FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE August 2007

2 FORORD Kontrollutvalget i Beiarn kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av hvor langt kommunen har kommet i innføringen av kunnskapsløftet. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, Arne Willy Hillestad Oppdragsansvarlig revisor Eivind Berg Forvaltningsrevisor 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Sammendrag Innledning Bakgrunnen for prosjektet Formål Problemstillinger Metode og gjennomføring Revisjonskriterier Har kommunen tatt i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling i grunnskolens 1-9 trinn samt innført obligatorisk 2. fremmedspråk i 8. trinn? Revisjonskriterier Fakta Vurderinger Hvor langt har kommunen kommet i å planlegge, koordinere og gjennomføre kompetanseutvikling i forbindelse med kunnskapsløftet? Generelt Revisjonskriterier Fakta Vurderinger Hvor langt har kommunen kommet i å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet? Generelt Revisjonskriterier Fakta Vurderinger Konklusjoner

4 9. Rådmannens uttalelse...13 Vedlegg: Rådmannens uttalelse 4

5 0. Sammendrag. Formålet med prosjektet er å få vurdert hvor langt Beiarn kommune har kommet i innføringen av kunnskapsløftet i skolene, med fokus på innføring av læreplaner, kompetanseutvikling og kvalitetsvurdering. Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Har kommunen tatt i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling i grunnskolens 1-9 trinn samt innført obligatorisk 2. fremmedspråk i 8. trinn? 2. Hvor langt har kommunen kommet i å planlegge, koordinere og gjennomføre kompetanseutvikling i forbindelse med kunnskapsløftet? 3. Hvor langt har kommunen kommet i å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet? Når det gjelder innføring av nye læreplaner, ny fag- og timefordeling samt innføring av obligatorisk 2. fremmedspråk i 8 trinn ser kommunen ut til å være i rute i forhold til innføringstrakten slik den er skissert i rundskriv F-13/04: Dette er kunnskapsløftet. Det som gjenstår er å få gjennomført lokale tilpasninger i de nye læreplanene for de resterende fag. Ifølge kommunen skal dette være på plass innen skoleåret Når det gjelder kompetanseutvikling er kommunen etter revisjonens vurdering godt i gang med det som fra sentralt hold er listet opp som skoleeiers oppgaver. En strategiplan og en kommunal fremdriftsplan er vedtatt av kommunen. En lokal arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet er utarbeidet og protokollert. Kommunen har søkt faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra flere hold, og rapporteringen til fylkesmannen ser ut til å fungere bra. Utfordringen er ifølge kommunen å få gjennomført kompetanseutviklingen i praksis, blant annet på grunn av lav tilgang til vikarer. Kommunen er ikke kommet like langt når det gjelder etableringen av et kvalitetssikringssystem, men er i gang. Kvalitetssikringssystemet Hvor god er vår skole? ventes å være klart til politisk behandling i løpet av høsten Ifølge skolesjef er målsettingen at dette skal være på plass innen utgangen av året. Rådmannen tror imidlertid ikke at kvalitetssikringssystemet vil være fullt ut integrert og tatt i bruk før på vårparten Rådmannen opplyser ellers å være noe bekymret hva angår inngått arbeidstidsavtale med det pedagogiske personellet. Bekymringen knytter seg til hvorvidt kommunen som arbeidsgiver klarer å styre og koordinere aktivitetene iht. målene med kunnskapsløftet innenfor inngått avtale. Rådmannen opplyser at kommunen bare kan håpe på godt samarbeid og felles forståelse for arbeidsgivers styringsrett hos de ansatte og med organisasjonene. 5

6 1. Innledning. 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Det knyttes store forventninger til den nye reformen Kunnskapsløftet. Kontrollutvalget i Beiarn kommune ønsker å ha fokus på reformen som vil stille en rekke krav til kommunen, både i form av læreplaner, kompetanseutvikling og kvalitetsvurdering. Dette er en reform som vil strekke seg over flere år, med størst vekt på innføring av endringene i perioden Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i kommunestyret i sak nr. 01/06. På bakgrunn av denne har kontrollutvalget i Beiarn kommune vedtatt at Salten Kommunerevisjon IKS skal gjennomføre en undersøkelse av hvor langt kommunen har kommet i innføringen av kunnskapsløftet, jf. sak 03/ Formål Kontrollutvalget ønsker å få vurdert hvor langt kommunen har kommet i innføringen av kunnskapsløftet i skolene, med fokus på innføring av læreplaner, kompetanseutvikling og kvalitetsvurdering. 1.3 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Har kommunen tatt i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling i grunnskolens 1-9 trinn samt innført obligatorisk 2. fremmedspråk i 8. trinn? 2. Hvor langt har kommunen kommet i å planlegge, koordinere og gjennomføre kompetanseutvikling i forbindelse med kunnskapsløftet? 3. Hvor langt har kommunen kommet i å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet? 2. Metode og gjennomføring. Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. Framgangsmåten i denne undersøkelsen har vært intervju/samtaler og dokumentanalyse. Slik det framkommer av problemstillingene vil revisjonen fokusere på hvor langt kommunen er kommet når det gjelder innføringen av kunnskapsløftet. Dette innebærer at vi ikke vil 6

7 forsøke å begi oss ut på en vurdering av kvaliteten på det arbeidet som er gjort. Her tenker vi først og fremst på i hvilken grad de nye læreplanene og den nye fag og timefordelingen oppfyller intensjonene/kravene i kunnskapsløftet. Dette ville blitt en svært krevende og omfattende oppgave, og revisjonen har heller ikke den kompetanse og innsikt på dette området som ville vært nødvendig for å kunne gjøre en slik vurdering. Faktaopplysningene i rapporten er etter anmodning verifisert av kommunen. 3. Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utredning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. Til grunn for denne rapporten ligger: St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Opplæringsloven Forskrift opplæringsloven. Rundskriv F-13/04. Dette er kunnskapsløftet. Kompetanse for utvikling. Utdannings- og forskningsdepartementet. Nye læreplaner for grunnskolens 1-9 trinn. Læreplanverket for kunnskapsløftet (Midlertidig utgave juni 2006). Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Saksprotokoll: Ny fag- og timefordeling for Beiarn kommune fra høst Driftsutvalget. Strategidokument. Kompetanseutvikling i grunnopplæringen RKK. Kommunal fremdriftsplan for innføring av kompetanseløftet Beiarn kommune. Lokal arbeidslivsavtale for det pedagogiske personalet i Beiarn kommune. Skoleåret Kommunenes kvalitetsvurderingssystem. RKK. En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil framgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. 7

8 4. Har kommunen tatt i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling i grunnskolens 1-9 trinn samt innført obligatorisk 2. fremmedspråk i 8. trinn? 4.1 Revisjonskriterier Innføringen av kunnskapsløftet innebærer at læreplanens generelle del beholdes, både i grunnskole og videregående opplæring og skal være fastsatt som forskrift. I henhold til Rundskriv F-13/04 Dette er kunnskapsløftet skal følgende være innført høsten 2006 for opplæringsåret Nye læreplaner for grunnskolens 1-9 trinn Ny fag og timefordeling Obligatorisk 2. fremmedspråk på 8. trinn. Fra sentralt hold 2 er det gitt en rekke prinsipper og retningslinjer for utarbeidelsen av nye læreplaner og ny fag- og timefordeling. Som tidligere nevnt vil denne gjennomgangen utelukkende fokusere på hvorvidt/i hvilken grad disse er innført, og ikke på hvorvidt disse er i tråd med sentrale føringer/intensjoner. 4.2 Fakta Kommunen har vedtak på en 4-års plan for innføring av nye læreplaner for grunnskolens 1-9. trinn 3. I tråd med kunnskapsløftets intensjoner er læreplanens generelle del beholdt. Skolesjef opplyser at ikke hvem som helst kan utarbeide en læreplan da dette krever god kjennskap til faget. Dette er derfor noe som tar tid. Lokale tilpassninger av nye læreplaner er startet opp i alle fag, og er foreløpig ferdig utarbeidet i fagene matematikk, engelsk, norsk og kroppsøving og programfag. I tillegg er det utarbeidet tverrfaglige lokale læreplaner i entreprenørskap og IKT. For de resterende fag (naturfag, samfunnsfag, kunst/håndverk, KRL og mat/helse) er nye lokale læreplaner så langt ikke innført. Vi får opplyst at disse vil være på plass innen skoleåret Foreløpig benyttes de nasjonale fagplanene i disse fagene. Ny fag- og timefordeling ble vedtatt innen høsten , og ble tatt i bruk fra høsten 2006 for 1. til 9. årstrinn. Tysk og spansk er innført som obligatoriske 2. fremmedspråk på 8. trinn. 1 Skoleeiere kunne etter søknad til departementet ta i bruk nye læreplaner for trinn allerede for skoleåret Bla i rundskriv F-13/04. 3 Kommunal fremdriftsplan for innføring av kunnskapsløftet Saksprotokoll: Ny fag- og timefordeling for Beiarn kommune fra høst Driftsutvalget. 8

9 4.3 Vurderinger Kommunen har i tråd med intensjonene i kunnskapsløftet 5 innført nye læreplaner for trinn innen 2006 for opplæringsåret i alle fag. Lokale tilpasninger er riktignok foreløpig ikke gjennomført i alle fag. Fra sentralt hold er det imidlertid ikke sagt noe spesifikt om at lokale tilpasninger skal være gjennomført innen en gitt frist. Videre ble ny fag- og timefordeling vedtatt og innført innen høsten 2006, og tatt i bruk for skoleåret for trinn. Tysk og spansk ble også innført som obligatoriske 2. fremmedspråk på 8. trinn innen høsten Etter revisjonens vurdering er kommunen helt klart i rute i forhold til innføringstakten slik den er skissert i rundskriv F-13/04 Dette er kunnskapsløftet når det gjelder nye læreplaner, ny fag- og timefordeling samt innføring av obligatorisk 2. fremmedspråk i 8 trinn. Det som gjenstår er å få gjennomført lokale tilpasninger i de nye læreplanene for fagene naturfag, samfunnsfag, kunst/håndverk, KRL og mat/helse. Som nevnt skal disse etter planen være på plass innen skoleåret Hvor langt har kommunen kommet i å planlegge, koordinere og gjennomføre kompetanseutvikling i forbindelse med kunnskapsløftet? 5.1 Generelt Formålet med kompetanseutvikling i forbindelse med kunnskapsløftet slik det framkommer i Kompetanse for utvikling strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen (Utdannings- og forskningsdepartementet) er at: Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter for å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanen for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer. 5.2 Revisjonskriterier I opplæringslovens 10-8 heter det at staten, fylkeskommunen og kommunen skal medvirke til at undervisningspersonell, skoleledere og personell i skoleverket får etterutdanning med sikte på å fornye og utvide faglig og pedagogisk kunnskap og holde seg orientert om og være på høyde med utviklingen i skolen. Et felles og samordnet kompetanseløft for grunnopplæringen krever ifølge Kompetanse for utvikling strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen (Utdannings- og forskningsdepartementet) at de ulike aktørenes ansvar og oppgaver er klart definert, og lister opp følgende som skoleeiers oppgave: 5 Jf. rundskriv F-13/04 Dette er kunnskapsløftet. 9

10 Å sørge for at den enkelte skole og lærebedrift vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres for å kunne gjennomføre reformen i den enkelte virksomhet. Å fremme en god personal-/medarbeiderpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse for medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene, jf. avtaleverket i kommunal sektor. Å utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte parter. Planene skal ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Å søke faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra universiteter, høyskoler eller andre relevante fagmiljøer etter behov. Man bør også utnytte den kompetansen skoleeierne selv rår over. Å rapportere til fylkesmannen om gjennomføringen av planlagte kompetanseutviklingstiltak og bruk av ressurser. Det framkommer videre at det for mange kommuner, blant annet fordi de er små og har begrenset kompetanse, vil være nødvendig å samarbeide regionalt, både om kartlegging av kompetansebehov og om organisering og gjennomføring av konkrete tiltak. 5.3 Fakta Skolesjef opplyser at kompetanseutvikling vil ta tid i en liten kommune som Beiarn, hvor relativt få lærere har mange fag hver. I tillegg kvier lærerne seg for videreutdanning da dette ofte kommer i tillegg til jobben 6. Undervisningspersonalet får imidlertid permisjon med lønn for å ta den kompetanseheving som er prioritert i de vedtatte planer. Kommunen opplever det imidlertid som et dilemma at det fra sentralt hold er presisert at det også skal tas hensyn til lærernes behov. I tillegg må kommunen ta hensyn til at skolen skal drives samtidig som lærerne er under videreutdanning. Dette er en utfordring i en liten kommune med få lærere og relativt lav tilgang til vikarer. Skolesjef opplyser at behovet for kompetanseutvikling er størst i fagene norsk og engelsk, noe som gir store utfordringer for kommunene. I et forhandlingsmøte mellom Beiarn kommune og utdanningsforbundet Beiarn er det utarbeidet en lokal arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet, gjeldende fra Avtalen er protokollert og gjeldende for skoleåret Basisen for kompetanseutvikling ligger i en strategiplan utarbeidet av RKK samt en vedtatt kommunal fremdriftsplan. Strategidokumentet er vedtatt av kommunestyret og følges opp med årlige handlingsplaner fra RKK. I henhold til RKK s strategiplan er Beiarn kommune tildelt 6 plasser til videreutdanning i de fag strategiplanen har prioritert. Lærerne som søker utdanningene og blir valgt ut har følgende rammebetingelser: RKK dekker kostnader inntil per deltaker etter avtale med arbeidsgiver. Kommunen dekker vikarutgifter samt alle økonomiske kostnader i forbindelse med den enkeltes videreutdanning. Den enkelte lærer må imidlertid investere av sin fritid en innsats i studiet, og blir som nevnt ikke kjøpt fri. De fagene som vil bli prioritert i perioden er naturfag, engelsk og matematikk. 6 Kommunen opplyser at de ikke har midler til å gi undervisningspersonalet permisjon med lønn for å ta fulltidsutdannelse på høgskole/universitet. 10

11 Kommunen søker faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid først og fremst fra RKK. Skolesjef opplyser at RKK har stor kunnskap og et stort nettverk og at kommunen er helt avhengig av RKK. I tillegg har kommunen et nært samarbeid med Høgskolen i Bodø (HIBO). HIBO brukes til rådgivning og veiledning. Videre får vi opplyst at kommunene i indre Salten samarbeider og henter kompetanse fra hverandre. Når det gjelder egen kompetanse opplyser skolesjef at kommunen har stor kompetanse på spesialundervisning. Blant annet er det to personer i kommunen med mastergrad i spesialundervisning. Kommunen har også spesialkompetanse i matematikk, og driver lokal opplæring og kursing i faget. Det er også ansatt en logoped, noe skolesjef mener har stor betydning for kommunen. Skolesjef opplyser at kommunen rapporterer inn til fylkesmannen om alle prosjekter kommunen får midler for, samt om prosjekter det er søkt midler om. Det foregår videre en fast årlig, elektronisk rapportering til fylkesmannen på hvordan midlene fra staten er brukt. 5.4 Vurderinger Skolesjef skisserer en del utfordringer i forhold til kompetanseutvikling som kanskje særlig gjør seg gjeldende i små kommuner. Beiarn kan med sine ca 1200 innbyggere helt klart anses som en liten kommune. Den største utfordringen er å kunne drive skolen samtidig som lærere er under (videre)utdanning, grunnet relativt lav tilgang til vikarer. Kommunen har i et forhandlingsmøte mellom Beiarn kommune og utdanningsforbundet Beiarn utarbeidet en lokal arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet, gjeldende fra Avtalen er protokollert og gjeldende for skoleåret Medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene må således kunne sies å være sikret en viss medinnflytelse og medbestemmelse. Planer for kompetanseutvikling er i samarbeid med berørte parter utviklet av RKK, vedtatt av kommunen og skal etter planen gjennomføres i perioden Strategiplanen ivaretar lokale kompetansebehov ved at de fag hvor det er behov for kompetanseutvikling er prioritert for denne perioden. Gjennom sitt samarbeid med RKK, Høgskolen i Bodø samt andre kommune i indre Salten søker kommune etter revisjonens vurdering faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra andre miljøer, i tråd med sentrale føringer. Rapporteringen til fylkesmannen ser ut til å fungere bra, og kommunen har også lagt fram dokumentasjon på den elektroniske rapporteringen som er gjort. Alt i alt er det revisjonens vurdering at skoleeier (kommunen) i all hovedsak ivaretar sine oppgaver slik de er definert i Kompetanse for utvikling strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen Utdannings- og forskningsdepartementet. 11

12 6. Hvor langt har kommunen kommet i å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet? 6.1 Generelt I st.meld. nr. 30 Kultur for læring slås det fast at skolens muligheter til å tilby tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø og læringsutbytte krever kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet og en kultur for læring og utvikling. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er et sentralt verktøy for å få til dette. Det skal bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Systemet er fundert på et bredt kvalitetsbegrep, hvor informasjon om både læringsmiljø, læringsresultater og ressurser skal danne grunnlag for oppfølging og forbedring. 6.2 Revisjonskriterier Det framkommer av Rundskriv F-13/04 Dette er kunnskapsløftet at skoleeier har ansvar for å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Formålet med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Det første hovedområdet omhandler elevenes læringsutbytte. I dette inngår nasjonale prøver, data fra sentralt gitte eksamener, kartleggingsprøver og fag- og svenneprøver. I det andre hovedområdet kartlegges elevenes skole- og læringsmiljø. Læringsmiljøet kartlegges gjennom en nettbasert brukerundersøkelse, Elevinspektørene, der elever vurderer sin egen opplæringssituasjon. I det siste hovedområdet finnes informasjon om hvilke ressurser skoler har til rådighet Fakta Skolesjef opplyser at arbeidet med etableringen av et kvalitetssikringssystem kalt Hvor god er vår skole? er påbegynt og ventes å være klart til politisk behandling i løpet av høsten Målet er at systemet skal være på plass til januar Dette dreier seg om en felles mal for kommunene i indre Salten som skal utarbeides i samarbeid med RKK. Når dette arbeidet er ferdig vil hver kommune og skole foreta lokale tilpassninger. Systemet vil bli lagt opp ved at kommunen henter data fra eksamener, nasjonale prøver, ståstedsanalyser og elev-, foreldre- og lærerundersøkelser. Det vil også bli hentet data fra skolene og fra skolens eget vurderingssystem. I tillegg vil det bli gjennomført ulike 8 Et tredje hovedområde, som handler om hvorvidt elever fullfører videregående opplæring innenfor fastsatte tidsrammer, er også omtalt. Dette er imidlertid ikke relevant for denne rapporten da videregående opplæring er et fylkeskommunalt ansvar. Beiarn kommune har heller ikke videregående opplæring. 12

13 kartleggingsprøver. Dette vil bli samlet og komprimert og oversendt kommunens kvalitetssikringssystem. 6.4 Vurderinger Kommunen ser ut til å være i gang med etableringen av et kvalitetssikringssystem. Systemet, slik det er skissert av kommunen, burde sikre innhenting av informasjon på de nevnte områder; resultater/læringsutbytte, læringsmiljø, og ressurser. Utfordringen vil være å nå målsettingen om å få systemet på plass innen utgangen av året. 7. Konklusjoner Vår gjennomgang viser at kommunen er i rute i forhold til innføringstrakten slik den er skissert i rundskriv F-13/04 Dette er kunnskapsløftet når det gjelder innføring av nye læreplaner, ny fag- og timefordeling samt innføring av obligatorisk 2. fremmedspråk i 8 trinn. Det som gjenstår er å få gjennomført lokale tilpasninger i de nye læreplanene for de resterende fag. Ifølge kommunen skal dette være på plass innen skoleåret Når det gjelder kompetanseutvikling og etablering av systemer for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er det ikke gitt like klare føringer fra sentralt hold med hensyn til når dette skal være innført. Intensjonene er nok mer at dette er ment å være en prosess som skal pågå over flere år. Når det gjelder kompetanseutvikling må kommunen kunne sies å være godt i gang med det som fra sentralt hold er listet opp som skoleeiers oppgaver. En strategiplan og en kommunal fremdriftsplan er vedtatt av kommunen. En lokal arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet er utarbeidet og protokollert. Kommunen har søkt faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra flere hold, og rapporteringen til fylkesmannen ser ut til å fungere bra. Utfordringen er ifølge kommunen å få gjennomført kompetanseutviklingen i praksis, blant annet på grunn av lav tilgang til vikarer. Kommunen er ikke kommet like langt når det gjelder etableringen av et kvalitetssikringssystem, men er i gang. Kvalitetssikringssystemet Hvor god er vår skole? ventes å være klart til politisk behandling i løpet av høsten Ifølge skolesjef er planen at dette skal være på plass innen utgangen av året. 8. Rådmannens uttalelse Rådmannen opplyser å være noe bekymret hva angår inngått arbeidstidsavtale med det pedagogiske personellet. Bekymringen knytter seg til hvorvidt kommunen som arbeidsgiver klarer å styre og koordinere aktivitetene iht. målene med kunnskapsløftet innenfor inngått avtale. Lærerne er i avtalen innrømmet nokså store individuelle friheter til faktisk bruk av den totale arbeidstiden. Rådmannen opplyser at kommunen bare kan håpe på godt samarbeid og felles forståelse for arbeidsgivers styringsrett hos de ansatte og med organisasjonene. 13

14 Rådmannen uttaler videre at kvalitetssikringssystemet Hvor god er vår skole? etter hans mening neppe vil være fullt integrert og tatt i bruk før på vårparten Rådmannens uttalelse foreligger i sin helhet i vedlegg. 9 Skolesjef uttalte her at målsettingen er at kvalitetssikringssystemet skal være på plass innen januar 2008, jf kapittel