Et gjennomgående løp med tilpasset opplæring for alle

Transkript

1 Strategidokument Kompetanseutvikling i grunnopplæringen Et gjennomgående løp med tilpasset opplæring for alle Kommunene i Indre Salten Beiarn - Fauske - Saltdal - Steigen - Sørfold RKK Indre Salten Boks 394, 8201 Fauske, Tlf.: , Faks: , E-post: rkkis@online.no

2 1. Innledning Strategidokumentets 8 hoveddeler Strategidokumentet har 8 hoveddeler 1. Innledning, side 2 2. Kunnskapsløftet hovedinnhold, side 3 3. Suksesskriterier, side 4 4. Formål og målgruppe, side 5 5. De 7 fokusområdene, prioriteringer, side 6 6. Oppgaver og organisering, side 9 7. Økonomi og ressurser, side Årlig framdriftsplan, side 11 Dette strategidokumentet er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunene i Indre Salten (Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen og Sørfold.) Planen er et felles grunnlag for det kompetanseløftet som skal gjennomføres i kommunene og interkommunalt i perioden med bakgrunn i de sentrale føringer og kommunale behov. I prosessen med å utvikle planen har det vært engasjert ulike interkommunale arbeidsgrupper. Strategidokumentet ble vedtatt som felles grunnlag for arbeidet i styremøte 3. mai Bakgrunn og hensikt Planen skal synliggjøre den regionale innsatsen knyttet til kompetanseheving i grunnopplæringen i forhold til arbeidsområder, økonomi og deltakelse. Dette gjelder for kommunene Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen og Sørfold. Planen skal bidra til at prioriterte tiltak opprettholdes i hele perioden. Planen skal danne grunnlag for samarbeid mellom Fylkesmannen, Kommunenes Sentralforbund, Fylkeskommunen, høgskoler og andre fagmiljø. Behov for kompetanseutvikling i forhold til arbeid med læreplanen fordrer et variert sett tiltak og arbeidsformer. Kompetanseutviklingen vil først og fremst omfatte det personalet som arbeider i barnehage, SFO, og grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole). Strategidokumentet vil bli fulgt opp med årlige handlingsplaner. Arbeidet med handlingsplanene for kompetanseutvikling, og rapportering i forhold til disse, vil bli koordinert og samordnet med budsjett, styringsrundskriv, tilstandsrapporter og årsmeldinger , RKK Indre Salten, Side 2

3 2. Kunnskapsløftet - hovedinnhold Kunnskapsløftet - Hovedinnhold En skole for kunnskap, mangfold og likeverd Generell del av læreplanen: Generell del av gjeldende læreplan for grunnskolen og videregående opplæring videreføres i sin nåværende form. Kultur for læring: Skal vi lykkes, må evnen og lysten til å lære bli bedre. Skolen må selv være en lærende organisasjon. Bare slik kan den tilby attraktive arbeidsplasser og stimulere elevenes nysgjerrighet og motivasjon for å lære. Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære. Kultur for læring er også å se sammenhengen mellom nasjonale mål og den lokale handlefrihet, å ha innsikt i vurderingssystemer og kunnskap om hva som gir gode resultater. Grunnleggende ferdigheter: Elevenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid. Meldingen fremhever det å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. Kompetanseutvikling: Endringer i innhold og struktur som foreslås i meldingen, medfører et betydelig behov for kompetanseutvikling på en rekke områder for både lærere og skoleledere. Et sentralt tiltak i stortingsmeldingen er at læreplanene for fag også skal fastsette gjennomgående mål for grunnleggende ferdigheter. Prioriterte områder for kompetanseutvikling vil blant annet være innføring av nye læreplaner, 2. fremmedspråk og bruk av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Skoleplakaten: Skoleplakaten danner grunnlaget for å utvikle et best mulig læringsmiljø og læringsutbytte for elevene og lærlingene og å utvikle skolen og lærebedriften som lærende organisasjoner. Nye læreplaner: For å sikre en kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet, integreres grunnleggende ferdigheter i læreplanene for alle fag på ulike nivåer. At faglige kompetansemål og grunnleggende ferdigheter beskrives slik, betyr ikke at det skal legges mindre vekt på elevenes og lærlingenes allsidige og personlige utvikling. Fagene og arbeidet med dem er møtestedet mellom grunnleggende ferdigheter og dannelse. Barnetrinnet - fokus: Ett samlet trinn (1-7). Økt timetall. Lese- og skriveopplæring fra 1. årstrinn. Fastere ramme rundt skoledagen. Tid til felles måltid og mer fysisk aktivitet. Ungdomstrinnet - fokus: Obligatorisk 2. fremmedspråk praktisk innrettet. Programfag som smakebiter fra videregående opplæring. Teknologi og design. Styrket rådgivning. Videregående trinn - fokus: Forenklet struktur. Bredere innganger; 11 utdanningsprogram. Fordypning i lærefag fra vg 1. Praktisk og teoretisk matematikk på vg1 + vg2. Fagdeler fra høyere utdanning. Skjerpede krav til generell studiekompetanse. Endringer i fag- og timefordeling og struktur Nasjonalt system for kvalitetsvurdering Endringer i opplæringsloven , RKK Indre Salten, Side 3

4 3. Suksesskriterier Kompetanse, kultur for læring og samordning Forhold som må ligge til rette: Konsekvenser: 1. Å ha den nødvendige kompetansen. Skoleeiers rolle og oppgaver er sterkt vektlagt og det forventes at skoleeier utvikler en plan for kompetanseutvikling som er forankret i den enkelte virksomhets hovedutfordringer og utviklingsbehov. Dette krever et lokalt engasjement og lokale prosesser. 2. Å ha kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet og hvilke tiltak Tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat. som kan føre til forbedring. At skoleeier har ansvar for Å utvikle lokalt tilpassede metoder og rutiner for vurdering av skolens kvalitet og resultater. kompetanseutviklingen. Å bruke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. 3. Å utvikle en kultur for kontinuerlig læring på den enkelte skole. 4. Samordning av kompetanseplaner i kommunene/ regionen. Å utvikle lærende organisasjoner, samhandling med kompetansemiljø, erfaringsspredning. Det er gevinster å hente på å se de ulike plankrav, prosessene for å lage dem og gjennomføring i en sammenheng. Dette vil tydeliggjøre samhandling mellom for eksempel grunnopplæring, barnehage, SFO, pleie/ omsorg osv. Samhandling, forutsigbarhet, fleksibel og god ressursutnyttelse Nasjonalt St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Realfag, naturligvis Folkehelsemeldingen Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Ny rammeplan for barnehagen Interkommunalt Fylkesmannen, KS Nordland, Fylkeskommunen: Fylkesplaner innenfor sosial-, pleie- og omsorg, utdanning. Den kulturelle skolesekken. Skolepolitisk profil for Nordland Tildelingsbrev (div.) Ønsker om interkommunalt samarbeid Lærende nettverk, IKT. Internasjonalt The New generation of Community Education and Training Programmes after 2006 Lisboa-prosessen ( ). Utdanning og opplæring Education and Training 2010 (Kvalitet, tilgang og åpenhet) Designing Tomorrow s Education ( ) Handlingsplan for e-læring Lokalt Kvalitetsarbeidet i kommunene Kommunal omorganisering Erfaringene med arbeidet med utviklingsverksted/ lokal kompetanseheving. RKK s planer (langtidsplaner, prosjekter) , RKK Indre Salten, Side 4

5 4. Formål og målgruppe Formål Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, skoleplakaten og læreplanene for fag. Virkemidlene for RKK Indre Salten blir å bidra til å skape kultur for læring, kompetanseutvikling, forsøks- og utviklingsarbeid, prosjektarbeid og vurdering. Arbeidet vil konsentrere seg om; ledelse, tilpasset opplæring, de nye læreplanene, helsefremmende arbeid, utdannings- og yrkesrådgivning, forebyggende arbeid. Målgruppe Den regionale planen henvender seg i første rekke til de som skal planlegge, koordinere og gjennomføre kompetansetiltak. Dette vil i hovedsak være kommunene og skolene ved rektorene. Tiltak som blir iverksatt med utgangspunkt i planen, retter seg mot; o Skoleeiere o ledere på skolenivå o lærere i grunnskoler og videregående skoler o personalet i PP-tjenesten o faglige ledere og instruktører for opplæring i lærebedrifter I tillegg vil både barnehager og SFO sees som en naturlig del av det helhetlige kompetanseløftet i Indre Salten , RKK Indre Salten, Side 5

6 5. De 7 fokusområdene, prioriteringer Kompetanse kan beskrives som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Når kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling. Læring og kompetanse er knyttet til handling og samhandling i ulike fellesskap, samtidig som de er både individuelle og kollektive. Graden av læring avhenger ikke bare av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte har, men av hvor læringsstøttende omgivelsene er, i form av både menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser. Læringen avhenger også av åpen kommunikasjon og det indre og indre læringstrykk som fellesskapet selv og omgivelsene skaper. I denne sammenheng vektlegges videreutdanning, etterutdanning og uformell læring. (Kompetanse for utvikling, s. 6) , RKK Indre Salten, Side 6

7 Aktive skoleeiere En forutsetning for målrettet kompetanseutvikling er at skoleeieren har en plan for kompetanseutvikling som er forankret i den enkelte virksomhetens hovedutfordringer og utviklingsbehov. Virksomhetene må også ha tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat. Dette skal ha fokus på virksomhetens sterke og svake sider og hvilke tiltak som fører til forbedring. Det blir viktig å utvikle lokalt tilpassede metoder og rutiner for vurdering av skolens kvalitet og resultater, skolebasert vurdering og innsikt i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Bruk av 39. skoleuke Alle dager av 39. skoleuke settes av til kunnskapsløftet. Dagene kan brukes på den enkelte virksomhet, i kommunen og interkommunalt. Bruk av dagene skjer i samråd med den regionale arbeidsgruppa. Interkommunalt samarbeid Det er allerede etablert et interkommunalt samarbeid mellom skoleeiere. Fokus i arbeidet vil være gjennomføring og oppfølging av reformarbeidet. Eksterne midler De eksterne midlene benyttes i forhold til de felles fokusområdene og skal følge aktivitetene. Det forutsettes at disse sees i sammenheng med de lokale midlene samt at midler tilføres i hele reformperioden. Lederopplæring: For å lykkes er det nødvendig med et gode samarbeid mellom skoleeier og skoleleder. Fokus bør være å skape utviklingsorienterte virksomheter som gjennom analyser og refleksjoner evner å ta nødvendige beslutninger og gjennomføre prosesser som fører til definerte resultater. Det utarbeides et eget lederprogram som starter høsten Etterutdanning: Med etterutdanning menes kurs, nettverk og prosjekter. Etterutdanning vil ha fokus på det vesentlig nye i læreplanen, søkes gjennomført i stor grad nettbasert og rettet mot de grunnleggende ferdighetene. For å utvikle en lærende organisasjon vektlegges forholdet mellom ressurser, læringsmiljø, læringsutbytte og kultur for endring og utvikling. All etterutdanning skal være praksisnær. Hovedpunktene er: Tilpasset opplæring, innføring i ny læreplan, digital kompetanse (E-læring), fysisk aktivitet/ helsefremmende skole, demokratiarbeid/ brukermedvirkning, krevende brukere (rus/ psykiatri), kulturdimensjonen (DKS), læringsstrategier/ læringsstiler, yrkes- og utdanningsveiledning, overgangen grunnskole/ videregående skole, spesialundervisningens kvalitet, sosial atferd/ mobbing. Videreutdanning: Målet er at skolenes formelle kompetanse skal heves ut fra de behov de har. 2. fremmedspråk er prioritert etterutdanning. I tillegg vektlegges matematikk, naturfag, engelsk og norsk. Videreutdanning prioriteres fra høsten , RKK Indre Salten, Side 7

8 Veiledning og kursing av elever og foreldre Elevråd, klasseråd, Ungdomsråd, rådsorgan Demokratiarbeid/ brukermedvirkning Kulturdimensjonen Yrkes- og utdanningsveiledning Overgangen barnehage/ grunnskole Overgangen grunnskole/ videregående skole Personal- og medarbeiderpolitikk Sikre medinnflytelse og medbestemmelse for medarbeidere og arbeidstakerorganisasjonene. Kultur for kontinuerlig læring Fleksible arbeidsmåter og organisering Kompetanseutvikling og kunnskapsspredning Samhandling med andre kompetansemiljøer Erfaringsspredning mellom kolleger og mellom skoler Meninger om mål og veivalg Kompetanseutvikling knyttet til praksis/ arbeidsplassen Deltakelse i: Utviklingsarbeid, prosjekter, hospitering, studieturer, utveksling, nettverksbygging Skolebasert vurdering (bl.a. elevinspektørene, det nasjonale kvalitetsvurd.systemet) Analysere og utvikle læringsmiljø og organisering slik at det best mulig fremmer læring Forholdet mellom læringsmiljø, ressursbruk og læringsutbytte Metoder og rutiner for vurdering av skolens kvalitet og resultater Lokale brukerundersøkelser Faglige diskusjoner og evaluering av eget arbeid sammen med kolleger eller andre samarbeidspartnere. Endringskompetanse Utvikle læringsmiljø og organisering slik at det best mulig fremmer læring Forholdet mellom læringsmiljø, ressursbruk og læringsutbytte Tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat Metoder for veiledning og medarbeiderskap , RKK Indre Salten, Side 8

9 6. Oppgaver og organisering For å utvikle bred kompetanse på skolenivå er det nødvendig å sikre god kontakt og sammenheng mellom det arbeidet som skal gjøres på skolene, i kommunene og i regionen. Både organiseringen av kompetansearbeidet, selve tiltakene og ressursbruken må ha i seg den positive effekt det ligger i en samordnet og felles innsats. Oppgaver Kommunene skal Sørge for at den enkelte skole vurderer eget kompetansebehov og gjennomfører nødvendige tiltak. Ha en tydelig personal-/ og medarbeiderpolitikk for medarbeidere og arbeidstakerorganisasjoner. Utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte parter. Samarbeide med fagmiljø. Rapportere til fylkesmannen. RKK Indre Salten skal Samordne arbeidet i kommunene i en regional langtidsplan som viser samarbeidsområdene. Utarbeide årlig plan for tiltak i regionen, gjennomføre opplæringstiltak prioritert av styret og rapportere årlig til fylkesmannen. Organisering RKK-styret bestemmer langsiktig strategi, fastsetter hovedprioriteringer og er ansvarlig for gjennomføring og resultat. Samarbeidsutvalget består av styret i RKK Indre Salten, rektorene i de videregående skolene, representant for lærebedriftene og organisasjonene. Disse møtes etter behov for samordning og planlegging av felles kompetansetiltak. Den regionale ressursgruppa består av repr. fra skoleeier og grunnskole i hver kommune. Denne gruppa konkretiserer områder, finner lokalt løsninger og gir råd om iverksetting og gjennomføring. Gruppa møtes 3-4 ganger p.r. år , RKK Indre Salten, Side 9

10 7. Økonomi og ressurser Bakgrunn I forbindelse med kompetanseheving knyttet til læreplanarbeid, er det i prinsippet 4 typer midler; 1. Generelle kompetansemidler: Beregnet etter "kommunenøkler". Disse tilkommer kommunene automatisk ut fra innsendt og godkjent plan hos Fylkesmannen. 2. Prosjektmidler: Midler som tildeles ut fra påmelding/ deltakelse i konkrete prosjekter. 3. Søkte midler: Midler som regionen får ut fra egne søknader, f.eks. til prosjekter. 4. Kommunale midler: Midler som kommunene betaler inn ut fra deltakelse i regionale kurs og aktiviteter. Arbeidet i Indre Salten Sum Snitt pr. år Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre Kommunene Inntekter Lederopplæring Lærende nettv./ Prosj Kurs Videreutdanning Utgifter Frie midler Økonomiske konsekvenser for kommunene Vikarutgifter dekkes av skoleeier/ skolene Tabellen under viser de årlige utgiftene for kommunene i forhold til aktivitetene Sum Snitt pr. år Inntekter Utgifter Resultat Konsekvenser for kommunene Sum Snitt pr. år Beiarn Fauske Saltdal Steigen Sørfold Sum Hva midlene brukes til I løpet av programperioden viser fig. Til høyre fordelingen mellom videreutdanning, kurs, lederopplæring og lærende nettverk/ prosjekt , RKK Indre Salten, Side 10

11 8. Årlig framdriftsplan Sentrale føringer Gjennomføres på skolen/ i kommunen Gjennomgående løp Gjennomføres interkommunalt Sentrale føringer Nye læreplaner for 1. og 9. trinn etter søknad. Tar i bruk ny fag- og timefordeling Nye læreplaner for grunnskolen. Lese- og skriveopplæring fra 1. trinn 2. fremmedspråk på u.tr. (som tysk, spansk, fransk eller russisk) Skoler kan tilby 2. fremmedspråk på barnetrinnet Nye læreplaner for 10. trinn. Gjennomgående løp/ Lokale prioriteringer Skolen som en lærende organisasjon 2. Nasjonalt system for kvalitetsvurdering 3. Skoleplakaten 4. De grunnleggende ferdigheter 5. Demokratiarbeid/ brukermedvirkning 6. Digital kompetanse/ E-læring 7. Fysisk aktivitet/ helsefremmende skole 8. Tilpasset opplæring (læringsstiler/ læringsstrategier) Lokale prioriteringer Fleksibel og god ressursutnyttelse, samhandling og forutsigbarhet 9. Regional arbeidsgruppe/ RKK-styret 10. Den gode oppvekstkommune 11. Kvalitetssikring/ kvalitetsutvikling 12. Aktiv skoleeier/ støtte- og veiledningsapparat Kompetanse som sikrer en definert kvalitet og effekt på opplæringen Kompetansegivende videreutdanning fremmedspråk, spansk, 30 stp., ordinært studie fremmedspråk, spansk, 30 stp. Betalingsstudie fremmedspråk, tysk? Fransk? Russisk? 30 stp. 16. Matematikk 17. Engelsk 18. Naturfag 19. Norsk , RKK Indre Salten, Side 11

12 Sentrale føringer Gjennomføres på skolen/ i kommunen Gjennomgående løp Gjennomføres interkommunalt Lokale prioriteringer Etterutdanning, nettverk, prosjekter 20. Tilpasset opplæring, læringsstiler, læringsstrategier 21. De grunnleggende ferdigheter 22. Den kulturelle skolesekken/ kulturdimensjonen 23. Begynneropplæring (lesing, skriving) 24. Spesialundervisningens kvalitet 25. Fysisk aktivitet/ helsefremmende skole 26. Krevende brukere (rus/ psykiatri) 27. Rådgivernettverk, grunnskole/ vg. skoler 28. Veiledning av nytilsatte (nettverk) 29. Yrkes og utdanningsveiledning (YOU) 30. Didaktikk: Tysk, fransk og engelsk, 31. Didaktikk: Matematikk 32. Atferd/ samspillsvansker 33. Den andre leseopplæringa / lesestrategier 34. Programfag 35. Norsk på ungdomstrinnet 36. Innføring i ny læreplan, div. fagkurs 37. Naturfag/ Teknologi og design Reell brukermedvirkning og demokratiarbeid 38. Demokrati/ brukermedvirkning 39. Overgangen barnehage/ grunnskole 40. Overgangen grunnskole/ vg. skole 41. Personal- og medarbeiderpolitikk En lærende organisasjon 42. Læringsstiler/ læringsstrategier 43. Digital kompetanse/ E-læring 44. Lærende nettverk/ Prosjekter Samarbeid med fagmiljø nasjonalt og internasjonalt 45. Digital kompetanse 46. Endringskompetanse 47. Metoder for veiledning og medarbeiderskap Kunnskap om virksomhetens sterke og svake sider og hvilke tiltak som fører til bedring 48. Nasjonale system for kvalitetssikring 49. Skolebasert vurdering 50. Metoder/rutiner for vurdering av kvalitet/ resultater 51. Endringskompetanse Kunnskap om kvalitetsoppfølging/ veiledning som fører til bedring 52. Kvalitetsutvikling, skoleledere 53. Teamledelse/ teamledere 54. Veiledning og medarbeiderskap 55. Metoder for veiledning og medarbeiderskap 56. Læringsmiljø, ressursbruk og læringsutbytte , RKK Indre Salten, Side 12