt læringsarbeid. Aktuelle tiltak og virkemidler Skole og PPT sammen om systemarbeid Leselos NyGiv VOKAL som redskap i kartleggings- og vurderingsarbeid Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver elevundersøkelsen eksamensresultater Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 12

13 Gode grunnleggende ferdigheter Lov og forskrift Læreplanen for Kunnskapsløftet Om gode grunnleggende ferdigheter I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene er kjernen i grunnopplæringen. Ferdighetene er avgjørende redskap for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. De fem grunnleggende ferdighetene er å kunne lese, digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne regne og å kunne skrive. Gode grunnleggende ferdigheter skal bidra til dannelsen av den enkelte, legge et godt grunnlag for videre skolegang og dermed begrense frafall i videregående skole. Gode grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en reflektert og kritisk måte. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i det enkelte fag, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Å kunne lese Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Av alle de grunnleggende ferdighetene har lesing en særlig plass som avgjørende for kunnskapsutvikling. Utvikling av gode leseferdigheter og god leseforståelse må derfor være lengst fremme i alt læringsarbeid. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 13

14 Å kunne regne Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Å kunne skrive Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egnet anker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Målsetting (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Udir 2012) Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. Aktuelle tiltak og virkemidler Skole og PPT sammen om systemarbeid kompetanseheving i basisfagene bedret infrastruktur - IKT plan for digital kompetanse og digital dømmekraft NyGiv Leselos Strategi for ungdomstrinnet Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? nasjonale prøver eksamensresultater redusert frafall i videregående skole Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 14

15 System for kvalitetsoppfølging Denne planen understreker på flere punkt nødvendigheten av å etablere arenaer, systemer og rutiner som skal sikre nødvendig dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Dialogen skal gi skoleeier kunnskap om den enkelte skole og videre hele skoleorganisasjonen. På bakgrunn av denne kunnskapen skal skoleeier i dialog med skoleleder og skole finne fram til riktige satsinger for den enkelte skole og skoleorganisasjonen som helhet. Om intensjonene i planen skal kunne oppfylles er etablering av slike arenaer, systemer og rutiner ei forutsetning. Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med bakgrunn i ståsted: Hvor vil vi, og hva er vår strategi for å nå dit? - målsetting - tiltak/virkemidler Virksomhetsplan/årsplan for skolenivået Kunnskap om skolen gjennom: Undersøkelser Målinger Prøver og eksamen Kartlegginger Generell og ikke målbar kunnskap Erfaringer Egenanalyse og veiledning Ståsted: Hvor er vi? Styringsdialog møte mellom skole- og kommunenivået Årlig tilstandsrapport til kommunestyret Figuren over skisserer system for- og konkretiserer dialog om- ansvarliggjøring og oppfølging av den enkelte skole og skoleavdelingen som helhet. Å etablere et slikt system vil være et nybrottsarbeid for skoleavdelingen, og vil stille krav til alle ledd i organisasjonen. For den enkelte skole betyr det i større grad enn tidligere ei innordning under en tydeligere retning for hele skoleavdelingen. Det er mange elementer som skal finne sin plass i en slik måte å styre og lede skolen på, og å utvikle systemet vil ta tid. Målet er å etablere nødvendige rutiner som får begynne å virke gjennom et årshjul som er oversiktlig og tydelig, som den enkelte skole kjenner og forplikter seg til og som får virke over tid. Plan for skole- og kvalitetsutvikling Side 15