Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse

Transkript

1 Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse Vedtatt av Kommunestyre

2 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedtatt/endret av Dato saksnummer Godkjent i lederforum Vedtatt av kommunestyret sak 01/01044 Vedtatt av kommunestyret sak 02/02605 Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 04/00391 eiendomsselskap KF Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 17/05 eiendomsselskap KF Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 06/270 eiendomsselskap KF Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 07/470 eiendomsselskap KF Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 08/308 eiendomsselskap KF Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 09/4599 eiendomsselskap KF Vedtatt av Kommunestyret sak 10/0006 Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 10/5211 eiendomsselskap KF Vedtatt av Kommunestyret sak 88/10 saksprotokoll sak 10/5299 Vedtatt av Styre for Sørum kommunale sak 14/11 eiendomsselskap KF Vedtatt av Kommunestyret sak 8/ Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 2

3 Innhold Vedtaks- og endringsprotokoll... 2 Innhold Innledning Definisjoner og avgrensninger Vedlikehold Investering Skille mellom vedlikehold og investering Organisering av kostnadsområder Vedlikeholdsramme under press Overordnet behov Samleoversikt over avdekket behov pr november Forventede midler tilgjengelig i perioden fra økonomiplan Tidligere og forventede forbruk til vedlikehold Vedlikehold Vedlikehold kommunale bygg Vedlikehold kommunale boliger Utvikling Utvikling kommunale bygg Utvikling kommunale boliger Brannvern Utbedringsplan for brannvern for kommunale bygg pr november Legionella Om legionella Kartlegging Driftsmessige utfordringer Energi Våre føringer Energiledelse Energiforbruk Energikilder Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 3

4 1. Innledning SK Eiendom skal en gang pr år legge fram en status på kommunens vedlikeholdsbehov. Fra er det bygningsmessige vedlikeholdet fordelt på leiers ansvar (virksomhetsleder på det enkelte bygg) og eiers ansvar (SK Eiendom). Ansvarsfordelingen er definert og ligger som en del av leiekontrakten. Etter vår mening skal seksjonene være tilført midler (i 2004) til å dekke leiers ansvar. Videre er det tilført midler til vedlikehold ved nybygg eller tilbygg (arealøkninger). Med andre ord, hvis avsatte midler til vedlikehold på seksjonenes budsjetter blir benyttet til vedlikehold, er dette nok til å dekke forfall/slitasje. Fra og med 2011 er det nok midler i SK eiendom egne budsjetter til å dekke ordinært vedlikehold. Tidligere år har vi benyttet regnskapsoverskuddet for å kunne holde et forsvarlig vedlikehold. I de senere år har Sørum kommune valgt å selge en del av sine eldste boliger som var uhensiktsmessig i forhold til vedlikehold, universell utforming, beliggenhet og utleie. Siste 10 år er 52 boliger solgt. I samme periode har vi bygd/kjøpt 51 funksjonelle boliger ved Sørum sykehjem, Bekkefaret, Duevegen, Svarstadvegen og Sørvald. Dette har styrket standarden på boligene betraktelig. Vi har og vil satse på å holde våre boliger på et tilfredsstillende nivå slik at våre leietakere kan ha en akseptabel standard på sitt hjem. Vi føler at satsingen har ført til at vi nå har kontroll på vedlikeholdet, men ser også en dreining mot at grupper med lav boevne i større grad blir gjeldende. I stigende grad ser vi at nye beboere har vansker med å skaffe seg egen bolig. Dette setter store krav til oppfølging av beboerne og dermed ressurser til administrasjon. SKE tok i 2009 derfor initiativ til et samarbeid med NAV, tildelingsenheten (av boliger) og regnskapsavdelingen. Sammen har vi vurdert forskjellige løsninger for å få en smidigere oppfølging av våre beboere som har behov for oppfølging. Vi ser at tettere oppfølging fra alle involverte parter reduserer behovet for fravikelse (utkastelse) og øker dermed leietakerens bokvalitet. Vi ser også fram til arbeidene som er i forlengelsen av boligsosial handlingsplan. Der er det vedtatt tanker og ideer som kanskje også vil omfatte eksisterende boliger. Prosjektet ledes av helse- og sosialseksjonen. Sørum kommune har i de siste årene bygd nytt, revet eller modernisert mange bygg. Store deler av vår bygningsmasse er relativt ny, eller modernisert. Det meste av arealene vi disponerer er bygd eller rehabilitert etter Pågående forprosjekter skisserer også at en del av våre bygg vil bli renovert eller avviklet i løpet av neste 10 år. Vi forsøker i denne planen å vise våre vedlikeholdsutfordringer knyttet til kr/m 2. Siden vi har en såpass stor forandring i bygningsmassens arealer over kort tid, er dette det beste og relativt sett mest entydige parameter. En matematisk korrekt framstilling er vanskelig å lage. Dette vises i kapittel 4.3. Utviklingsplanen vil vise de større tiltakene innen de tekniske anlegg. Planen er ikke utfyllende og skulle ideelt sett vært komplett. En del av områdene (ventilasjon, basseng, heis, oppvarming, elektro) er komplekse og krever tid å få på plass. Når vi ferdigstiller mange nye arealer/bygg krever dette administrative resurser. Dette har gått ut over innsatsen i denne plan og iverksettelsen av vedtatte tiltak. Regner med å være mer à jour i løpet av Vi har sett på de tiltak som er mest nødvendig og prioritert de tiltak som er kjent. Dette er utviklingsplanens 3. år. Utvendige overflater som tak og fasader har vi god kontroll på. Dette er byggenes viktigste flater og standarden er bra. I denne planen har vi valgt å legge inn et eget kapittel om energi. Arbeidet med energiplaner er et stadig viktigere element i våre langsiktige planer. Energioppfølgingen startet opp for fullt i 2008 da vi fikk verktøy til å håndtere denne type arbeid. Se kapittel 9. Arealer som omfatter bassenger og dusjer er kompliserte å vedlikeholde. Foreslår derfor at vedlikeholdsansvaret av disse innvendige arealene overtas av SK Eiendom. SKE vil dekke dette innenfor dagens rammer. Virksomhetene vil med dette få en markant demping av sitt oppfølgings- og kostnadsmessig vedlikeholdsansvar. Se side Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 4

5 2. Definisjoner og avgrensninger 2.1 Vedlikehold Vedlikehold er et begrep som ofte blir tillagt forskjellig betydning. Når det gjelder vedlikehold av bygninger, kan det være nyttig å starte med en definisjon. Vedlikehold er tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Det kan diskuteres hva det vil si å holde en bygning i stand. Her menes at bygningen i hele levetiden skal kunne brukes til det formål den ble bygget for, men at det må godtas naturlig forfall over levetiden. Norsk standard 3422 deler vedlikehold inn i 2 hovedkategorier: Tilfeldig vedlikehold (Løpende vedlikehold) Tilfeldig vedlikehold (Løpende vedlikehold) eller akutt vedlikehold er ikke planlagte arbeider som må utføres for å rette opp uforutsette skader og mangler Planlagt vedlikehold Planlagt vedlikehold er arbeider som må utføres på grunn av jevn, normal slitasje for å hindre forfall. Planlagt vedlikehold er vedlikehold som tar utgangspunkt i den tekniske tilstand og/eller i oppgitte vedlikeholdsintervaller og levetider. Planlagt vedlikehold kan videre deles videre inn i følgende kategorier: Intervallbundet vedlikehold Intervallbundet vedlikehold er arbeider som utføres i henhold til vedlikeholdsinstrukser utformet av planleggere, entreprenører og leverandører. Intervallbundne aktiviteter medfører som regel at en del komponenter skiftes ut for tidlig Tilstandsbasert vedlikehold Tilstandbasert vedlikehold er planlagte arbeider som baseres på regelmessige tilstandsanalyser, for eksempel hvert år. Hovedformålet er å iverksette nødvendige tiltak til rett tid. Et tilstandsbasert vedlikehold vil overprøve intervallbundne aktiviteter og total sett føre til mer optimalt vedlikehold. 2.2 Investering Ombygging Arbeider for å endre en bygnings eller et anleggs funksjoner, arealbruk eller standard, uavhengig av i hvilken retning standarden endres. (NS 3422) Kommentar: Den nye bruken av bygningen vil avgjøre om man velger en lavere eller høyere standard Modernisering Arbeider for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. (NS 3422) Kommentar: Omfatter også arbeider for å tilfredsstille krav som følge av bruks- og behovsendring Restaurering Helt eller delvis å tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand. (Byggforvaltning ) Kommentar: I et restaureringsprosjekt ønsker man å bevare mest mulig av bygningsdelene fra den perioden man vil tilbakeføre til, mens senere tilføyelser kan bli fjernet Utbedring Arbeider for å bringe en bygning eller et anlegg opp til opprinnelig funksjonell og teknisk standard etter skader, unormal slitasje eller mangelfullt vedlikehold. I praksis er dette arbeider som går ut over vanlig vedlikehold. (NS 3422) Kommentar: Noen bruker også begrepet når man ønsker en bedre standard, men da er ombygging et riktigere begrep å benytte Rehabilitering Utbedring hvor det tas sikte på å bevare mest mulig av antikvarisk verdi eller arkitektonisk kvalitet. (NS 3422) Kommentar: Begrepet brukes ofte i forbindelser hvor antikvariske eller arkitektoniske hensyn ikke er aktuelle, f.eks. betongrehabilitering. I slike tilfeller er andre begreper, f.eks. reparasjon eller utbedring, mer i samsvar med disse definisjonene Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 5

6 2.3 Skille mellom vedlikehold og investering I henhold til ovennevnte definisjonen skal vi gi noen eksempler på hva som er vedlikehold, og hva som er investering Det er vedlikehold når: Bygningen males/beises. Ytterkledning blir skiftet til tilsvarende kledning. Vinduer blir skiftet ut. Taktekking blir skiftet ut. Komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut Det er derimot investering når: Det blir foretatt ombygging eller påbygging Det blir byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard. Det blir etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking. Det blir installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon Det er verken vedlikehold eller investering i bygningsmessig forstand når: Det blir foretatt vedlikehold av eller investeringer i inventar / utstyr / materiell som har med virksomheten i bygningen å gjøre, for eksempel skoleformål. Slike kostnader skal belastes den aktuelle seksjon, og ikke drifts- og vedlikeholdsbudsjettet for bygninger. Seksjonene har fått overført midler til enkle utbedringer og oppgraderinger. Det bør skilles mellom vedlikehold og investering for å få fram de reelle kostnadene knyttet til vedlikehold av bygningene. Erfaringene kan da overføres til nye prosjekter, og føre til suksessivt bedre løsninger Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 6

7 3. Organisering av kostnadsområder For å få bedre oversikt over kostnadene i forbindelse med byggene, har SK Eiendom fra 2001 fordelt kostnadsartene innenfor følgende hovedområder: Forvaltning: Skatter og avgifter, forsikringer etc Drift: Drift tekniske anlegg, renhold, energi, hærverksutbedringer, forsikringsskader, snøbrøyting etc Vedlikehold Planlagt og tilfeldig vedlikehold. Tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen sto ferdig som nybygg. Utvikling Mindre ombygginger f.eks rive og flytte vegger. Kostnader ifm offentlige krav og påbud som gir en oppgradering fra opprinnelig standard. Oppgraderinger som må utføres for å tilfredsstille manglende funksjon eller tilfredsstille formelle krav som har kommet etter den opprinnelige oppføringen. 3.1 Vedlikeholdsramme under press Skissen under er en modell som viser utviklingen av kvalitet eller standard avhengig om bygningen vedlikeholdes. Etter en tid må vanligvis bygningen utbedres for å løfte den opp til opprinnelig standard. Dersom bygningen skal løftes opp til dagens krav til standard (nye forskrifter, brukerkrav), gjør man en modernisering/ombygging. Skissen er også nyttig for å illustrere hvor midlene for å utføre oppgavene bør komme fra innenfor driftsbudsjettet eller investeringsbudsjettet. Vedlikehold Vedlikeholdsrammen skal i hovedsak brukes til vedlikehold og utbedringer. Mangelfullt vedlikehold over flere år vil føre til at kostnadene på utbedringer langt vil overgå hva som finnes av midler innenfor rammen i dag. Utvikling Vedlikeholdsrammen er også under press for å løse oppgaver i forbindelse med forskriftskrav og brukerkrav. Forskrifts krav dreier seg i hovedsak om brannkrav og andre krav vedrørende HMS. Bruker etterspør gjerne ting som ikke var der når bygget var nytt. Det kan f.eks være behov for flere stikkontakter, flytting av brytere etc. Prosjektrapportene som sendes til styret tar ikke for seg vedlikeholdsoppgaver, men utviklings- og nybyggprosjekter Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 7

8 4. Overordnet behov 4.1 Samleoversikt over avdekket behov pr november 2011 SK Eiendom Vedlikehold kom. bygg Vedlikehold kom. boliger Sum vedlikehold Brannvern Legionella Totalt Holdes vedlikeholdsbudsjett på nåværende nivå. Det vil si det vi har satt som anbefalt nivå for vedlikehold i driftsbudsjettet i tabell 4.3 så er dette innenfor håndterbare rammer. 4.2 Forventede midler tilgjengelig i perioden fra økonomiplan Budsjett 2012 ØP 2013 ØP 2014 ØP Vedlikehold Internkjøp håndverkere ordinære eiendommer Internkjøp håndverkere boligeiendommer Totalt til vedlikehold og utvikling Fordeling vedlikehold og utviklingsbudsjett Lov- og forskriftspålagte tiltak - Brannvern Lov- og forskriftspålagte tiltak - Brannvern internkjøp håndverkere Lov- og forskriftspålagte tiltak - Legionella Tilfeldig vedlikehold ordinære eiendommer Tilfeldig vedlikehold boligeiendommer Utviklingstiltak* Leietakerskifter boliger - Eksterne tjenester, materialer, etc Leietakerskifter boliger - Internkjøp håndverkere Planlagt vedlikehold boliger - Eksterne tjenester, materialer, etc Planlagt vedlikehold boliger - Internkjøp håndverkere Planlagt vedlikehold bygg - Eksterne tjenester, materialer, etc Planlagt vedlikehold bygg - Internkjøp håndverkere Årsresultat Årsplanene for planlagt vedlikehold prioriteres innenfor følgende rammer Planlagt vedlikehold - Boligeiendommer Planlagt vedlikehold - Ordinære eiendommer *Utviklingstiltak er tiltak som ikke er vedlikehold. Skal dekke oppgraderinger for å tilfredsstille manglende funksjoner eller formelle krav som må/bør gjøres i forbindelse med vedlikeholdstiltak/utskiftinger, ombygginger eller nybygg Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 8

9 kr/m2 4.3 Tidligere og forventede forbruk til vedlikehold 600,0 Totaloversikt for bygg og boliger 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 År Vedlikehold fra drift kr/m2 Vedlikehold fra tilleggsbevilgning kr/m2 Håndverkertjenester Vedlikehold i driftsbudsjett ØP kr/m2 Anbefalt nivå på driftsbudsjettet kr/m2 Akkumulert rapportert vedlikholdsbehov kr/m Arealutviklingen Antall m2 kommunale boliger Antall m2 kommunale bygg m2 pr innb. Boliger Bygg 1 0 Den øverste grafen viser forbruk pr/m2 for tiltak som er blitt utgiftsført som vedlikehold på kontogruppe 66. Tiltak som blir utgiftsført eller budsjettert som utvikling på kontogruppe 66 er ikke med her. Forskjellen mellom vedlikehold og utvikling er forklart i kap. 3. Kurven i den øverste grafen som viser det akkumulerte vedlikeholdsbehovet vil være følsom for endringer i antall m2, og det faktum at vi gjennom prosessen med å lage en vedlikeholdsplan får registrert inn nye tiltak og områder som må ivaretas Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 9

10 5. Vedlikehold 5.1 Vedlikehold kommunale bygg Disponibelt areal. Arealene som Sørum kommune eier og har innleid pr 2. tertial 2011: Kommunale bygg (skoler/barnehager/inst. Osv): m2 Leid areal: 235m2 Utleid areal: 288m2 Barnehage Blaker barnehage Bygg A og B Frogner barnehage Bygg A og B Nordli barnehage Bygg C Idrettsparken barnehage og Sørumsand helsestasjon Sennerud barnehage Skole Bingsfoss ungdomsskole Fjuk skole Bygg A, B og C Frogner skole Bygg A, B og C Haugtun skole Bygg A, B og C Melvold ungdomsskole Sørum skole Bygg A, B, C og D Sørumsand skole Bygg A, B, C og D Vesterskaun skole Revehiet (paviljong I Vesterskaun skole) Gaupa (paviljong II Vesterskaun skole) Bjørnehiet (paviljong III Vesterskaun skole) Helse og sosial Botjenesten Brattli Frogner helsesenter (helsestasjon) PRO Blaker aldershjem Fjuk bofellesskap Frogner helsesenter (hjemmetjenesten) Svarstadvegen 2 (hjemmetjenesten) Sørumsand servicesenter for eldre Sørum sykehjem Sørvald bo- og behandlingssenter Servicesenteret Kuskerudgården Rådhuset Bygg A og B Vektergården Verkstedgården Kultur Bibliotek Frogner Kuskerudnebben friluftsbad Bingsfosshallen Utleie: Frogner helsesenter (Legekontor) Innleide arealer: Blaker skanse (Kultur er ansvarlig for leiekontrakten) Linjegården (Kultur er ansvarlig for leiekontrakten) Annet Bingsfossdoen Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 10

11 kr/m Fordeling av vedlikeholdsmidlene. Grafen under viser hva som er brukt i kr/m2 som er brukt på vedlikehold som en fordeling mellom tilfeldig vedlikehold, planlagt vedlikehold og andelen internkjøpte håndverkertjenester. Grafen viser at det er først fra 2006 at vi har brukt mer enn vi definerer som anbefalt nivå, slik at vi er i stand til å gjøre noe med tidligere opparbeidet etterslep. Når vi ligger under dette nivået opparbeides ett etterslep som reduserer bygningsdelenes levetid. Oversikt for kommunale bygg Tilfeldig vedlikehold År Håndverkertjenester Planlagt vedlikehold Anbefalt nivå på driftsbudsjett kr/m2 For å ha kontroll på vedlikeholdsbudsjettet og vedlikeholdsbehov er det avgjørende å få kontroll og over følgende områder: 1. Driftsbudsjettet, dvs 63 postene må være på riktig nivå og dekke de aktiviteter som er nødvendig for forsvarlig drift. Dette for at disse aktivitetene ikke skal være til belastning for vedlikeholdsbudsjettet. 2. Få avdekket status i forbindelse med områder med uavklarte behov, slik at tilstand og kostnader blir avdekket. 3. Få vedlikeholdsbudsjettet opp på rett nivå, slik at årlige akkumulerte etterslep unngås. Da vil ekstra bevilgninger/fondsmidler bedre dekke gjenstående etterslep, og nødvendig utvikling i bygningsmassen for dekke fremtidige krav fra leietakere og myndigheter Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 11

12 5.1.3 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg pr oktober 2011 for perioden Sum av Kostna År plan Seksjon Bygg Ombygging Totalt Barnehage Blaker bhg Frogner bhg Nordli bhg Bygg A Nordli bhg Bygg C Sennerud bhg Totalt Barnehage H og S Botj. Brattli Totalt H og S Kultur Bingsfosshallen Kuskerudnebben Totalt Kultur PRO Bergerjordet Blaker alder Fjuk bof.skap Serv for eldre Sykehj Totalt PRO ServicesentreKuskerudgården Rådh Rådh Bygg A Rådh Bygg B Vektergården Totalt Servicesentret SK Eiendom Verkstedgården Totalt SK Eiendom Skole Bingsfoss u.skole Fjuk sk Bygg A Fjuk sk Bygg B Fr sk Bygg A Fr sk Bygg B Fr sk Bygg C Haug sk Bygg A Haug sk Bygg B Haug sk Bygg C Melvold Ssand sk Bygg A Ssand sk Bygg B Ssand sk Bygg C Sørum Bygg A Sørum Bygg B Sørum skole Vesterskaun sk Fr sk Totalt Skole Totalt Planen innhold utbedring av tiltak med tilstandsgrad 2 og 3. Den tar også for seg oppgaver som i dag er registrert med tilstandsgrad 0 og 1, men som vi vet vil komme fremover. Dette er årsaken til at summer her er høyere enn i tabell 4.1 som kun viser oppgaver registrert med tilstand 2 og 3 NS (Norsk Standard) bruker tilstandsgrad 0 til 3 hvor: 0 = meget bra 1 = bra 2 = dårlig 3 = meget dårlig Perioden Det har vært mest fokus på oppgavene for 2012 derfor ligger det nå få tiltak inne i de etterfølgende årene Ombygging Tabellen ovenfor innholder kolonne kalt ombygging. Hensikten er å synliggjøre at det er registrert tiltakt som bør løses i et forventet ombygnings/moderniseringsprosjekt Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 12

13 5.1.4 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg spesifisert for perioden Sum av Kost År plan Seksjon Bygg NS tekst Totalt 2012 Barnehage Frogner bhg Plasser Utvendige overflater Vinduer Ytterdører og porter Totalt Frogner bhg Sennerud bhg Lys Plasser Totalt Sennerud bhg Totalt Barnehage Kultur Bingsfosshallen Plasser Totalt Bingsfosshallen Totalt Kultur PRO Blaker alder Utvendige overflater Totalt Blaker alder Serv for eldre Ytterdører og porter Totalt Serv for eldre Sykehj. Utvendige overflater Totalt Sykehj Totalt PRO Servicesentre Vektergården Heiser Utstyr for sanitærinstallasjoner Utvendige overflater Totalt Vektergården Totalt Servicesentret Skole Bingsfoss u.skole Plasser Totalt Bingsfoss u.skole Fjuk sk Bygg A Utvendige overflater Vinduer Totalt Fjuk sk Bygg A Fjuk sk Bygg B Utvendige overflater Vinduer System for elkraftinntak Totalt Fjuk sk Bygg B Fr sk Bygg A Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Lys Trapper og ramper Veier og plasser, generelt Totalt Fr sk Bygg A Haug sk Bygg A Lys Plasser System for hovedfordeling Utvendige beslag Utvendige overflater Bærende innervegg Totalt Haug sk Bygg A Haug sk Bygg B System for hovedfordeling Utvendige overflater Totalt Haug sk Bygg B Haug sk Bygg C Utvendige overflater Totalt Haug sk Bygg C Melvold Bygning, generelt Varmeovner Vinduer Totalt Melvold Sørum Bygg A Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Ledningsnett for varmeinstallasjoner Trapper og ramper Totalt Sørum Bygg A Sørum Bygg B Lys Utendørs røranlegg, generelt Varmeovner Totalt Sørum Bygg B Sørum skole Utendørs røranlegg, generelt Totalt Sørum skole Fr sk Gjerder, porter og bommer Totalt Fr sk Totalt Skole Totalt Barnehage Blaker bhg Gjerder, porter og bommer Taktekning og membraner Utvendige overflater Vinduer Ytterdører og porter Totalt Blaker bhg Totalt Barnehage Skole Fr sk Bygg A Utvendige overflater Totalt Fr sk Bygg A Ssand sk Bygg B Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Heiser System for hovedfordeling Utvendige overflater Totalt Ssand sk Bygg B Vesterskaun sk Elkraftfordeling til alminnelig forbruk System for hovedfordeling Utvendige overflater Veier og plasser, generelt Vinduer Totalt Vesterskaun sk Totalt Skole Totalt Servicesentre Rådh Beplantning Totalt Rådh Totalt Servicesentret SK Eiendom Verkstedgården Varmeovner Totalt Verkstedgården Totalt SK Eiendom Skole Fr sk Bygg A Utvendige overflater Totalt Fr sk Bygg A Ssand sk Bygg B Utvendige overflater Totalt Ssand sk Bygg B Ssand sk Bygg C Utvendige overflater Totalt Ssand sk Bygg C Totalt Skole Totalt PRO Serv for eldre Belysningsutstyr Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Utstyr for sanitærinstallasjoner Totalt Serv for eldre Sykehj. Utvendige overflater Totalt Sykehj Totalt PRO Skole Fr sk Bygg B Utvendige overflater Totalt Fr sk Bygg B Fr sk Bygg C Utvendige overflater Totalt Fr sk Bygg C Ssand sk Bygg A Utvendige overflater Totalt Ssand sk Bygg A Totalt Skole Totalt Totalt Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 13

14 5.1.5 Registrert vedlikeholdsbehov for kommunale bygg Tiltak som er registrert med tilstandsgrad 2 (dårlig) og 3 (meget dårlig) utgjør totalt kr ,-. Dette tallet er ført opp i tabellen under kap. 4.1 for avdekket behov Uavklart vedlikeholdsbehov for kommunale bygg Dagens vedlikeholdsbok inneholder for det meste oppgaver som omhandler forhold rundt bygningenes fasader. Dette har vært hovedsatsningsområdet for vedlikehold de seneste årene. Etter hvert som vi får bedre kontroll med disse forholdene, så må fokus endres. I forhold til alder og størrelsen på bygningsmassen så har vi for lite registrert i forhold til tekniske installasjoner. Dette innebærer: Varme På mange bygg har vi oppvarming kun med panelovner. Statusen på disse er ikke kartlagt. Vi har fortsatt for dårlig totalstatus på våre varmeanlegg og hvilket etterslep i vedlikeholdet vi har, for at vi skal kunne opprettholde tilfredstillede temperatur og unngår uforutsette driftstopp El-sikkerhet Området elsikkerhet/eltilsyn er et område hvor vi i dag ikke er gode nok i forhold til kartlegging av de elektriske anleggene og deres tilstand i forhold til forskrift. Ved en grundig kartlegging her, så vil vi sannsynligvis få en omfattende avviksliste Utendørs Bedre kartlegging og registrering av vedlikeholdsbehovet på de deler av utendørsanleggene som tilfører SK Eiendoms ansvar er nødvendig. Dette vil få større fokus når vi får ansatt en i park/grøntavdeling Automatikk, styringer Bygg med mye og avansert automatikk er på krevet i dagens moderne bygg. Vedlikeholdsbehovet for disse anleggene er usikkert. Det er få som har erfaringer med dette, da det er forholdsvis nytt i markedet. Forventet levetid er fra produsentene satt til 10 år Overtakelse av våtrom I dagens leieavtale så har virksomhetene vedlikeholdsansvaret for alle innvendige overflater samt sanitære installasjoner (servanter, toaletter, dusjkabinett). Unntaket er tekniske rom som fyrrom, ventilasjonsrom etc. Sørum kommunale eiendomsselskap KF foreslår nå å overta våtrom og garderobe anlegg (2013) i tilknytting til gymsaler og basseng, samt selve bassengrommet. Det vil si at SKE tar ansvaret for alle overflater og tekniske installasjoner i disse rommene. Dette vil gjelde for: Skolene (Garderobe- og dusjanlegg i tilknytting til gymsal og basseng inkl. basseng) Sørvald og Sørum sykehjem (Garderobe- og dusjanlegg i tilknytting basseng inkl. basseng) Bingsfosshallen (Garderobe- og dusjanlegg) Oversikt over hvilke areal dette er, vil fremgå av nye leietaker tegningene som vil bli revidert i løpet av Det vil si tegningene som er en del av leieavtalen og som viser fordeling av ansvar for innvendige areal. Kartlegging av rom og tilstandsanalyse vil bli gjennomført i 2012, mens utbedringer først vil starte i SKE vil dekke dette innenfor dagens rammer. Virksomhetene vil med dette få en demping av sitt oppfølgings- og kostnadsmessig vedlikeholdsansvar Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 14

15 kr/m2 5.2 Vedlikehold kommunale boliger Disponibelt areal. Boligmassen for Sørum kommune utgjør m2 pr 2. tertial 2011 fordelt på 153 enheter. Boliger Asavegen Asavegen Asavegen Asavegen Bekkedroga 36 leil. 1-6 og 38 Bekkedroga 59 Prestebolig Bekkefaret Duevegen 11 leil. 201,204,205,208,209,210,306 Duevegen 14 Duevegen 26 Fagerlivegen 21 og 23 Fossvegen 4 A,B,C,D,E,F,G,H Furulundvegen (Gule) Furulundvegen (Gule) Furulundvegen (Røde) Furulundvegen (Røde) Hagavegen 1 Haldenvegen 483D H0101-H0105, H0201-H0203 Haldenvegen 483E H0101-H0105, H0201-H0205 Heggelia 1 leil. 1-4 Heggelia 5 leil Heggelia Moengvegen 1 A,B,C og 3 A,B,C Skoglundvegen 8 B,C,D,E Skoglundvegen 12 A,B,C,D Skolevegen 20 Skolevegen 22 Skåningsrudvegen 4 Sletta 12 A,B,C Stasjonsvegen Stasjonsvegen Svarstadvegen 2 leil. 106,108,109 Friggvegen 15A og 15B Friggvegen 17 Tiurvegen 1 A,B,C,D Tiurvegen 1 E,F,G,H Vesthagan 11 A,B Vesthagan 13 A,B Fordeling av vedlikeholdsmidlene. For perioden 2001 til 2005 er kr/m2 basert på utleid areal og ikke bruttoarealet, dvs ikke inkl. kjellere, loft og uteboder. Fra og med 2006 er det bruttoareal som ligger til grunn for kr/m2. Alle beløp er eks. mva. Grafen under viser hva som er brukt i kr/m2 som er brukt på vedlikehold som en fordeling mellom tilfeldig vedlikehold, planlagt vedlikehold, vedlikehold ved leietakerskifter og andelen internkjøpte håndverkertjenester. Oversikt kommunale boliger 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Planlagt vedlikehold Planlagt vedlikehold ved leietakerskifter Håndverkertjenester Tilfeldig vedlikehold Anbefalt nivå på driftsbudsjett kr/m2 Vedlikehold som blir utført innvendig i boligene ved leietakerskifter blir utgiftsført som planlagt vedlikehold Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 15

16 5.2.3 Prioritering av vedlikehold. Utvendig vedlikehold Utvendig vedlikehold av boligene har 1.prioritet og kan utføres uavhengig av om bolig/leilighet er utleid eller ikke. Innvendig vedlikehold Vedlikehold og utbedringer innvendig i boligene har primært blitt utført når det har skjedd skifte av leietakere. Dette har ført til at i boliger med ubegrenset leietid er bortimot nedslitt og fullstendig oppussing er påkrevd. Vi ser også at kort leietid fører til større slitasje på boligene. SK Eiendom forsøker å begrense utbedringer som bærer preg av å være flikking og konsentrerer seg heller om å gjøre utbedringene skikkelig når arbeidene settes i gang. SK Eiendom har foretatt innvendige tilstandsanalyser i de fleste av boligene med lange leieforhold for å danne oss et bilde av situasjonen. Oversikten under viser boliger hvor vi har registrert den innvendige tilstandsgraden til 2 eller 3. NS bruker tilstandsgrad 0 til 3 hvor: 0 = meget bra 1 = bra 2 = dårlig 3 = meget dårlig For å kunne utføre vedlikehold i disse boligene/leiligheten må vi aktivt skaffe oss tilgang til de ved å flytte og rullere beboere når naboleiligheter blir ledige. Dette blir i dag ikke prioritert innenfor den eksisterende rammen, da dette vil gå utover det ytre vedlikeholdet. Disse boligene vil pr i dag ikke bli prioritert før det oppstår naturlige leietakerskifter. Asavegen 26 Tiurvegen 1B Fagerlivegen 21 Tiurvegen 1C Fossvegen 4B Tiurvegen 1F Vesthagan 13A Estimert kostnad for å utbedre disse boligene er kr , Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 16

17 5.2.4 Vedlikeholdsplan for kommunale boliger pr november 2011 for perioden Sum av Kostnad År Bolig Totalt Asav Asav Asav Asav Asav Bekkedroga 59 Prest.bol Fagerlivn Fossvegen Furulundvn 1-15 (Gule) Furulundvn (Røde) Hagavn Heggelia Moengvn , ABC Skoglundvn Skolev Skåningsrudvegen Skåningsrudvegen 4 Garasjer Stasjonsvn Stasjonsvn Svarstadvn Sørumsandvn Sørumsandvn Tiurvn 1 A - 1 H Vesthagan 11A - 11B Vesthagan13A - 13B Bekkefaret Heggelia Heggelia 1 - H Heggelia 1 - H Heggelia 1 - H Heggelia 1 - H Heggelia Heggelia 16 - H Heggelia 18 - H Heggelia 20 - H Heggelia 22 - H Heggelia 26 - H Heggelia 28 - H Sletta Bekkedroga Bekkedroga 36 - H0101(Rom 123) Bekkedroga 36 - H0103(Rom 127) Bekkedroga 36 - H0104(Rom 125) Bekkedroga 36 - H0105(Rom 104) Totalt Planen innhold utbedring av tiltak med tilstandsgrad 2 og 3. Den tar også for seg oppgaver som i dag er registrert med tilstandsgrad 0 og 1, men som vi vet vil komme fremover. Dette er årsaken til at summer her er høyere enn i tabell 4.1 som kun viser oppgaver registrert med tilstand 2 og 3 NS (Norsk Standard) bruker tilstandsgrad 0 til 3 hvor: 0 = meget bra 1 = bra 2 = dårlig 3 = meget dårlig Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 17

18 5.2.5 Vedlikeholdsplan for kommunale boliger spesifisert for perioden Sum av Kost År Bolig Bygningsdel Totalt 2012 Asav Pipe utvendig Totalt Asav Fossvegen 4 Utvendige overflater Totalt Fossvegen Hagavn 1 Utvendige overflater Totalt Hagavn Moengvn , ABC Utvendige overflater Totalt Moengvn , ABC Stasjonsvn Vinduer Utvendige overflater Totalt Stasjonsvn Stasjonsvn Vinduer Utvendige overflater Totalt Stasjonsvn Heggelia 5 System for hovedfordeling Totalt Heggelia Skåningsrudvegen 4 Utvendige overflater Totalt Skåningsrudvegen Skåningsrudvegen 4 Garasjer Utvendige overflater Totalt Skåningsrudvegen 4 Garasjer Heggelia 1 System for hovedfordeling Totalt Heggelia Sletta 12 Utvendige overflater Totalt Sletta Bekkedroga 36 Utvendige overflater Veier Plasser Belysningsutstyr Innvendig oppussing Totalt Bekkedroga Bekkedroga 36 - H0101(Rom 123) Innvendig oppussing Totalt Bekkedroga 36 - H0101(Rom 123) Bekkedroga 36 - H0103(Rom 127) Innvendig oppussing Totalt Bekkedroga 36 - H0103(Rom 127) Bekkedroga 36 - H0104(Rom 125) Innvendig oppussing Totalt Bekkedroga 36 - H0104(Rom 125) Bekkedroga 36 - H0105(Rom 104) Innvendig oppussing Totalt Bekkedroga 36 - H0105(Rom 104) Totalt Furulundvn 1-15 (Gule) Utvendig belegg Totalt Furulundvn 1-15 (Gule) Furulundvn (Røde) Utvendig belegg Totalt Furulundvn (Røde) Skoglundvn Kledning Vinduer Utvendige overflater Totalt Skoglundvn Sørumsandvn 123 Utvendige overflater Totalt Sørumsandvn Sørumsandvn 125 Utvendige overflater Totalt Sørumsandvn Vesthagan 11A - 11B Ramper Vinduer Ytterdør Utvendige overflater Totalt Vesthagan 11A - 11B Vesthagan13A - 13B Ramper Vinduer Ytterdør Utvendige overflater Totalt Vesthagan13A - 13B Heggelia 1 Utvendige overflater Innvendig oppussing Totalt Heggelia Heggelia 1 - H0101 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 1 - H Heggelia 1 - H0102 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 1 - H Heggelia 1 - H0103 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 1 - H Heggelia 1 - H0104 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 1 - H Totalt Asav Vinduer Totalt Asav Asav Veier. Plasser Utvendige overflater Totalt Asav Asav Vinduer Totalt Asav Asav Vinduer Totalt Asav Asav Vinduer Totalt Asav Furulundvn 1-15 (Gule) Utvendige overflater Totalt Furulundvn 1-15 (Gule) Furulundvn (Røde) Utvendige overflater Totalt Furulundvn (Røde) Moengvn , ABC Utvendige overflater Totalt Moengvn , ABC Skolev Utvendige overflater Totalt Skolev Stasjonsvn Utvendige overflater Totalt Stasjonsvn Stasjonsvn Utvendige overflater Totalt Stasjonsvn Sørumsandvn 123 Utvendige overflater Totalt Sørumsandvn Sørumsandvn 125 Utvendige overflater Totalt Sørumsandvn Skåningsrudvegen 4 Ramper Utvendige overflater Totalt Skåningsrudvegen Svarstadvn 2 Utvendige overflater Totalt Svarstadvn Heggelia Utvendige overflater Totalt Heggelia Totalt Hagavn 1 Utvendige overflater Totalt Hagavn Tiurvn 1 A - 1 H Vinduer Ytterdør Totalt Tiurvn 1 A - 1 H Heggelia 5 Utvendige overflater Totalt Heggelia Bekkefaret 6-20 Utvendige overflater Totalt Bekkefaret Heggelia VV-bereder System for hovedfordeling Innvendig oppussing Totalt Heggelia Heggelia 16 - H0101 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 16 - H Heggelia 18 - H0101 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 18 - H Heggelia 20 - H0101 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 20 - H Heggelia 22 - H0101 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 22 - H Heggelia 26 - H0101 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 26 - H Heggelia 28 - H0101 Innvendig oppussing Totalt Heggelia 28 - H Totalt Totalt Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 18

19 6. Utvikling 6.1 Utvikling kommunale bygg Utviklingsplan for kommunale bygg pr november 2011 for perioden Sum av Kostnad År plan Seksjon Bygg Totalt Barnehage Sennerud barnehage Totalt Barnehage PRO Sørum sykehjem Totalt PRO Servicesentret Vektergården Verkstedgården Kuskerudgården Totalt Servicesentret Skole Bingsfoss Fjuk sk Bygg A Fjuk sk Bygg B Fr sk Bygg A Fr sk Bygg B Haug sk Bygg A Haug sk Bygg B Melvold Ssand sk Bygg A Ssand sk Bygg B Sørum Bygg A Vesterskaun sk Totalt Skole SK Eiendom Div. bygg Totalt SK Eiendom Totalt Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 19

20 6.1.2 Utviklingsplan for kommunale bygg spesifisert for perioden Sum av Kostnad inkl. mva År plan Seksjon Bygg NS tekst Totalt 2012 PRO Sørum sykehjem Varme Totalt Sørum sykehjem Totalt PRO Servicesentret Kuskerudgården Automatisering Yttervegger Totalt Kuskerudgården Totalt Servicesentret Skole Bingsfoss Automatisering Totalt Bingsfoss Fjuk sk Bygg A Automatisering Luftbehandling Totalt Fjuk sk Bygg A Fjuk sk Bygg B Automatisering Luftbehandling Totalt Fjuk sk Bygg B Haug sk Bygg A Automatisering Totalt Haug sk Bygg A Haug sk Bygg B Automatisering Luftbehandling Totalt Haug sk Bygg B Sørum Bygg A Varme Totalt Sørum Bygg A Totalt Skole Totalt Barnehage Sennerud barnehage Varme Totalt Sennerud barnehage Totalt Barnehage PRO Sørum sykehjem Veier, plasser Totalt Sørum sykehjem Totalt PRO Servicesentret Vektergården Veier, plasser Totalt Vektergården Verkstedgården Automatisering Varme Totalt Verkstedgården Totalt Servicesentret SK Eiendom Div. bygg Energivurdering av tekniske anlegg Totalt Div. bygg Totalt SK Eiendom Skole Fr sk Bygg A Automatisering Luftbehandling Totalt Fr sk Bygg A Fr sk Bygg B Automatisering Totalt Fr sk Bygg B Sørum Bygg A Varme Totalt Sørum Bygg A Vesterskaun sk Luftbehandling Totalt Vesterskaun sk Totalt Skole Totalt PRO Sørum sykehjem Varme Totalt Sørum sykehjem Totalt PRO Skole Ssand sk Bygg A Automatisering Totalt Ssand sk Bygg A Ssand sk Bygg B Automatisering Luftbehandling Varme Totalt Ssand sk Bygg B Totalt Skole Totalt SK Eiendom Div. bygg Energivurdering av tekniske anlegg Totalt Div. bygg Totalt SK Eiendom Skole Fjuk sk Bygg B Heiser Totalt Fjuk sk Bygg B Melvold Heiser Totalt Melvold Totalt Skole Totalt Totalt Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 20

21 6.1.3 Uavklart utviklingsbehov for kommunale bygg Basseng Ett basseng har midlertidig løsning til teknisk rom. Vi har avventet tiltaket i påvente av nytt tilbygg på Vesterskaun skole. Usikkerheten på når dette tilbygget er ferdig gjør at vi evt. må fremskynde denne prosessen og finne en bedre løsning Luftbehandling Vi har pr. i dag rett i underkant av 80 ventilasjonsanlegg. Noen er kun rene avtrekksanlegg, mens andre er anlegg med komplekse komponenter. Noen av anleggene har kommet over sin tekniske levealder. Andre anlegg er ikke i samsvar med energisparing, da det ikke er varmegjenvinning på disse. Utfordringen for disse anleggene er det medfører betydelige bygningsmessige arbeider i tillegg Energimerking Ny forskrift om energieffektivitet trådde i kraft fra Den innebærer blant annet at alle næringsbygg over 1000 m2 må ha en energiattest innen to år. Energiattesten er gyldig i 10 år fra dato for utstedelse, eller inntil ny energiattest er etstedt. Energiattesten består av følgende elementer: Energimerke karakter fra A til G, der A er den beste. Nye bygg som oppfyller energikravene i dagens byggeforskrifter vil komme på karakteren C. Tiltaksliste; skal gi oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak Oppvarmingsmerke; gi oversikt over energikilder Energibruk; beregninger iht. NS Energivurdering av tekniske anlegg Eier plikter å gjennomføre en energivurdering av tekniske anlegg når det i bygningen er: a) En kjel for fossil brensel og det oppvarmede bruksarealet er over 400 m2, eller b) Et klimaanlegg og oppvarmede bruksareal er over 500 m2. Energivurderingen etter første ledd skal gjennomføres hvert fjerde år. For kjeler med kapasitet til å dekke over 2000 m2 oppvarmet bruksareal, og som skal fyres med olje skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år. Engangsvurdering av eldre varmeanlegg Eieren plikter å gjennomføre engangsvurdering av et varmeanlegg når dette har en kjel, basert på fossilt, som er eldre enn 15 år, og som leverer varme til et oppvarmet bruksareal på mer enn 400 m2. Vurderingen skal gjennomføres innen ett år etter at kjelen når en alder på 15 år. Et annet kommunalt eiendomsselskap har gjennomført en konkurranse og anbefaler å legge prisen på gjennomføringen på ,- eks. mva pr. bygg, avhengig av kompleksiteten av bygget. Vi har i utviklingsplanen satt inn ,- pr. bygg som en budsjettsum. IINR har i samarbeid med kommunene utarbeidet et anbudsdokument. Konkurransen skal lyses ut på Doffin før nyttår Radon Ca. 80 målinger er utført på de kommunale byggene. Evt. større tiltak vil bli satt inn i neste års plan Rådhuset 7. september 2011 ble det vedtatt at forprosjektet Sørum rådhus, helhetlig plan videreføres ved at det skal vurderes alternative romprogram for et eventuelt tilbygg til Sørum rådhus, samt at det vurderes og utarbeides en kostnadskalkyle for å bygge nytt rådhus for Sørum kommune, Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 21

22 eventuelt bruk av alternativt eid bygg, som en del av forprosjektet. Alternativene skal legges fram til politisk behandling. Rådhuset er et bygg som ikke har blitt fornyet. Det har ikke vært tradisjon for å prioritere rådhuset framfor barnehager, skoler og helsebygg. De fleste kommunale byggene er ferdig modernisert, med unntak av de bygg kommunen har konkrete planer for. Nå mener SK Eiendom at rådhuset må prioriteres og at det blir satt av midler til et helhetlig prosjekt som ivaretar alle sider ved byggene med ny teknisk forskrift 2010 (TEK 10) som lovverk. Moderniseringen innebærer ny ventilasjon med kjøling, vannbåren varme, nye vinduer med tilleggsisolering av fasade, brannsikkerhet, universell utforming, adgangskontroll, elektrisk anlegg, m.m. For å ivareta arbeidsmiljøloven for driftsoperatørne, må tilgjengeligheten til taket forbedres. Bygget har ikke gjennomgått en helhetlig modernisering for å ivareta økte forskriftskrav/brukerkrav, ref. figur kap Tiltakene som er gjort fram til nå er gjort for å finne midlertidige og billige løsninger for å dekke inn noen forskriftskrav/brukerkrav. Slike løsninger vil aldri bli fullt ut dekkende. At bygget har blitt lite prioritert gjør at en nå opplever dårlig inneklima og nedslitte tekniske installasjoner som har oppnådd teknisk levetid. Bygningene tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Statlige anbefalinger på bygg over 1000 m2 er at oppvarming skal skje med vannbåren varme. Dette innebærer å skifte elektriske panelovner til radiatorer, i dette tilfelle med tilknytning til fjernvarme. Manglende heis og hovedtrapp hindrer optimal utnyttelse av helsebygget i begge etasjer. Vedtatt sentrumsplan (1999) og gatebruksplan (2002) bør følges opp av Sørum kommune på egen eiendom. Planene gir føringer til modernisering av uteområdene i tilknytning til rådhuset, helsebygget, Kuskerudgården og Vektergården. Dette for blant annet å ivareta kravet om universell utforming og bli mer attraktivt for brukerne og besøkende til rådhuskomplekset. Det er vedtatt nytt forprosjekt Sørum rådhus, helhetlig plan, men det foreligger på nåværende tidspunkt (medio november 2011) ikke en tidfestet plan for fornyelse av Sørum rådhus. Følgende blir utført som så snart det lar seg gjøre, avhengig av planlegging og utførelseskapasitet: Brannsikring som innebærer etablering/utbedring av branncelleinndeling og sikring av rømningsveier. NB! SKE kommer ikke til å prioritere rådhuset først blant de virksomhetsstedene som vi har nevnt i kapittel 7. Brannvern. Følgende vil fortsatt bli stående på vent i påvente av en tidfestet plan for fornyelse av Sørum rådhus: Adkomst til taket for å ivareta arbeidsmiljøloven for driftsoperatørne. Verneombud har påvist stor tålmodighet i påvente av moderniseringsprosjekt rådhuset. Omfanget av fasadevedlikehold vil avhenge av når man kan forvente et helhetlig prosjekt. I forhold til elektro vil vi starte utskifting av flere tavleskap i etasjene. SK Eiendom ser for seg følgende alternativer i forhold til modernisering av rådhuset: Alt. 1; Helhetlig prosjekt, forprosjekt legges til grunn og det jobbes videre med modernisering av rådhuset og helsebygget. Alt. 2; Kun helhetlig modernisering og ombygging av helsebygget for å bedre arealutnyttelsen, samt økte forskriftskrav og brukerkrav. For rådhuset innebærer det som beskrevet i må-tiltak ovenfor Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 22

23 Alt. 3; Viderefører ad hoc oppgaver på rådhuset og helsebygget. Tiltakene legges inn i vedlikeholds- og utviklingsplanen. Alternativ 3 innebærer i praksis et styrt forfall av byggene. Livsløpsmessig vil dette koste mer enn om man velger å gjennomføre et helhetlig prosjekt. Om styrt forfall er en ønsket strategi, vil det være en viktig tilbakemelding å få for SK Eiendom Byggforvaltning. Dette for å kunne ivareta strategien i kommende drifts- og vedlikeholdsplanlegging. Ventilasjonen på rådhuset vil ikke bli berørt med unntak av alternativ 1. Behovet for større luftmengder medfører større kanaler eller omlegging av kanaler som igjen berører alle andre bygningsmessige elementer. Dette kan ikke løses med en bygning i full drift Rydding i kommunens eiendommer Det er satt i gang et samarbeid med Geodata hos Plan- og utbyggingsseksjonen for å rydde i kommunens gårds- og bruksnummer. Store arealer som kommunen eier, slik som veger, restarealer, virksomheter og arealer som vi kunne ha solgt, innehar samme gnr/bnr. Enkelte av kommunens arealer er ikke engang registrert i grunnboka. Vi ønsker å rydde i dette. Dette innebærer vedtak om fradeling, kartforretninger og noen ganger også omreguleringer Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 23

24 6.2 Utvikling kommunale boliger Antall solgte boliger/leiligheter. År Antall Sum Utviklingsplan for kommunale boliger pr november 2011 for perioden Sum av Kostnad inkl. mva År Bolig Totalt Asavegen Fossvegen Moengvegen Skoglundvegen Bekkefaret Furulundvegen Heggelia Heggelia Totalt Utviklingsplan for kommunale boliger spesifisert for perioden Sum av K År Bolig Oppgave Totalt 2012 Furulundvegen Opparbeide p-plasser Totalt Furulundvegen Totalt Moengvegen 3 Bygge utvendig boder for 3 av 6 boligene som i dag ikke har tilgang til utvendig bod HC tilpassing ifm inngangsdører samtidig med uteomhusarbeider Oppgradere område med bedre biloppstillingsplasser 10px28m Totalt Moengvegen Skoglundvegen 8-12 Oppgradere inngangspartiene med trapp som dekker to og to leiligheter. LxB=3x3, Totalt Skoglundvegen Heggelia 1 Utvidelse og oppgradering av terrasser Totalt Heggelia Totalt Asavegen Oppgradere område med bedre biloppstillingsplasser. Innkjøring 180m2 23px28m Totalt Asavegen Totalt Fossvegen 4 HC tilpassing ifm inngangsdører samtidig med uteomhusarbeider Oppgradere område med bedre biloppstillingsplasser 14px28m Totalt Fossvegen Bekkefaret Bygge tak over inngangsdører Totalt Bekkefaret Heggelia Utvidelse og oppgradering av terrasser Totalt Heggelia Totalt Totalt Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 24

25 6.2.4 Uavklart utviklingsbehov for kommunale boliger Merverdiavgiftskompensasjon på utleieboliger Østre Romerike revisjonsdistrikt tok i 2005 opp at boliger til flyktninger og sosiale formål må være spesielt tilrettelagt for formålet for å inngå i kompensasjonsordningen. Dette medførte at det ikke gis mva kompensasjon på 35 av 153 boliger. Spesielt tilrettelagt kan bestå i fysisk tilrettelegging i boligen, som for eksempel rullestoltilpassing (brede dører, ingen terskler, spesialinnreding bad/toalett) og alarminnretning. Den særskilte tilretteleggingen kan også bestå i andre forhold, som gjennom tilknytning til vakttjeneste eller særlig avstandsmessig nærhet til et lovpålagt pleie- eller servicetilbud Boligsosial handlingsplan For at Sørum kommunale eiendomsselskap KF skal kunne utvikle en god vedlikeholdsstrategi for kommunale boliger er det viktig at boligsosial handlingsplan legger føringer i forhold til hvilke boliger som skal beholdes og videre utvikling/tilpassing av disse. Arbeidet med dette er ikke utført, SKE foreslår derfor minimalt med utviklingstiltak i Figuren nedenfor illustrerer vurderinger i forhold til boligenes egnethet til bruk og deres evne til tilpassing til nye brukskrav, det vil si langsiktighet. Det må gjøres vurderinger for hver enkelt bolig eller boliggruppe og plassere de i en av de 4 kvadrantene i figuren nedenfor. Dette vil så danne grunnlag for planlegging av de vedlikeholdstiltak og utviklingstiltak som må inn i Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunenes bygningsmasse (Dette dokumentet). Dersom boligen ikke egner seg til dagens bruk, men kan utvikles til å passe bruken, bør vedlikehold ses i sammenheng med ombyggingstiltak, det vil si å bringe boligen ned i kvadranten nedenfor. Egnethet Dersom boligen ikke egner seg til dagens bruk og ikke kan utvikles videre, bør vi finne annen bruk, selge eventuelt rive. LAV Vedlikehold må ses i sammenheng med utvikling Minimer innsats! HØY Verdibevarende vedlikeholdsinnsats HØY Vurder forventet brukstid! Vedlikeholdsinnsats i lys av tidsperspektivet LAV Potensiale (TPD=Tilpassingsdyktighet) Dersom boligen egner seg til dagens bruk og kan utvikles videre, satser vi på verdibevarende vedlikehold. Dersom boligen egner seg til dagens bruk, men ikke har noen utviklingsmuligheter videre, bør det vurderes hvor lenge den kan brukes og velge en vedlikeholdsstrategi som representerer lavest mulig kostnad Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 25

26 7. Brannvern Tabellen nedenfor viser status i arbeidet med brannteknisk friskmelding av bygningsmassen i Sørum. Skole Kartlegging av brannteknisk status Prosjektering/tiltaksplan før gjennomføring Gjennomføring av branntekniske tiltak Brannteknisk status Bingsfoss ungdomsskole 2005: Overordnet brannteknisk premissdokument utarbeidet av Norconsult ifm ombygging. 2006: Komparativ vurdering av fravik fra REN 7-24 og 7-28 oppdeling av oppforet takkonsruksjon, utarbeidet av Norconsult. 2007: Komparativ vurdering av fravik fra REN 7-24 overflater og kledninger i rømningsvei/brannceller over 200m2, utarbeidet av Norconsult. 2010: Sammenstilling av branntekniske vurderinger utført av Norconsult AS. Fjuk skole 2004: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2008: Vurdering av brannmotstand eldre tredører utført av Skansen Consult AS. 2010: Skansen Consult AS har utarbeidet rapport som viser at vi fortsatt har bygningsmessige tiltak som må utbedres. Frogner skole 2004: Gjennomført av Skansen Consult AS for gammel bygningsmasse. 2006: Brannstrategi for nybygg er utarbeidet av Rambøll Norge AS. Haugtun skole 2004: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2009: Skansen Consult AS har utarbeidet friskmeldingsrapport som viser at vi fortsatt har bygningsmessige tiltak som må utbedres. Melvold ungdomsskole 2004: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2010: Risikovurdering personsikkerhet utført av Skansen Consult AS. Sørum skole 2001: Skansen Consult AS revidert brannteknisk rapport. 2009: Skansen Consult AS har utarbeidet srapport som viser at vi fortsatt har bygningsmessige tiltak som må utbedres. Sørumsand skole 2004: Gjennomført av COWI AS for gammel bygningsmasse. 2006: Brannstrategi for nybygg utarbeidet av Rambøll Norge AS. 2007: I gammel bygningsmasse etter byggefasen utført av COWI AS. Vesterskaun skole 2004: Gjennomført av Multiconsult AS. 2009: Skansen Consult AS har utarbeidet rapport som viser at vi fortsatt har bygningsmessige tiltak som må utbedres. 2007: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. 2009: Brannalarm- og nødlysanlegg utført av Skansen Consult AS. Byggesak har har gitt igansettelsestilllatelse. 2007: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. 2009: Brannalarm- og nødlysanlegg i de deler av bygningene som ikke ble berørt av byggeprosjektet i 2006 utført av Skansen Consult AS. Byggesak har gitt igangsettelsestilllatelse. 2005: Brannalam- og nødlys utført av Skansen Consult AS. 2007: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. 2005: Brannalam- og nødlys utført av Skansen Consult AS. 2007: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. 2007: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. 2008: Avklaring rømningsveier Bygg B. 2008: Brannspredning mellom vinduer Bygg B. 2008: Brannteknisk inndeling Bygg A 2009: Brannalarm- og nødlysanlegg i de deler av bygningene som ikke ble berørt av byggeprosjektet i 2006 utført av Skansen Consult AS. Byggesak har gitt igangsettelsestilllatelse. 2006: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. 2008: Tiltak i forbindelse med branntetting/brannisolering utført av Skansen Consult AS. 2008: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2010: Oppgradering av brannalarm- og nødlysanlegg utført av Sørum Elektriske AS. 2011: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2007: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2010: Oppgradering av brannalarm- og nødlysanlegg utført av Sørum Elektriske AS. 2006: Brannalarm- og nødlysanlegg utført av Omega Engineering AS. 2007: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2009: Branntetting utført av Firesafe AS. 2011: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2006: Brannalarm- og nødlysanlegg utført av Omega Engineering AS. 2010: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2008: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2009: Branntetting utført av Firesafe AS. 2010: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2011: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2008: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2009: Oppgradering av brannalarm- og nødlysanlegg bestilt hos Sørum Elektriske AS. 2010: Branntetting utført av Firesafe AS. 2011: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice 2006: Brannalarm- og nødlysanlegg utført av Omega Engineering AS. 2007: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. 2008/09: Branntetting utført av Firesafe AS. Gjenstår branntetting og oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Bygningsmessig utbedring pågår deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 26

27 Barnehage Blaker barnehage 2004: Gjennomført av Multiconsult AS. Ønsker å erstatt røykvarslere med et Frogner barnehage 2001: Gjennomført av Interconsult ASA før ombygging av helsestasjon for å ta i bruke hele bygget til barnehage. 2004: Gjennomført av Multiconsult AS. Helse og sosial Botjenesten Bekkedroga 2007: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2008: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. Botjenesten Bekkefaret 2007: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2008: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. Botjenesten Heggelia 2007: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2008: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. Botjenesten Sennerud 2005: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2009: Skansen Consult AS har utarbeidet rapport. 2005: Brannalam- og nødlys utført av Skansen Consult AS. 2007: Bygningsmessige tiltak utført av Skansen Consult AS. 2011: Brannalarmanlegg er skiftet, har benyttet utstyr som ble demontert fra gamle Sørvald. 2006: Brannalarm- og nødlysanlegg utført av Omega Engineering AS. 2007: Bygningsmessige arbeid utført av Byggservice. brannalarmanlegg. Gjenstår å få dokumentert at bygget tilfredstiller brannteknisk krav og oppdatere branndokumentasjon. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. 2009: Fått ferdigattest, men trengs noe avklaringsarbeid og oppdateringsarbeid i forhold til rapporten og utførte tiltak. PRO Servicesenteret for eldre 2005: Gjennomført av COWI AS. 2006: Brannalarm utført av Skansen Consult AS. 2008: Brannalarmanlegg utført av Sørum Elektriske AS. Gjenstår bygningsmessige utbedringer, deretter kontroll og dokumentasjon av utførelse samt oppdatering av branndokumentasjon. Servicesenteret Rådhuset 2004: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2005: Brannalam- og nødlys utført av Skansen Consult AS. 2008: Utført av Skansen Consult AS. Helsebygget 2004: Gjennomført av Skansen Consult AS. 2005: Brannalam- og nødlys utført av Skansen Consult AS. 2008: Utført av Skansen Consult AS. 2006: Brannalarm- og nødlysanlegg utført av Omega Engineering AS. 2006: Brannalarm- og nødlysanlegg utført av Omega Engineering AS. Gjenstår å få vurdert bygningsmessige minimumstiltak for å opprettholde rømningssikkerhet frem til ombygging blir gjennomført. Samt oppdatere branndokumentasjon. Gjenstår å få vurdert bygningsmessige minimumstiltak for å opprettholde rømningssikkerhet frem til ombygging blir gjennomført. Samt oppdatere branndokumentasjon Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 27

28 7.1 Utbedringsplan for brannvern for kommunale bygg pr november Utbedringsplan for perioden 2012 Sum av Estimert kostn Planlagt utført Seksjon Bygg 2012 Totalt Barnehage Blaker barnehage Frogner barnehage H og S Botjenesten Sennerud Botjenesten Bekkedroga Botjenesten Bekkefaret Botjenesten Heggelia PRO Sørumsand serv. for eldre Servicesenteret Helsebygget Sørum rådhus Skole Fjuk skole Frogner skole Haugtun skole Melvold ungdomsskole Sørumsand skole Vesterskaun skole Sørum skole Bingsfoss ungdomsskole Totalt Brannvesenet krever at vi skal ha en plan på utbedring av feil og mangler, og at dette skal være innenfor et definert tidsrom. Vi satser nå på å ferdigstille de bygningsmessige arbeidene i løpet av Sum av Estimert ko Planlagt utført Seksjon Bygg Hovedområde Totalt Barnehage Blaker barnehage Brannalarmanlegg Totalt Blaker barnehage Frogner barnehage Branndokumentasjon Brannteknisk vurdering Totalt Frogner barnehage H og S Botjenesten Sennerud Branndokumentasjon Brannteknisk vurdering Totalt Botjenesten Sennerud Botjenesten Bekkedroga Brannalarmanlegg Branndokumentasjon Rømningsveier Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Brannteknisk vurdering Totalt Botjenesten Bekkedroga Botjenesten Bekkefaret Brannalarmanlegg Branndokumentasjon Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Brannteknisk vurdering Totalt Botjenesten Bekkefaret Botjenesten Heggelia Brannalarmanlegg Branndokumentasjon Rømningsveier Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Brannteknisk vurdering Totalt Botjenesten Heggelia PRO Sørumsand serv. for eldre Branndokumentasjon Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Brannteknisk vurdering Totalt Sørumsand serv. for eldre Servicesenteret Helsebygget Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Totalt Helsebygget Sørum rådhus Branndokumentasjon Rømningsveier Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Røykventilasjon Brannteknisk vurdering Totalt Sørum rådhus Skole Fjuk skole Branndokumentasjon Brannteknisk vurdering Totalt Fjuk skole Frogner skole Branndokumentasjon Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Brannteknisk vurdering Totalt Frogner skole Haugtun skole Branndokumentasjon Brannteknisk vurdering Totalt Haugtun skole Melvold ungdomsskole Branndokumentasjon Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Røykventilasjon Brannteknisk vurdering Totalt Melvold ungdomsskole Sørumsand skole Branndokumentasjon Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Røykventilasjon Brannteknisk vurdering Totalt Sørumsand skole Vesterskaun skole Branndokumentasjon Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Brannteknisk vurdering Totalt Vesterskaun skole Sørum skole Branndokumentasjon Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Brannteknisk vurdering Totalt Sørum skole Bingsfoss ungdomsskole Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel Totalt Bingsfoss ungdomsskole Totalt Totalt Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 28

29 8. Legionella 8.1 Om legionella Legionella bakterier er vanlig forekommende i naturen og finnes i overflatevann og i jordsmonn, men konsentrasjonen er gjennomgående lav. Legionellabakterien formerer seg best ved temperaturer mellom 20 og 45 C og synes ikke å formere seg ved temperaturer under 20 C. Den overlever vanligvis ikke ved temperaturer over 60 C. Legionellabakterier overføres ved luftsmitte, dvs. at bakterien trekkes ned i lungene gjennom å puste inn aerosoler (luftdråper) som inneholder bakterien fra VVS-anlegg. VVS-installasjoner som kjøletårn, dusjanlegg og boblebad regnes som de viktigste smittekildene. For Sørum kommunale eiendomsselskap KF er det dusjanlegg og andre interne vannfordelingsnett vi må ha fokuset på. Med interne vannfordelingsnett regnes fordelingsnettet for varmt og kaldt vann internt i bygninger. 8.2 Kartlegging Det har blitt utført kartlegginger på de bygg som skal kartlegges. Dette er gjort i perioden fra nov til november Driftsmessige utfordringer Dokumentasjon For å kunne dokumenterer over tid at man ikke har hatt for lave temperaturer på varmtvannet er det nødvendig å få installert automatikk som kan tilknyttes SD/BMS-anlegg (Sentral Driftskontroll/Building Managment System), slik at man kan logge og hente ut data i ettertid Varmebehandling Vi har bygd om anlegg, slik at vi kan sjokkoppvarme anleggene vi har kartlagt. Dette gjør at man faktisk kan få kjørt gjennom varmtvann med høy nok temperatur gjennom fordelingsnettet. For å sikre at ingen skoldes i forbindelse med den prosessen vil det på større bygg kreves en del organisering for å få gjennomført dette forsvarlig. Anbefales utført 2 ganger pr år ved normal drift. Sjokkbehandling av selve berederne kan gjennomført regelmessig styrt av SD/BMS-anlegg uten konsekvenser for byggets brukere Desinfeksjon Der hvor vi ikke kan få varmt nok vann gjennom dusjslange/ dusjhode er man nødt til å demontere dette og gjennomføre en kjemisk desinfisering. Anbefales utført kvartalsvis ved normal drift. 8.4 Kostnader Det settes av ,- i 2012 for å fortsette arbeidet med kartlegging og utbedring av anlegg, slik at vi får gjort det som er krevd i henhold til lov om vern mot smittsomme sykdommer Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 29

30 9. Energi 9.1 Våre føringer Det gis føringer fra staten innenfor temaet energi og klima. Byggteknisk forskrift - TEK 10 sier at det ikke er tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast og bygninger over 500 m2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60% av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. I april 2011 ble det i kommunestyret vedtatt en energi- og klimaplan for Sørum kommune. I tillegg til at den ser hele kommunen under ett, gir den også føringer på energi og klima i kommunens egne bygg. Målet som ble satt er at Sørum kommune skulle redusere det spesifikke energiforbruket med 10 % innen 2015 og at vi skal redusere med 20 % i utslipp forbundet med bygninger innen CO 2 - nøytral oppvarming innen Sørum kommunale eiendomsselskap KF har også energi og klima som et strategisk mål Energiøkonomisering i kommunens bygg (ENØK). Suksesskriteriene/fokusområdene er bl.a. foretakets evne til å tenke nytt i forhold til å møte miljøutfordringer og eiers (kommunestyret) vilje og evne til å gjennomføre tiltak som fører til energieffektive nybygg. Sørum kommunale eiendomsselskap KF skal planlegge og bygge fremtidsrettede bygg med gode og miljøvennlige løsninger i alle ledd, og samtidig være kostnadseffektiv og nyskapende. Sørum kommunale eiendomsselskap KF har i de siste årene arbeidet målbevist med Redusere energibruken i våre bygg Valg av miljøvennlige energikilder Høy kildesorteringsgrad på byggeplass Skiftet ut all forekomst av PCB i lysarmatur 9.2 Energiledelse Energiledelse dreier seg om samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Ved hjelp av effektiv energiutnyttelse skal optimal produksjon og bruk av energi i virksomheter sikres. Gjennom energiledelse kan lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres. Lavere energibruk reduseres kostnader, bedrer miljøprofilen og styrker konkurranseevnen Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 30

31 9.2.1 Energiledelsessystem Energiledelse setter krav til etablering, iverksetting, vedlikehold og forbedring av et energiledelsessystem. Et slikt system omfatter lovbestemte krav som organisasjonen må overholde, og andre krav som den eventuelt har sluttet seg til. Det setter organisasjonen i stand til å forbedre sin energieffektivitet på en systematisk måte. Punkter som er med i et slikt system er: Energipolitikk Planlegging Iversetting og drift Kontroll 9.3 Energiforbruk EOS (Energioppfølgingssystem) Vi har innført energioppfølgingssystem på våre bygg. Dette systemet innhenter automatisk data fra strømmålerne, oljemengdemålere og andre målere som har betydning for byggets energiforbruk. Dette er et godt hjelpemiddel for å drifte byggene på mest mulig kostnadseffektiv måte. Vi ser fort om det er noe galt med de tekniske anleggene. Dette i tillegg til andre tiltak som har blitt gjort, har ført til at vi allerede har redusert forbruket vårt de siste årene. Energiforbruket i 2010 lå 16 % lavere enn forbruket før man inngikk EPC-kontrakt (tall fra 2007). Tallene er graddagskorrigert og gjelder 18 bygg som lå inne i EPC-kontrakten Vedlikeholds- og utviklingsplan for kommunens bygningsmasse doc 31