Røykeslutt før og nå motiverer og veileder vi bedre? Hva må vi gjøre enda bedre i fremtiden? Marit Økern, Seksjonleder/ fag og forskningssykepleier

Transkript

1 Røykeslutt før og nå motiverer og veileder vi bedre? Hva må vi gjøre enda bedre i fremtiden? Marit Økern, Seksjonleder/ fag og forskningssykepleier

2 Hva har vi gjort Utarbeidet et røykesluttopplegg med kunnskapsgrunnlag, hefte og veileder (2006) 4 samlinger, legens time, individuell oppfølging Henvise til KOLS linja, røyketelefonen og slutta.no og andre digitale sluttjenester. Opplæring av gruppeledere. Under utarbeidelse: Røykesluttgrupper som en kunnskapsbasert fagprosedyre for kunnskapssenteret. Prosjekt med oppringing i etterkant.

3 Erfaringer fra fokusgrupper Fokusgruppeintervjuer med pasienter / «Nå er det alvor - lurt å bli oppringt» «Utmerket å høre hva de andre har å fortelle, blir en slags positiv massesuggesjon.» «Fint å kunne ha dialog i gruppa, blir litt mer alvorlig når en sier ting høyt, legger litt mer press på seg selv.» Fokusgruppeintervjuer med ansatte «Heftet er veldig oversiktlig og fint, essensen står der» «Faglig påfyll har det vært lite av. Ikke deltatt på noe de siste årene». «Hvis det er ønskelig med gode resultater i forhold til røykeslutt prosent, så er det viktig at dette arbeidet som blir lagt ned har høy prioritet».

4 Virker røykesluttgrupper? I 2016 : 114 har sluttet i løpet av oppholdet 155 deltok på grupper 133 hadde mål røykeslutt : 88 har sluttet under oppholdet 139 deltok på gruppe 118 hadde mål om røykeslutt

5 Glittreklinikkens røykesluttopplegg, oversikt Oppringing i forkant Røykesluttgrupper og individuell oppfølging Primærkontakt Ukentlige røykesluttgrupper med temaer Legens time om røyk

6 Røykesluttoppleggets innhold Rammer og regler for gruppa- å være i en gruppe Bli kjent Abstinenser- legemidler ved røykeslutt Ambivalens- utforske fordeler og ulemper ved å slutte, positiv tilnærming Røykfrie dager og røykfri tid Motivasjon Redningskort, Fysisk og psykisk avhengighet Legens time, helsegevinster ved røykeslutt og røykens skadevirkning Mere enn du trodde var mulig, mestring!

7 Individuell oppfølging Primærkontakt og pasient Jevnlige avtalte samtaler Bruke kurshefte som utgangspunkt

8 Hva sier forskning? Hva sier forskning: Individuell og gruppe er like bra med samme tidsbruk, om gruppeundervisning kontra individuell oppfølging (Kunnskapssenteret 2015). Nasjonalfaglige retningslinjer for røykeavvenning (2016). Cocherane tobacco group rewiew har mange oversiktsstudier over kombinasjonen medikamenter og røykeslutt veiledning Combined pharmacotherapy and behavioural interventions for smoking cessation (Review) Omtaler 53 studier 52 studier ser på effekter av legemidler og veiledning I grupper og individuelt. Oppfølging over tid virker best.

9 Lunge helse studien Lung health studie. Viser at lang oppfølging gir et mye bedre resultat. Intervensjon: 10 uker / 12 gruppesamlinger + legens time + NEP Etterpå har alle fått telefon om røykstatus I 5 år. De som hadde vært I intervensjonsgruppa mot de som ikke hadde vært med Røykfrie 21,7 % mot 5,4 % Perioderøuykere 29.3% mot 23.3% Fortsatt røykere 49.0% mot 71.3%

10 Hva må vi gjøre i framtiden? Ferdig kunnskapsbasert prosedyre for kunnskapssenteret for røykeslutt kurs Opplæring av gruppeledere. Oppfølging i etterkant, både tall statistikk og veiledning Samarbeid mellom rehabiliterings sentere og kommuner slik at prosessen som har startet blir videreført..

11 Tiltak, hva kan vi gjøre Spørre pasienten om han røyke Kartlegge ønsker om å slutte Fortelle om viktigheten av å slutte Gi hjelp, støtte Snakke om abstinenser og mestringsstrategier Diskutere bruk av legemidler til røykeslutt

12 Nikotinerstatningspreparater og våre erfaringer Plaster Tyggegummi Sugetabletter Munnspray Inhalator Munnpulver i porsjonspose

13 Medikamentelle hjelpemidler Bupropion- Cyban, dobler nesten sannsynligheten for å klare å kutte røyken Demper trangen til å røyke og lindre abstinens symptomer. Vareniklin- Champix, øker sannsynligheten for røykestopp med 2-3 ganger. Demper trangen til å røyke og lindrer abstinens symptomene.

14 Metoder som kan være til hjelp Veiledning. Def: En pedagogisk og relasjonell prosess med oppdagelse, læring, vekst og utvikling som mål, og der den lærende er i fokus. -Åpne spørsmål, hva og hvordan -Dialog (Tveiten,2008b).

15 Kognitiv teori/ tilnærming Bevisstgjøring om hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen. ABC modellen: A:situasjon, B: tanker om situasjonen, C: Følelser Den kognitive diamant: Tanker, adferd, kropp og følelser påvirker hverandre. NAT: Negative automatiske tanker. «Livet ditt blir hva tankene dine gjør det til»

16 Coaching En samarbeidende, tilpasset løsningsfokusert og systematisk kommunikasjonsprosess som fremmer handling, læring og utvikling på personlig og faglig plan gjennom blant annet bevisstgjøring, motivasjon og ansvarliggjøring (Gjerde 2010). Fokus på nåtid, framtid og måloppnåelse Tar utgangspunkt i personens ressurser Bevisstgjøring (Tveiten,2008b)

17 LØFT Løsningsfokusert tilnærming. Metoden går ut på å eksplisitt ha fokus på å forsterke det som virker. Fokus på mestring, ressurser og løsninger framfor problemer. (Gjerde,2010).

18 Empowerment Evne til å ta kontroll over faktorer som påvirker eget liv (Gibson,1991). En kraft som består av kunnskap, styrke, makt og ferdigheter samt kontroll over egen situasjon (Slettebø, 2014). Sentralt: brukermedvirkning, maktomfordeling og pasienten som ekspert på seg selv.

19 «Sence of coherence» og «Self Efficacy» Oppleve verden som rimelig forutsigbar og sammenhengende og ha en opplevelse av kontroll og optimisme (Antonowsky,1996). Mestringstro- tro på egne evner til å ordne (Bandura,1997).

20 Motivational interviewing Pasientsentrert tilnærming Respektfull tilnærming Empatisk og støttende atmosfære Bygger på pasientens egne oppfatninger, prioritering og forståelse. Vektlegger pasientens selvbestemmelse Åpne spørsmål og refleksjoner. (Barth, Bjørtveit & Prescott 2001). Nasjonalfaglige retningslinjer for røykeslutt anbefaler MI som metode.

21 Referanser Antononovsky,A. (1996). The sense of coherence: A historical and future perspective. Israel Journal of MedicalScience 32, Bandura,A.(1997). Self-Efficacy:The Exercise of Control. Barth. T. m. fl. (2001).Endringsfokusert rådgivning Gibson,C.H.(1991) «a concept analysis of empowerment» Journal of Advanced Nursing,16, Gjerde, S.(2010). Coaching hva hvordan hvorfor (2.utgave). Bergen: Fagbokforlaget Slettebø,Å.(2004).Strebing mot pasientens beste Tveiten,S.(2008b). Veiledning mer enn ord (3.utgave).Bergen: Fagbokforlaget Tveiten,S.(2007). Den vet best hvor skoen trykker: Om veoledning i empowermentprosessen. Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning (2016). Kunnskapssenteret. Effekt av gruppeundervisning i pasient og pårørendeopplæring. Rapport Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 3. Art. No.: CD Combined pharmacotherapy and behavioural interventions for smoking cessation (Review)

22