Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

2 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet Per Edvard Lund Direktør Netteier

3 Elnettet i Bærum Bærum er forsynt gjennom Statnetts to innføringsstasjoner i kommunen. Hafslund Nett s regionalnett i kommunen består av 10 transformatorstasjoner som forsyner distribusjonsnettet. Høyspennings distribusjonsnettet består hovedsakelig av kabelnett i tettbebygde strøk og ledningsnett i området med mindre befolkningstetthet på 11 kv.

4 Liten vekst Vekst Stor vekst

5 Antall avbrudd per nettstasjon Total avbruddstid per nettstasjon Avbruddstatistikk i Bærum Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Bærum LEU 2013 Norge Bærum Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Bærum

6 Tiltak i Elnettet Ombygging av linjer fra blanke linjer til isolerte (BLX), samt isolatorskifte Fra luft til kabel Fjerne 1.gen PEX kabler Trerydding, råtekontroll og toppkontroll av linjer Periodisk, 2014 i Bærum Fjernstyrte brytere Ombygging av mastearrangementer som erstattes av kiosker på bakkenivå Pågående program ferdig Fornyelser og ombygging ifbm kundeiniterte forsterkninger og utbygginger

7 BÆRUM KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. BEFOLKNINGSUTVIKLING Bærum kommune hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,3 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,8 % årlig i perioden Kommunen forventer at veksten vil fortsette på 1,3 % per år. Det vil tilsvare en økning i innbyggertallet på ytterligere de kommende 17 årene. Energiforbruket vil til en viss grad følge befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteyting. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Bærum bor 99 % av befolkningen i tettbygde strøk, og andelen er større enn gjennomsnittet for Akershus på 90 %. Trenden for kommunene i Akershus er at andelen av boligene som er eneboliger synker. I Bærum har andelen eneboliger variert rundt %. Andelen aleneboere ligger på rundt 15 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med 86 %. Industrien sysselsetter 14 %, mens antall innen primærnæringen er minimal. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet i Akershus. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode. ENERGI- OG KLIMAARBEID Bærum kommunes energi- og klimaplan ble oppdatert i Målsetting om 20 % reduksjon av kommunens klimagassutslipp innen 2020 regnet fra 2008 som basisår er ikke endret. Det legges opp til at energiforbruk i kommunens bygningsmasse skal reduseres med minst 3 % per år samt at 90 % av energibehovet til oppvarming, avkjøling, ventilasjon og varmtvann i eksisterende bygningsmasse skal dekkes av miljøgunstige energibærere innen Bærum kommune vil samarbeide med statlige og andre kommunale myndigheter samt innbyggere og næringsliv om energi- og klimaspørsmål. Statistikkbanken, Høst 2013 Informasjon oversendt fra kommunen v/ Berit Viig, desember 2013 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår 2013 Informasjon oversendt fra kommunen v/ Berit Viig, desember 2013

8 Elektrisitet (temperaturkorrigert) * Av tjenesteyting utgjør kommunale bygg ca. 66 GWh

9 Utvikling elforbruk * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.

10 Fjernvarme (temperaturkorrigert)

11 Konsesjonsområde for fjernvarme Lysaker og Fornebu Sandvika og Solberg

12 Øverland Miljøtun I energisentralen på Øverland Miljøtun i Bærum kommune bruker de flis som basislast og bioolje som back up, spissog lavlast. I energisentralen er det plassert en fliskjele på 500 KW og en biooljekjele på 900 KW. Øverland Miljøtun består av 90 boliger over tre felt. I tillegg skal det bygges omsorgsboliger og en barnehage i neste byggetrinn som er forventet ferdig innen Anlegget ble offisielt åpnet i mars måned i år. Foreløpig har anlegget kun gått på flis. Årsaken til det er at det er kapasitet nok på fliskjelen, da området ikke er ferdig utbygd ennå, sier Tord K Rindal, leder for drift og råstoff i Oplandske Bioenergi AS til Tekniske Nyheter. Selskapet har stått for utbyggingen og har hatt prosjektledelsen for anlegget på Øverland Miljøtun. Når det blir ferdig utbygd, så vil vi nok bruke en del bioolje.

13 Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge Fjernvarme (temperaturkorrigert)

14 Utviklingstrekk i energibruk

15 Energiressurser Avfall og biogass o Mengde husholdningsavfall: 64 GWh sendes til forbrenning for energigjenvinning o Deponigassen fra Isi avfallsanlegg utnyttes internt til oppvarming av bygg og anlegg o Ved VEAS produseres det 70 GWh biogass Spill- og omgivelsesvarme o Fjernvarmeanlegget i Bærum utnytter varme fra sjøvann i varmesentralene på Lysaker og Fornebu samt varme fra avløpsvann i varmesentralen i Sandvika Vann o Spikerbrukfallet minikraftverk har en årlig produksjon på 0,7 GWh Biobrensel o Potensial i skog: ca. 67 GWh (hvorav ca. 9 GWh er egnet til energiformål) o Potensial i halmressurser: ca. 9 GWh LEU 2013 Sol Bærum

16 Effektutfordringer Effekt = energi per tid Utvikling: Mindre energi, men mer effekt Utfordringer i elnettet Parallell til trafikkøer

17 Plusskundeordning Forenkler tilknytting av egenprodusert kraft Ideelt for små sol- og vindkraftanlegg tilknyttet boliger, gårder og bygg Forutsetter lavere produksjon enn forbruk over året Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften

18 Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Automatisk strømavlesning Muliggjør effektmåling Muliggjør reell variabel strømpris gjennom døgnet Forberedt for toveis kommunikasjon Kan medføre smartere bruk av energi som flater ut effekttopper

19 Faktorer som påvirker energibruk Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus) Forbud mot olje Enova-støtte Lavere pris på solceller Energimerkeordningen Smarte strømmålere Forbedret varmepumpeteknologi

20 Energiforbruk i kommunale bygg Bærum har rapportert (KOSTRA) et forbruk på 126 kwh/m 2 som er lavest for de 20 kommunene Høy andel fjernvarme og minimal oljeandel Bærum kommune rapporterer årlig energiforbruk for sine bygg i kommunens årsrapport

21 Tiltak energieffektivisering Område Tiltak Beskrivelse Investering Redusert energiforbruk Redusert Inntjeningstid Besparelser effektforbruk SD- anlegg for enkelt bygg og tilkobling til et toppsystem for sentral styring og regulering SD-anlegg kobler de tekniske installasjonene i et bygg sammen i en sentral, slik at de kan styres fra en eller flere operatørterminaler. Tilgang via modem, internett eller mobiltelefon kr % kw kr år 90 kr/m % % 5 Automasjon, effektregulering og optimal drift Energioppfølgingssystem (EOS) Et selvstendig web-basert energioppfølgingssystem for kontinuerlig oppfølging av energi- og effektforbruk. EOS systemet kan fungere uavhengig av SD- anlegg eller integreres kr pr bygg 5-10 % 5 % 5 Energiledelse(Energy management) Gjennom energiledelse kan lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres. Lavere energibruk reduserer kostnader, bedrer miljøprofilen og styrker konkurranseevnen % Optimalisering Gjennomgang og trimming av eksisterende utstyr kr 5-10 %. 3-5 Ventilasjon Oppgraderinger Utskifting av deler av anlegget % Varme og kjøling Lys og elektriske apparater Klimaskjerm Spesialtiltak SUM investeringer og besparelser Systeminstallasjoner Bytte gjenvinner til roterende termisk varmebatteri kr 25 % 3-5 Varmepumpe eller biokjel Konvertering fra kjel(fossilt eller el) til vp eller bio Termiske solfangere Solfanger på tak e.l kr/m2 5 Isolering Isolere kaldtvanns- og varmtvannsrør og ventiler 1500 kr/m Integrasjon og lagring Akkumulator med ulike temperaturnivåer - Lyspunkter Redusere effekten på lyspunktene/led belysning Styring Sensor for dagslys/bevegelse/tid Effektive apparaturer Hvit og brun-varer Etterisolering Utsparring/innblåsning Bytte vinduer/dører tetting Bedre U-verdier 9000 kr/m2 30 Solskjerming Redusert kjølebehov Infiltrasjonstap Inngangspartier og porter Kuldebroer Fjerne-isolere kuldebroer Solceller Elektrisk produksjon Gråvanns-gjenvinning Varmtvannsoppvarming Termisk lagring i faste materialer Lagring i termisk tunge konstruksjoner

22 Oppsummering Elforbruk per innbygger innen husholdninger og tjenesteyting er redusert Industrien har hatt den mest betydelige økningen i elforbruk siden 2000 Begrenset potensial for kraftproduksjon Gode muligheter for økt bruk av solenergi