Høringsinnspill - Forslag til ny kommunedelplan for Stavanger sentrum

Transkript

1 Saks behandler: Direkte tlf.: A rns tein Fikkan Dato: Saks nr.: 1 5 / A rkivkode: DO MSTOL 0 30 Deres ref.: Stavanger kommune Postboks STAVANGER Høringsinnspill - Forslag til ny kommunedelplan for Stavanger sentrum Domstoladministrasjonen (DA) viser til høringen av forslag til ny kommunedelplan for Stavanger sentrum kommune, og for øvrig den dialog det har vært med Stavanger kommune om lokalisering av nytt tinghus. På vegne av DA har Statsbygg utarbeidet et notat om kommunedelplanen sett i lys av den nylig gjennomførte konseptvalgutredningen (KVU) for nytt tinghus i Stavanger. Notatet er vedlagt. KVU er tidligere oversendt Stavanger kommune. DA vil i denne sammenhengen trekke fram de tema som anses som sentrale i det videre arbeidet for å få realisert et nytt tinghus i byen. Lokalisering av tinghus: DA er kjent med at formannskapet i Stavanger kommune skal ta standpunkt til lokaliseringsspørsmålet i november. For DA er nytt tinghus i Stavanger et prioritert prosjekt og det er en viktig milepæl som nås i prosjektet når Stavanger kommune fatter vedtak om lokalisering. Denne beslutningen vil også ha stor betydning for prosjektets fremdrift. Som i de fleste andre tinghusprosjekt har det også i Stavanger vært en langvarig og engasjert lokaliseringsdebatt. Lokaliseringsbeslutningen tilligger den enkelte kommune. DA sin rolle er å formidle grunnleggende lokaliseringspremisser samt det arealbehov et tinghus utløser. I denne sammenheng vil DA vise til den praksis som er etablert med hensyn til lokalisering av tinghus. Som det fremgår av KVU-en, side 97, har rettsbygninger i de største byene i Norge tradisjon for å ha en tydelig rolle i byens sentrum. Grunnlaget for denne tradisjon er å finne i rettens og rettsbygningenes rolle i det norske samfunn. Den norske styreformen betegnes som et konstitusjonelt demokrati. De viktigste elementer i styreformen er nedfelt i Grunnloven. Sentrale institusjoner er de demokratiske beslutningsorganer, Stortinget på nasjonalt plan og kommunestyret/byrådet på lokalt plan. I et konstitusjonelt demokrati utgjør videre domstolene en sentral institusjon. Det er i Norge tradisjon for at bygningene som huser de demokratiske organene; rådhusene, og bygningene som huser domstolene; tinghusene, plasseres sentralt i bybildet. Dette har en praktisk begrunnelse i form av tilgjengelighet for befolkningen. Dette har imidlertid også en symbolsk dimensjon, en visualisering og fremheving av bærebjelkene i en demokratisk rettsstat. Domstoladministrasj onen P os tboks Sluppen T rondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telef on Organisasjonsnr E-post pos tmottak@domstoladministrasjonen.no

2 Side 2 av / Ved bygging av nye tinghus i de største byene har DA videreført den etablerte praksis med lokalisering av tinghus sentralt i bybildet. Det vises her som eksempel til tinghusene i Haugesund, Gulating i Bergen, samt Oslo. Av de lokaliseringsalternativ som behandles i KVU-en vil både Nytorget og Bekhuskaien være i overensstemmelse med etablert praksis for lokalisering av tinghus. Det har i lokaliseringsdebatten vært påpekt at nærhet til politiet vil være en fordel når det gjelder plassering av et tinghus. Det framgår av drøftelsen i KVU-en at en positiv effekt av nærhet til politiet kun kan oppnås dersom rettsbygning og politistasjon lokaliseres vegg i vegg. Det er ingen av tomtealternativene i KVU-en som vil kunne imøtekomme dette. Aktive fasader: Et nytt tinghus vil i adekvat grad kunne tilpasses kravet om aktive fasader. Våre anslag viser at det eksisterende tinghus i Stavanger har mer enn besøkende pr år. Tinghusets funksjon i seg selv skaper derfor stor aktivitet. Det vil i tillegg være rom for andre utadrettede funksjoner. Som i andre tinghusprosjekt må en slik funksjonsblanding tilpasses tinghusets offentlige funksjon og rolle. Hvordan dette skal løses må vurderes i den konkrete prosjektutformingen og sees i forhold til de ulike tomtenes rammebetingelser. Rekkefølgekrav: DA er inneforstått med at det generelt må forventes rekkefølgekrav innenfor de rammer som er gitt i plan og bygningsloven. Det er imidlertid på sin plass å peke på uheldige konsekvenser av rekkefølgekrav,for eksempel framdriftsmessig og muligghetene til å realisere tinghusprosjektet av økonomiske årsaker. Rekkefølgekravene må sees i sammenheng med tinghusets offentlige funksjon. Etableringen av et tinghus har ikke et kommersielt perspektiv. Parkeringsanlegg: For rekkefølgekrav knyttet til parkeringsanlegg (felt A1 Bekhuskaien) bør tinghusprosjektets bidrag være proporsjonalt med parkeringskravet som bygget vil få iht forslåtte normer i KDPs. Bestemmelsene i KDP-s bruker formuleringen. etableringen av nytt parkeringsanlegg innenfor bestemmelsesområdet skal være sikret gjennomført. DA ber om en klargjøring fra kommunenen omhva som ligger i begrepet sikring. Det vil være uheldig at ansvaret for å gjennomføre utbyggingen av parkeringsanlegget blir knyttet til tinghusfunksjonen. Med hilsen Jann Ola Berget avdelingsdirektør Arnstein Fikkan seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

3 Side 3 av / Vedlegg: KVU Stavanger tinghus - Statsbyggs vurdering av høringsutkast ny kommunedelplan Kopi til: Gulating lagmannsrett 5020 BERGEN Statsbygg Pb 8106 Dep 0032 OSLO Stavanger tingrett Postboks 159 Sentrum 4001 STAVANGER Sør-Rogaland jordskifterett Postboks 2094 Hillevåg 4095 STAVANGER

4 Til Domstoladministrasjonen ved Jann Ola Berget Kopi Notat DATO SAKSNUMMER DL SAKSBEHANDLER Jorleif Jørgenvåg GODKJENT AV Nina Ødegaard Dette dokumentet er elektronisk godkjent. KVU Stavanger tinghus - vurdering av høringsutkast ny kommunedelplan sentrum Statsbygg har gått gjennom Stavanger kommunes forslag til ny kommunedelplan for sentrum (KDP-s, datert 5. april 2016) for å vurdere om planforslaget innebærer endringer som påvirker våre tomte- og reguleringsvurderinger som ligger til grunn for konseptvalgutredningen for ny rettsbygning i Stavanger (datert ). Vi har lagt til grunn at kommunen ikke har hatt tilgang til endelige KVU. Vurderingene i KVUen er basert på et tidligere høringsutkast av KDP-s, notat fra kommunens administrasjon av samt samtaler i flere møter. Det er Statsbyggs samlede vurdering at de nye rammebetingelsene i KDP-s ikke medfører vesentlig endringer i vurderingene av tomtene og den innbyrdes rangeringen mellom dem. Det er i KDP-s tatt inn et nytt avsnitt om behovet for å finne ny lokalisering av ny rettsbygning ( offentlige program). Tomtealternativene og arealbehovet ( m2 BRA) som nevnes er iht KVUen. Brannstasjonstomta er vurdert som uaktuell i KVU. Kommunen bekrefter at arealformålet på alle tomtene dekker tinghusfunksjonen, og det pekes på ulike rekkefølgekrav for alle tomtene. Kommunen vurderer at Bekhuskaien, Stavanger stasjon og tomten sør for Skattens hus (Lagårdsveien) er store nok for arealbehovet, mens Nytorget og Brannstasjonstomta ikke vil løse arealbehovet fullt ut. Det sies for Bekhuskaien ikke noe om hvorvidt kapasitetsvurderingene har tatt høyde for en samlokalisering med Stavanger teater. Tinghusfunksjonen nevnes bare i konkret bare i omtalen felt C11 Nytorget. Kommunens administrasjon har i notat av sagt følgende om kapasiteten på Bekhuskaien: Tomteareal: Samlet areal anses tilstrekkelig stort til å kunne romme både nytt tinghus og teater. Tomten vurderes å ha tilstrekkelig størrelse til å kunne ivareta arealkravet på m 2 for nytt tinghus. Parkeringskrav: Krav til p-plasser er i ny KDP-s er betydelig lavere enn i forrige utkast. P-kravet for sone 1A (alle tomtene med unntak av Lagårdsveien) er nå 0,1 plass pr. 100 m2 BRA næringsbygg/tjenesteyting mot tidligere forutsatt 0,5-0,9 plasser/100 m2 BRA. For sone 1B (Lagårdsveien) er kravet nå 0,3 pr. 100 m2 BRA næringsbygg/tjenesteyting mot tidligere forutsatt 0,5-0,9 plasser/100 m2 BRA. Dette gir en liten relativ fordel for tomtene i sone 1A ift opprinnelig vurdering. 1 AV 3

5 Aktive fasader: I følge temakart Aktive førsteetasjer (bestemmelser s. 22) gjelder dette kravet i prinsippet for alle tomtene Statsbygg har vurdert. Ønsket om aktive fasader har vært tatt opp fra kommunens side tidligere, spesielt i forhold til utviklingen av Nytorget. I ny KDP-s er det også blitt økt fokus på dette for Bekhuskaien. Temakartet er grovmasket og Statsbygg vurderer at det vil være en naturlig del av reguleringsprosessene/byggesakene å drøfte hvordan dette kravet konkret skal løses. Statsbygg anbefaler at man spiller inn til kommunen en generell kommentar til temaet nå: Forventningene til utadrettede funksjoner må tilpasses tinghusfunksjonen. Det kan akseptere en viss grad av funksjonsblanding, men funksjonene må være akseptable i forhold til at tinghusets offentlige funksjon og rolle. Hvordan dette skal løses må vurderes i den konkrete prosjektutformingen og sees ift de ulike tomtenes rammebetingelser. Rekkefølgekrav: Statsbygg vurderer at det generelt må forventes rekkefølgekrav innenfor de rammer som er gitt i planog bygningsloven. Det er imidlertid på sin plass å peke på uheldige konsekvenser av rekkefølgekrav, for eksempel framdriftsmessig og økonomisk. Rekkefølgekravene må sees i sammenheng med tinghusets offentlige funksjon. Etableringen av et tinghus har ikke et kommersielt perspektiv. Inngåelse av utbyggingsavtalen følger rekkefølgekravene, men det er også en forhandlingssituasjon der det er mulig å komme fram til akseptable løsninger for begge parter. Parkeringsanlegg: For rekkefølgekrav knyttet til parkeringsanlegg (felt A1 Bekhuskaien) bør tinghusprosjektets bidrag være proporsjonalt med parkeringskravet som bygget vil få iht forslåtte normer i KDPs. Bestemmelsene i KDP-s bruker formuleringen. etableringen av nytt parkeringsanlegg innenfor bestemmelsesområdet skal være sikret gjennomført. Her bør det klargjøres hva kommunen legger i begrepet sikring. Det vil være uheldig at ansvaret for å gjennomføre utbyggingen av parkeringsanlegget blir knyttet til tinghusfunksjonen. Grøntstruktur: Felt G1 skal være opparbeidet eller sikret opparbeidet før utbygging av felt A1 Bekhuskaien) og felt A2. Det vurderes som rimelig at tinghusprosjekt bidrar i dette tiltaket, i utgangspunktet forholdsmessig etter utbyggingsvolumet i utbyggingsfeltet. Feltet G1 er imidlertid stort, og omfanget på bidraget bør sees i lys av den konkrete utformingen av tinghuset og møtet med plassen/byrommet foran. Ny plan for opparbeiding av felt G 27 (Nytorget) skal være godkjent før utbygging av C11. Det er forventninger om bidrag til opparbeidelsen av torget. Det vurderes også her som rimelig at tinghusprosjektet bidrar forholdsmessig til opparbeidelse av plassen som grenser inntil tomten. Omfanget bør sees i lys av den konkrete utformingen av tinghuset og møtet med plassen/byrommet foran. Felt G12 skal være opparbeidet eller sikret opparbeidet før utbygging av Lagårdsveien felt E10-12, sammen med flere utbyggingsfelter langs Lagårdsveien. Det vurderes også her som rimelig at tinghusprosjektet bidrar forholdsmessig til opparbeidelse av G12 som grenser inntil tomten. Her er det uklart om felt G12 omfatter en større lokk-konstruksjon over sporområdene. Kostnader og gjennomføring av en større lokk-konstruksjon over sporområdet virker ikke rimelig. Framtidig utforming av Paradisområdet på den andres siden av jernbanesporene skal sikres gjennom en områderegulering, deler av G12 inngår i dette området. 2 AV 3

6 Bekhuskaien, felt A1 i KDP-s KDP-s avklarer havnefunksjonen for Bekhuskaien og viser utfylling i havnebassenget mot vest. KDP-s framhever at det er potensial for mer enn teater i felt A1, det beskrives en «kulturkai». KDP-s viser finmasket inndeling av byggefeltene for å sikre bebyggelse inntil strammere/smalere gateløp, men dette skal vurderes nærmere i videre planlegging. Plankrav i bestemmelsene: Utarbeidelse av felles planprogram for felt A1, A2 og A3. Statsbygg vurderer at det fortsatt er mulig å etablere både tinghusfunksjonen og nytt teater på felt A1. Utfylling i sjøen gir fleksibilitet, samt at tinghusets utforming er fleksibelt med hensyn til både å bygge i høyden og ivareta de behovene kommunen har for å etablere en ny skala i byrommene. Tinghuset kan ligge på kaiens østside. Nytorget, felt C11 i KDP-s KDP-s avklarer mulighetene for riving av trehusbebyggelsen på tomten. De tillatte byggehøydene i bestemmelsene, 5 etg mot Brødregaten og 3 etg. mot Nytorget), er som lagt til grunn i volumstudiene i KVUen. Utbyggingsvolumet presser fortsatt rammebetingelsene. Kvartalet med eksisterende tinghus - Bergelandsgate 10 - er inkludert i C11 og det tillates overbygning til Bergelandsgate 10. Statsbygg viser her til KVU-en side 64 (kulepunkt 1-3) der en løsning som tillater overbygning til eksisterende tinghus Bergelandsgate 10 vurderes som opplagt dårligere enn å bygge en større rettsbygning som kan håndtere den totale saksmengden. Statsbygg vurderer at rammebetingelsene for Nytorget fortsatt er som lagt til grunn i KVU. Lagårdsveien, felt E10 og E12 i KDP-s KDP-s avklarer uklart plangrunnlag ift grøntstruktur i kommuneplanen. Det forslås to alternativer for bestemmelser for påstående trehusbebyggelse; riving eller bevaring/flytting. Det var tatt høyde for flytting i KVUen. Det er formulert i bestemmelsene at atkomst til E17 på den andres siden av jernbanesporene skal sikres mellom felt E10 og E12. Det bør her avklares med kommunen at dette ikke innebærer å etablere en bro over sporområdet. Krav om byggegrense tilpasset ny Bussvei/kollektivtrasé langs Lagårdsveien vurderes som uproblematisk. Statsbygg vurderer at rammebetingelsene for Lagårdsveien fortsatt er som lagt til grunn i KVU. Jernbanestasjonen, felt E5 i KDP-s KDP-s forutsetter endelig avklaring av utbygging gjennom en områdereguleringsprosess, samt at endelige konklusjoner på overordnede konsepter for jernbanedriften på Nordjæren fattes. Statsbygg vurderer at rammebetingelsene for Jernbanestasjonen fortsatt er som lagt til grunn i KVU. 3 AV 3