Utdanningskvalitet - Hva er det (for tida)?

Transkript

1 «Nivået på studentene er en katastrfe. Ingen tar tak i det g gjør ne med det. Det er manglende ppfølging g fr dårlige midler til seminarundervisning. Hele kvalitetsrefrmen er en katastrfe. Det har jeg sagt i årevis.», an educatin system flush with cash but which leaves ur yung and beautiful students deprived f all knwledge. Utdanningskvalitet - Hva er det (fr tida)? Stein Erik Lid, NOKUT Studenter i ledelse, NMBU. «Høyere utdanning er ikke styrt av relevans g kvalitet. Høyskler g universiteter får betalt per studiepeng. Da lønner det seg å bare tilby en masse frskjellige studier sm er billige å drive.»

2 Krt m NOKUT Utdanningskvalitetsbegrepet Hva vet vi m kvalitet? indikatrer Aktuelle tema g trender Eksellense g insentiver Studentaktive læringsfrmer Kvalitetskultur g ledelse Arbeidslivsrelevans 2

3 NOKUT Nasjnalt rgan fr kvalitet i utdanning Tilsyn Evaluering av kvalitetssikringssystemer Akkreditering av prgrammer g institusjner Tilsyn med eksisterende prgrammer g institusjner Evalueringer, analyser Studiebarmeteret g underviserundersøkelsen Sentre fr fremragende utdanning (SFU) Gdkjenning av utenlandsk utdanning 3

4 Hva frbinder dere med utdanningskvalitet? 4

5 Hva er utdanningskvalitet? «And what is gd, Phaedrus, And what is nt gd Need we ask anyne t tell us these things?» (Platn ca. 370 f-kr.)? «Hva er det med begrepet (utdannings)kvalitet sm gjør at debatten synes å bli stående på stedet hvil? Det innlysende svaret er at kvalitet er et begrep sm er uten mening i seg selv. Skal begrepet gi mening, må vi relatere det til ne annet. Det beste ville etter min mening derfr være at vi heller snakker m relevans, læringsutbytte, frafall, faglig nivå, gjennmstrømning, nytenkning mer avgrenset». Stensaker, Frskningsplitikk 1/

6 NOKUTs «dekmpnering» av begrepet utdanningskvalitet Alle frhld med betydning fr kvaliteten g relevansen på studentenes læringsutbytte Resultat g prsess 6

7 Kvalitetstilstanden i nrsk høyere utdanning Studentene er tilfreds (Studiebarmeteret) Underviserne er tilfreds (Underviserundersøkelsen) Kandidatene vurderer utdanningen sm nyttig (NIFU) Arbeidslivet er tilfreds med kandidatene fra høyere utdanning (NIFU) Kandidater får jbb (NIFU) Nrsk PhD utdanning hlder høyt internasjnalt nivå (NFR) Nrge bruker str andel av BNP på høyere utdanning (jmf. OECD) 7 Høyt frafall g lav gjennmføring Studenter misfrnøyd med ppfølging g veiledning Studentene er late? Liten bruk av studentaktive læringsfrmer? Fr lite fkus på pedaggisk utvikling? Fr svak arbeidslivsrelevans? Knvergens framfr diversitet g spesialisering i UH-sektren?

8 Indikatrer fr kvalitet i høyere utdanning Kvantitative indikatrer Database fr statistikk m høgre utdanning (DBH) NOKUT-prtalen Statistisk sentralbyrå (SSB) Eurstudent OECD - Educatin at a glance Studiebarmeteret Studentundersøkelsen Underviserundersøkelsen NIFUs kandidatundersøkelser StudData (SPS-HiOAk) Læringsmiljøundersøkelser Christin databasen Kunnskapsdepartementets tilstandsrapprt (U-multirank) (Fagspesifikke rangeringer) Antall studenter Fullføring g gjennmføring Utveksling g innveksling Faglige årsverk Andel førstestillinger Publikasjnsdata Opptaksgrunnlag Karakterdata Ekstern inntjening Kvalitative indikatrer Frskning Tilsynsrapprter (NOKUT) Evalueringer NOKUT Frskningsrådet Frskningsevalueringer Institusjnenes egne evalueringer Læringsutbytte beskrivelser Arbeidsmarkedsundersøkelser 8

9 Kvalitetstilstand (verrdnet) Indikatrer Stein Erik Lid, Rachel Glasser, Stephan Hamberg 9

10 Aktuelle trender g diskusjner Dagens kvalitetsdebatt preges av Usikkerhet fr framtida: Plitisk, idelgisk g øknmisk usikkerhet «det pst 4de industrielle revlusjnssamfunnet» Vilje til kvalitetsutvikling Studenter Undervisere Ledelse Myndigheter 10 Struktur i høyere utdanning Strtingsmeldinga m kvalitet i høyere utdanning («Kultur fr kvalitet i høgre utdanning) Fra frmell kvalitetssikring, til det studienære kvalitetsarbeidet Eksellens g insentiver Utdanningsfaglig kmpetanse g studentaktive læringsfrmer Kvalitetskultur g ledelse Relevans fr arbeidslivet

11 Strtingsmeldinga m struktur i høyrere Utdanning (2015) Strukturmeldingas 9 kriterier fr kvalitet Årsverk i førstestillinger Søkning Gjennmføring Studentenes tidsbruk Publisering Eksterne frskningsinntekter Størrelse på dktrgradsutdanningene Internasjnal rientering Samspill g samarbeid 11

12 Struktur g diversitet Nrsk UH-sektr: et såkalt åpent binært system, med felles UH-lv g finansieringssystem Høyskler Universiteter Akademisk drift g knvergens? Diversitet g spesialisering er nødvendig fr kvalitet «Currently, the degree f specializatin and cmplementatin between the institutins appears lw. There is a clear risk that the cmmn regulatry framewrk and result based funding system, cmbined with the academic drift and current merger prcesses may lead t even less diversity in the sectr. (Lid g Skdvin). 12

13 Kultur fr kvalitet i høgre utdanning (St.meld. 2017, i går!) 1. Alle studenter skal møte krevende g engasjerende studier. 2. Alle studenter skal møte sm ansvarlige deltagere i egen læring, g integreres gdt i det ssiale g akademiske fellesskapet. 3. Studier skal ha tydelige læringsmål (læringsutbyttebeskrivelser) g gd helhet g sammenheng. 4. Studentene skal møte varierte g aktiviserende lærings- g vurderingsfrmer. 5. Studieprgram skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet. 6. Alle studenter skal møte undervisere med gd faglig g utdanningsfaglig kmpetanse. 7. Utdanning g undervisning skal verdsettes høyere. 13

14 Eksellense g insentiver Kvalitetsrefrmen 2003 Tettere ppfølging av studenter Nye vurderingsfrmer g ftere vurdering Struktur: studiepeng, karakterskala, bachelr, master, PhD Resultatstyring g resultatbasert finansiering Økt institusjnell autnmi Opprettelsen av tilsynsfunksjn (NOKUT) Akkreditering av studieprgrammer g institusjner Evaluering av kvalitetssikringssystemer Kvalitetsrefrmen mislykket??? Fra frmell kvalitetssikring (minstestandard) til eksellense Fra kvalitetssikring (pisk) til kvalitetsutvikling (gulrt) 14

15 Eksellens i utdanning Ulike strategier Prestisjeinstitusjner/prgrammer Akademi Seleksjn av de beste studentene (Kvalitetsmeldinga: det skal utvikles egne tilbud til de flinkeste talentene (?)) Premiering av vitenskapelig tilsatte sm satser på utdanning (Kvalitetsmeldinga: alle institusjner skal etablere et meritteringssystem innen 2 år) Hnurs prgrams Individuelt fkus Resultatrientert Generiske ferdigheter fte vektlagt i tillegg til disiplin Centers f excellence in educatin Kllektivt fkus Utviklingsrientert (pedaggisk g læringsutbytte) Generiske ferdigheter sm del av disiplin (nrsk mdell fr SFU) 15

16 Senter fr fremragende utdanning (SFU) Nasjnal prestisjerdning fr utdanningsvirksmhet fra 2013 Stimulere til utvikling av undervisnings- g læringsfrmer Synliggjøre at frskning g utdanning er likestilte ppgaver Stimulere til fremragende FU-basert utdanning Status sm SFU etter søknad 5+5 år 4-7 mill. kr per år per senter CCSE Centre fr cmputing in Science Educatin CEFIMA Centre f Excellence in Film and Interactive Media Arts ENgage Centre fr Engaged Educatin thrugh Entrepreneurship ExcITEd Excellent IT Educatin 16

17 SFU hva kan vi lære? Utvikle et analytisk frhld til utdanning g undervisning (frskningsbasert læring) Kble pedaggikk g fagdisiplin Frskning på læringseffekter Pedaggikk fr PhD studenter Samle fagmiljøet til erfarings- g kunnskapsutveksling m undervisning (avprivatisering av undervisning) Studenter er en ressurs i utdanning, undervisning, frskning g innvasjn 17

18 18

19 Studentaktive læringsfrmer NOKUTs underviserundersøkelse: «De fleste mener undervisning der studenten deltar aktivt gir det beste læringsresultatet. Likevel er det frelesninger g seminarer, såkalt lærersentrert undervisning, sm er mest utbredt.» 19

20 5,0 4,0 3,0 Bruk g læringseffekt av studentaktive læringsfrmer 4,2 3,9 4,0 3,8 3,0 3,7 3,6 4,4 2,0 1,0 bruk bidrar bruk bidrar lærersentrert studentaktiv studenter faglig ansatte 20

21 Utdanningsfaglig kmpetanse Skjevfrdeling av insentiver/prestisje mellm frskning g utdanning Kmpetansekrav fkusert på frskning Pedaggisk basiskmpetanse sm minimum Internasjnal utvikling (bl.a. Strbritannia g Sverige) Strtingsmeldinga m kvalitet (2017): Alle institusjner skal utvikle et meritteringssystem basert på utdanningsfaglig kmpetanse g resultater innen 2 år Tydeligere krav til pedaggisk- g utdanningsfaglig kmpetanse ved tilsetting 21

22 22

23 NOKUTs erfaring: utdanningsledelse pririteres på institusjnelt, men fte gdt nk ikke på lavere nivå NIFU (2016): utdanningsledelse på prgramnivå preges av: Kvalitetskultur g ledelse Utydelig ansvarsfrdeling Uklare styringslinjer «Brettslagsmdellen» Studieprgramledere har fte uklart mandat Underviserne driver i str grad egen undervisning sm privat anliggende 23

24 Kvalitetskultur g ledelse Hw Can One Create a Culture fr Quality Enhancement? 24

25 Kvalitetskultur g ledelse - viktigste lærdmmer (I) Felles verdier g nrmer sm definerer høy kvalitet i undervisning g læring Undervisning g læring må ha de samme kjennetegnene sm frskningsaktiviteter Effektive ledere er de sm frplikter seg til å gjennmføre endringer med nøye vurdering av tidspunkt g verbevisende argumentasjn/- begrunnelser Endring fra kvalitetskntrll til kvalitetsutvikling 25

26 Kvalitetskultur g ledelse - viktigste lærdmmer (II) Persnalet er sterkere mtivert til å engasjere seg i faglig kvalitetsutvikling dersm: målknflikter hindres (f.eks. tidspress frdi frskning pririteres mer enn utdanningsaktiviteter) prfesjnell pplæring er frankret g integrert i strukturer sm tillater vitenskapelig ansatte å diskutere g utveksle erfaringer undervisere må bli sett g verdsatt 26

27 Relevans fr arbeidslivet Kmmunikasjn: utdanning g arbeidsliv Dimensjnering Faglig bredde vs dybde Faglig innhld g/eller generiske ferdigheter Hvilket faglig innhld? Og hvilke generiske ferdigheter? Og hvilke lærings- g vurderingsfrmer? Nivå Fagskle Bachelr Master PhD Jbbmuligheter = utdanningens relevans (innhld) + arbeidsmarkedssituasjnen 27

28 Relevans? avhengig av hvem du spør Spesifikk eller generell kmpetanse? Utdanningsnivå? 28

29 Relevans framskrivninger g dimensjnering «Det blir særlig økning i behvet fr flk med øknmi- g administrasjnsutdanning, lærere, helsearbeidere g realfagutdannede» (Basert på SSBs framskrivninger i 2008) «Overskudd av utdannede med krt g lang høyere utdanning i øknmiske g administrative fag, drøye » Om realfag: ««Mens den frrige framskrivingen antydet et klart underskudd, er det nå gdt samsvar mellm tilbuds- g etterspørselskurven fr denne gruppen» 29

30 Oppfatninger m relevans i UH (Studiebarmeteret g Vitenskapelige Studiebarmeteret: studentene er Studenter Underviserundersøkelen, skala 1-5) mest frnøyd med ansatte arbeidslivsrelevansen Arbeidslivsrelevans 4,1 4,4 Underviserundersøkelsen: lærerne i HU er frnøyd med utdanningenes arbeidslivsrelevans Sammenheng - 4,0 Studieprgrammets evne til å inspirere 3,9 - Eksamen 3,9 - Studie- g læringsmiljø 3,8 3,7 Læringsutbytte 3,7 3,4 Studentenes engasjement 3,7 3,3 Undervisning g veiledning 3,5 - Medvirkning/kvalitetsarbeid 3,3 3,6 Samarbeid - 3,1 Internasjnalisering* 2,3 2,3 30

31 Oppfatninger m relevans i UH-sektren Studiebarmeteret: studentene er mest frnøyd med arbeidslivsrelevansen Underviserundersøkelsen: lærerne i UH er frnøyd med utdanningenes arbeidslivsrelevans Men Kandidatundersøkelser: kandidater mindre frnøyd med arbeidslivsrelevans enn studenter Underviserundersøkelsen: lærerne har liten kntakt med arbeidslivet UH-institusjnenes arbeidslivskntakt er fte sentralisert 31

32 Relevans kpling mellm utdanning g arbeidsliv NOKUT-undersøkelse 2015 m universiteter g høysklers arbeidslivskntakt: Ujevnt g gjennmgående svak kntakt Svak institusjnell frankring Fagmiljøene tilfreds med relevans i egen utdanning (dkumentasjn?) Økende tendens til kartlegging, mtivert mer fr å legitimere utdanningene sm relevante enn å la resultater påvirke utdanningene Fagmiljøene føler seg presset på tid, pririterer ikke arbeidslivskntakt Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA) har liten effekt Haakstad g Kantardjiev (2015). Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. NOKUT rapprt 2015/1 32

33 Relevans: utfrdringer g tiltak Eksempler fra EUROMA (Samfunnsøknmi g Mlekylærbilgi) Hvem definerer arbeidslivets behv i et langsiktig perspektiv? Trening i generelle ferdigheter integrert eller separert fra fag? Tverr- g flervitenskapelighet Trening i å bruke fagets teri g metde til å løse «real life prblems» gjennm studentaktive læringsfrmer Internships g bruk av undervisere utenfr akademia Alumni Fagspesifikke studentrganisasjner g freninger Akademisk dannelse sm mtvekt til «pst fakta» samfunnet 33

34 Utvikling av utdanning g undervisning i et kllegialt fellesskap: deling av kunnskap g analyse av egen g andres undervisning 34

35 Akademisk g generell kmpetanse Frskningskultur «Generell» kmpetanse Samarbeid, prsjekt arbeid Relasjnell kmpetanse Tverrfaglige team Utvikle kunnskap, (livslang læring) Kritisk g analytisk arbeidsmetde Kreativitet g entrepenørskap Skriftlig g muntlig kmmunikasjn Frmidlingsevne Kvalitetssikring Oppdatere kunnskap/kmpetanse Ta i bruk nye metder, ny teknlgi Frskere er eksperter på «generell kmpetanse» sm kan utnyttes i utvikling av utdanning g undervisning 35