LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

Transkript

1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1

2 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen Energistatus og utviklingstrender Lokale energiressurser Energiforbruk kommunale bygg Alternativ energiplanlegging Spørsmål og innspill underveis s.2

3 Lokal energiutredning Hafslund Nett AS er områdekonsesjonær og ansvarlig for å utarbeide lokale energiutredninger for alle kommunene i sitt konsesjonsområde Rejlers (tidligere Nettkonsult) er engasjert for å bistå i arbeidet ( 6.året det utarbeides lokale energiutredninger, etter 2007 oppdatering hvert annet år Forskrifter: Forskrift om energiutredninger ( ) Endr. i forskrifter til energiloven ( ) Endr. i forskrift om energiutredninger ( ) Mål: Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Bidra til varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. s.3

4 Befolkningsutvikling (kilde: SSB prognose middels) s.4

5 El-nettet i Sørum Sørum kommune er forsynt gjennom Statnetts innføringsstasjon Frogner og kraftverkene i Glomma med reserve fra Minne Regionalnettet i kommunen er på 66kV mens distribusjonsnettet drives med 22kV spenningsnivåer Det er to kraftstasjoner og tre transformatorstasjoner i kommunen Rånåsfoss kraftstasjon skal i perioden skifte ut seks aggregater. Dette gir større produksjon på sommeren Det er planer om å øke transformatorkapasiteten på Lystad. Det er ellers ingen planer om utbygging av regionalnettet i kommunen Nytt datasenter på Heia I Fet kan utløse nye linjeprosjekter

6 s.6 Sørum

7 Energiflyt i Sørum kommune s.7 Ikke temp.korrigert

8 Stasjonært energiforbruk per brukergruppe Sørum Fet Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk [GWh] Husholdninger 63,2 95,4 Tjenesteyting 23,0 34,7 Primærnæringer 0,5 1,2 Fritidsboliger 0,6 0,8 Industri 12,4 18,7 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk [GWh] Husholdninger 64,5 139,7 Tjenesteyting 27,5 59,5 Primærnæringer 1,9 4,1 Fritidsboliger 0,1 0,3 Industri 6,0 12,9 s.8

9 Stasjonært energiforbruk per energibærer Sørum Fet Totalt stasjonært energiforbruk 2009: 216 GWh Totalt stasjonært energiforbruk 2009: 151 GWh Redusert med 7 % ( ) Elforbruket økt med 2 % ( ) Redusert med 3 % ( ) Elforbruket økt med 4 % ( ) s.9

10 Spesifikt stasjonært energiforbruk i husholdningene Sørum: kwh/husholdning Snitt Norge: kwh/husholdning s.10

11 Stasjonært energiforbruk i husholdningene - per innbygger Sørum Fet 2009: kwh/innbygger Redusert med 16 % siden : kwh/innbygger Redusert med 10 % siden 2000 s.11

12 Utvikling stasjonært energiforbruk forutsetninger Forutsetninger basisprognose: SSBs prognose for befolkningsutvikling Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger holdes konstant ihht NVE veileder for LEU Forbruket i industrien holdes uendret gjennom perioden ihht NVEs veileder for LEU Forutsetninger kommunetilpasset prognose: Utbyggingsplaner for fjernvarme Energieffektivisering i husholdninger og tjenesteytende sektor (hhv 50 % og 40 % for nye bygg; tilsvarer differansen mellom dagens gjennomsnitt og TEK10) Overgang fra petroleum til strøm og biobrensel (10 % reduksjon i petroleum per år) s.12

13 Kommunetilpasset prognose Sørum Fet Økning energiforbruk ca 30 GWh Økning energiforbruk 20 GWh s.13

14 Fjernvarme Akershus Energi Varme overtatt fra Bio Varme Akershus AS (i forb. med fusjon) Basert på biobrensel (6,5 MW) Olje/el som spisslast/reservelast (1,6 MW) s.14 Dikemark ( Kilde: Konsesjonssøknad på

15 Utvikling fjernvarme Fra 0,86 GWh i 2010 til 8,7 GWh fra 2020 Primært biobrensel s.15

16 Energiressurser i kommunene (1 av 3) Vannkraft Kraftstasjon Årstall Installert effekt (MW) Midlere årsproduksjon (GWh) Bingsfoss Rånåsfoss Ingen øvrige kjente potensial Biobrensel Tilvekst på fm 3 tilsvarer 54 GWh, hvorav 6 GWh e regnet for energiformål Avfall Restavfall fra husholdninger 12,3 GWh, forbrennes ved Hurum Energigjenvinning Sorteringsgrad på 39 %, mot landsgjennomsnitt på 53 % (2010) Solenergi, grunnvarme, uteluft s.16

17 Kommunale og regionale planer Energi- og klimaplan (vedtatt april 2011), med følgende mål: Redusere klimagassutslipp forbundet med bygninger og egentransport med 20 % innen 2020 CO 2 -nøytral oppvarming innen 2020 Klimanøytral innen 2050 Redusere spesifikt energiforbruk og øke andelen energi fra fornybare energikilder med 10 % innen 2015 Øke produksjonen av elektrisitet og fjernvarme Det er satt opp flere tiltak for å nå målene, blant annet en langsiktig arealstrategi og miljøkrav ved kommunale innkjøp. Strategisk næringsplan for Nedre Romerike ( ) der to av prosjektene var: Energi og miljøklyngen, spesielt fokus fra SNR på fornybar energi og miljø. Viktig at prosjektet er et samarbeid mellom kommuner, næringsliv, forskning og utdanning. FEM, fornybar energi, energieffektivisering og miljø Klima- og energiplan for Akershus ( ) har et mål om klimagassutslippet i 2030 skal være halvert i forhold til nivå. Det er laget delmål innen: transport Forbruk og avfall Stasjonær energi Klimatilpasning Utdanning og kompetanse Landbruk s.17

18 Kommunalt energiforbruk 2010 s.18 Sørum kommune Byggeår Brutto areal (m 2 ) Temperaturkorrigert forbruk 2010 Spes. forbruk Type bygg/ Navn på anlegg (kwh) (kwh/m2 /år) Skolebygg: ENØK Normtall Potensial Potensial Potensial (kwh/m 2 ) (kwh/år) % (kr/år) Bingsfoss ungdomssskole % Melvold ungdomsskole % 0 Fjuk skole 1972/ % 0 Frogner skole 1914/90/ % 0 Haugtun skole 69/87/ % 0 Sørum skole 23/58/74/ % Sørumsand skole 09/33/59/69/80/9 5/98/ % Vesterskaun skole 75/ % Barnehage: Blaker barnehage % Frogner barnehage % Idrettsparken barnehage og Sørumsand helsestasjon % Nordli barnehage Sennerud barnehage % Helsebygg: Blaker aldershjem 1959/ % 0 Sørum sykehjem % 0 Fjuk bofellesskap % Sørumsand servicesenter for eldre % 0 Sørvald bo- og behandlingssenter Forbruk mangler olje og pellets Administrasjonsbygg Rådhuset % Helsebygget % 0 Kuskerudgården % 0 Vektergården % 0 Verkstedgården % 0 Frogner helsesenter % 0 Kultur- /idrettsbygg Bingsfosshallen % 0 Kommunale bygg Botjenesten Bekkedroga % Botjenesten Bekkefaret % 0 Botjenesten Brattli % Botjenesten Heggelia % Botjenesten Sennerud % 0 SUM % ENØK-tiltak tidlig 90-tall reduserte el.forbruk med 30 % Imponerende mange bygg med lavt forbruk! Effektiviseringspotensial beregnet til 6 %

19 Energibruk i kommunale bygg Eksempel Tiltak i kommunale bygg kan være energiledelse og energioppfølging automatisering med tanke på varmeanlegg, ventilasjon og belysning bygningsmessige tiltak konvertering av varmekilder Basert på investeringsanalyse Utvidet tiltaksliste i forbindelse med energimerking?

20 Plan for utbyggingsområde Lokale energiressurser Energi og effektberegninger Systemløsninger Teknisk/økonomisk vurdering Klimagassanalyser/LCC

21 Melvoldsjordet områdeanalyse Med utgangspunkt i mulighetsstudie: Antatt boligareal m 2 Beregnet varmebehov 1,3 GWh Beregnet effektbehov 650 kw Anbefalt varmeløsning: Nærvarmeanlegg baser på varmepumpe eller biobrensel Anslått kostnad: 2,5 MNok for varmesentral Kundesentral per bygg eller boenhet kr Infrastruktur s.21

22 Eksempel på energivurdering av nytt utbyggingsområde Energibehov for Klyngetun Elektrisitet: kwh pr. år Varmebehov TEK 10: kwh/år Lavenergistandard klasse 1: kwh/år Passivhusstandard: kwh/år.

23 Energisystem

24 Oppsummering Stasjonært energiforbruk redusert med 7 % til tross for stor befolkningsøkning Andelen elektrisitet økt med 8 prosentpoeng Energieffektivisering i husholdningene på 16 % i perioden Effektiviseringspotenisal i kommunale bygg på 6 % Takk for oppmerksomheten! s.24