Flatanger Formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 - møtet avsluttes innen klokka 20:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Status FV 17 v/fylkesråd Tor Erik Jensen, fra kl :45 Budsjett og økonomiplanarbeid høst 2014, status og framdriftsplan Kommunereformarbeidet, diskusjon om innhold og framdrift Olav Jørgen Bjørkås Ordfører Anita Stamnes Hågensen sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 30/14 Innhold Referatsaker RS 34/14 Generalforsamling i NamNamdalen AS juni innkalling RS 35/14 RS 36/14 RS 37/14 RS 38/14 RS 39/14 RS 40/14 Budsjettstyring; Presisering av rutine vedr. ekstraordinære innkjøp som ikke er budsjettert. Oversendelse av signert avtale.anmodning om utbetaling etter avtalens pkt. 2, avsnitt 3. Avslag på søknad om tilskudd til etablering av frivilligsentral. Anmodning om sluttutbetaling av resterende tilsagn; Småkommunemidlene 2013 til styrking av utviklingskapasiteten i Flatanger kommune. KRD Til aksjeeiere i "Friluft AS" - under avvikling Endring i normalpolitivedtekten - regulering av tigging RS 41/14 Framdrift, budsjett og økonomiplanarbeidet, høsten 2014 RS 42/14 RS 43/14 PS 31/14 Vedtak om opphevelse av stiftelse - Familien Amundsens legat for ungdom i Flatanger Vedtak om dispensasjon fra vedtekter og annulering av vedtak om oppheving Status i vegprosjektet FV. 17 Steinkjer - Namsos, inkludert FV. 720 til Malm PS 32/14 Tertialrapport nr PS 33/14 Flatanger kommunes uttalelse til DSB's evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 PS 34/14 Boligpolitisk plan for Flatanger, PS 35/14 Eierskapsmelding for Flatanger kommune 2014 PS 36/14 TV-aksjonen, kommunalt bidrag 2014 PS 37/14 Ny telefonløsning i kommunen. Budsjettjustering. Lukket X

4 PS30/14Referatsaker RS34/14GeneralforsamlingiNamNamdalenAS-30.juni2014-innkalling RS35/14Budsjettstyring;Presiseringavrutinevedr.ekstraordinæreinnkjçp somikkeerbudsjettert. RS36/14Oversendelseavsignertavtale.Anmodningomutbetalingetter avtalenspkt.2,avsnitt3. RS37/14Avslagpåsçknadomtilskuddtiletableringavfrivilligsentral. RS38/14Anmodningomsluttutbetalingavresterendetilsagn; Småkommunemidlene2013tilstyrkingavutviklingskapasiteteniFlatanger kommune.krd RS39/14Tilaksjeeierei"FriluftAS"-underavvikling RS40/14Endringinormalpolitivedtekten-reguleringavtigging RS41/14Framdrift,budsjettogçkonomiplanarbeidet,hçsten2014 RS42/14Vedtakomopphevelseavstiftelse-FamilienAmundsenslegatfor ungdomiflatanger RS43/14Vedtakomdispensasjonfravedtekterogannuleringavvedtakom oppheving

5 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Status i vegprosjektet FV. 17 Steinkjer - Namsos, inkludert FV. 720 til Malm Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 31/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune tar status i vegprosjektet Fv. 17 Steinkjer-Namsos, inkludert fv. 720 til Malm til orientering.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Uttalelse; Bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegrosjektet Steinkjer - Namsos - Malm U Uttalelse; Bompengesamarbeidet Bjørn Holder fv17/fv720; Vegrosjektet Steinkjer - Namsos - Malm I Utkast til saksfremlegg for Bjørn Holder kommunestyrene S Avvikling av bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos X Særutskrift - Avvikling av bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos U Avvikling av bompengesamarbeidet Bjørn Holder m.fl. fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos I VS: Fv17 Steinkjer - Namsos, Aase Kristin Hynne bomvegprosjektet I FW: Videre arbeid med Fv17- Olav Jørgen Bjørkås prosjektet I Avklaring om videre arbeid med Fv17-prosjektet S Videre arbeid med Fv17-prosjektet I Melding om vedtak -Videreføring av vegprosjekt FV 17 Steinkjer- Namsos Nord-Trøndelag fylkeskommune Regional utviklingsavdeling Namsos kommune U Videre arbeid med Fv17-prosjektet Namsos kommune m.fl. I Melding om vedtak - Namdalseid Namdalseid kommune kommune I Kommunal behandling av videre arbeid med Fv17-prosjektet - Osen kommune postmottak.osen@fosen.net I Referat fra første møtet i Bompengesamarbeidet etter restart av Fv. 17- prosjektet Steinkjer- Namsos I Referat fra møte nr 2 etter restart av Bompengesamarbeidet Fv. 17- prosjektet Steinkjer- Namsos I Forslag til felles saksframlegg i kommunene september 2014 Status i vegprosjektet Fv 17 pr 11 juli 2014 S Status i vegprosjektet FV. 17 Steinkjer - Namsos, inkludert FV. 720 til Malm Sidsel Bryne Dag Ystad Sidsel Bryne

7 Vedlegg 1 Møtereferat 25 juni 2014 bompengesamarbeidet Saksopplysninger Ikke trykte vedlegg: Kommunestyresak nr. 69/12; Om videre arbeid med Fv17-prosjektet Fylkestingsak nr. 12/77; Videre arbeid med Fv 17-prosjektet Steinkjer- Namsos Vegprosjektet fv. 17 / fv. 720 Steinkjer Namsos - Malm. Fylkeskommunens plan til prosjektinnhold og bompengesystem, datert Rv 17 Steinkjer Namsos og Rv 720 Strømnestangen Malm, prosjektforslag (Trøndelag Forskning og utvikling, september 2008) Sammendrag En statusrapport og orientering om Fv. 17-prosjektet ble presentert for Fylkestinget i april (Fylkestingsak nr. 14/16). Statens vegvesen hadde varslet at oppgaven som ble gitt av Fylkestinget i desember 2012, ikke så ut til å kunne løses innenfor vedtatte økonomiske rammer. Dette skyltes hovedsakelig vanskelige grunnforhold for vedtatt vegtrase gjennom Holmvikbogen i Verran. Fylkesrådets vurdering av saken var å gi prosjektet og Statens vegvesen tid til eventuelt å finne nye mulige vegtraseer mellom Strømnestangen og Sprova, og belyse tilhørende kostnader og finansieringsløsninger. Utfordringene i prosjektet ble presentert for ordførerne i Bompengesamarbeidet i et møte i slutten av mars. I nytt møte 25. juni viste Statens vegvesen at det er mulig å gjennomføre prosjektet med kutt innenfor vedtatte kostnadsrammer. Det ser også ut som prosjektet kan gjennomføres uten vesentlige kutt, uten at bompengeandelen øker og uten at netto kostnad for fylkeskommunen øker, om en velger en annen finansieringsløsning enn at et bompengeselskap tar opp lån. Prosjekthistorie og økonomi Initiativet til vegprosjektet kom i 2006 mens Staten enda var vegeier. Fem av ordførerne i prosjektets seks samarbeidskommuner fikk da satt i gang et forprosjekt som resulterte i et prosjektforslag og vedtak om prosjektet i kommunene og Fylkestinget i Fylkeskommunen ble vegeier som følge av forvaltningsreformen fra Vegprosjektet er prioritert i fylkesvegplanene etter dette og i fylkesvegplanen for (Fylkestingsak nr. 13/44), er det satt av 310 millioner (2013-) kroner til den offentlige andelen i prosjektet. Det forutsettes at prosjektet videreføres i neste planperiode, og at resterende offentlig andel settes av da. Vedtatt prosjektramme med indeksreguleringer og bestemmelser om frafall av momsfritak på arbeid på offentlig veg er 1921 millioner (2014-) kroner. Prosjektet har følgende fordeling av finansieringa: 768 millioner kroner (40 %) er offentlig andel og 1153 millioner kroner (60 %) forutsettes betalt med bompenger. Sommeren 2012 ble styringsgruppa i Bompengesamarbeidet sitt vedtak om å avslutte vegprosjektet tatt til etterretning av fylkestinget. (Fylkestingsak nr. 12/49) Dette som følge av at det ikke var mulig å oppnå enighet om en helhetlig utbedring av fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos som et bompengeprosjekt. For å kunne gjennomføre prosjektet innafor vedtatt ramme på 1400 millioner (2012-) kroner, måtte omfanget av prosjektet reduseres i forhold til slik det var skissert i prosjektforslaget fra september Reduksjonen innebar kutt i delprosjekt. Noen av kommunene mente dette ville redusere nytten av vegprosjektet så mye, at de ikke ønsket å være med i samarbeidet

8 lenger. I hovedtrekk gjaldt kuttene skisserte omlegginger utom Namdalseid og Korsen, ny fv. 720 fra Strømnestangen til Malm og strak linjeføring over Holmvikbogen og videre til Sprova. Da Bompengesamarbeidet innså at de ikke kunne enes om et videre vegprosjekt for hele strekninga Steinkjer-Namsos og til Malm, anmodet de om en deling av prosjektet ved at tiltak på deler av strekningen skulle fullfinansieres av fylkeskommunen, og øvrige deler delfinansieres med bompenger. Kommunene Steinkjer og Verran fulgte opp anmodningen ved å sende fylkeskommunen en forespørsel om et nytt bompengeprosjekt for strekningen Kvarving-Sprova - Malm. Senere samme år ble et nytt forslag til prosjektinnhold utarbeidet og vedtatt i samarbeidskommunene. Samstemte kommunestyrer var igjen enige om en helhetlig utbedring av fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos og ny fv. 720 til Malm. Tilpasninger var da gjort slik at de nå kunne akseptere at fv. 17 ble lagt i kurve inne i Holmvikbogen og at vegen ikke ble lagt utenom Namdalseid og Korsen. Denne nye enigheten var grunnlaget for vedtak i Fylkestinget om ny oppstart og videreføring av vegprosjektet i desember (Fylkestingsak nr. 12/77) Det nye prosjektinnholdet innebar en økning av kostnadsramma fra 1400 millioner (2012-) kroner til 1615 millioner (2012-)kroner, der flere nye tiltak var tatt med for å oppnå enighet. Som kompensasjon for at fv. 17 fortsatt skal gå gjennom Korsen og Namdalseid sentrum, var nybygging for å få et sammenhengende gang- og sykkelvegtilbud mellom Hanemo og Berrekorsen i Namdalseid, kurveutrettinger og fotgjenger/sykkel-undergang i Namdalseid sentrum innarbeidet i prosjektet. Den kuttede nye traseen for fv. 720 mellom Strømnestangen og Malm og ny trase for fv. 17 mellom Holmvikbogen og Sprova ble tatt inn i prosjektet igjen. Det nye prosjektet inneholder også mer penger til tiltak i Bangsund. Prosjektet ble delt i to sør og nord for Sprova på den måten at mindreforbruk eller overskridelser nord for Sprova ikke skulle tilføres eller belastes tiltak sør for Sprova og omvendt. Som krevd i bompengesøknader, ble det utarbeidet to kuttlister; ei sør og ei nord for Sprova. Det har ikke vært kostnadssprekker i prosjektet til nå, de økte størrelsene på kostnadstall og bompengetakster som er presentert, er en følge av indeksregulering, endret prosjektportefølje og nye momsregler. Status i plan- og byggeprosjektet sommeren 2014 Nord for Sprova går all planlegging og bygging av delprosjekt som forutsatt i fylkestingsvedtaket fra desember Det har vært utfordringer med grunnforhold i alle byggeprosjekt og planarbeider som er igangsatt. Fortløpende kostnadsberegninger for delprosjektene nord for Sprova viser til tross for dette at kostnadsrammen totalt for delprosjektene ikke ser ut til å overskrides. I statusrapporten fra Statens vegvesen pr juni 2014, (se neste illustrasjon) ser det ut som om totalsummen for delprosjektene kan bli noe lavere enn det som ble presentert i fylkestingsaken. Det ser derfor ut til å kunne bli mer penger til punktog strekningsvise tiltak på den nordligste strekningen enn forutsatt.

9 Byggeprosjekt I fylkeskommunens vedtak i desember 2012, ble det bestemt at den offentlige andelen av bompengeprosjektet kunne benyttes til å sette i gang noen delprosjekt før endelige planer for hele prosjektet var ferdig og bompengesøknad kunne sendes. Dette gjaldt ny tunnel og veg forbi Fjærbotn («Bangsundsvingene»), ny Årgård bru og ny gang- og sykkelveg mellom Sævik- og Spillumshøgda. Nå er arbeidene med gang- og sykkelveg og «Bangsundsvingene» godt i gang og strekningene vil åpnes sommeren Arbeidene med Årgård bru vil starte i høst og vil være ferdig i løpet av et år. Planprosjekt Illustrasjonen nedenfor viser status for de delprosjektene som ble vedtatt i fylkestingsaken desember Nummereringen viser til prioriteringene i fylkestingsvedtaket. For å få en mest mulig effektiv planlegging, er flere av delprosjektene slått sammen i reguleringsplanarbeidet.

10 Planprosjektet Østvik-Sprova- Malm Dårlige grunnforhold Det er utfordringer som er avdekt i forbindelse med reguleringsplanarbeidene for Østvik- Sprova- Malm, som gjør at det er behov for en ny sak om vegprosjektet i fylkestinget, før planene er kommet så langt at den endelige bompengesøknaden kan behandles. Ytterligere detaljerte grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsplanarbeidene har resultert i at den vegtraseen som ble vedtatt i kommunedelplanen, ikke lenger anbefales benyttet. (Se linje KU linje i kartskisse til venstre.) Grunnforholdene er så dårlige, at geoteknikere fraråder å legge vegen på fylling gjennom Holmvikbogen. Alternative vegtraseer Statens vegvesen har vurdert flere alternative løsninger. Flytebru i området Alt 1 til Alt 4 er vurdert men vanskelige grunnforhold for fundamentering og isforholdene i Hjellbotn gjør at en slik løsning vil bli svært krevende

11 Grove kostnadsoverslag viser at både ei hengebru og ei flytebru i dette området vil bli svært dyrt. De alternative vegtraseene som etter hvert har vist seg å være gjennomførbar ligger innom Holmvikbogen. Sprova Statens vegvesen anbefaler ei veglinje som vil koste 1390 millioner kroner (± 20 %), se rød linje (ACE1) i kartskissa til høyre Holmvikbogen I tillegg må tiltak gjøres på strekninga Dyrstad-Kvarving og prosjektet sør for Sprova ser derfor ut til å koste 300 millioner mer enn det som er avsatt om «rød linje» velges. Strømnestangen Østvik Med bygging av delstrekningene B, D,F og 2 («grønn linje» og dagens fv. 720), kan bompengeprosjektet gjennomføres innenfor vedtatt økonomiplan. Vedtar fylkestinget en endret finansieringsløsning og går for «rød linje», kan delstrekningene i «grønn linje» og fortsatt bruk av dagens fv. 720 til Malm, utgjøre deler av den påkrevde kuttlista som skal følge bompengesøknaden.

12 Kost-Nytte Begrunnelsen for å anbefale «rød linje» (ACE1) foran den billigere grønne( BDF2), er en samfunnsøkonomisk kostnytte vurdering ut fra prissatte konsekvenser. Kortest kjøretid er den største grunnen til anbefalingen. Alternativene ADE1, BCE2, og BDE2 er vurdert til å gi omtrent samme samfunnsnytte fordi investeringskostnadene er lavere. Vurdering av ikke-prissatte konsekvenser som friluftsliv, landbruk, landskap, kulturmiljø med mer, vil gjennomføres senere i reguleringsplanprosessen. Men det er allerede kommet signaler om at det er kulturminner langs delstrekning D som kan gi innsigelser. I behandling av kommunedelplanen ble strekningene E og linje 1 omtalt spesielt av landbruksmyndighetene med tanke på tilpasnings av kulturlandskapet, reduksjon av driftsulemper og tap av landbruksareal. I kommentarer til planprogrammet for reguleringsplanarbeidene, kom det innspill om fortsatt å ta disse hensynene. Linje 1 er i disse alternativene ny fv. 720 til Malm fra Strømnestangen, mens linje 2 er eksisterende veg fra Holmvikbogen til Malm Mulig finansieringsløsning Fylkeskommunen får kompensert for innbetalt merverdiavgift fra Staten for alle investeringer. Momskompensasjon regnes inn i fylkeskommunens inntektsgrunnlag. Opprinnelig skulle et bompengeselskap ta opp lån og finansiere bompengeandelen av dette vegprosjektet. Et bompengeselskap får ikke refundert innbetalt merverdiavgift. Nå kan det være aktuelt at fylkeskommunen lånefinansierer alle investeringene i prosjektet. På denne måten vil bompengeprosjektet kunne få kompensasjon for innbetalt merverdiavgift for alle investeringer, ikke bare for de 40 % som skulle være fylkeskommunens andel i prosjektet. Fylkeskommunen vil i tillegg kunne oppnå en lavere rente enn et bompengeselskap. Om fylkestinget i desember vedtar å unnta bompengeprosjektet fra den selvpålagte handlingsregelen for låneopptak, vil de ekstra kostnadene ved å velge «rød linje» tilnærmet bli dekt av momskompensasjon fra Staten. (Dette utgjør 231 millioner kroner, se figuren på neste side) På denne måten vil det være mulig å bygge ei veglinje som er beregnet til å være mest samfunnsøkonomisk, uten at bilistene trenger å betale mer i bompenger enn tidligere vedtatt, og uten at nettokostnaden til fylkeskommunen endres.

13 Bompengesystem og bompengesøknad I fylkeskommunens plan til prosjektinnhold og bompengesystem, som fulgte saken til kommunene og fylkestinget høsten/førjulsvinteren 2012 ble det presentert en mulig plassering av bomstasjoner og takstnivå. I arbeidet som er gjort etter dette, er det holdt fast på de prinsippene som ble presentert da. Det er regnet at samme takstnivå (med indeksreguleringer) fortsatt er mulig, selv med endringer i momsregler og den eventuelt økte totalrammen for prosjektet valg av «rød linje» vil gi. Sittende regjering har i sitt program at de vil jobbe for å redusere bompengepresset til bilistene. Det er derfor usikkerhet i beregning av bompengesystemet. Andre usikkerheter vil bli mer avklart nærmere tida for å sende inn en bompengesøknad kommer: Lånerenten, innskuddsrenten, prisindekser, kostnad med etablering og drift av bomstasjonene, trafikkvekst og trafikkavvisning. Statens vegvesen jobber nå på spreng for å ha så mye av reguleringsplanene klare at usikkerheten prosjektkostnadene er redusert nok til at bompengesøknaden kan sendes stortinget til behandling. Reguleringsplanarbeidene må ha kommet så langt at minst 80 % av kostnadene i prosjektet må ha en usikkerhet mindre enn 10 % før bompengesøknaden kan sendes. Etter planen dette vil nås høsten Søknaden behandles da av Stortinget våren Om alt går som planlagt håper Statens vegvesen på byggestart i 2017 og at hele vegprosjektet Steinkjer- Namsos-Malm er ferdig utbygd i 2020.

14 Nytte av vegprosjektet Målsetninger i prosjektforslaget fra 2008 var å få en helhetlig utbedring av fv. 17 og fv. 720 som gir globale og lokale miljøgevinster, mer trafikksikker veg, økt samfunns- og næringsutvikling og bedre framkommelighet. Om prosjektet gjennomføres, vil mange av trafikksikkerhetsfellene reduseres gjennom de 20 konkretiserte delprosjektene. I tillegg vil de mange punkt- og strekningsvise utbedringene utføres spesielt med hensyn på trafikksikkerhet. Disse vil sikre eller sanere farlige avkjørsler, bedre sikt og sikre sideterrenget slik at konsekvensene ved å kjøre utfor vegen blir mindre alvorlig. Med avkjørselssaneringer kan fartsgrensen økes. Da vil fv. 17 få flere og lengre strekninger med sammenhengende lik fartsgrense. De krappeste kurvene vil elimineres og det vil derfor være mulig å holde en jevn hastighet på 80 km/t over lengere strekninger enn i dag. Dette vil redusere utslipp av klimagasser og bedre framkommeligheten og kjørekomforten. I forprosjektet var framtidig fv. 17 skissert med veg utom Namdalseid og Korsen og med en mer strak linjeføring forbi Hjellbotn. Beregnet kjøretidsbesparelse da var 8,8 minutter for personbil mellom Asphaugen og Spillumshøgda. Med det prosjektet som nå foreligger, er kjøretidsbesparelsen beregnet til å være 5 minutt for denne strekninga. Om «rød linje» velges er kjøretidsbesparelsen for strekninga Kvarving til Sprova beregnet til å være 1,9 minutter, mot 2 minutter i vedtatt kommunedelplan. Strekninga mellom Kvarving og Malm vil gi en kjøretidsbesparelse på 7,4 minutter mot 6,8 minutter i kommunedelplanen. Med «rød linje» vil avstanden mellom Østvik og Sprova bli 7945 meter, 545 meter kortere enn dagens fv.17 gjennom Vellamelen. Fartsgrensa vil bli 80 km/t på hele strekninga. Saksvurderinger: Da ordførerne møttes i 2006 for å drøfte hvordan de kunne påvirke Staten til å få en bedre standard på fv. 17 og fv. 720, var det viktigste argumentet for engasjementet å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene Namdalen, Fosen og Innherred. I forprosjektet ble både en modell med bompengefinansiering og en uten vurdert. De utbedringene som da ble vurdert mulig med bompenger var så mye mer omfattende enn om det offentlige skulle betale alt, at alle kommunene gikk inn for et bompengefinansiert vegprosjekt. Gode vegforbindelser vil være avgjørende for regional utvikling i vårt fylke. Godt utbygd infrastruktur gjør det mer attraktivt å etablere seg i et område, både for næringslivet og for de som skal bo. Framtidige virksomheter vil bli etablert der infrastrukturen er best. Med et bompengeprosjekt vil vegforbindelsen bedres på vesentlig kortere tid enn om det offentlige skulle betale alt. Ulempen er belastningen med å betale bompenger som legges på trafikantene. Denne belastningen vil dessverre aldri vil bli helt rettferdig. Men etter 15 år med nedbetaling, har vi fått en mye bedre veg enn vi ville hatt etter 15 år om vi ikke tar denne belastningen nå. Da fylkeskommunen tok over vegansvaret i 2010 gikk de inn med 40 % av finansieringa av vegprosjektet. En offentlig andel på 40 % er meget stor sammenlignet med andre bompengefinansierte vegprosjekt. Nå vurderes det å finansiere prosjektet på en måte som gjør at fylkeskommunens andel blir enda større enn 40 %, selv om dette ikke vil gå ut over prioriteringer av de andre oppgavene fylkeskommunen har. Den ekstrainntekten momskompensasjonen gir, ville ikke tilfalt

15 Fylkeskommunen om ikke Fylkeskommunen lånefinansierte en større andel av vegprosjektet enn det som nå er vedtatt. Denne finansieringsmuligheten gjør at beløpet som skal betales med bompenger, ikke trenger å bli større enn vedtatt, selv om totalkostnadene for prosjektet skulle øke. I dag ser det ut som om det er mulig å holde seg innafor vedtatte kostnadsrammer også uten endra finansieringsløsning. Men den vegen som da blir bygd mellom Kvarving og Sprova vil ikke kunne kjøres i 80 km/t hele strekningen. Trafikken vil fortsatt gå gjennom Sprova, der det både er krappe og uoversiktlige svinger og farlige avkjørsler som er vanskelig å sikre eller sanere. De trafikksikkerhet-, miljø- og framkommelighetsfordelene en ny veg mellom Strømnestangen og Malm vil gi, kan heller ikke høstes om ikke vedtatte kostnadsrammer for prosjektet økes. Fylkestinget får en sak om endret finansieringsløsning i desember. Fylkestingets tidligere vedtak i prosjektet, er gjort ut fra at kommunene på strekningen har stått sammen og prioritert prosjektet. Bompengesamarbeidet gjorde et vedtak i sitt møte i juni om at alle samarbeidskommunene skulle legge fram denne saken til orientering i sine kommunestyrer, noe som gjøres gjennom denne saken. Rune Strøm Rådmann

16 REFERAT MØTE nr Bompengesamarbeidet Tid: 25 juni 2014 Sted: Statens vegvesen lokaler i Steinkjer Tilstede: Osen kommune: Jørn Normeland Flatanger kommune: Olav Jørgen Bjørkås Namsos kommune: Morten Stene Namdalseid kommune: Steinar Lyngstad og Kjell Einvik Verran kommune: Bjørn Skjelstad og Jakob Almli Steinkjer kommune: Bjørn Arild Gram og Svein Åge Trøbakk Statens vegvesen (SVV): Berit Brendskag Lied, Kjetil Strand, Magne Steiner Malmo, Dieter Manka, Joar Nordtug, Nina Kjeøy og Arild Hamrum-Nordheim Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK): Tor Erik Jensen, Terje Skrattalsrud, Bjørn Tore Hals og Sidsel Bryne Møtet ble todelt fordi en vegåpning av Nes bru i Harran gjorde at Berit Brendskag Lied, Kjetil Strand, Magne Steiner Malmo, Nina Kjeøy, Tor Erik Jensen måtte dra etter en times møte Bakgrunn for møtet I møte i Bompengesamarbeidet 28. mars presenterte Statens vegvesen siste geotekniske rapport som viste at prosjektet ikke kunne gjennomføres innen vedtatt økonomisk ramme med årsak i dårlige grunnforhold i Holmvikbogen. De ble utfordret på å «snu hver stein» for å finne løsninger. Statens vegvesen mente de trengte tida fram mot sommeren til dette, og det ble lagt opp til en tett rapportering ovenfor Bompengesamarbeidet. Sammendrag av gitt informasjon i møtet Tida har vært brukt godt. Det er funnet løsninger som gjør det mulig å gjennomføre prosjektet innafor vedtatte prosjektrammer ved å ta i bruk kuttlista i sør-delen av prosjektet. Det er også funnet løsninger på finansieringssida som gjør det mulig å gjennomføre prosjektet uten kutt, med økte totalkostnader, men uten å øke bilistenes bompengeinnbetalinger og uten at nettokostnaden for fylket øker. Dette for en ny foreslått vegtrase i området Østvik- Sprova Malm som ikke gir endringer i reisetid i forhold til vegtraseen vedtatt i forprosjekt og kommunedelplan. Opprinnelig var det tenkt at et bompengeselskap skulle stå for finansiering av bompengeandelen i prosjektet. Om fylkeskommunen finansierer alle investeringer, også bompengeandelen, vil fylket motta momskompensasjon fra staten for alle investeringer. Fylket vil også kunne oppnå bedre rentevilkår enn et bompengeselskap.

17 Gjennomføring av møtet Del 1 fra kl 0800 til kl 0900 Velkommen Tor Erik Jensen ønsket velkommen. Han fortalte om orienteringen om de utfordringene som var oppstått i Fv.17- prosjektet i fylkestinget i april. I orienteringssaken ble det lovd at fylkestinget skulle få saken til behandling i desember. Før behandlingen er det ønskelig med en ny bekreftelse fra samarbeidskommunene i prosjektet om at enigheten og villigheten til å fortsette prosjektet står ved lag. Magne Steiner Malmo poengterte hvilken betydning prosjektet har for å knytte regionene Fosen, Namdal og Innherred bedre sammen. Fv. 17- prosjektet er et signalprosjekt og det viktigste regionale prosjektet i Nord-Trøndelag for tida. Han oppfordret til å gripe muligheten til å få gjennomført prosjektet nå, det er liten sannsynlighet for at en slik mulighet vil komme tilbake de kommende 50 årene. Status i prosjektet Dieter Manka informerte om det arbeidet som har foregått i Statens vegvesen siden marsmøtet i bompengesamarbeidet, om de alternative vegtraseene som er vurdert og hvorfor noen var forkastet. (se vedlagte presentasjon) Gjennom kost/nytte vurderinger ble den «beste» vegtraseen funnet, den såkalt ACE1- linja til 1390 millioner kroner. Dette er ikke den billigste linja investeringsmessig, og alternative billigere delstrekninger kan utgjøre ei ny kuttliste for prosjektet. Bare prissatte konsekvenser er vurdert, ikke-prissatte konsekvenser vurderes seinere i reguleringsplanprosessen. Ny linje vil bli 545 m kortere enn dages trace mellom Sprova og Kvarving, men med hastighet 80 km/t vil kjøretida reduseres betraktelig i forhold til å kjøre via Vellamelen. Oddvar Andersen orienterte om det økte finansielle mulighetsrommet ved at fylket tar alle investeringer. Diskusjoner om status Positive tilbakemeldinger om den informasjonen som ble gitt og til status. Viktig å velge det beste sett ut fra samfunnsøkonomi, selv om det har noe større investeringskostnader; vi bygger for framtida. Flere delprosjekt ble diskutert blant annet omlegging ved Dølbekken, undergang i Namdalseid, gangveg i Bangsund. Innspillene er notert og vil bli fulgt opp i de videre reguleringsplanarbeidene.

18 Del 2 kl Framdrift, status i alle delprosjekt og økonomi ved Dieter Manka Noen av delprosjektene ligger noe over tidligere anslåtte kostnader og noen ligger under. Totalt er status nå at de kjente kostnadene i norddelen av prosjektet blir lavere enn antatt. Dette gir prosjektet en buffer ved eventuelle uventede situasjoner, samt at de sparte midlene kan brukes til flere tiltak langs fv. 17 på strekninga mellom Sprova og Namsos. Manka poengterte hvor viktig det er å se hvordan kostnadstall endres i prosjektet. Det har til nå ikke vært kostnadssprekker. Endringer i kostnadstall skyldes indeksreguleringer, utvidet prosjektportefølje og endrede momsregler. Politisk behandling i kommunene Flere tok til orde for at kommunene hadde vedtatt fortsatt deltakelse i Fv. 17-prosjektet høsten 2012, og at et vedtak står ved lag inntil kommunestyret vedtar noe annet. Det ble bestemt at rådmennene i lag med Statens vegvesen og fylkeskommunens administrasjon skulle utarbeide en likelydende sak med følgende forslag til vedtak; Status i Fv. 17- prosjektet tas til orientering. Saken må behandles i september Om ønskelig kan Statens vegvesen gi en orientering om prosjektet i kommunene. Mediehåndtering Bjørn Tore Hals innledet om temaet. Saken som legges fram for kommunal behandling i september vil gi innbyggere og næringsliv en realistisk og positiv status i prosjektet. Det må i tillegg kommuniseres allerede nå at styringsgruppa i bompengesamarbeidet står samlet og at det er optimisme og god kontroll på økonomi og framdrift i prosjektet.

19 Vedtak Styringsgruppa gjorde følgende vedtak: 1. Styringsgruppa er fornøyd med det arbeidet som er gjort siden forrige møte med hensyn på å gjennomgå kostnadsbildet og mulighetsrommet framover i prosjektet 2. Styringsgruppa slutter seg til forslaget om å ta i bruk de muligheter som ligger på inntektssiden i prosjektet som følge av at fylkeskommunen gjennomfører prosjektet i egen regi. 3. Styringsgruppa ber Statens vegvesen gå videre med alternativ ACE1 (rød linje) for fv. 17 og ny fv. 720 til Malm i den videre planlegging. 4. Det fremmes felles orienteringssak i kommunene. Neste møte Det er tidligere invitert til nytt møte 21. august kl 1330 på fylkets hus. Referent: Sidsel Bryne, 25. juni 2014

20 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Tertialrapport nr Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 32/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Tertialrapport nr tas til orientering.

21 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tertialrapport nr Saksopplysninger Det avgis som vanlig to tertialrapporter i året. Disse skal vise hvordan virksomheten går i forhold til de vedtatte budsjetter. Fram til og med august i regnskapsåret (som samsvarer med et kalenderår) skal 63,8 % være maks forbruk lønn og sosiale utgifter fratrukket refundert sykepenger. Da er lønnsvekst både budsjettert og i hovedsak regnskapsført. Forbruk for øvrig bør ikke overstige 66,7 % av budsjett. For dette år er lønnsvekst innbudsjettert på vanlige lønnsposter fra årets start, men intet av dette er ennå regnskapsført. Det betyr at forbruket må ligge en prosent lavere, helst ikke høyere enn 62,5 % så langt i året. Med tanke på at lønn og sos utg. er det som er viktigst å holde under kontroll bør ikke dette avvike. I motsatt fall kan man få store negative utslag ved årets slutt. År 2014 er det tredje av i alt fire i den forpliktende plan om økonomistyring mellom Fylkesmannen og kommunen. Dette skyldes nødvendigheten av å møte framtidig svekket økonomisk inntektsutvikling. Denne svekkelsen baseres aller mest på negativ befolkningsutvikling. Bef.utv. er hele grunnlaget for den rammestyringsmodell staten praktiserer for kommuneøkonomien. Dette kalles Inntektssystemet. Hvor mye penger vi får fra staten baseres på antall innbyggere og hvor mange vi har i kategorier av disse. De yngste og de eldste er mest kostnadskrevende og disse betaler staten mer for enn for den alminnelig voksne befolkningen. Staten justerer ofte på denne modellen og de siste årene er det den yngste kategorien som er styrket (på bekostning av de andre gruppene av innbyggere). Dette er nemlig et såkalt nullsumspill (innbyrdes omfordeling), men nok om det. Vurdering Kommunestyret vedtok budsjettendringer i juni d.å.. For begge budsjettene. Noen hovedpunkter: Det er med henvisning til ovenstående visse utfordringer med lønnsforbruket. Bl.a. ble brannkatastrofen(e) innregulert i juni.. Her regner vi med å få finansiert så godt som alle ekstrakostnader fra Staten. Dette er ekstrakostnader utover det man kan regne med som normal utrykning fra det lokale brann- og redningsvesen, antatt til ca. kr 280. Vi har hittil mottatt kr av antatt totalt statlig bidrag kr Hittil utgiftsført kr av budsjettert kr Skatteinngangen pr er 5,6 % over budsjettert. Dette er bra. Vi kan vel nå tro på at budsjettet i alle fall vil holde og vel så det for dettes vedkommende. Rammetilskuddet inkluderer statlig finans av brannkatastrofen og vil dermed måtte avventes til det er utarbeidet regnskap for denne. For øvrig blir det alltid som bestemt av staten etter reglene for IS. Det kan dog nevnes at staten har endret utgiftsutjevningen i kommunens disfavør og til fordel for økt komp av kostnader for mer barnerike kommuner med ditto krevende oppveksttilbud. Kommunen holder ikke tritt med dette (som kjent). Andre forhold ser ut til å gå omtrent som budsjettert.

22 Investeringsbudsjett for hele året/regnskap hittil i år: Prosjekt nr. Vedr. ansvar Budsjettert Regnskapsført/arb.plan/år høst d.å Utvorda skole Riving av gml. skole/uthus 0281 Hilstad bygdemuseum tak m.m Flat pleie/oms.tun planlegging 0302 Flat pleie/oms.tun utvendig rehab Kvitv.tunet skifte av vinduer/utvend. rehab Klipper/traktor snøfres/børster høst d.å ? 2015? høst d.å høst d.å høst d.å Fellesutg komm bygg tomtesalg Ferdig 0413 Arealplan-kartverk geovekstplan 0428 Bru vedlikehold Planl av tiltak etter tilsyn Storlavika pågår 0441 Miljøbygget * høst d.å pågår 3710 Veg og gatelys (rehab. og skifte til LED) 4302 To nye arbeidsbiler (helse) + to vaktmesterbiler 4427 Vangan rehab/tilbygg Ferdig sluttoppgjør nå 4503 Fløanskogen utby.felt (tomtesalg) høst d.å Vik kirkegård drenering 0417 Omgjøring NAV 4411 restarbeid Ferdig 4428 Bod Vangan barneha 4427 restarbeid Ferdig 4431 Oms.hybler po-tunet 4431 feilført til driftsre Sentralidr.anlegget - garderober høst d.å. / vinter 2015 Driftsbudsjett/regnskap hittil i år: Regnskap Budsjett Forbruk i % ALLE ,74 00 SENTRALE STYRINGSORGANER ,52 02 STYRINGSORGANER ,84 10 FELLESUTGIFTER ,16 11 DIVERSE PROSJEKTER ,69 12 SENTRALADMINISTRASJON ,65 13 REVISJON ,00 14 TAP PÅ FORDRINGER ETC ,00 21 OPPVEKST-/KULTURKONTOR ,54 22 GRUNNSKOLE, -FELLES ,97 23 ANDRE UNDERVISNINGSFORMÅL ,82

23 Regnskap Budsjett Forbruk i % 24 BARNEHAGER OG FRITIDSHJEM ,90 25 SFO ,68 26 KOMMUNAL MUSIKKSKOLE ,42 27 BIBLIOTEK ,56 28 ANDRE KULTURFORMÅL ,03 29 FLATANGERHALLEN ,31 30 PROSJEKTER ,00 31 HELSE, SOSIAL, OMSORGSKONTOR ,67 32 LEGETJENESTE/LEGEVAKT ,55 33 FYSIOTERAPI ,77 34 HELSESTASJON M.V ,77 35 SOSIALE TJENESTER/BISTAND ,24 36 BARNEVERN ,41 37 PLEIE OG OMSORG ,85 40 PLANLEGGING ,00 41 NÆRING, MILJØ, TEKNISK KONTOR ,05 42 VAR-FORMÅL, VEGER, SAMFERDSEL ,62 43 BRANNVERN/OLJEVERN ,75 44 KOMMUNALE BYGG ,35 45 NÆRINGSUTVIKLING ,75 46 NATURFORVALTNING ,58 51 KIRKELIGE FORMÅL ,67 52 TROSSAMFUNN ,00 63 BRANNKATASTROFE SØRNESHALVØYA ,86 Lønn + sos.utg. sykepengeinnt.: 1000 kr Hovedansvarsområ: Regnskapsført Budsjett i år Forbruk i % Lønn + sos. Sy.pe.innt Lønn+sos. sy.pe.innt. lønn+sos pga merinnt. sy.p Sentrale styr.org ikke aktuelt Fellesutg, stab, støtte kan reduseres Oppvekst, kultur kan reduseres Helsevern, sos m.v kan reduseres Næring, miljø, teknisk kan reduseres Det er nødvendig å se nærmere på de enkelte rapporter fra etatene for å finne forklaringer på hvordan dette blir møtt med evt tiltak. I sum vurderes det at vi er i bra rute og at budsjettet følges med et lite unntak for visse utfordringer innen investeringssektoren, se anførslene angitt ovenfor. Rune Strøm Gunnar Einvik saksbeh.

24 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Tertialrapport pr Oppvekst og kultur DRIFT: Rapporten er basert på regnskapstall pr Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 62,7 %, på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca. 66,7 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 21 Oppvekst- og kulturkontoret *) 61,3 22 Grunnskolen ,0 23 Andre undervisningsformål Barnehager og fritidshjem ,1 25 SFO ,6 26 Kulturskolen ,5 27 Bibliotek ,5 28 Andre kulturformål ,7 29 Flatangerhallen ,8 Sum *) 60,0 *) kr budsjettert til ekstern analyse kommer i tillegg. Fagansvar 21: Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 22: Lauvsnes skole har ved utgangen av august et forbruk på 57,25%, mens Utvorda skole har et forbruk på 61,6%. Det positive avviket innenfor grunnskole (ansvar 22) gjelder i hovedsak ansvar 2200, hvor utgifter til kjøp fra private, kjøp fra andre kommuner og skoleskyss i større gard enn andre utgifter vil bli belastet ved slutten av året. Det samme gjelder også inntekter vi får som refusjoner, men det er til sammen mindre beløp enn de nevnte utgiftspostene. Fra august vil det bli økt aktivitet innen etter- og videreutdanning som vil medføre litt økte utgifter sammenlignet med vårhalvåret. Redusert spesialundervisning ved alle enheter kan forventes å gi et lite positivt avvik ved årets slutt, men da det fremdeles er en del uavklarte saker, er det vanskelig å anslå beløp. Redusert bemanning ved Lauvsnes skole fra (jfr. Tiltak i vedtatt budsjett) vil påvirke resultatet, samtidig som økt

25 Side 2 av 2 vikarbehov pga. ekstra ferie for ansatte over 60 år, vil gi en merutgift. Muligens et lite mindreforbruk ved årets slutt, totalt for fagansvar 22. Fagansvar 23 omfatter i hovedsak norskopplæring for fremmedspråklige voksne. Området finansiers i nesten utelukkende av øremerka statstilskudd. I tillegg har vi i perioder solgt tjenester til nabokommune, og for deltakere uten rett og plikt betaler arbeidsgiverne en liten egenandel. Fra er det ingen deltakere på norskopplæringen fra nabokommune; dermed bortfaller en budsjettert inntekt på kr i Tilskudd følger innbyggere med rett og plikt til norskopplæring. Redusert tilskudd i 2014 i forhold til budsjettert dekkes av tidligere års tilskudd som er avsatt på fond. Det vil bli foretatt en budsjettendring for å bringe området i balanse. Det vil også bli fremmet egen sak til politisk behandling ang. framtidig tilbud. Fagansvar 24: Det er lite merforbruk pr dato. Pga. færre barn under tre år ved Solbakken barnehage, og færre brukere av SFO på Utvorda, er det foretatt en liten reduksjon i bemanning fra Regnskapsmessig er reduksjonen lagt på SFO. Vangan barnehage har fått kr i tilskudd fra næringslivet til opprustning av utearealet. Midlene er avsatt på eget fond. Foreløpig er tiltaka finansiert over drift, men vil bli dekt av fond ved årets slutt. Totalt for området forventes balanse ved årets slutt. Fagansvar 25: Det er et lite positivt avvik pr Det er forutsatt samme drift resten av året på Lauvsnes, og en reduksjon i bemanning på Utvorda (se under fagansvar 24), til sammen kan det medføre et lite positivt avvik ved årets slutt, anslagsvis kr. Fagansvar 26: Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 27: Innkjøp av nye bøker og media utover høsten vil medføre samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 28: Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 29:Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Lønn inkl. sosiale utgifter i 1000 kroner pr Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter % Det er samtidig regnskapsført kr i sykepenger. Netto forbruk er dermed 59,2 %.. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Videre drift i samsvar med gitte budsjettrammer. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Videreføre dagens drift. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Samsvar mellom budsjett og regnskap. Dersom hele underdekning innenfor ansvar 2300 dekkes av fond, forventes et mindreforbruk i størrelsesorden kr for hovedansvar 2.

26 Side 3 av 3 PROSJEKT: Ekstern analyse oppvekst- og kulturetaten: Nordlandsforskning er valgt som leverandør av tjenesten. Opprinnelig framdriftsplan august september kan bli litt forsinka pga. ferieavviklingen, men det forventes oppstart i september. Føringer for gjennomføring og avtalt økonomisk ramme er i h.h.t. vedtak. Kommunen mottak tilbud fra Nordlandsforskning og KS konsulent. Tilbudene ble oversendt medlemmene i hovedutvalget til uttalelse Gurid Halsvik

27 Side 4 av 4

28 LjI /69 FINANSRAPPORT AKTIVA kr-% 1000kr-% 1000kr-% Innskudd hos hovedbank DnB Nor* % ,0% ,0% Innskudd i andre banker (SMN) % ,7% ,1% *inkl skattetrekkkonto (ikke disp.) Annen overskuddslikv: Innskudd i andre banker (KLP)(EK)* % ,3% ,9% *ikke disponibelt Andelskap. i pengemarkedsfond Fond 1 - ingen Fond 2 - ingen Finansielle anl.midler unntas Direkte eie verdipapirer (rentebær.) Samlet korts likviditet % % % Avkastning siden XX kun renteinnt kun renteinnt kun renteinnt Største tidsinnskudd (rammetilskudd) * * inkl finans. brannkatastrofen Største enkeltpapirplassering 1000kr - % 1000kr - % 1000kr - % PASSIVA Lån med p.t. rente lån med NIBOR-rente Lån med fast rente Rentebytteavtaler Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld ,2 % ,2% ,0 % ,6% ,7 % ,2% ,0% ,8% ,2% % % % Eff. Rentekostn siden kun renteutg. kun renteutg kun renteutg Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Gjeldende finansstrategi: Holde prioritering på løp. Rentebetingelser NIBOR og PT-rente (70/30) Lang horisont for løpetid 26/8/14.ge Dokumenter/Tertialrapportering

29 Tertialrapport 2/ Hovedansvar 3; Helse, sosial, pleie og omsorg 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 62,7 %, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca. 66,7 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 30 Prosjekt Helse- og sosialadministrasjon Legetjeneste/legevakt Fysioterapeut Helsestasjon Sosiale tjenester Barnevern ,4 37 Pleie- og omsorg Totalt ,9 Merknad: Fagansvar 30: KS-midler som kommunen har fått. Kostnader ført fagansvar 12. Fagansvar 31: Underforbruket skyldes merinntekt på sykepenger som ikke er budsjettert. Fagansvar 32: Periodiserer en inn forventede kostnader på interkommunale samarbeidstiltak, som enda ikke er regnskapsmessig belastet, blir forbruket på 66,8% - altså i tråd med budsjett. Fagansvar 33: Med riktig periodisering av kostnad, Høylandet rehabilitering, blir forbruksprosenten på 53. I tillegg til dette er det delvis permisjon i stillingene som vi ikke har klart å rekruttere in vikar for. Fagansvar 34: Periodiseres inn kostnad til jordmortjeneste, som enda ikke er regnskapsmessig belastet, er kostnad i tråd med budsjett. Fagansvar 35: Med riktig periodisering blir forbruksprosenten på 61. Fra forrige rapportering har vi hatt en positiv utvikling med tanke på at utgifter til økonomisk sosialhjelp har avtatt. Fagansvar 36: Området forvaltes i sin helhet av MNS, og det er vanskelig å få periodisert riktig. Dett er kostnader kun for første halvår. Det ligger forventninger om reduksjoner innenfor tiltaksbudsjettet og at dette skal få innvirkning for 2.halvår. Det er knyttet litt usikkerhet til området og det kan i verste fall bli ett lite overforbruk. Fagansvar 37: Ved riktig periodisering av inntekts- og kostnadssiden, ender en på en forbruksprosent på 65,1. Se for øvrig nærmere forklaringer i eget punkt. Totalt for området: Med utgangspunkt i regnskap pr , samt korrigeringer gjennom riktig periodisering av inntekts og kostnadsside, finner en et totalt netto forbruk pr på ca kr Dette tilsvarer en total forbruksprosent på 62,9 %. I og med at de største utfordringene ligger innenfor pleie og omsorgstjenesten, samt at dette er det mest ressurskrevende fagansvar, gis følgende detaljerte oversikt, tall i 1000-kroner: Ansvar Tekst Periodisert og korrigert regnskap Budsjett %- forbruk 3700 Pleie og omsorgsleder Samhandlingsreformen , Flatanger pleie og omsorgstun Flatanger hjemmesykepleie , Tjenesten for funksjonshemmede , Sysselsettingstiltak i omsorgssektoren , Annen hjelp ,2 Sum Totalt innenfor området ,1 Merknad: Ansvarsområde 3710 og 3720 bør ses i sammenheng i og med at det her er delvis felles ressursutnyttelse av personell etter behov. Samlet forbruksprosent for disse to områder er 64,6.

30 Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ref. sykepenger ,1 Merknad: Ligger litt høyt på lønn fortsatt, det er nå ikke noe ekstra innleie utover grunnbemanning, hovedferien i all hovedsak avviket og hovedtyngden utbetalt med hensyn til dette. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Siden siste rapportering er det foretatt investeringer på utstyrssiden for å opprettholde matsikkerhet på kjøkken. Det er også foretatt en rehabiliteringsdel på programvare på legekontoret. Det er ikke tilført ekstra midler til disse uforutsette kostnadene. Disse investeringene kan påvirke sluttresultatet. Ferieavviklingen ved Flatanger pleie- og omsorgstun ble gjennomført uten bruk av vikarbyrå, da disse ikke kunne skaffe kommunen den etterspurte kompetanse. Derav en del overtid i løpet av ferieavviklingen for å sikre faglig forsvarlig tjenestetilbud. I løpet av siste måneder har Flatanger pleie- og omsorgstun hatt ledig romkapasitet på inntil 5 plaser/rom. Trykket på tjenester har avtatt noe etter en lang periode med overbelegg og ekstra innleie av ressurser. Denne situasjonen medfører at det nå kjøres med lavere bemanning enn grunnbemanning på dagvakter. Grunnet krav knyttet til gjennomføring av faglig forsvarlige helsetjenester kan ikke bemanningen reduseres ytterligere på dette tidspunkt. Driftsituasjonen vurderes fortløpende. Denne situasjonen påvirker også inntektssiden i betydelig grad om den vedvarer over noe tid. Anslagsvis redusert inntekt på pr måned. Åpen omsorg har hatt redusert bemanning på dagtid i mai, juni og juli grunnet redusert press på tjenestene. Her har vi derimot en endring fra og med august måned som medfører at grunnbemanning opprettholdes de fleste av dagene. Også driftssituasjonen her vurderes fortløpende. Arbeidstidsordninger; ansatte skal nå arbeide ei ekstra helg i løpet av høsten Grunnlag for oppstart av årsturnus for 2015 er påstartet. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: - Endring av arbeidstidsordninger/turnus. - Kontinuerlig kostnadsjakt innenfor alle områder. - Ved mange tomme rom og bortfall av inntekt vurderes driftssituasjonen parallelt med dette. Selv om det er en del tomme rom har vi faglige utfordringer som kun kan håndteres med styrking av personell. Dette vurderes nøye, ofte bistår spesialisthelsetjenesten i slike saker. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Under forutsetning av en stabil driftssituasjon fremover, ro rundt arbeide med arbeidstidsordninger, en fortsatt positiv utvikling i næringslivet i kommunen, som antas å kunne redusere behovet for økonomisk sosialhjelp, forventes et sluttresultat innenfor budsjett. Dette avhenger også av at en ikke får endringer i forutsetninger knyttet til eksterne forhold som medfinansieringsordning, legevakt, barnevern m.v. 5. Status vedtatte prosjekter Revidering av beredskapsplanen: Igangsettes etter vedtatt ROS-analyse. Ikke kommet i gang. Arbeidstidsordninger med utgangpunkt i RO-prosjekt: Ei ekstra arbeidshelg for ansatte i løpet av høsten Årsturnus fra 2015.

31 Revidering omsorgstrapp: For å unngå å kjøre to omfattende prosesser parallelt (arbeidstidsordninger), blir arbeidet restartet høst Nytt mandat rehabilitering PO-tunet: Blir utarbeidet etter revidering av omsorgstrappa. Etablering av felles kreftkoordinator mellom Flatanger og Namdalseid: Gjennomført og igangsatt. Fungerer bra. Ukentlig tilstedeværelse i Flatanger kommune Søstersøkanlegg: Er i en fase nå for å finne optimal løsning. Lærling; En lærling i helsearbeiderfag starter på en 2-årig lærekontrakt i Flatanger kommune fra og med

32 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Tertialrapport nr 2 for NMT 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Rådmannens innstilling Foreløpig rapport blir fremlagt på møtet.

33 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Finansrapport N Tertialrapport Oppvekst og kultur Rune Strøm X Tertialrapport hovedansdvar 1 U Eksempel "NY" teritalrapport Gunnar Einvik m.fl. X Tertialrapport hovedansvar 0 X Rapport prosjekter/investeringer N Tertialrapport nr 1/ hovedansvar 3 Rune Strøm X Tertialrapport nr. 1/ hovedansvar 4 S Tertialrapport nr X Tertialrapport hovedansvar 4 m/prosjekt/ansvar S Tertialrapport 1/2014 for NMT U Tertialrapport nr KomRev Trøndelag IKS m.fl. X Særutskrift - Tertialrapport 1/2014 for NMT U Tertialrapport 1/2014 for NMT Hovedutvalg NMT's medlemmer S Tertialrapport nr 2 for NMT 2014 Vedlegg 1 Tertialrapport nr. 1/ hovedansvar 4 Saksopplysninger Vi vil fram til møtetidspunktet få fram regnskapstall fra august 2014, som er grunnlaget for 2. tertial 2014 og fremlegge en foreløpig rapport. Ordinær behandling vil bli formannskapet 9. september 2014 og 28. september 2014 i kommunestyret. Vurdering Tertialrapport 1/2014 som var opp til behandling i møte 26. juni 2014, ble ved en feiltakelse ikke lagt ved saken. Vi har nå lagt denne med som vedlegg og det er spesielt ønske å drøfte prioriteringen på investeringsprosjektene i pkt. 5. Flatanger, 21. august 2014 Rune Strøm Hans Petter Haukø Rådmann Teknisk sjef

34 Tertialrapport 2/2014. Hovedansvar 0; Sentrale styringsorganer. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på godtgjørelser og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 66,7%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 66,7%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 00 Sentrale styringsorganer ,6 02 Styringsorganer ,6 04 Valg Partistøtte Totalt ,7 Merknad: Fagansvar 00: Periodiseres forventede kostnader kommer en på en samlet forbruksprosent på 63,0%. Fagansvar 02: Periodiseres forventede kostnader, ligger en på en forbruksprosent på ca 52% Godtgjørelse, ordfører og varaordfører inkl sosiale utgifter i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,4 Merknad: Godtgjørelser i tråd med budsjett 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes totalt å være i tråd med budsjett 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Ingen. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Innenfor budsjettramme.

35 Tertialrapport 2/2014. Hovedansvar 1; Fellesutgifter, stab, støtte. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 62,7%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 66,7%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 10 Fellesutgifter ,6 11 Diverse prosjekter ,6 12 Sentraladministrasjon ,6 13 Revisjon Tap på fordringer Totalt ,9 Merknad: Fagansvar 10: Noe for høyt forbruk i forhold til budsjett på personforsikringer, mens felles kontorutgifter er lavere enn budsjettert. Periodiseres kostnadene innenfor riktig termin ligger en på totalt forbruksprosent på ca. 68,0%. Fagansvar 11: Hele fagansvarsområdet omhandler drift av eiendomsskatteordningen. Det forventes ikke betydelige kostnader knyttet til dette området for resten av året utover etablering av ny programvare jfr tidligere budsjettvedtak. Prognose: regnskap i tråd med budsjett. Fagansvar 12: Kostnader knyttet til IKT-samarbeid (MNS) og skatteoppkrever MNS er belastet kun for 1. halvår. Periodiseres disse kostnader riktig, ligger en på en forbruksprosent på 63,0% Fagansvar 13: Ved periodisering av kostnadene, ligger en på et forbruk i tråd med budsjett. Lønn inkl sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner. Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,2 Merknad: Lønn og sosiale kostnader er noe mindre enn budsjettert. Skyldes ikke innleie ved sykefravær, samt vakanse i 50% kontormedarbeider. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes å være i tråd med budsjett. Noe lavere kostnader på lønn, men kostnader forsikringer ligger over budsjett. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fortsatt fokus på kostnadsbesparelser. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjett.

36 5. Status vedtatte prosjekt: Revidering helhetlig ROS-analyse: Gjennomført Kotraktsforhandlinger, vindkraft: Gjennomført Boligpolitisk plan: Arbeidet under avslutning, legges fram for politisk behandling i kommunestyret i september. Revidering av kommuneplanens arealdel: Arbeidet igangsatt, men forsinket i h.h.t. plan. Sluttbehandling kan ikke skje før i Utredning om evt. flykningemottak: Nedsatt arbeidsgruppe, som lager grunnlag for politisk vedtak desember Lederutviklings-prosjekt: Gjennomføres i tråd med plan Eierskapsmelding: Fremmes for kommunestyret sept Lønnspolitisk plan: Behandling i AMU og Adm høst 2014 Lokale lønnsforhandlinger, gjennomføres før 1. nov 2014 Overgang til mobilløsning til erstatning for fasttelefon, Forutsatt bevilgning, gjennomføres dette i løpet av året. Budsjett/økonomiplanprosess, etter egen plan Kommunestrukturprosess. Oppstartsmøte 5. sept

37 Flatanger kommune Ordfører i Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Olav Jørgen Bjørkås Saksframlegg Flatanger kommunes uttalelse til DSB's evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 33/ Flatanger Kommunestyre Ordførers innstilling Flatanger kommune stiller seg uforstående til både deler av innholdet, og enkelte konklusjoner i rapporten. Enkelte avsnitt uttrykker en negativ holdning, og rapporten tar ikke med i særlig grad at rednings og slokkingsarbeidet på tross av meget vanskelige forhold ble gjennomført og ledet med et fremragende resultat. Ingen mennesker ble skadd eller omkom, og mange bygninger ble reddet grunnet meget rask innsats og strategisk riktige valg. Rapporten nevner ikke med et eneste kapitel, at grunnlaget for en vellykket aksjon på Sørnesshalvøya i Flatanger i hovedsak skyldes det lokale brannvesen sin meget raske innsats. Depotstyrkene fra Hasvåg og Jøssund var etter få minutter på plass ved arnestedet på Uran og klarte å begrense brannen til et uthus, meget effektivt. Hovedstyrken fra Flatanger brannvesen med brannsjefen var på plass på Uran kl Da hadde brannsjefen, på tross av meget dårlige kommunikasjonsmuligheter planlagt og startet evakuering av beboerne i området. Denne handlingen hadde sannsynligvis en avgjørende betydning for at menneskeliv ikke gikk tapt. DSB velger å fokusere på et nødnett som er under utbygging, men redningsmannskapene måtte forholde seg til de kommunikasjoner som var tilgjengelige den 27.jan I tillegg hadde det lokale brannvesen besluttet at hovedoppgaven i første fase skulle bestå i å begrense brannen fra å spre seg bakover. Dette viste seg også å ha avgjørende betydning for sikkerheten til innsatstyrkene. Brannen fikk et omfang av energi og hastighet der ingen brannmannskaper eller utstyr kunne overlevd dersom de hadde forsøkt aktivt å slukke hovedbrannen med bakkemannskaper. Det ble raskt konkludert med at eneste aktuelle slokkemiddel var bruk av brannhelikopter. Helikopter ble etterspurt til HRS kl og var på plass på Uran kl den 28. jan, men allerede da var hovedbrannen rast over hele Sørnesshalvøya, og tap av 63 bygninger var en realitet. De avgjørende beslutninger som ble fattet av vår lokale brannsjef, viser seg i etterkant å være de eneste riktige. Dette er det uforståelig at DSB ikke makter å ta dette inn i rapporten. DSB har ikke vektlagt denne avgjørende fasen i sin evaluering, men både justisminister Anders Anundsen og politimester Trond Prytz berømmet innsatsen, og Prytz satte det i sammenheng med grunnleggende interesse for beredskap i dette distriktet.

38 Det ser ut som DSB benytter rapporten til å beskrive en ønskesituasjon ut fra at både nødnett og et ønske om en organisering med sentral ledelse av slike aksjoner. For oss er dette meget urovekkende, det er aktuelle lokale forhold på Sørnesshalvøya og Flatanger da brannen som oppsto den 27. januar 2014, som må legges til grunn for evalueringa. Ved nevnte sted og dato var det kun en ordinær gammeldags fasttelefon til kommunikasjon. Hvordan tror DSB at en sentral brannsjef med kontor i Trondheim eller Steinkjer ville håndtert nevnte Brannkatastrofe, og hvordan ville en brannsjef uten lokal kunnskap om bosetting, værforhold og kommunikasjonsmuligheter ha taklet den meget viktige startfasen av en slik katastrofe? Kan DSB gi oss et svar på dette? Både Flatanger kommune og alle involverte er meget takknemlige for utfallet. Det er uforståelig at DSB som er Norges faglige overordnede organ for samfunnssikkerhet og beredskap ikke klarer å uttrykke tilfredshet med utfallet av redningsaksjonen. DSB har gjennom denne rapporten gjentatte ganger forsøkt å sette negativt fokus på både organisering, håndtering og ledelse av redningsaksjonen. Til og med ved bruk av nedlatende skrivemåter og uthevelser. Spesielt i kap.4.6 brukes en meget utydelig skrivemåte, der de tre hendelsene blir sammenblandet og ledelsen blir kritisert. I kap. 4.4 er brannsjefens rolle i forhold til kommunal kriseledelse problematisert. Her er det Flatanger kommunes beviste valg at brannsjefen er en del av kriseledelsen, men alle i kriseledelsen har stedfortredere, som kan tiltre ved behov. Det er nettopp en av småkommunenes store fordeler at sentrale ledere har flere oppgaver og finner gode fleksible løsninger. Konkret under denne hendelsen ble den lokale brannstasjon oppmøte for kriseledelsen der en av uttrykningslederne koordinerte kommunikasjon mellom alle involverte, brannsjef, 110 sentral, operasjonssentral, lensmannen, ordfører og rådmann, m.fl. I beskrivelsen av 110 sentralenes rolle, kan det se ut som om DSB ikke har oppfattet at kommunene i Nord-Trøndelag har inngått felles slokke- og bistandsavtale. Det var jo nettopp dette som var en styrke i arbeidet som ble utført av 110 sentralen. 110 sentralen hadde oversikt over tilgjengelige ressurser og kunne da rekvirere nabobistand til Flatanger fra mange brannvesen. De hadde også oversikt over, og måtte sørge for at beredskapen ble opprettholdt i sin helhet. Med bakgrunn i IUA Namdal (Interkommunalt utvalg for akutt forurensing) hadde 110 sentralen øvd på bistand fra nabobrannvesen. Rapporten har et stort kapitel om ledelse av innsats. For oss som var nært på redningsaksjonen er det vanskelig å forstå hvor DSB har hentet sin informasjon fra. Vi opplevde ikke på noe tidspunkt usikkerhet omkring ansvar for ledelse av aksjonen. Første akutte del ble ledet av brannsjef i Flatanger kommune Hans Petter Haukø. Når politiet var kommet på plass og KO ble etablert, overtok politiet den overordna ledelsen ved Innsatsleder politi, og fagansvar brann ble til enhver tid ledet av fagleder brann. Det var til enhver tid innsatsleder og fagleder brann til stede i KO som hadde det operative ansvaret, det varierte selvfølgelig hvilken person som hadde vervene etter som aksjonen gikk over mange dager (vakthold), men rollene var klare. Når DSB i siste avsnitt av dette kapitel velger å stille spørsmål omkring evne til samhandling og samvirke mellom nødetatene, er det et tankekors at DSB ikke heller ønsker å rette søkelyset mot det fokus som nødetatenes samvirkeøvelse gjennom de siste år nettopp har gitt den kunnskap og felles forståelse av dette viktige temaet. Dette ble ivaretatt gjennom opprettelse av KO der alle nødetatene og sivilforsvaret var representert. Dette er samme modell som under de siste 3 års vannredningsøvelser gjennomført av Øvingsforum LRS Nord Trøndelag med Flatanger Brannvesen som vertskap og teknisk arrangør, der alle nødetater, kystvakta, redningshelikopter, røde kors, Olav Dun videregående skole, øvrige innsatsstyrker og ressurser fra oppdrettsnæringa deltar. Da er det utrolig at DSB konkluderer med manglende forståelse for samvirke og samhandling!

39 Flatanger kommune savner spesielt at DSB ikke ønsker å orientere seg bedre om den konkrete brannkatastrofen og håndteringen utfra de faktiske forhold. Flatanger kommune har siste år både hatt tilsyn fra DSB og Fylkesmannen, samt en kriseøvelse i regi av Fylkesmannen. Flatanger kommune fikk to merknader ved Fylkesmannens beredskapstilsyn; 1) helhetlig ROS analyse fra 2005 bør revideres. 2 ) Beredskapsplan må kompletteres som følge av ny ROS analyse og kommunen må gjennomføre øvelse hvert 2.år. Arbeidet med revidering av helhetlig ROS analyse var nærmest gjennomført da storbrannen brøt ut, men i etterkant har vi tatt en gjennomgang og tatt inn i risikovurderingen større terrengbrann med spredning til bebyggelse, vi har imidlertid ikke endret risikobildet til at slike hendelser skal skje på nytt i Flatanger de nærmeste åra. DSB velger å fokusere på at Flatanger i 2005 hadde en gammel brannbil, i stedet for å legge til grunn de ressursene Flatanger brannvesen hadde til rådighet da brannen startet den 27. jan med godkjent brannbil innkjøpt i 2006, samt to nye utrykningskjøretøy. Flatanger kommune har et deltidsbrannvesen som tar sin oppgave på største alvor. Når alarmen går er brannvesenet beredt til å rykke ut for å håndtere det som måtte være, både brann, ulykker, trafikkulykker, havari, forurensing og sykdom. De er nesten alltid de første som kommer fram til de ulike hendelser. Det hadde nok vært på sin plass at også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tok inn over seg at det bor og oppholder seg folk i områder der dette er regelen og ikke unntaket. Flatanger kommune vil spesielt framheve følgende områder som må vektlegges i større grad; Kortreist beredskap, depotstyrker. Kortreist ansvar og myndighet, raske beslutninger. Lokalkunnskap er avgjørende når redningsarbeid skal utføres uten kommunikasjon med omverden. Flatanger kommune støtter noen av læringspunktene i kapitel 5. spesielt skogbrannhelikopterberedskapen og forsvarets rolle og medvirkning, samt politiets ansvar for koordinering av branner hvor liv og helse ikke er truet. Men heller ikke dette kapitel har funnet læringspunkter som synliggjør den fantastiske innsats som ble koordinert og gjennomført for å sikre liv og helse, slukke brannen, samt sikre at brannen ikke spredte seg til større områder. Det er beklagelig at DSB med sin autoritet benytter brannkatastrofen i Flatanger den 27.jan gjennom denne rapporten, for å signalisere usikkerhet og antyde at brannen kunne fått et annet utfall med annen organisering og annen ledelse. Det er meget beklagelig at DSB gjennom medier uttaler at annen ledelse og organisering sannsynligvis ville gitt bedre resultat, uten at dette på noe vis kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Det er også meget beklagelig at DSB signaliserer at noe av hensikten med rapporten nettopp skulle være å finne læringspunkter og vise til svakheter i dagens brannorganisering, uten at det henvises til konkrete hendelser, men tåkelegger hvor fakta er hentet fra. Flatanger kommune vil nok en gang takke og berømme den store innsatsen utført av Brannmannskaper fra hele Trøndelag og Brønnøy, ambulansepersonell, politiet, sivilforsvaret, forsvaret med flere helikopter og to kystvaktskip, redningsskøyta, 110 sentralen, fylkesmannen, regjeringa, DSB og Kongehuset under Brannkatastrofen i Flatanger!

40 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Bakgrunn og dagsorden for befaring og intervjuer på Frøya og Flatanger i forbindelse med evaluering av branner S Flatanger kommunes uttalelse til DSB's evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Ordfører

41 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Boligpolitisk plan for Flatanger, Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 34/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Framlagte forslag til Boligpolitisk plan for Flatanger vedtas.

42 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Boligpolitisk plan for Flatanger, I VS: Boligpolitisk plan, utkast IV Lars Petter Langås Vedlegg 1 Boligpolitisk plan Flatanger kommune 2014-utkast-vi Saksopplysninger Viser til vedlagte forslag til boligpolitisk plan for Flatanger kommune. Planen er utarbeidet med hjemmel i kommunestyrets planstrategi for denne valgperiode, og er bl.a. et krav til de kommuner som er med i KRD s/husbanken s prosjekt; Boligetablering i distriktet. Planen beskriver for øvrig: - Bakgrunn - Status - Handlingsplan med mål, strategi og tiltak. Planforslaget er utarbeidet administrativt ut fra bl.a. føringer som er lagt i kommuneplanens samfunnsdel, samt kommunens vedtatte strategi i forbindelse med deltakelse i prosjektet som for øvrig avsluttes høsten Planen bør også ses i sammenheng med tidligere fremmede saker for kommunestyret og vedtak knyttet til kommunens boligforvaltning og utleieprisfastsetting. Følgende arbeidsgruppe har hatt ansvar for å utarbeide planforslaget: Sosialleder, Kari Leknes Teknisk sjef, Hans Petter Haukø Rådmann, Rune Strøm Sekretær for arbeidsgruppen har vært Namdalshagen AS v/ konsulent Lars Petter Langås. Vurdering Etterspørselen i boligmarkedet er sterkt svingende i kommunen, der til tider etterspørselen etter bolig/utleieleiligheter er større enn tilbudet, men etter en tid svinger pendelen over til det motsatte. Dette gjør det vanskelig å sette opp en klar strategi og hvilke handlinger kommunen bør gjennomføre. Ut fra kommunens behov for nyrekruttering i nær fremtid i forbindelse med at vi har en arbeidsstokk med høy gjennomsnittsalder, kan man imidlertid forvente stigende etterspørsel etter bolig de nærmeste år. Økende krav til nyrekruttering innen områdene oppvekst og helse vil komme uansett - selv om vi totalt skal redusere antall ansatte (ut fra økonomi) og om kommunen blir en del av en større kommune i framtida.

43 Arbeidsgruppen foreslår ut fra dette at kommunens hovedansvar blir å skaffe bolig til befolkningsgrupper kommunen har et lovmessig tjenesteansvar overfor og egne ansatte i forbindelse med rekruttering. Foreslåtte handlingsplan trekker opp en mer klar ansvarsfordeling mellom kommune og privat initiativ, samt et lite stimuleringstiltak for at det blir bygget flere utleieenheter når privatboliger oppføres i kommunale boligfelt. Det legges også opp til kommunale stimuleringstiltak i forbindelse med etablering av andre boligprosjekt i privat/næringsaktørers regi. Rune Strøm Rådmann

44 BOLIGPOLITISKPLAN august2014

45 Innhold Innledningogorganiseringav arbeidet Situasjon Bakgrunn Bo-tilbudet Attraktivt samfunnfor alle Kommunalteideboliger Boligeri alt i Flatangerkommune, Kommunaleboligeri Flatanger Tomteområderi Flatanger Omsetningav boligeiendommer Boligbehovi årenefremover Tildelingav boliger Kommunalehusleiepriser Nøkkeltallfor norskøkonomi,ssbsprognoser Folketallsutviklingi Flatanger Bedrifter ogsysselsetting Sysselsetting,inn ogutpendling Handlingsplan Mål, strategiog tiltak BOILIGPOLITISK PLAN

46 Innledningogorganiseringavarbeidet Prosjekteier: Politiskledelsei Flatangerkommune Prosjektansvarlig: Rådmann Arbeidsgruppe: RuneStrøm,HansPetterHaukø,KariLeknes Prosjektsekretær: NamdalshagenAS Boligpolitiskplanfor Flatangerkommuneer et resultataven søknadtil Kommunal- og Regionaldepartementetom prosjektmidlertil prosjektet«boligetableringi distriktet» i februar2012. Enboligpolitiskplaner et politiskstyringsredskapsomangirmål,tiltak ogprioriteringerfor kommunensboligpolitikk.planenskalbidratil størreeffektivitet ogmer samkjørt boligpolitikki Flatangerkommune,samtgi grunnlagfor samarbeidmedbefolkningog aktøreri boligmarkedet.samtidiginneholderplanenen gjennomgangavkommunensbehov for ogbruk avboligpolitiskevirkemidler i dengjeldendeperioden. Bygningeneskvalitet,utforming ogfunksjonalitetregnessomen forutsetningfor godkvalitet i kommunenestjenestetilbud(nou2004:22).boligmassenfår innvirkningpå kommunens eldreomsorg,denpåvirkerkvaliteteni arbeidet medgenerellbosettingogdenkanha stor innvirkningpåhvordankommunenevnerå rekruttere nyearbeidstakere. Boligstandardenkanogsåha betydningi et folkehelseperspektiv,slikstortingsmeldingnr. 17 (s.41)påpeker: «Helsablir skaptder folk leverog bur. Det betyr at omsynettil bustaden,bumiljøet, nærmiljøetog lokalsamfunnetmå inkluderasti arbeidetfor godfolkehelse.å ha ein godog trygg bustader i segsjølvbra for helsa.bustadenemå ogsåvereutforma slik at dei kanførebyggjesjukdom og skadar,og slikat dei utgjer ei rammefor helsefremjandeog førebyggjandearbeid.» I NOU2011:15Romfor alle,understrekeskommunenesbetydningog ansvarfor gjennomføringavboligpolitikken.detå lykkesmeddet boligpolitiskearbeideter en forutsetningfor å lykkesmedå løseandrevelferdsoppgaver.utvalgetidentifisererfem suksesskriterierfor at kommuneneskallykkes: Samordning Forankringog eierskap Overordnetstrategifor det boligsosialearbeidet Boligsosialkompetanse Økonomiskeressurser Dissekritiskefaktorenemå søkesoppnåddpå en måtesomer tilpassetdenenkelte kommunesforutsetninger,bådenår det gjelderutfordringer,politiskemålsetninger og rammebetingelser. FlatangerkommunesBoligpolitiskeplaner delt inn i to deler, en situasjonsdelmedstatistikk og en handlingsdel.i handlingsdelenpresentereskommunensmålsettinger,strategierog tiltak for planperioden. BOILIGPOLITISK PLAN

47 Situasjon Bakgrunn Flatangerer en kystkommuneneog har betydeligarbeidsinnvandringfra utlandetpågrunn avveksti kommunensnæringslivsamtarbeidsmuligheteri offentlig sektor. Flatangererfarer at arbeidsplasserer ikkedet enestesommåværepåplassfor å skapeveksti kommunen.i tillegger kommunenen populærfritidsboligkommunehvor hyttekjøpernekonkurrererut de øvrigeboligkjøperne. Flatangerhari perioderet boligmarkedsomkanvirkebegrensendemedhensyntil tilflytting og rekrutteringi næringslivi forhold til kombinasjonenavmangelpåboligerog lite boligertil leie ogtil salgs,altsået hinderfor befolkningsveksti Flatanger.Dettebegrunnesgjennomfå innflyttingsklareleieboliger,husbrukessomfritidsboligerfor slektogfamilie.i tillegger det svingningeri arbeidsmarkedetog næringsliv. Mangelpåutleieboligerbidrartil at kommunentil tider oppleverat boligerer en begrensendefaktor for å oppnåen ønsketsamfunnsutviklingogrekrutteringavarbeidskraft. Etterspørseleni boligmarkedeter imidlertid sterkt svingendei kommunen,der til tider etterspørselenetter bolig/utleieleiligheterer størreenntilbudet, menetter en tid svinger pendelenovertil denmotsattesituasjon.dette gjørdet vanskeligå setteopp en klarstrategi oghvilkehandlingerkommunenbør gjennomføre. Ut fra kommunensbehovfor nyrekrutteringi nærfremtid i forbindelsemedat vi har en arbeidsstokkmedhøygjennomsnittsalder,kanmanimidlertid forventestigendeetterspørsel etter boligde nærmesteår. Økendekravtil nyrekrutteringinnenområdeneoppvekstog helsevil kommeuansett- selvom vi totalt skalredusereantallansatte(ut fra økonomi)og om kommunenblir en del aven størrekommunei framtida. Kommuneplanensamfunnsdeler på mangemåterkommunenspolitiskekompasssomskal visehvilkenkurskommunen skalha.herdefinererpolitikerehvilkeprioriterte mål de har for utviklingenavlokalsamfunnetflatanger.somen forlengelseavdette, har kommunestyret vedtatt, gjennomkommunalplanstrategi, at en skalutarbeideen egenboligpolitiskplansom leggermer konkreteføringerpåboligutviklingeni kommunen. BOILIGPOLITISK PLAN

48 Bo-tilbudet Kommunenhar i mangeår hatt problemmedtilgangpåegnaboliger.mangelpå boligerer begrensendefor tilflytting generelt,ogfor næringslivetsogkommunensmulighettil rekrutteringavarbeidskraft.ungdomhar bådegjennomsamtalerog møteretterlyst et mer variert bo-tilbud, spesielttilpassaungdommensønskerogøkonomi.dethar skjedden utviklingmot at godeboligeri kommunesenteretog grendesentreneselgestil fritidsformål. Kjøpereer ofte kjøpesterkeog godt voksneutenbygdsboendesomønskerseget sommerstedpå kysten,sentraltog medgodstandard.dettestøttesavrapport fra AktivSamfunnsutvikling; Hvordanøkeinnbyggertalleti Flatanger? Sitat: Nårkommunen er blitt sværtpopulærtfor fritidsbeboere,har dette gitt storeutfordringerfor fastboendesom ønskerå skaffesegbolig.eneboligerblir ofte brukt somferieboligi stedetfor at deselges. Det er like dyrt å byggeher somandresteder,og et begrensetarbeidsmarkedsamtlave snittlønnerkanværemedvirkendetil at det er lav byggeaktivitet.denneutfordring bør løses slikat boligmangelikkeskalstå i veienfor tilflytting. Spesielter det etterspørseletter boligerogleiligheter,somkanleiesavnyetablerereoginnflyttere, i en startfasefør en etablererboligeri egenregi. Flatangerkommunehar vurdert 0-konsesjon,meni 2010,bledette nedstemti kommunestyret.dette er et tiltak sombenyttesfor å sikrebosettingi sentrumsnære områder ogredusererbruksendringavboligfra boligtil fritidsbolig.liernekommune gjennomførerdette tiltaket. 0-konsesjonkanbidratil et to-prissystempåboliger.påden annensidekanflatangervedikkeå innføredette, bidratil kunstighøyeboligpriser. Flatangerkommunehar problemermedtilgangpåegnedeboliger.negativutviklingstrend mot at godeboligeri kommunesentretoggrendesentreneselgestil fritidsformål.kjøperne er kjøpesterkeoggodt voksneutenbygdsboende,medønskerom sentraltsommerstedpå kystenmedgod/høystandard. Attraktivtsamfunnfor alle Kommunengjennomførte1. kvartal2010en spørreundersøkelseblant fastboende innbyggere.bakgrunnenvarat kommunenønsketå vite mer om hvafastboendevurderte somde viktigstegrunnenetil å bosettesegi kommunen.deviktigstegrunnenesomblir oppgitt for at folk velgerå bo her,kanværegi viktigkunnskapom hvordankommunenkan markedsføreseg,ogretningpå kommunensprioriteringerut fra hovedmålsettingen angåendebosetting.defem viktigstegrunnenejf. spørreundersøkelsen: 1. Godemuligheterfor aktivt friluftsliv på sjøenogi fjellet 2. Trygtoppvekstmiljøfor barn 3. Fikkjobb i Flatanger 4. Mangei nærfamiliebor her 5. Litekriminalitet Tilsynelatendeindikererdenneundersøkelsenat jobb ikkeer denviktigstefaktor vedflytting til Flatanger.Dettestriderimidlertid noemot de funn Telemarksforskninghar gjort i forhold til sammenhengenmellomattraktivt bostedogattraktiv for næringsliv: BOILIGPOLITISK PLAN

49 Uten kjennskaptil demografiskerammerogutslagavlivsfaseflyttingfor de aktuelle årskullene,er risikoenstor for at mansetter seglite realistiskemålogfår en bosettingspolitikksomikkevirker. Foråbli attraktiv sombosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skapesosialemøteplasser 3. Støttenæringsutviklinghosnabokommuner 4. Bedrekommunikasjonfor pendlere 5. Tavarepå innvandrere Foråbli attraktiv for bedrifter: 1. Bliattraktiv for kompetanse 2. Samarbeidoverkommunegrenser 3. Innovasjonog nettverk Kommunalteideboliger Kommunalteide boliger, eks.omsorgsboliger 1749Flatanger Tabell:04695,SSB Boligeri alt i Flatangerkommune, Tabellenunderviserat boligmasseni Flatangeri stor gradbeståraveneboliger.i de siste årenehar dette endretsegnoe,ogdet har ogsåblitt byggetandretyper boliger,bådei privat regiogmedkommunen. (SSB,tabell 06265:Boliger,etter bygningstype(k)). Flatanger Enebolig Tomannsbolig Rekkehus,kjedehusog andresmåhus Boligblokk Bygningfor bofellesskap Andrebygningstyper Kommunaleboligeri Flatanger Ant. Leiligheter Status Utleid Brøndbo 1 Investeringsbeslutning, leiligheti sokkel Ja Trygdheim 4 Delvisrestaurert 2 enheter Kvitveistunet 4 Ja Lauvsneshagen 3 Utleietil næringsliv/åpnemarked Ja,treårskontrakt BOILIGPOLITISK PLAN

50 Tomteområderi Flatanger I Flatangerfinnesfølgendekommunaletomtefelt: Navn Antall tomter Ledige Rebuodden, Lauvsnes 27 4 Jeriko, Vik Prestgårdsmoen,Vik 19 4 Lauvsneshaugen, Lauvsnes 38 4 Privatefelt Navn Antall tomter Ledige Vikholmen,Vik 5 5 Nordheim,Lauvsnes 5 5 (fritidsbolig/bolig) I privatehyttefelt/-planer,regulerttil fritidsformål,kandet væreavsatttomter hvor det kan byggesbolig. Et annetkonsept/momenter at i Flatangertilbysdet «finn din egentomt», et konseptsommuliggjørbygginghvor en vil, meninnenforgjeldenderegelverk. Omsetningav boligeiendommer Diagrammetunderviserhvordanprisenpåfast eiendommedbolighar utviklet segde siste3 årenefra 2011.I 2012økerprisenogtendensenkansynesat Flatangerhar størreveksti priseneennfor fylket generelt.dataeneer noeusikrefordi det kanværesnakkom salgav flere boligerpåsammeeiendom,uten at det fremgåri tallene.deter likevelrimeligå antaat denjevneutviklingenovertid speileren faktiskprisveksti boligmarkedet.somgrafenogså indikererer prisnivåetfor boligeri Flatangerfortsatt lavereenndet gjennomsnittlige prisnivåeti Nord-Trøndelagfylke. SSB-tabell:06726:Omsetningavboligeiendommermedbygningi fritt salg,etter Gjennomsnittligkjøpesum(K).I enkeltetilfeller kanenomsetningomfatte flereboliger.boligeiendommeruten oppgitt kjøpesumer ikketatt medi tabellen Gj.snittFlatanger Gj.snittNord-Trøndelag BOILIGPOLITISK PLAN

51 Boligbehovi årenefremover 1. Vanskeligstiltepå boligmarkedet:personermedlavinntekt 2. Bostedsløse 3. Flyktninger 4. Utviklingshemmede 5. Rus/psykiatri 6. Helse/omsorg 7. Rekrutteringavarbeidskrafttil offentlig/privat sektor 8. Ungei etablering 1.Vanskeligstiltepåboligmarkedet: personermedlavinntekt Desomregnessomvanskeligstiltepåboligmarkedetkandelesinn i to hovedgrupper;(1) personermedlavinntekt,somentenbor i en uegnetboligeller har høyboutgiftsbelastning, og (2)bostedsløse. I utgangspunkteter det forhold knyttet til inntekt og bosituasjonsomgjørat manregnes somvanskeligstilti boligmarkedet.detunderstrekesat dette er en sværtheterogengruppe, og at personerfra alledeleravsamfunnetkanværevanskeligstilti boligmarkedet.flatanger kommunehar ingenøremerkedeboliger til dennegruppenogkommunenhar oversiktog kontroll overdennegruppen.flatangerhar ingenregistrertei dennegruppen. 2.Bostedsløse SombostedsløseregnerHusbanken:«Personersomikkedisponereregeneid ellerleidbolig ogerhenvisttil tilfeldigeboalternativ,samtpersonersomikkehar ordnetoppholdsstedfor kommendenatt. Det omfatter ogsåpersonersomoppholdersegi institusjoner,hospitseller lignende,somikkehar egnetbostedvedeventuellutskrivelseog denneutskrivelsenvil finne stedinnento månederellermindre.» (Husbankenm.fl. 2005).Flatangerkommunehar ingen registrertebostedsløse. 3.Flyktninger Flatangerkommuneer innei en utredningsammenmedmyndighetenefor å vurdere eventuellemuligheterogutfordringerdennegruppenkangi. 4.Utviklingshemmede Utviklingshemmedekommerunderhelseogomsorgogkommunenhar tilstrekkeligkontroll overdennebrukergruppen. 5.Rusogpsykiatri Deter i Flatangerkommuneikkeegnedetilpassedeegneboligtyperfor dennebrukerbehov. Flatangerkommunehar ikkehatt nevneverdigeutfordringereller behovfor denne brukergruppen,altsåfor boligertilpassetbrukeresomhar lavboevne,ogsompå grunnav rusproblematikkpåførerboligerstor slitasje.slikeboligerkallesgjernehardbruksboligerog byggespå en slikmåteat de tåler mestmuligslitasje.alt fra materialvalgtil planløsningog konstruksjonervelgesut fraformålet om å tåle hardbruk. BOILIGPOLITISK PLAN

52 6.Helseogomsorg Etøkendepresspå sykehustjenesterhar medført at det gjennomsamhandl ingsreformen satsespå en annenoppgavefordelingi helsesektoren.målet medsamhandlingsreformen, somble innført i januar2012,er å dempeveksteni bruk avsykehustjenesterogat en større del avhelsetjenestenemåytesavkommunen.flatangerkommunehar et egetprosjekt vedrørendedette kommunaletilbudet 7.Rekrutteringavarbeidskraft til kommuneogprivatnæringsliv Mangeavnæringslivetsnyansatterekrutteresutenfrakommunen. Detteindikereret behov for ny boligidet de ansettes. Ofte er dette personeruten vesentligtilknytningog forhåndskjennskaptil kommunen.dette, kombinertmedansettelsei en ny jobb, gjørat de flesteønskerå leieboligi en periodefør en tar valgetom en skalkjøpeeller byggeen mer permanentbolig. Behovetfor arbeidskrafti næringsliveter forholdsvisstatiski Flatanger.Noen hovedutfordringerer konjunkturutsattenæringer(bygg/anlegg,båtbygging),mensamtidig burdeveksteni havbruksnæringenkommebedretil synegjennomøkt etterspørselfor bolig. Alderssammensetningenblant arbeidstakere,spesieltkommunaleansatte,tilsier et betydeligbehovfor nyrekrutteringergrunnetnaturligavgangsomfølgeavalder.dettetilsier ogsåøkendebehovfor rekrutteringutenfra kommunen,somigjenvil presseboligmarkedet og behov/ønskeom leieboliger. Næringslivhar i stor gradikkeegneboligersomtilbysnyansatte.herkandet værenaturligå utvide et samarbeidmellomnæringsliv,bygg-entreprenørogkommune. Detå kunneværebehjelpeligmedboliganseessomen stor fordel nårdet skalrekrutteres. Herliggerdet nokbådeutfordringerogmuligheterfor Flatanger.Dette betyr at denrette kompetansenkanbli vanskeligå få tak i, bådefor kommunenogdet privatenæringsliv dersomboligbehovetikkemøtes. Deboligenedet i førsteomgangvil værestørstrift om, er utleieboliger.desomkommertil kommunen,ogspesieltde somikkehar annentilknytningennjobb, velgeri stor gradå leiei førsteomgang.følgende spørsmålkanreisesframover: Er det behovfor boligersomer øremerketnytilflyttedeellernyansatte,dvs.enform for prøvebolig- en bolig sommantil å begynnemedkanleie for eksempel3 år, der manfaktiskkankjøpeeller velgeå finne segen annenbolig etter endt periode. 8.Ungei etableringsfasen Peri dageksistererdetverkenboligtilbudellerandretiltak somerspesieltrettet mot ungei etableringsfasen,medmindredissefaller inn undernoenavde øvrige kategorienesomtilbys bolig. BOILIGPOLITISK PLAN

53 Virkemidler i boligpolitikken Flatangerkommunehar følgendeordningerfor boligetableringsomkanbenyttes: Startlån Grunnlån Boligtilskudd o Tilpasning o Etablering Behovsregulertbostøtte Tilskuddtil prosjektering o Kompetansekantilbysi kommunalregi o Næringsfondmidler Tildelingavboliger Tildelingavkommunaleboligerer vanligviset enkeltvedtaki henholdtil forvaltningsloven. Deter likevelikkeuvanligmedulik praksisi ulikekommuner(nou2011:15).tildelingav kommunaltdisponerteboligeri Flatangerkommuneskjersomfølger; Boliger somtildelesgjennomhelse- og omsorgsenheten, Gjennombolignemnd(forvaltningsvedtak), Ut fra kommunensbehovfor rekruttering Ut fra behovi næringsliv Boligertil vanskeligstiltei det ordinæreboligmarkedettildelesgjennombolignemda.i Bolignemdaer følgendeenheterrepresentert: NAV Helse/omsorg/kommuneledelse Tekniskenhet I daghenvisesøvrigeboligsøkendetil servicemottaketi kommunen,somleggerfrem saken for bolignemndafor vurdering.detforeliggeren listeoversøkereog søknadsgrunnlag.det er imidlertid ikkevedtatt bestemtekriterier for tildeling.detforeliggerhellerikkenedfelte retningslinjerfor hvordansøknaderom boligmottasogbehandles. Kommunenfungererogsåtidvissomen formidler for privateaktørersommelderinn at de har ledigeboliger,ogkommunenformidler dette videre.dettegjelderprimært for det ordinæreboligmarkedet. BOILIGPOLITISK PLAN

54 Kommunalehusleiepriser Detfinnesflere muligevinklingerfor å fastsettekommunalehusleiepriser. Kostnadsdekkende Utgiftsbasert Vurderingavbetalingsevne Historiskepriser Markedstilpassedepriser Flatangerkommunegårmer i retningavmarkedstilpassetprissetting. Gjeldendevedtakom prissettingfor husleieer gjort i kommunestyretsvedtak10/13 av «Vedinngåelseav nyeleiekontrakterfor boliger/leiligheterpå det frie markedeti kommunenseksisterendeboligmasse,settesutleieprisi 2013til kr.90,- pr. månedpr. kvadratmeterbrutto boareal.detteinkludererkommunaleavgifter,husforsikringog vannavgift. Dettejustereskommendeår medkonsumprisindeksen. Rådmanngisi det enkelte utleieforholdfullmakt i å kunnenedjusterehusleienmedinntil 20%i tilfelle vedlikeholdsmessigstandardskulletilsi dette». Dette vedtaketmedvirkertil at Flatangerbevegersegi retningavmarkedstilpassede utleiepriser.i sakener det belystat privateboligbyggereliggeroverkr.100,- pr. kvm.eks. kommunaleavgifter. BOILIGPOLITISK PLAN

55 Nøkkeltallfor norskøkonomi,ssbsprognoser År Boligprisvekst 5,3 4,3 3,4 2,9 Årslønnsvekst 3,7 3,8 3,8 4,0 Inflasjon 1,8 1,9 2,1 2,2 Utlånsrente 3,8 3,9 4,5 5,1 Pengemarkedsrente 1,8 2 2,7 3,3 Arbeidsledighetsrate 3,6 3,5 3,5 3,4 Alle tall i prosent.kilde:ssbøkonomiskeanalyser,3/2013 Folketallsutviklingi Flatanger Framskrevetfolkemengde,etter region,kjønn,alder,tid ogstatistikkvariabel Totalt i Flatanger Menn Kvinner Tabell:10213,SSB Enobservasjonherer i forbindelsemedeneventuellnedgang,er trendensamtidigenøkendeandelaveldre innbyggere. Bedrifterogsysselsetting Bedrifterogsysselsattei industri,etter region,næring(sn2007),sysselsettingsgruppe, tid og statistikkvariabel Bedrifter Bedrifter Bedrifter 1749Flatanger Totalt Sysselsattei alt sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte BOILIGPOLITISK PLAN

56 Sysselsetting, inn ogutpendling Sysselsatteper 4. kvartal,etter region,næring(sn2007),tid ogstatistikkvariabel Med bosted i region en 2011, sysselsatte: Som pendle r inn i region en Som pendle r ut av region en Med arbeid sstedi region en Med boste d i regio nen 2012, sysselsatte Som pendle r inn i region en Som pendle r ut av region en Med arbeid sstedi region en Med boste d i regio nen 2013, sysselsatte Som Som pendle pendle r inn i r ut av region region en en Med arbeidss ted i regione n 1749 Flata nger, alle næri nger Tabell07983,SSB, te a ls se s y te lsa s e s y Med arbeidsstedi regionen Sompendlerut av regionen Sompendlerinn i regionen Med bostedi regionen Med arbeidsstedi regionen Sompendlerut av regionen Sompendlerinn i regionen Med bostedi regionen : te a ls s se sy Med arbeidsstedi regionen Sompendlerut av regionen Sompendlerinn i regionen Med bostedi regionen BOILIGPOLITISK PLAN

57 Handlingsplan Deter et overordnetmåli norskboligpolitikkat alleskalkunnebo trygt oggodt.detteer ogsåen avbærebjelkenei dennorskevelferdspolitikken. I Stortingsmeldingnr ,blir de statligemålenefor boligpolitikkendefinert slik: 1. Bustaderfor allei godebumiljø 2. Tryggetableringi eigdogleigdbustad 3. Buforholdsomfremjar velferdogdeltaking 4. Godtutforma,sikre,energieffektiveogsunnebygg 5. Betreogmeir effektivebyggjeprosesser I Kommuneplanensamfunnsdel for Flatangerkommune,harfølgende overordnedemålsetting: I løpetavplanperiodenskalfolketallet stabiliseresogøkesvedå: o Utnytte lokalefortrinn for næringsutvikling o Framståsomen helhetligreiselivskommune o Fokuserepå alletiltak somfremmerbolyst Hvorhovedutfordringer folketallsutvikling, kjønnsfordelingog endret alderssammensetning. Flatangerkommunehar goddialogmednæringslivetogdet er framkommetat følgendeer viktigfor næringslivetframover: Solidekommunaletilbud er viktigfor rekrutteringavarbeidskrafttil eksisterende næringsliv,ogfor at etablerereskalønskeå satseher. Fellesvisjon,fellesmålogfellesmarkedsføringer spesieltviktig for reiselivsnæringa, menogsåfor alt næringslivogkommunenfor å kunneframståsomsynligog attraktiv. Næringslivet er en viktigdel avkommunenssamfunnsplan. Bedre/enkleremarkedsføringavledigehyttetomter, og fastearrangementfor hyttefolket. «Boligbygginger et avde viktigstetiltakenefor å nå målsettingenom å stabilisereog øke innbyggereinnenutgangenav2020.dagenssamfunnmedbedre kommunikasjonsmulighetergjørat vi leveri en fellesbo- ogarbeidsregion,og«konkurrerer» i størregradmedvårenabokommunerom bosetting.deter derfor viktigå ha ferdig opparbeidettomter i attraktiveområder.deter ogsånødvendigå vise/ markedsføre tomter, boligerfor salgogutleie til muligeetablererei regionen.» BOILIGPOLITISK PLAN

58 Mål, strategiogtiltak Mål Strategi Tiltak 1. Bosatteskalfortrinnsvis eie og bo i sin egenbolig Kommunaleutleieboligerskal kunværeen midlertidigboform Ikkeinngåutleiekontraktermedmer enn 3 års varighet.vedny utlysningav ledig bolighar i utgangspunktet tidligereleietakereikkenoen fortrinnsrett. 2. I Flatangerkommuneskaldet forefinnesen boligmassetilpasset framtidige behov 1.2. Aktivbruk avhusbankens virkemidleri forbindelsemed oppføringog restaureringav boliger Sentrumsområderskal fortrinnsvisforbeholdesboligog næringsbebyggelse Kommunenskaltilby attraktive og«prisgunstige»tomter Omdisponeringav fritidsboligtil boligskalværemulig Kommunensomorganisasjon skalfortrinnsviseie boligertil utleie somer forbeholdt vanskeligstilteog beboeremedspesiellebehovog til egneansattei rekrutteringssammenheng.vedledighetfrembys boligenei det øvrigeboligmarkedet Øvrigbehovfor boliger, herunderutleieboliger,skal fortrinnsvistilbys fra næringslivog privateevt. i samarbeidmed kommune Kommunenskalbidra til å gjørehusbankensfinansieringsordningerkjent, og biståi søkeprosessen Terskelenfor å få innrømmetstartlånskalvære lavog i henholdtil Husbankens regelverk Høyterskelfor å få omgjort boligertil fritidshusi sentrumsområdenei tråd med egneretningslinjer Tomterskaltilbystil selvkost Det skalværeen lav terskelfor omgjøringavfritidsboligtil boligsålengekravettil veg,vannogkloakkfylles Kommunenbør bygge3-4 utleieleiligheteri tilleggtil eksisterendeboligmassepå attraktiv tomt Oppfordrefastboendeog nyeboligbyggeretil at det etableresutleiedelnår det planleggesoppføringavprivate boliger.privateboligersom etableresi kommunalebyggefelt og sominneharutleiedel, innrømmesen reduksjonpå tomteprispå kr Forutsattat private aktørerplanleggerog bygger utleieboligermed mer enn 3 enheter,kankommunen,etter skjærskiltvurdering,garantere for leieaven enhet. BOILIGPOLITISK PLAN

59 Mål Strategi Tiltak Byggerkommunen utleieenheterder ansattei lokalt næringslivhar prioritet, skalen søkelokalt næringsliv om å garanterefor husleiefor delereller heleboligmassen. 3. Kommunenskalinnehaavklarte arealertilrettelagt for boligbygging på sentrumsnærtogattraktivt område 4. Kommunenskalha en lav terskel for byggingi LNFområder 5. Kommunensboligpolitikk skal bidra til et velfungerende boligmarked 6. Det er et langsiktigboligpolitisk mål at kommunenbør inneha mulighetenfor å kunnetilby boenhetertil nyinnflyttede som eventuelt ønskerå «prøvebo»i kommunenfør fast bolig erverves I forbindelsemed arealplanleggingenskaldet innreguleresattraktive områderfor boligbyggingi sentrumsområder Utenfor sentrumsområderskal det praktiseres; Finndin egen boligtomt Kommunaleutleiepriserskal ikkeleggespå et slikt nivåat dette utkonkurrererprivateanleggog initiativ Vedtilstrekkelig interesse,skalkommunen vurderegåinn somdeleieri et boligbyggerselskapsammen medprivate(ops-offentlig, privat selskap) Tashensyntil i pågående rulleringavkommuneplanens arealdel Gjennomførereguleringi nyervervettomteareal Det skalværelett å få etablert boligerutenom regulerteområderder ikke sentralesektorinteresserblir vesentligberørt og at vei, vatn ogavløpkanetableres Hjemlesi kommuneplanensarealdel Tasjevnligopp til politisk vurdering. BOILIGPOLITISK PLAN

60 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Eierskapsmelding for Flatanger kommune 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 35/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar eierskapsmeldingen for Flatanger kommune 2014, datert ,til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar som eierpolitikk for Flatanger kommune kapittel 5 i meldingen; Prinsipper og retningslinjer for Flatanger kommunes eierskap. 3. I arbeidet med eierstrategier for det enkelte selskap, legges strategier i kapittel 6 til grunn. 4. Kommunestyret tar sikte på at eierskapsmeldingen revideres en gang pr. valgperiode. 5. Med utgangspunkt i overordnede eierstrategier får rådmannen i oppgave å søke å avhende aksjene i selskapet Impact Europe Group AB.

61 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Eierskapsmelding 2014 S Eierskapsmelding for Flatanger kommune 2014 Vedlegg 1 Eierskapsmelding 2014 Saksopplysninger Viser til vedlagte forslag til eierskapsmelding for Flatanger kommune av I kommunestyresak 5/14 den ble følgende bla følgende vedtak fattet: Kommunestyret ber rådmannen utarbeide eierskapsmelding som omfatter alle kommunens selskaper innen Eierskapsmeldingen behandles av kommunestyret. Fortsatt er det et relativt lite antall kommuner som innehar eierskapsmeldinger. Det finnes ingen fast mal for hvordan en eierskapsmelding skal se ut, og kommunene har ulike innfallsvinkler til arbeidet. Etter KS sin oppfatning bør en eierskapsmelding som minimum ha tre hovedpunkter: Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og styringsformene. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og i samarbeid med selskapene. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. I denne selskapsmelding har rådmannen også tatt mål av seg å gi en best mulig oversikt over også andre ulike ordninger som kommunen er involvert i forbindelse med interkommunalt samarbeide. Vurdering Eierskapsmeldingen vil bidra til å gi oversikt over kommunens virksomhet, utover det som direkte utøves av tjenester i egenregi. Det vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene. Det vil også bidra til økt åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Dokumentet åpner også for en mer aktivt politisk engasjement m.h.t å utvikle strategier m.h.t. kommunalt eierskap og involvering i andre interkommunale samarbeidsformer. Et aktivt eierskap og eierstyring er noe kommunen må utvikle over tid gjennom prosesser som involverer folkevalgte, og hvor erfaringene og kunnskapsbygging brukes til stadig å forbedre eierstyringen. Eierskapsmeldingen bør også med fordel brukes i forbindelse med folkevalgtopplæringen, jfr. kommunestyrets vedtak ( del av sak 5/14) om at; Kommunestyret anbefaler at eierstyringen inngår som obligatorisk tema i kommunens folkevalgtopplæring etter kommunevalget Rune Strøm Rådmann

62 Flatanger kommune Eierskapsmelding 2014 Flatanger kommune Oversikt over Flatanger kommunes involvering i selskaper/bedrifter og kommunens samlede eierskap. Et styringsdokument for folkevalgte og administrasjon. Vedtatt i kommunestyrets sak **/** den **/** Flatanger, den 1/