Rapport. Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. forprosjekt Prosjektleder: Toril Sundal Leirset

Transkript

1 Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger vo Rapport forprosjekt 2013 Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet Prosjektleder: Toril Sundal Leirset

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER 3 1. BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT 5 2. GJENNOMFØRING 8 3. SITUASJONSBESKRIVELSE VURDERINGER OG ANBEFALINGER 16 VEDLEGG 19 Underveis i forprosjektet ble navnet på skolen endret fra Sjefsgården til Levanger voksenopplæring. 2

3 Sammendrag og anbefalinger Prosjektets overordna mål har vært: Tidlig innsats med arbeidsrettet introduksjonsprogram for målgruppen, som generelt har problem med å komme ut i arbeidslivet etter avsluttet introduksjonsprogram, slik at de kan bidra med sine ressurser i det lokale arbeidslivet der det er behov for arbeidskraft. De viktigste aktivitetene i forprosjektet har vært utforming av: - Grafisk modell for analyse av resultat av introduksjonsprogram (vedlegg 1) - Fagplaner for pleieassistenter og renholdere som en integrert del av norskopplæringen for spor 1 deltakere - Samarbeidsmodell Levanger Arena(vedlegg2) - Databasert rekrutteringsbank(vedlegg 3) Det har vært av stor betydning, at en gjennom lokal statistikk av introresultat, har identifisert hvem det er som ikke kommer ut i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. En faktabasert analyse, bidro til at prosjektets målgruppe ble spor 1 elever med liten eller ingen skolebakgrunn. Statistikken, som ble laget på bakgrunn av faktaopplysninger av introresultater, har gitt prosjektet stor legitimitet og både offentlige og private instanser viser nå vilje til å ta ansvar for å snu den negative utviklingen for denne målgruppen. Statistikken viser seg å virke spesielt motiverende og bevisstgjørende i samarbeidet med NAV, og vil bli et godt verktøy i framtidige felles analyser av introresultater for å kunne sette i gang gode tiltak som gir bedre resultat. Det anbefales å utarbeide lokal statistikk over introresultat, slik at en ut fra disse kan iverksette målrettede tiltak for å bedre resultatene. Det har vært krevende, men lærerikt, å lage fagplaner for pleieassistenter og renholdere når planene samtidig skal integreres i norskopplæringa. Planarbeidet har medført mange faglige diskusjoner og erfaringsoverføringer blant medlemmer av prosjektgruppen da de representerte ulike yrker og arbeidsplasser. Fagplanene skal testes ut i praksis i 2014, og først da kan en vurdere om de er god nok. Det er viktig å ta med fagpersoner fra andre yrker og skoler i arbeidet med fagkurs. Det sikrer at viktig kompetanse blir lagt til grunn og fungerer i tillegg som en prosess i det lokale samarbeidet en må ha på plass for å lykkes med målgruppen. Før en starter opp med fagkurs er det viktig, sammen med NAV, å gjøre en markedsanalyse for å finne ut hvor det er behov for arbeidskraft framover. Fagplanene lagt ut på norskopplæringas hjemmeside: I arbeidet med samarbeidsmodellen Levanger arena, ble det satt i gang prosesser som synliggjorde ansvarsområder og partene ble tvunget til å være løsningsorienterte. Det anbefales å lage en skjematisk modell med utgangspunkt i samarbeidsavtalene mellom partene. Det styrker vi-følelsen å ha en felles modell som alle er en del av. Praksis er en viktig del av fagkursene. Oppretting ev en lokal databasert rekrutteringsbank er ment å effektivisere og forbedre arbeidet med praksis opp mot den enkelte arbeidsplass. Databasen er laget i et samarbeid mellom flyktningtjeneste, norskopplæring og Jobbsjansen. Det er også disse som har tilgang til basen og som bruker den i hverdagen. Ved blant annet å loggføre all kontakt, unngår en at bedriftene blir kontaktet unødvendig. Denne funksjonen må en arbeider videre med i hovedprosjektet for å få best mulig resultat. Databasen gir også 3

4 en god oversikt over aktuelle bedrifter med bedriftsopplysninger, noe som effektiviserer arbeidet for de som har ansvar for praksis. Det anbefales å lage lokale databaser da det profesjonaliserer arbeidet opp i mot den enkelte bedrift. I arbeidet med å lage database får en i tillegg erfaringsoverføring av kunnskap mellom alle som arbeider med praksis, noe som styrker og forbedrer arbeidet med praksis. 4

5 1. Bakgrunn, mål og mandat 1.1 Bakgrunn NOU Bedre integrering og Stortingsmelding nr. 6, En helhetlig integreringspolitikk, sier at introduksjonsprogrammets resultat og forskning tilsier at det er et potensial for forbedringer av introduksjonsprogrammet. Det vises også til at det kan se ut som om kvinner har mindre utbytte av introduksjonsprogrammet når det gjelder resultater. Samtidig viser studier at en del deltakere går over fra introduksjonsprogram og over til kvalifiseringsprogrammet uten at det bygges videre på arbeidet som er gjort i introduksjonsprogrammet ( Djuve og Kavli mfl. 2011). Levanger kommune har, i lengre tid, ønsket å bedre samarbeidet mellom ulike aktører for å bedre resultatene av introduksjonsprogrammet i årene framover. Resultatene i introduksjonsprogrammet i 2011 og 2012 i Levanger kommune var på henholdsvis 60 % og 72,2 % og 2012 var de to første årene Levanger kommune var K+ kommune i Midt Norge, og det ble gjort politiske vedtak i form av dokumentet; Beslutningsgrunnlag for arbeid med bosetting av flyktninger. Deltakelse i K+ arbeidet krever en faktabasert analyse av resultatene hvis kommunen skal kunne iverksette gode grep framover. Både flyktningtjenesten og norskopplæringen i Levanger kommune, har Verdalsprosjektet som grunnlag for arbeidet med inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Særlig har modellen Arena arbeid, med fokus på lærekandidater, vært styrende for mye av innhold og gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Partene har, de siste årene, ønsket å utvikle denne modellen til også å omfatte fagkurs. I K+ perioden er det gjort et grundig arbeid for samarbeid mellom norskopplæring og flyktningtjeneste gjennom et felles dokument Bedre Resultat. Både lærere og programrådgivere har nå stort fokus på resultat og har etterlyst flere gode grep for den gruppen som ikke kommer ut i arbeid eller utdanning etter to år i introduksjonsprogram. Forstudiet, høst 2012, viste at det var stort behov for arbeidskraft i helse- og renholds bransjen i tiden framover. Lærerne hadde flere ganger, i samme periode, lagt fram behov for fagkurs som en integrert del av norskopplæringa og som ivaretar norskplanens intensjoner med mål om å bedre norskresultatene. Det ble enighet om at de to bransjene helse og renhold var aktuelle for utprøving i en fagkursmodell. Tanken var at fagkurs i ulike bransjer også kan fungere som en start på et lærekandidatløp og gi den enkelte en god plattform for videre opplæring i fag knyttet til bransje. Modellen skulle fange opp behovet for skreddersøm overfor gruppen som ikke kommer over i arbeid etter endt introduksjonsprogram. Det ble besluttet at Levanger voksenopplæring skulle søke forprosjektmidler Fra IMDi til utarbeiding av en ny modell for fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Levanger vo ønsket å gå sammen med det lokale næringsliv, NAV og Levanger videregående skole for å bedre innvandrernes arbeidstilknytning i framtiden, gjennom å tilpasse fagkurs integrert i norskopplæringa og som skal dekke framtidas arbeidskraftbehov i Levanger. Det var viktig for Levanger vo å legge vekt på et interkommunalt samarbeid med Verdal og Inderøy kommuner når det gjelder plass til deltakere på fagkurs, samt erfaringsoverføring av framtidige resultat til øvrige nabokommuner. 5

6 1.2 Mål for forprosjektfasen Overordnet mål: Tidlig innsats med arbeidsrettet introduksjonsprogram for målgruppen, som generelt har problem med å komme ut i arbeidslivet etter avsluttet introduksjonsprogram, slik at de kan bidra med sine ressurser i det lokale arbeidslivet der det er behov for arbeidskraft. Prosjektmål: Utvikle en ny fagkursmodell som en integrert del av norskopplæringen for kvalifisering og inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Resultatmål: 1: Finne gode løsninger på hvordan en gjennom fagkurs kan samarbeide om effektive mobiliseringstiltak overfor bedrifter som trenger arbeidskraft Kriterium for måloppnåelse: Lage en samarbeidsmodell med bedrifter om arbeidspraksis for fagkursdeltakere, ved bruk av Sjefsgårdens databaserte rekrutteringsbank. 2: Finne gode grep for markedsanalyse som grunnlag for fagkurs Kriterium for måloppnåelse: Voksenopplæringen og flyktningtjenesten går inn som faste medlemmer i NAVs markedsteam 3:Kartlegge, ved hjelp av forstudieanalyse, hvilke grupper som ikke har kommet ut i arbeid eller utdanning de siste to årene, og hvilke grupper som ikke har greid norsktesten. Kriterium for måloppnåelse: Lage en grafisk modell for analyse av resultater i intro og norsktest 4: Videreutvikle Arena arbeid der fagkurs, i samarbeid med NAV og arbeidsliv, blir en del av modellen. Kriterium for måloppnåelse: Arrangere arbeidsseminar for å ferdigstille og bearbeide Arena arbeid med fagkurs integrert 5: Spre kunnskap om voksnes læring og skape forståelse for dette i kvalifiseringsløp i en fagkursmodell. Kriterium for måloppnåelse: Arrangere en fagdag, for samarbeidspartnere i prosjektet, om voksnes læring, med fokus på Spor1(deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn) 6: Lage en fagplan som integrerer fagkurs i norskplanen for spor 1 Kriterium for måloppnåelse: Presentere fagkursplan på et avslutningsseminar for forprosjektet der lærere, programrådgivere, styringsgruppe og prosjektgruppe deltar. 6

7 1.3 Mandat for dette forprosjektet Tilsagnsbrev fra IMDi, : Særlige vilkår for tilskudd til Levanger kommune: Leveransen for dette forprosjektet skal være følgende: 1: Fagkursmodell innen renhold og helse er utarbeidet og er klar for bruk som en integrert del av norskopplæringa fra : Samarbeidsmodell med bedrifter om arbeidspraksis for fagkursdeltakere er laget 3: Grafisk modell for analyse av resultater i Intro og norsktest er laget 4: Fagplan som integrert fagkurs i norskplanen for spor 1 7

8 2. Gjennomføring 2.1 Organisering av prosjektet Hovedprosjekteier Levanger kommune Oppdragsgivere/ finansiering IMDI Levanger kommune Prosjektansvarlig Ola Stene rådmann Styringsgruppe Rune Leirset: Rektor Sjefsgården vo Leder i styringsgruppa Kristin Nordberg Norum: Levanger Næringsforum Jan Arve Strand: NAV Levanger Jon Ketil Vongraven: Kommunalsjef for helse Håvard Heistad: Enhetsleder for Bygg og eiendom Randi Venås Eriksen: Enhetsleder for Innvandrertjenesten Toril Sundal Leirset: Prosjektleder, deltar på møtene Prosjektgruppe Toril Sundal Leirset Prosjektleder Therese Granås: lærer norskoppl. Eva Winnberg: lærer norskoppl. Hågen Klevmo: programrådgiver Gunhild Klokkerhaug renholder Mari Berg lærer helse- og oppv. Laila Hofstad Evjemo lærer helse- og oppv. Tove Strømberg hjelpepleier 8

9 2.2 Prosjektets milepæler Nr. Når Milepæl Ansvar Ferdigstille prosjektplanen Toril Ferdigstille statusrapport Toril Arrangere arbeidsseminar om Arena Toril/prosjektg. Arbeid Arrangere fagdag voksnes læring Toril/prosjektgr Samarbeidsmøte med NAVs Jan Arve markedsavdeling Ferdigstille modell for statistikk Toril og Hågen Ferdigstille arbeidet med fagplaner Toril. Therese og Eva Arrangere avslutningsseminar Toril og prosjektgruppa Ferdigstille og presentere samarbeidsmodellen/rekrutteringsbanke n til bruk for samarbeidspartnere Ferdigstille forslag prosjektrapport Toril 2.3 Aktivitetsplan Prosjektet ble gjennomført i henhold til følgende aktivitetsplan: Toril og prosjektgruppa Milepæl nr. 1: Ferdigstille prosjektplan Dato Aktivitet Ansva r Ferdigstille prosjektplan Toril Milepæl nr. 2: Ferdigstille statusrapport Dato Aktivitet Ansvar mai Møte i styringsgruppa Toril mai Møte i prosjektgruppa Toril Legge fram statusrapport for leder i Toril styringsgruppa Oversende statusrapport til IMDi Toril Milepæl nr. 3: Arrangere arbeidsseminar om Arena Arbeid juni Planlegge arbeidsseminar sammen med pr. gruppen Arrangere arbeidsseminar Toril Toril 9

10 Milepæl nr. 4: Arrangere fagdag voksnes læring 2. Dato Aktivitet Ansvar juni Planlegge fagdag voksnes læring Toril Arrangere fagdag voksnes læring Toril Milepæl nr. 5: Samarbeidsmøte med NAVs markedsavdeling Dato Aktivitet Ansvar Møte med leder i NAV Toril Møte med leder av NAVs markedsavd. Toril Okt. Møte med NAVs markedsavd. Toril Høst 13 Delta på jobbmesse på Stjørdal Toril Milepæl nr. 6: Ferdigstille modell for statistikk Dato Aktivitet Ansvar juni Avklare hvem som skal arbeide med dette i prosjektgruppa prosjekt gruppa juni Ta kontakt med Øystein Lunnan i ISK ang. Toril hjelp til å lage statistikk Septokt Samarbeidsmøter med Lunnan ang. statistikk Det blir laget egen plan for disse møtene. Hågen og Toril Ferdigstille modell for statistikk Hågen og Toril Presentere modell for statistikk på avslutningsseminar Milepæl nr. 7: Ferdigstille arbeidet med fagplaner Hågen Dato Aktivitet Ansvar Møte i prosjektgruppa- fordeling av oppgaver Toril juni Møte med renholder og helsefagarbeidere Toril aug Arbeidsmøte ang. fagplanene Toril Det blir laget en egen møteplan for fagplanarbeidet Ferdigstille arbeidet med fagplaner Toril Presentere fagplanene på avslutningsseminar Toril Milepæl nr. 8: Arrangere avslutningsseminar Dato Aktivitet Ansvar Planlegge avslutningsseminar med Toril styringsgruppa Planlegge gjennomføring av avslutningsseminar Toril med prosjektgruppa 8.01 Arrangere avslutningsseminar Toril 10

11 Milepæl nr. 9: Ferdigstille og presentere samarbeidsmodellen/rekrutteringsbanken til bruk for samarbeidspartnere Dato Aktivitet Ansvar Legge fram forslag til rekrutteringsbank for Hågen prosjektleder og leder for styringsgruppa Presentere modell på frokostmøte i Levanger Hågen næringsforum Presentere rekrutteringsbank m/ forslag til Hågen formidling for styringsgruppa Presentere rekrutteringsbank på avslutningsseminar Hågen Milepæl nr. 10: Ferdigstille prosjektrapport Dato Aktivitet Ansvar Oppstart med prosjektrapport Toril Forslag til prosjektrapport sendes Toril styringsgruppa Møte i styringsgruppa med ev. endringer i Toril forslag til prosjektrapport Ferdig stille/godkjenning av endelig rapport Toril 2.4 Evaluering av arbeidet i forprosjektet Arbeidet i Styringsgruppa Møtene i styringsgruppa er gjennomført etter planen, men gruppa har aldri vært fulltallig grunnet ulike årsaker underveis. Prosjektansvarlig og prosjektleder har derfor arrangert ekstra møter i etterkant for de som ikke deltok på de ordinære møtene. Dette for å sikre at viktig informasjon og eventuelle tilbakemeldinger og innspill ikke skulle gå tapt. Ved at kommunalsjef for Helse og enhetsleder for Bygg og anlegg har vært medlemmer av styringsgruppa, har arbeidet med å få sikret praksisplasser til deltakerne på fagkursene blitt enklere. Gjennom møter og dialog har en lært av hverandre og lagt til grunn en felles forståelse for utfordringene målgruppen har både i opplæring og praksis. Prosjektleder har møtt positive ledere i helse og renhold, i arbeidet med å finne gode løsninger i en praksissituasjon, spesielt er behovet for oppfølging tydeliggjort fra arbeidsgivers ståsted. Prosjektleder har hatt mange møter med leder for NAV i forbindelse med revidering av samarbeidsmodellen Arena arbeid til en ny modell Levanger Arena. Disse møtene har hatt stor betydning for at samarbeidet med NAV er inne i en god prosess og at NAV er blitt en aktiv driver i utvikling av et framtidig tett og framtidsrettet samarbeid om prosjektets målgruppe. I tillegg har møter med leder for NAVs markedsavdeling ledet til et møte med hele markedsavdelingen, der fokus ble satt på Spor 1 deltakere og utfordringene disse har i en opplæringssituasjon Arbeidet i prosjektgruppa Prosjektgruppa fordelte arbeidet i tre hoveddeler: - Fagplangruppe helse - Fagplangruppe renhold - Gruppe for statistikk og rekrutteringsbank 11

12 Fagplangruppa helse: Gruppa var satt sammen av en lærer fra voksenopplæringa, to lærere fra helse- og oppvekst ved Levanger videregående. En hjelpepleier, fra en framtidig praksisplass, ble tatt inn i gruppa i slutten av arbeidet. Samarbeidet med videregående skole har gitt prosjektet mye kunnskap om faget helse- og oppvekst og åpnet for et videre samarbeid, blant annet om å bruke deres treningsrom når deltakerne skal lære ulike pleieaktiviteter. Lærerne fra videregående vil også være aktuelle som lærere i de temaene i fagplanen som norsklæreren ikke har nok kunnskap om. Arbeidet har gitt gjensidig innsikt i de to skoleslagene og bidratt til å forsterke samarbeidet med Levanger videregående skole, der de fleste ungdommene fra norskopplæringa søker seg inn. Lærerne fra videregående har lagt planer for hospitering på norskopplæringa for å lære mer om metoder og arbeidsformer som brukes i opplæringa. Det var også positivt å styrke denne delgruppa med en ansatt fra praksisplassen vi skal bruke. Hun bidro til å sette fokus på at oppfølgingsfasen var det viktigste elementet hvis en skal lykkes med denne målgruppen. Ansatte har ikke tid eller kunnskap nok til å følge opp denne målgruppen godt nok i hverdagen. Fagplan renhold: Gruppa var satt sammen av en lærer fra norskopplæringa og en renholder fra kommunen som har ansvar for opplæring av blant annet vikarer og de som kommer ut i praksis. Renholderen har lang erfaring og kunne bidra med mange nyttige innspill i arbeidet med fagplanen. Underveis i arbeidet med fagplanen ble det bestemt at det skal bygges opp et praksisrom for renhold i et av husene hvor norskopplæringa holder til. Dette kom som følge av arbeidet med fagplanen og vil ha stor betydning for å sikre en god praksis i hovedprosjektet for denne gruppa. Enhetsleder for renhold, som er medlem i styringsgruppa, har hele tiden vært orientert, fulgt opp ideer som er kommet frem underveis, slik at en er godt forberedt når en starter opp med hovedprosjekt. Samarbeid på tvers i fagplangruppene: Møtene i de to fagplangruppene ble holdt samtidig. Dette for å sikre at prosessene i arbeidet fulgte felles plan og at informasjon fra prosjektleder ble gitt til begge gruppene samtidig. Flere av temaene underveis ble diskutert felles. Den ulike bakgrunnen hos gruppedeltakerne førte til en god prosess som gjorde fagplanene robuste i et framtidig gjennomføringsløp. Det har vært meget god stemning, gode prosesser og utført meget godt arbeid i fagplangruppene. Hele gruppa satte seg inn i temaet Supported Employment og la det til grunn i arbeidet med fagplaner og oppfølging på arbeidsplass. I utforming av fagplanene ble Place then train lagt til grunn for at denne målgruppen lærer best gjennom praksis. De to fagplanene bygger på et felles grunnlag og har felles del 1 og 3. Arbeidsgruppe for statistikk og rekrutteringsbank: Dette arbeidet ble gjennomført ved at en person tok hovedansvar for aktivitetene. Han fikk hjelp av blant annet statistikkansvarlig i kommunen til analysearbeidet. I arbeidet med rekrutteringsbanken samarbeidet han med norskopplæringas praksiskoordinator og leder for Jobbsjansen. Det å knytte til seg fagpersoner i ulike deler av arbeidet, sikrer at arbeidet får faglig tyngde og at flere får kjennskap til prosjektet, noe som igjen bidrar til at implementeringen i organisasjonen får en god start. I prosjektplanen var det også et mål å finne ut hvilke grupper som ikke greide norsktesten. En slik analyse viser seg på nåværende tidspunkt og ikke ha stor verdi så lenge mange ikke velger å ta testen. I og med at så få fra denne gruppen har tatt norsktest, ville det ikke være etisk forsvarlig å lage en lokal statistikk. Fra er det innført obligatoriske tester, og vi valgte derfor å vente med en slik statistikk inntil en har et godt nok datagrunnlag for en analyse. 12

13 Både statistikk og rekrutteringsbank var tidlig på plass i prosjektet, slik at en allerede i forprosjektet har fått mulighet til å prøve det ut i ulike sammenhenger. Prosjektleder har hatt egne møter med ansvarlig for dette arbeidet og rektor har også vært med på møter og bidratt som faglig støtte underveis Fagdag om voksnes læring og arbeidsseminar for ferdigstilling av modellen Arena arbeid. Vi inviterte en person som skriver en masteroppgave om voksnes læring til å legge fram viktige prinsipp i dette arbeidet. To lærere fra norskopplæringa foreleste om hvordan voksne med lite eller ingen skolegang lærer. Fagdagen samlet både styringsgruppa, arbeidsgruppa samt inviterte gjester og fungerte som en felles arena der en satte fokus på målgruppen. Deler av dagen ble brukt til et arbeidsseminar, noe som også bidro til å sveise de ulike aktørene bedre sammen Finne gode grep for markedsanalyse som grunnlag for fagkurs Ved oppstart av prosjektet var det aktuelt at voksenopplæringa og flyktningtjenesten skulle gå inn som faste medlemmer i NAVs markedsteam. NAV har valgt og ikke opprette markedsteam på nåværende tidspunkt. Å starte opp med fagkurs i helse og renhold ble besluttet på grunnlag av lokale kunnskaper som en del av forstudiet, høst Interkommunalt samarbeid Det er informert om prosjektet til Verdal kommune og det ble gitt signal om at det kan være aktuelt å ta med 1-2 deltakere fra dem på fagkurs, noe som ble godt mottatt. Inderøy kommune meldte avbud til informasjonsmøtet. En vil holde de to nabokommunene løpende orientert om gjennomføring av fagkursene i hovedprosjektet

14 3. Situasjonsbeskrivelse 3.1 Fagplaner Det er utarbeidet fagplaner for helse og renhold. En har lagt vekt på at disse planene skal være en integrert del av norskopplæringa. En så tidlig at begrepet helse var for vidt og at det var behov for ytterligere konkretisering. Prosjektgruppa kom fram til at begrepet pleieassistent var det mest korrekte å bruke i det videre arbeidet. I arbeidet med fagplanene ble temaheftene Renholder og Pleieassistent, fra læreverket Jobb i sikte,brukt i en forenklet form i det videre arbeidet. Planene er bygd opp med utgangspunkt i norskplanens tema og mål på A1 nivå. Fagplanen inneholder beslektede tema fra ordinær norskplan A1 nivå, men har nye mål som omhandler arbeidet som pleieassistent og renholder. Det er lagt vekt på at målene i fagplanene er mest mulig ferdighetsmål for å synliggjøre at målgruppen lærer best i en praktisk situasjon. Fagplanene består av tre deler: - 20 t. arbeidslivskurs på et språk deltakerne forstår - 60 t. fagkurs - Praksis på arbeidsplass med vekt på tett oppfølging Opplæringa skal foregå to dager per uke i skolens to timers studieverksted tid, som er 4. og 5. time, pluss 6. time som tas av ordinær norskopplæring. Det er planlagt å ta inn 6 deltakere på hvert kurs. Deltakerne vil bli rekruttert fra norskkurs, NAV og fra Verdal kommune. Det vil bli et spleiselag med tilskudd fra NAV, Verdal kommune og Levanger kommune for å finansiere fagkursene. Dette blir avtalt nærmere i hovedprosjekt Fagplanene er ment å være så praktisk rettet som mulig og deltakerne vil bruke ipad i arbeidet med å dokumentere opplæringas praktiske øvelser og bruke disse til å øve på skriving og lesing. Det er gjort avtaler om å få komme ut på praksisplasser med lærer som en integrert del av gjennomføringen av fagkursene. For å få starte på ordinær praksis må deltakeren ha gjennomført fagkurset og blitt klarert av lærer til å kunne fungere i en praksissituasjon. Det er lagt vekt på at praksis på ordinær arbeidsplass følges opp tett av praksiskoordinator/innvandrercoach. Fagplanene er lagt ut på norskopplæringas hjemmeside: Databasert rekrutteringsbank: Det er laget en felles rekrutteringsbank til bruk for norskopplæringa og flyktningtjenesten i arbeidet med å finne praksis/jobb. Rekrutteringsbanken gir en detaljert oversikt over de arbeidsplassene en allerede har et samarbeid med og eventuell framtidige samarbeidspartnere. Det er også lagt inn mulighet for å skrive inn notater når det har vært kontakt med den enkelte arbeidsplass. Rekrutteringsbanken er allerede tatt i bruk og erfaringen viser at den letter arbeidet med å finne praksisplass og en unngår, ved å bruke notatfelt, at flere tar kontakt uten å vite at kollegaen også har henvendt seg til samme plass på samme tid. Rekrutteringsbanken vil bli utprøvd og eventuelt forbedret underveis. Den vil blant annet bli presentert i møte med Levanger næringsforum der praksis i bedrift bruker å være tema på fellesmøter. Ved å bruke rekrutteringsbanken vil norskopplæringa og flyktningtjenesten fremstå som seriøse instanser i en samordnet etat. 14

15 3.3 Grafisk modell Det er utarbeidet en grafisk modell som viser resultatene av introduksjonsprogrammet knyttet til kjønn, spor og alder i årene 2010, 2011 og Modellen ble ferdigstilt tidlig i forprosjektet og er allerede tatt i bruk. Statistikken vil ha stor innvirkning på hvilke satsningsområder en skal ha i norskopplæringa og flyktningtjenesten i de kommende årene. 3.4 Levanger arena: Arena arbeid er forbedret og fått nytt navn; Levanger arena. Prosessen med å utarbeide en ny samarbeidsmodell, har ført til tettere samarbeid, spesielt med NAV. Modellen gir en god oversikt over hvordan skole, flyktningtjeneste, NAV og arbeidsliv griper inn i hverandre i arbeidet med den enkelte deltaker fra start til utdanning eller arbeid. Modellen tydeliggjør at oppstart med tiltak skal starte tidlig i løpet hvis en skal nå målet med utdanning eller arbeid etter endt intro, og at det kan være aktuelt å gå alternative veier for å nå målet. Modellen er laget for bruk til presentasjoner av introarbeidet som skole, flyktningtjeneste, NAV og arbeidsliv til enhver tid gjennomfører. Den skal være et viktig redskap for felles forståelse, ansvar og vi-følelse i introarbeidet. 3.5 Spre kunnskap om voksnes læring I arbeidet med å spre kunnskap om voksnes læring, med fokus på spor 1 deltakere, er det kommet fram at det er stort behov for å arbeide mer med dette. Det har til dels vært sterke reaksjoner og tilbakemeldinger på at det generelt er liten kunnskap om denne gruppen hos medarbeidere i de etater som skal lose dem ut i arbeid eller utdanning. Arbeidet i prosjektet har satt søkelys på en gruppe som har store problem med å lykkes i introprogram og som utgjør en stor gruppe på sosial stønad hos NAV. 3.6 Markedsanalyse For å få oversikt over framtidas arbeidskraftbehov i Levanger vil en fortsette samarbeidet med NAVs markedsavdeling, og ut fra deres oversikt, bli enige om hvilke fagkurs det til en hver tid er behov for. 15

16 4. Vurderinger og anbefalinger Prosjektet har hatt et tydelig fokus på spor 1 elever med liten eller ingen skolebakgrunn. Det har vært av stor betydning, at en gjennom lokal statistikk av introresultat, har identifisert hvem det er som ikke kommer ut i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Statistikken har gitt prosjektet stor legitimitet og både offentlige og private instanser viser vilje til å ta ansvar for å snu den negative utviklingen for målgruppen. Statistikken viser seg å virke spesielt motiverende og bevisstgjørende i samarbeidet med NAV, og vil bli et godt verktøy i framtidige felles analyser mellom etatene. Prosjektet har videreført hovedbudskapet i norskopplæringas prosjekt Morsmålsstøttet norskopplæring (2012) om at en trenger en holdningsendring og mer kunnskap om spor 1 deltakere. Holdningsendring tar lang tid, men ut fra tilbakemeldinger fra de samarbeidende parter, har prosjektet bidratt til en større bevisstgjøring omkring metodikk og tilnærming i arbeidet med målgruppen. I det løpende arbeidet med prosjektet er det et vist til framtidig samfunnsøkonomisk regnskap hvis en ikke lykkes med å få denne målgruppen ut i arbeid. En har blant annet basert dette på eksakte kostnader ved å utbetale sosialtrygd og statistikk om dropout fra videregående som viser at flertallet av ungdom som slutter i videregående har foreldre med lav inntekt og lite utdanning ( NOU 2011:14). Underveis i prosjektperioden har fokus på det samfunnsøkonomiske regnskapet bidratt til at en får et mer helhetlig bilde av situasjonen og at det er store konsekvenser forbundet med at en stor gruppe innvandrere per i dag står utenfor arbeidslivet. Det ble regjeringsskifte midt i prosjektperioden og da var det viktig å synliggjøre den nye regjeringens politikk overfor målgruppen (vedlegg 4). Anbefalinger: I alt holdningsskapende arbeid er det viktig med faktabasert kunnskap. Lærerne i norskopplæringa har mye kunnskap om voksens læring og spesielt med tanke på spor 1 deltakere. Kommunene bør bruke disse lærerne, og andre med kunnskap om voksnes læring, til å spre kunnskap om voksnes læring, slik at hele organisasjonen blir profesjonelle i sin omgang med denne målgruppen. Det anbefales å utarbeide lokal statistikk over introresultat, slik at en ut fra disse kan iverksette målrettede tiltak for å bedre resultatene. En oversikt, i form av statistikk, vil sikre at alle instanser arbeider mot samme mål for den enkelte målgruppe. Det anbefales at en i prosessen i prosjektarbeid skaffer seg oversikt over eventuelle samfunnsøkonomiske konsekvenser bygd på faktabasert kunnskap. I den sammenheng er det også positivt for prosjektarbeidet og, til en hver tid, ha oversikt over og vise til de politiske målene på området. En bør så godt som mulig sette prosjekt inn i et større samfunnsperspektiv hvis en skal lykkes med endringer på systemnivå mellom ulike instanser og samtidig endre holdninger hos de som er satt til å bidra til å gjøre innvandringen bærekraftig. Fagplaner: Det er lærerikt, men krevende å skulle integrere fagplaner inn i den eksiterende norskopplæringa. Å ta med videregående skole og representanter fra renholds- og helsesektoren, har bidratt til mye viktig erfaringsoverføringer mellom prosjektdeltakerne, noe som kommer målgruppen til gode i framtiden. Det har hele tiden vært viktig å legge 16

17 felles kunnskap til grunn for utforming av fagplanene. Flere av arbeidsmøtene har hatt innslag av oppdatering på ulike tema og det er også blitt distribuert artikler som har gitt grunnlag for videre diskusjon i gruppen. Å tilføre arbeidsgruppa påfyll i form av ny kunnskap, har bidratt til et mer felles ståsted når deltakerne skulle prioritere tema og utforme nye mål i fagplanen. Med tanke på praktisk gjennomføring av fagkursene måtte en ta hensyn til skolens organisering av skolehverdagen, slik at kursene kan gjennomføres som en integrert del av skoledagen. Levanger voksenopplæring har i mange år organisert skoledagen med to timer studieverksted midt på dagen. Studieverkstedtiden gir skolen mange muligheter til å gjennomføre spesielle tilbud om opplæring utover den vanlige norskopplæringa i klasserommet. Vi har valgt å komprimere fagkursene til tre timer, to dager i uken og bruke studieverksted tiden og sjette time til fagkurs. Vår erfaring er at komprimerte løp gir best resultat og gir størst læringstrykk. Anbefalinger: Det er viktig å ta med fagpersoner fra andre yrker og skoler i arbeidet med fagkurs. Det sikrer at viktig kompetanse blir lagt til grunn og fungerer i tillegg som en prosess i det lokale samarbeidet en må ha på plass for å lykkes med målgruppen. Før en starter opp med fagkurs må en, sammen med NAV, gjøre en markedsanalyse for å finne ut hvor det er behov for arbeidskraft framover. Det anbefales også å starte tidlig opp med samarbeid med aktuelle arbeidsplasser for å sikre praksis for deltakerne etter endt fagkurs. I dialogen med arbeidsplasser er det viktig å forsikre om at hver enkelt deltaker skal klareres for praksis etter endt fagkurs og at de vil bli fulgt tett opp av en praksiskoordinator/innvandrercoach. Norskopplæringa skal være en plass for deltakere på alle spor, og ikke bare de som har utdanning fra før og som fungerer godt i en teoretisk opplæringssituasjon. Skolen må vurdere om de har en organisering av skolehverdagen som gir rom for å styrke norskopplæringa med en mer praktisk retta norskopplæring, og med alternative aktiviteter som blant annet fagkurs. Levanger arena: I arbeidet med å bedre samarbeidet mellom alle instanser som skal medvirke til gode resultater i intro i Levanger, har arbeidet med Levanger arena vært en viktig del av en framtidig samarbeidsmodell, som igjen vil få stor betydning for implementeringen av prosjektet. Spesielt vil en peke på samarbeidet med NAV i denne prosessen. NAV er viktig i arbeidet for å lykkes med fagkursene i arbeidet med å bedre resultat for prosjektets målgruppe. NAVs leder har selv vært delaktig med å forme samarbeidsmodellen Levanger arena og prosjektets styringsgruppe har også involvert seg i arbeidet med modellen. Anbefalinger: Det anbefales å lage en skjematisk modell med utgangspunkt i samarbeidsavtaler. Prosessen med å utforme en samarbeidsmodell i form av en skjematisk framstilling, der viktige parter deltar, synliggjør ansvarsområder, partene må være løsningsorienterte, og gode tiltak diskuteres fram. En felles skjematisk framstilling, som synliggjør hvordan en samarbeider mot bedre resultat i intro, forplikter partene til å snakke i vi form når en skal fortelle andre om hvordan en samarbeider. Det krever også innsikt i andre etaters arbeid og en gjensidig respekt innad når en skal presentere denne modellen for andre. En skjematisk samarbeidsmodell er et nyttig redskap for å tydeliggjøre de formelle samarbeidsavtalene mellom partene. For kommuner, som ikke har fått til optimalt samarbeid mellom partene, kan arbeidet med en skjematisk modell være en god starthjelp i arbeidet mot et bedre samarbeid, i tillegg til formelle avtaler. 17

18 Databasert rekrutteringsbank: Både flyktningtjenesten og norskopplæringa har i lenger tid erfart at arbeidet med praksis kunne vært forbedret. En felles rekrutteringsbank er nå tatt i bruk og viser allerede at arbeidet dermed er effektivisert og forbedret opp i mot den enkelte bedrift. Den er laget i et samarbeid mellom flyktningtjeneste, norskopplæring og Jobbsjansen. Det er også disse som har tilgang til basen og som bruker den i hverdagen. Det er stor pågang om praksisplasser hos den enkelte bedrift, og en database motvirker at samme instans ringer samme bedrift om praksisplass uten å vite at kollegaen har gjort det samme. Ved å loggføre all kontakt unngår en at bedriftene blir kontaktet unødvendig. Databasen gir også en god oversikt over aktuelle bedrifter med bedriftsopplysninger, noe som effektiviserer arbeidet for de som har ansvar for praksis. Ette rå ha prøvd ut databasen ser en behov for å forbedre den i løpet av hovedprosjektet. Anbefalinger: Det profesjonaliserer arbeidet opp i mot den enkelte bedrift å ha et internt system i form av en database. I arbeidet med å lage database får en i tillegg erfaringsoverføring av kunnskap mellom alle som arbeider med praksis, noe som styrker og forbedrer arbeidet med praksis i framtida. 18

19 Vedlegg 1: Statistikk 100,0 % Andel positive (jobb+utdanning) Introduksjonsprogrammet Levanger Kommune ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % Kvinner Menn Totalt 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 %

20 Vedlegg 2: Levanger Arena 20

21 Vedlegg 3: Database 21

22 Vedlegg 4: Statsråd Solveig Horne Vil ha flere minoritetskvinner i jobb Vi har i det siste sett at stadig flere minoritetskvinner tar utdanning og høyere utdanning, men ser samtidig at det er mange minoritetskvinner som ikke kommer ut i arbeidslivet. Disse kvinnene er en kjemperessurs, og jeg vil jobbe for å få disse ut i arbeid Hun vil foreløpig ikke si noe om konkrete tiltak for å få dette til å skje.(vg) Vi er nødt til å se nærmere på årsakene til at disse kvinnene ikke kommer ut i jobb, så konkrete tiltak må jeg nesten få komme tilbake til når vi har fått startet arbeidet. Men dette skal vi sette søkelyset på, sier statsråden til VG. 22