PLANPROGRAM TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OPPDAL SENTRUM. Kommunestyrets forslag sak 13/32 den

Transkript

1 PLANPROGRAM TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OPPDAL SENTRUM Kommunestyrets forslag sak 13/32 den

2 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OPPDAL SENTRUM, PLANPROGRAM Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Områdereguleringsplan for Oppdal sentrum Oppdal kommune Rådmannen v/ Jan Kåre Husa Revisjon 002 Dato utarbeidet Utarbeidet av Kontrollert av Sissel Enodd Norunn Fossum Revisjon Dato Revisjonen gjelder Tilbakemeldinger fra arbeidsgruppa på møtereferat Kommunestyrevedtak sak 13/32 den

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn og kommunestyrets oppstartsvedtak Om planprogram Planformen områderegulering PLANOMRÅDET Oppdal sentrum Avgresning av planområdet Berørte eiendommer OVERORDNEDE RAMMER OG GJELDENDE PLANER Plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner ARKITEKTKONKURRANSE OG AKTUELLE UTVIKLINGSSAKER Arkitektkonkurranse Ny E Byggeprosjekter Store arrangementer og forbindelse til Fritidsparken Masterplan PLANINNHOLD OG UTREDNINGER Bygge- og anleggsformål Samferdsel og teknisk infrastruktur Grøntstruktur Utredningsbehov PLANPROSESS, MEDVIRKNINGOG FREMDRIFT Politisk behandling Organisering av planarbeidet Medvirkning Fremdrift

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og kommunestyrets vedtak Gjeldende reguleringsplan for Oppdal sentrum ble vedtatt i Med bakgrunn i arkitektkonkurransen, Masterplanarbeidet og nye byggeprosjekter er det behov for å vurdere endringer i arealbruken helhetlig i sentrum. Kommunestyret har selv satt spørsmålet om parkering på dagsorden. Kommunestyret vedtok derfor i møte den at det settes i gang arbeid med endring av Reguleringsplan for Oppdal sentrum. Kommunestyret vedtok i møte den å legge ut planprogrammet til høring og å sende det tul offentlig ettersyn. 1.2 Om planprogram Oppdal sentrum er et område som har mange berørte parter og som det er knyttet mange interesser til. Det er utarbeidet planprogram for å klarlegge innhold og problemstillinger i planarbeidet, avklare planområde, organisering av planleggingen, opplegg for medvirkning og fremdrift. Kommunestyret opprettet en arbeidsgruppe som har bidratt med innspill og synspunkter til innhold i planprogrammet. Gruppa har bestått av Rådmannen v/ Jan Kåre Husa (leder), Oppdal næringsforening v/ Kyrre Riise og Morten Erik Stulen, Eldrerådet v/ Egild Roger Kristiansen, Kommunalt råd for funksjonshemmede v/ Brit Eide Fredriksen, Ungdomsrådet v/ Gunnar Skreen og Miljøretta helsevern/barn og unges representant i plansaker v/ Vigdis Thun. Plankontoret v/ Norunn Fossum og Sissel Enodd har utført arbeidet. Kommunestyret behandler forslag til planprogram og vedtar å sende forslaget til høring og offentlig ettersyn. Kommunestyret tar etter høringen stilling til merknader og vedtar planprogrammet. Vedtatt planprogram vil være grunnlag for hvordan planprosessen skal gjennomføres og hva som skal utredes. Planprogram er hjemlet i plan- og bygningsloven 4-1 og Planformen områderegulering En reguleringsplan er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse. Loven deler reguleringsplaner i to kategorier, områderegulering og detaljregulering. Denne planen er en områderegulering, som er kommunens planredskap for mer detaljerte, områdevise avklaringer av arealbruken. 4

5 2. PLANOMRÅDET 2.1 Oppdal sentrum Over halvparten av befolkningen i Oppdal kommune bor i sentrumsområdet. Tettstedet har flere viktige funksjoner. For de fastboende og for fritidsinnbyggerne er Oppdal et viktig handelssted med et bredt utvalg av varer og tjenester. Bygda har også en stor tilstrømming av turister som preger handelen og bidrar til en stor aktivitet i hotell og restaurantnæringen. Våren 2007 fikk Oppdal nytt Kulturhus. Huset rommer kino, storsal, flerbrukssal, kunstgalleri, badeanlegg, bibliotek, kulturskole, fritidsklubb, konferanselokaler og kafe/foajé. Kulturhuset har i løpet av den tiden det har vært åpent kunne gi publikum et godt tilbud med et variert program. Dette har ført til at både bygdas innbyggere og folk fra distriktene rundt bruker huset aktivt. Rådhuset ligger ved Kulturhuset og området mellom Kulturhuset, Rådhuset og Rv70 blir i dag brukt til større arrangementer. Videre nordover fra Kulturhuset ligger Aune barneskole, Oppdal ungdomsskole og Oppdal videregående skole. Skolene har til sammen har ca 1000 elever. Oppdal har et stort aktivt idrettsmiljø både innenfor sommer og vinteridrett. Idrettsanlegg med ballbaner og friidrettsanlegg ligger vest for Kulturhuset og skolene. Ski- og skyteanlegg, golf, curling med mer ligger i Fritidsparken. Kommunikasjonslinjene mellom utferdsområdene/turområdene, skisentrene og bolig-/hytteområdene er i dag hovedsakelig tilrettelagt for motoriserte kjøretøy. Oppdal skysstasjon er knutepunktet for alle buss- og togavganger til og fra Oppdal. Skysstasjonen ligger ved jernbanestasjonen og har daglige bussavganger til og fra Trondheim, Oslo og Kristiansund. I tillegg har NSB flere daglige avganger til og fra Trondheim og Oslo. Oppdal turistinformasjon holder til i lokalene til Oppdal skysstasjon. 5

6 På grunn av stor aktivitet og til dels store avstander er mye av arealet i sentrum forbeholdt ferdsel med motoriserte kjøretøy (veger og parkeringsplasser). Det skyldes både at E6 og Rv70 går tvers igjennom sentrum, og at fokuset på god tilgjengelighet og nærhet til butikkene er vurdert som svært viktig. I tillegg til motorisert ferdsel deles også Oppdal sentrum av jernbanen og elva Ålma. Data fra Statens Vegvesen viser at det er mye trafikk på hovedvegene i sentrum, over dobbelt så mye som utenfor sentrum. Dette viser at en stor andel av trafikken på hovedvegene er generert av tettstedet. Vegstrekning ÅDT (kjøretøy/døgn) E6 sentrum, nord for krysset med Rv E6 Hallset 3280 E6 sentrum, sør for krysset med Rv E6 Mjøen 2650 Rv70 mellom kryss E6 og rundkjøring 8250 Rv70 vest for rundkjøring 3530 Kartutsnittet over viser ÅDT for E6, Rv 70 og Vikavegen i Oppdal sentrum (Norsk vegdatabank ). 6

7 2.2 Avgresning av planområdet Planområdet avgrenses av jernbanen, Kåsenvegen, Spar, Vikavegen, Inge Krokanns veg, Russervegen, Ungdomsskolen, rv 70, parkeringsplassen nordøst for krysset Rv70/Inge Krokanns veg, Aunevang, Aunevegen, Vekve hyttetun, Luvegen, Konglevegen, Høgmovegen, Slepphaugråket, og eiendomsgrensa mot Maskinkompaniet. Planområdet er stort sett det samme som for reguleringsplanen som ble vedtatt i Området er utvidet ved Kåsenvegen (gnr/bnr 16/85 og 16/86), sør for jernbanen til Kantarellvegen og Kremlevegen, opp til krysset Aunevegen/Bjerkevegen og videre langs Luvegen. Kartutsnittet over viser forslag til avgrensning av planområde. 2.3 Berørte eiendommer Oversikt over berørte eiendommer er vedlegg. 7

8 3. OVERORDNEDE RAMMER OG GJELDENDE PLANER 3.1 Plan- og bygningsloven Områdereguleringsplan er hjemlet i plan- og bygningsloven. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 3.2 Statlige planretningslinjer Aktuelle statlige planretningslinjer: Areal- og transportplanlegging, Rundskriv T - 5/93 Barn og unges interesser i planlegging, rundskriv T 2/08 Behandling av støy i arealplanlegging, T Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel med delplan for Oppdal sentrum ble vedtatt Kommuneplanen har bestemmelser som gir rammer for blant annet: Minimumskrav til parkeringsdekning Utnytting og byggehøyder Krav til lekeareal og andre uteoppholds-plasser 8

9 3.4 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsarbeidet er hovedsakelig en endring av Reguleringsplan for Oppdal sentrum som ble vedtatt Det er vedtatt reguleringsendring for Trekanten/Nyvold og detaljregulering for Høgmo nedre. Det er vedtatt to endringer i planen etter 2002: Reguleringsendring Trekanten/Nyvold, 2010 Detaljregulering Høgmo nedre, 2012 Planområdet er utvidet tre steder, og disse områdene inngår i følgende planer: Område Reguleringsplan Gnr/bnr 16/85 og 16/86 Inngår i reguleringsplan for E6 sør for Oppdal sentrum 1995 Sørøst for jernbanen og Uregulert. Kommuneplanens arealdel, delplan Oppdal sentrum Turisthotellet Aunevang gnr/bnr 280/80 Reguleringsplan for Oppdal sentrum Arbeid med detaljreguleringsplan pågår. Vekve hyttetun Reguleringsplan for Oppdal sentrum

10 Bildet under viser en sammenstilling av gjeldende regulering og reguleringsplaner i området Oppdal sentrum ( den ). Reguleringsplan sentrum - utvidelse mot vest (1983) Oppdal sentrum (1973) Bjerkehagen (1973) endring vest for Gorsetvegen(1988) Bjørkmoen1 (1999) E6 nord for Oppdal sentrum (1995) Oppdal sentrum (2002) Fritidsparken (1992) Brennan boligområde (1968) Boligområde mellom Alma og industriområdet 1981 og 1983) E6 sør for Oppdal sentrum (1995 og 2011) 10

11 4. ARKITEKTKONKURRANSE OG AKTUELLE UTVIKLINGSSAKER 4.1 Arkitektkonkurranse Oppdal kommune ønsket ideer og løsningsforslag på utfordringer knyttet opp mot Oppdal, og gjennomførte derfor en arkitektkonkurranse i 2010/2011. Denne ble gjennomført i 3 faser med konkurranseprogram, arkitektenes forslag til løsninger og juryens vurderinger. Konkurranseprogram Programmet med visjonen Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd, ble utarbeidet med medvirkning av ei arbeidsgruppe, og behandlet av Kommunestyret. Det ble etterspurt idèer som gjenspeiler: Optimisme Identitet og særpreg Oppdal som ei innovativ bygd Ideene skulle ta hensyn til: Befolkningsvariasjonen (fastboende, fritidsbeboere og besøkende) Befolkningssammensetning (alder og type brukere) Årstidsvariasjon (sommer/vinter) Universell utforming; Det skal legges til rette for at alle kan bruke alle publikumsrettede bygninger, fellesarealer, trafikkanlegg og lignende Økt fysisk aktivitet og redusert bilbruk; Finne gode kommunikasjonslinjer for myke trafikanter mellom Oppdal sentrum og tilliggende områder Reguleringsplaner; Det er bare ny trasé for E6 og ny trasé for Rv70, vedtatt i gjeldende reguleringsplan av , som må ligge til grunn for det videre arbeidet. De andre bestemmelsene i denne reguleringsplanen kan fravikes. Ny bebyggelse; Konkurransedeltakerne er stilt relativt fritt til å utforme nye rammer for utviklingen i området. Forslagene skal komme med innspill på arkitektonisk uttrykk, byggehøyder og volumer Trafikk; Ny trasé for E6 og Rv70 skal beholdes slik den er vedtatt i gjeldende reguleringsplan av Gatestrukturen ellers kan vurderes på nytt. Det er viktig å finne gode løsninger for hovedveiene sett i sammenheng med sentrumsområdets utvikling. Få en gjennomgang av parkeringsbehovet og utarbeide gode parkeringsløsninger. Vinnerprosjektet Oppdal+ Forslaget Oppdal + ble kåret til vinner av konkurransen. Forslaget viser to nye akser, dagens E6/Dovrevegen og et nytt grøntdrag som bindersammen skolene og Fritidsparken. Dagens E6 omdannes til gågate med shared space, som betyr at det er tillatt for både kjørende og gående og at det da kreves mer oppmerksomhet fra bilistene til de øvrige trafikkanter. Strøket skaper en rekke av overlappende mindre byrom som skaper variasjon. I forløpet skapes små oppholdsplasser med forskjellig uttrykk og soner for ulike aktiviteter. Det dannes en stor møteplass i kryssingen mellom landskapsdraget og gammel E6 for fysisk aktivitet i samspill med bylivet. Kulturplassen og Stasjonsplassen er underordnete plasser utenfor shared space. 11

12 Illustrasjonsplan til Oppdal+. Oppdal+ foreslår å avgrense størrelsen på eksisterende sentrumskjerne og legger opp til en tettere sentrumsbebyggelse. Forslaget foreslår å komprimere og styre utviklingen inn mot sentrum for å utløse ny energi og livskraft. Prosjektet definerer 3 soner; villa, sentrum og landskap. Eksisterende kvartaler legges til grunn for den fremtidige utviklingen i sentrum og sentrumsstrukturen utvikles fra tunprinsippet. Forslaget legger vekt på variasjon i høyde og skala med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse. Det legges hovedsakelig opp til bebyggelse med 2-4 etasjer, men også 5 etasjer hvor det bygges høyest inn mot sentrumsaksen. Oppdal+ viser en blanding av funksjoner med 20 % bolig, 20 % fritidsbolig, 20 % parkering og 40 % næring og sørvis i sentrum. Strukturen legger opp til blanding med både fastboende, fritidsboere og besøkende. Lokal biltrafikk flyttes i hovedsak over i Inge Krokanns veg med atkomst til kvartalene på tvers av shared space. Oppdal+ foreslår at det etableres seks parkeringshus på sentrale punkter med 900 plasser på sikt. I tillegg vil det være rom for gateparkering og lommer med parkering innenfor strukturen. Juryens vurdering av behov for endring av reguleringsplanen Juryen anbefaler at reguleringsplanen endres slik at den tar opp intensjonene i Oppdal+ med følgende suppleringer og endringer: Møteplass med forbindelse til skysstasjonen: 12

13 Det er naturlig at møteplassen/ nytt torg og forbindelse til skysstasjonen utvikles til ett samlet grep. Planskilt kryssing av ny E6 mellom skysstasjonen og torget må gis en kvalitet som innbyr til bruk og blir en representativ adkomst til sentrum fra kollektivknutepunktet. Nytt grøntdrag med aktivitetsplass og planskilt kryssing av ny E6 og jernbane: Grøntdraget er viktig grep for identiteten i Oppdal. Det bør studeres hvor bredt draget skal være, eller hvor lite det kan være uten at det mister karakteren og om det skal gå under eller over E6 og jernbane. Forslaget om en aktivitetsplass i møte med gangaksen bør videreføres. Tydelig avgrensning av sentrum: Det er viktig at sentrumskjernen har en tydelig avgrensning. Området sør for Ålma bør på sikt transformeres til boliger. I nord bør sentrum avgrenses med et grøntdrag i forlengelse av Høgvangparken. Området nordover langs E6 er egnet for mer plasskrevende virksomheter. Sykling som transportmiddel må tas med videre i reguleringsarbeidet. Juryen vurderer sykkelfelt i Inge Krokanns veg som en mulig løsning igjennom/ via sentrum. Videre vurderes som mindre aktuelt å legge opp til egne sykkelsoner inne i sentrumskjernen. Dagens E6 må reguleres slik at intensjonene i Oppdal+ om shared space oppnås. Parkering: Det må vurderes om parkeringsbestemmelsene i gjeldende reguleringsplan ivaretar fortetting og økt aktivitet i sentrum som ligger i konseptet Oppdal+. Kommunestyrets vedtak om videre arbeid Kommunestyret behandlet i møte den sak om videre arbeid for sentrumsutvikling etter arkitektkonkurransen om Oppdal sentrum. Kommunestyret la følgende til grunn for det videre arbeid: Oppdal er et regionsenter og vil utvikle seg videre på dette området. Oppdal sentrum er også et knutepunkt hvor E6 og R70 møtes. Dette medfører stor biltrafikk og sterkt behov for parkering. Det må legges til rette for at de som ferdes med bil, fristes til å stoppe og på en enkel måte få klarert parkering. Det må til enhver tid finnes sentrale parkeringsplasser/parkeringshus som dekker nødvendig behov og som er tilpasset næringsdrivernes virksomhet. 4.2 Ny E6 Statens vegvesen utarbeider byggeplaner for ny E6 gjennom sentrum. Her inngår blant annet formingsveileder og Støysonekart. Byggestart er planlagt høsten

14 4.3 Byggeprosjekter Flere byggeprosjekter for tettere bebyggelse med kombinerte formål og med en vesentlig andel boligformål er på gang. Det er vedtatt reguleringsendring for Nyvold og detaljregulering for Høgmo nedre. Likeså pågår arbeid med detaljplan for Aunevang. Det er også meldt oppstart for arbeid med reguleringsendring for Luvegen. Kommunen kjenner også til at flere byggeprosjekter som utfordrer gjeldende reguleringsplan er på gang. Bildet ovenfor illustrerer utviklingsprosjekter som er på gang. 4.4 Plasskrevende arrangementer og forbindelse til Fritidsparken Oppdal har en del plasskrevende arrangementer. Det finnes ikke areal til dette innenfor planområdet og Fritidsparken kan være et aktuelt område. Dette er en av flere grunner til at det er behov for god forbindelse mellom sentrum og Fritidsparken. 4.5 Masterplan Oppdal næringsforening er godt i gang med å utarbeide Masterplan Oppdal. Denne skal være ferdig innen 1. september -13 og skal stake ut kursen for Oppdals utvikling som reisemål de neste 20 årene. Masterplanen vil være et innspill til revisjon av kommuneplanen. 14

15 5. PLANINNHOLD OG UTREDNINGER Rådmannen og arbeidsgruppa har med bakgrunn i arkitektkonkurransen og aktuelle utviklingssaker, skissert innhold og problemstillinger i planarbeidet. Dette er sammenstilt og beskrevet under: 5.1 Bygge- og anleggsformål Det vil bli lagt opp til fortetting og høy utnyttelse av arealene i sentrum. Kvartalene må derfor reguleres slik at dette er mulig. Fortetting gir utfordringer for hvordan parkering skal løses og hvilke krav som skal stilles. Likeså krav til leke- og uteoppholdsplasser. Kommuneplanen tillater bebyggelse med gesimshøyder inntil 16 meter. Oppdal+ legger vekt på variasjon i høyde og skala med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse. Oppdal+ legger hovedsakelig opp til bebyggelse med 2-4 etasjer, men også 5 etasjer hvor det bygges høyest inn mot sentrumsaksen. Sentrumsbebyggelse Det kan være aktuelt å omregulere mesteparten av byggeområdene i sentrumskjernen, mellom Ålma og nordre rundkjøring på ny E6, til sentrumsformål. Formålet innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, herunder nødvendige grøntareal til bebyggelsen. Dersom noen av de nevnte formålene utelukkes, må det angis i bestemmelser. 15

16 Offentlig eller privat tjenesteyting Området Rådhuset Kulturhuset vil bli videreført som offentlig tjenesteyting. Forretninger og næringsbebyggelse Områder i nord-øst som i gjeldende plan er vist til kombinert formål forretning/industri, vil bli vurdert videreført som forretning/næringsbebyggelse. Gjeldende plan har bestemmelse om at besøksintensiv virksomhet ikke er tillatt innenfor disse områdene. Det er aktuelt å endre dette og isteden angi at det skal være forretninger for plasskrevende virksomhet. Boligbebyggelse Det er aktuelt å videreføre boligområdene i Russervegen, ved Høgmo og Høgmovegen. Deler av område i Høgmovegen, som i gjeldende reguleringsplan er vist til kombinert formål forretning/industri, vil bli vurdert omregulert til boligformål. Fritidsbebyggelse Det vil bli vurdert om det skal tillates fritidsboliger som en del av andre byggeformål. Oppdal+ foreslår inntil 20% til fritidsbebyggelse. 5.2 Samferdsel og teknisk infrastruktur Ny E6 Prosjektering av ny E6 pågår. Dette kan medføre mindre endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan. Aksen gammel E6, Dovrevegen Det vil bli vurdert å omregulere aksen gammel E6/Dovrevegen, fra Sagtunet til Høgmovegen til en gate med kombinert formål, der alle typer trafikkanter deler plassen på fotgjengernes premisser. Inge Krokanns veg Omdanning av aksen gammel E6 vil få betydning for trafikkmønsteret i sentrumsområdet. Inge Krokanns veg vil i så fall bli en viktig samlegate for bil- og sykkeltrafikk, med atkomst inn til kvartalene i sentrumskjernen. Rv 70 Rv 70 oppfattes mellom de to rundkjøringene, som en sentrumsgate. Avkjørsler i gjeldende reguleringsplan fra 2002 videreføres. Kryssingen mellom aksen gammel E6/Dovrevegen med kombinert formål og rv 70, må avklares. Kollektivtrafikk Jernbanens arealer vil bli videreført som baneformål. Skyss-stasjonsområdet kan bli vist til kollektivknutepunkt. Arealene for skolebussene i Russervegen videreføres. I tillegg vil behov for buss- /taxiholdeplasser bli vurdert. 16

17 Parkering Parkeringsløsninger vil være et sentralt tema i reguleringsarbeidet. Kommunestyret vedtok følgende føringer den : Oppdal er et regionsenter og vil utvikle seg videre på dette området. Oppdal sentrum er også et knutepunkt hvor E6 og Rv 70 møtes. Dette medfører stor biltrafikk og sterkt behov for parkering. Det må legges til rette for at de som ferdes med bil, fristes til å stoppe og på en enkel måte få klarert parkering. Det må til enhver tid finnes sentrale parkeringsplasser/parkeringshus som dekker nødvendig behov og som er tilpasset næringsdrivernes virksomhet. Gjeldende reguleringsplan viser relativt store arealer til parkering. Så å si all parkering er i dag flateparkering. Siste byggetrinn ved Nyvold har parkeringskjeller. Likeså er det lagt opp til parkeringskjellere i detaljreguleringen for Høgmo nedre og Aunevang. Det har tidligere vært vurdert å bygge parkeringshus på parkeringsplassen nordøst for krysset Rv70 og Inge Krokanns veg. For å få til fortetting og et komprimert sentrum vil en større del av parkeringen måtte løses i kjellere og i hus. Parkeringsbehovet og krav til parkeringsløsninger for byggeprosjekter må derfor utredes og det må gis bestemmelser til planen. Løsninger for stopp av turbusser innenfor sekundærvegnettet eller kollektivområder må utredes. Det synes uaktuelt å regulere områder for hvileplass eller oppstilling av vogntog i planområdet. Dette må utredes utenfor sentrumsområdet. Gang/sykkel/ møteplasser Gode forbindelseslinjer internt i sentrum mellom skolene og Fritidsparken, Skysstasjonen og Torget/Domus samt Sentrum og Hovden vil få særlig fokus i arbeidet. Nytt grøntdrag mellom skolene og Fritidsparken, som vist i Oppdal+, med planskilt kryssing av ny E6 og jernbanen gir særlige utfordringer. Det må vurderes hvor bredt grøntdraget skal være, eller hvor smalt det kan være uten at det mister karakteren, og hva som er realistiske og gode nok løsninger. Det synes i utgangspunktet å være mest realistisk å gå under E6 og jernbane. Behov for, og plassering av møteplasser vil bli vurdert. Oppdal + peker på flere større og mindre møteplasser i aksen gammel E6/Dovrevegen. Den største og viktigste plassen er foreslått i kryssingen mellom gammel E6/Dovrevegen og aksen skolene - Fritidsparken. Dette innebærer at deler av dagens åpne areal ved Torget kan bli vurdert som byggeområde. Gondol En eventuell trase for gondol krever ikke avklaring reguleringsmessig ut over eventuell bakkekonstruksjoner, og er ikke tema i arbeidet. 5.3 Grøntstruktur Friområdene langs Ålma vil i utgangspunktet bli videreført. Høgvangparken, som er regulert til friområde i gjeldende plan, vil bli vurdert omregulert til sentrumsbebyggelse. Spørsmålet om omregulering av parken kommer opp med jevne mellomrom. Omdanning av gammel E6/Dovrevegen til kombinert formål rom for møteplasser og aktiviteter vil gi 17

18 nye uteoppholdsarealer og muligheter i sentrum. Samtidig vil fortetting med boliger øke behovet for uteoppholdsarealer, og en eventuell omregulering må vurderes helhetlig. 5.4 Utredningsbehov For regulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan eller reguleringsplan, og som innebærer vesentlige virkninger for miljø og samfunn, er det iht pbl 4-2 krav om konsekvensutredning. Kommunen vurderer at endringene i reguleringsplanen ikke vil innebære vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og at det derfor ikke kreves konsekvensutredning for arbeidet. Det vil bli utarbeidet en planbeskrivelse. 18

19 6. PLANPROSESS, MEDVIRKNINGOG FREMDRIFT Figuren under viser grovskisse til planprosess: 6.1 Politisk behandling Kommunestyret legger ut planprogrammet til høring og offentlig ettersyn, og vedtar programmet Bygningsrådet legger ut forslag til reguleringsplan til høring og offentlig ettersyn, og behandler merknader til planforslaget Kommunestyret vedtar og egengodkjenner reguleringsplanen 6.2 Organisering av planarbeidet Rådmannen fremmer planforslag, saksbehandler og innstiller til politisk behandling Arbeidsgruppe jobber sammen med rådmannen og gir innspill til arbeidet Plankontoret har hovedansvar for gjennomføringen av planarbeidet og utarbeider plandokumenter, gjennomfører planprosessen mv. 19

20 6.3 Medvirkning Plandokumenter og informasjon om planarbeidet vil bli lagt ut på kommunens internettsider. Oppstart av planarbeid blir annonsert samtidig med høring av planprogram. Det settes en frist på 6 uker for å komme med merknader til planprogrammet eller innspill til planarbeidet. Berørte grunneiere og sektormyndigheter tilskrives. Forslag til reguleringsplan blir sendt på høring med tilsvarende annonsering og tilskriving av berørte grunneiere og sektormyndigheter som for planprogrammet. Det blir satt en frist på 6 uker til å komme med merknader. Arbeidsgruppe vil ivareta medvirkning fra sentrale brukergrupper og organisasjoner. Arbeidsgruppa som har utarbeidet planprogrammet videreføres. Gruppa ledes av Rådmannen, med representanter fra Oppdal næringsforening (2 repr), Eldrerådet (1 repr), Ungdomsrådet (1 repr), Kommunalt råd for funksjonshemmede (1 repr), Miljøretta helsevern/barn og unges representant i plansaker (1 repr). 6.4 Fremdrift Aktivitet Hvem Når Planprogram legges ut til høring Kommunestyret Oppstart av planarbeid og høring av planrpogram Rådmannen annonseres. Sektormyndigheter og berørte grunneiere tilskrives. Frist for å komme med merknader til planprogram og innspill til planarbeidet Planprogram fastsettes Kommunestyret Planforslag utformes Rådmannen/ April des 13 Arbeidsgruppe/ Plankontoret Planforslag legges ut til offentlig ettersyn og høring Bygningsrådet Des 13 el jan 14 Planforslag sendes til høring og offentlig ettersyn i 6 Rådmannen Jan Feb 14 uker. Høringen annonseres, sektormyndigheter, berørte grunneiere tilskrives. Frist for å komme med merknader til planforslaget Feb 14 Sammenstille og vurdere merknader, evt å bearbeide Rådmannen Mars- april 14 planforslaget Merknadsbehandling/ Bygningsrådet April gangs behandling Sluttbehandling og egengodkjenning Kommunestyret Mai 14 20