Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

2 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet Per Edvard Lund Direktør Netteier

3 Elnettet i Rygge og Råde Rygge og Råde er forsynt fra Statnetts stasjon i Vestby kommune, med reserve fra Statnetts stasjon i Sarpsborg. Regionalnettet, eid av Hafslund Nett, har tre stasjoner i Rygge og en i Råde og drives med 50 kv. Rygge militære flyplass har egen konsesjon. Høyspent distribusjonsnettet drives med 18 kv

4 Befolkningsutvikling (kilde: SSB-prognose)

5 Tiltak i Elnettet Ombygging av linjer fra blanke linjer til isolerte (BLX), samt isolatorskifte Fra luft til kabel Gjør elnettet mindre sårbart for vær og stormer. Erstatte jordkabler med utgått levetid Trerydding, råtekontroll og toppkontroll av linjer Periodisk i alle kommuner sist i 2011 og neste i Fjernstyrte brytere Ombygging av mastearrangementer som erstattes av kiosker på bakkenivå Pågående program ferdig Fornyelser og ombygging ifbm kundeiniterte forsterkninger og utbygginger

6 Antall avbrudd per nettstasjon Total avbruddstid per nettstasjon Avbruddstatistikk i Rygge og Råde Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Rygge & Råde Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Rygge & Råde

7 Lokale forhold som påvirker energiforbruket Befolkningsutvikling Bosetningsmønster Næringsliv Klima Kommunalt energi og klimaarbeid Rygge: redusere energibruk med 10% innen 2018 Råde: elforbruk på 2005-nivå innen 2012, redusere ytterligere 10% innen 2015, fornybar oppvarming på alle offentlige bygg innen 2015

8 Elforbruk og utvikling Rygge (temperaturkorrigert) *Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.

9 Elforbruk og utvikling Råde (temperaturkorrigert) *Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.

10 Elektrisitetsforbruk per innbygger 2012

11 Fjernvarme (temperaturkorrigert) Råde Fjernvarme AS hadde konsesjon for et fjernvarmeanlegg på Karlshus, men NVE meldte våren 2013 om at denne er bortfalt Fjernvarmen i Rygge leveres til flyplassen

12 Fjernvarme Rygge (temperaturkorrigert) Alle varmeleveranse til flyplassen

13 Konsesjonsområde for fjernvarme i Moss/Rygge Oversendt fra Statkraft Varme, oktober 2013 (brune linjer er utbygd, røde linjer er planlagt)

14 Utviklingstrekk i energibruk Rygge Reelle tall til og med 2009

15 Utviklingstrekk i energibruk Råde Reelle tall til og med 2009

16 Energiressurser Rygge Avfall og biogass o Mengde husholdningsavfall: 11 GWh utnyttes i forbrenningsanlegget til FREVAR til produksjon av fjernvarme og elektrisitet o Ved Fuglevik Renseanlegg utnyttes metangass til oppvarmingsformål Biobrensel o Potensial i skog: ca. 13 GWh (hvorav ca. 3 GWh er egnet til energiformål) o Potensial i halmressurser: ca. 16 GWh o Tre gartnerier i kommunen har søkt om støtte fra Enova for investering i flisfyr med forventet samlet varmeproduksjon på ca. 10 GWh Sol og omgivelsesvarme

17 Energiressurser Råde Avfall og biogass o Mengde husholdningsavfall: 5 GWh utnyttes i forbrenningsanlegget til FREVAR til produksjon av fjernvarme og elektrisitet o Ved Tomb videregående skole er det et biogassanlegg som produserer varme i størrelsesorden 0,6 GWh Biobrensel o Potensial i skog: ca. 22 GWh (hvorav ca. 5 GWh er egnet til energiformål) o Potensial i halmressurser: ca. 28 GWh Spillvarme o Det er potensial for å utnytte spillvarmen fra Råde kornsilo og mølle Sol og omgivelsesvarme

18 Effektutfordringer Effekt = energi per tid Utvikling: Mindre energi, men mer effekt Utfordringer i elnettet Parallell til trafikkøer

19 Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Automatisk strømavlesning Muliggjør effektmåling Muliggjør reell variabel strømpris gjennom døgnet Forberedt for toveis kommunikasjon Kan medføre smartere bruk av energi som flater ut effekttopper

20 Plusskundeordning Forenkler tilknytting av egenprodusert kraft Ideelt for små sol- og vindkraftanlegg tilknyttet boliger, gårder og bygg Forutsetter lavere produksjon enn forbruk over året Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften

21 Faktorer som påvirker energibruk Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus) Forbud mot olje Enova-støtte Lavere pris på solceller Energimerkeordningen Smarte strømmålere Forbedret varmepumpeteknologi

22 Energiforbruk i kommunale bygg Rygge og Råde har ikke rapportert energiforbruk til KOSTRA LEU 2013 Bærum

23 Effektiviseringstiltak i kommunale bygg Energioppfølging Automatisering Varmeanlegg Ventilasjon Belysning Bygningsmessig

24 Tiltak energieffektivisering Område Tiltak Beskrivelse Investering Redusert energiforbruk Redusert Inntjeningstid Besparelser effektforbruk SD- anlegg for enkelt bygg og tilkobling til et toppsystem for sentral styring og regulering SD-anlegg kobler de tekniske installasjonene i et bygg sammen i en sentral, slik at de kan styres fra en eller flere operatørterminaler. Tilgang via modem, internett eller mobiltelefon kr % kw kr år 90 kr/m % % 5 Automasjon, effektregulering og optimal drift Energioppfølgingssystem (EOS) Et selvstendig web-basert energioppfølgingssystem for kontinuerlig oppfølging av energi- og effektforbruk. EOS systemet kan fungere uavhengig av SD- anlegg eller integreres kr pr bygg 5-10 % 5 % 5 Energiledelse(Energy management) Gjennom energiledelse kan lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres. Lavere energibruk reduserer kostnader, bedrer miljøprofilen og styrker konkurranseevnen % Optimalisering Gjennomgang og trimming av eksisterende utstyr kr 5-10 %. 3-5 Ventilasjon Oppgraderinger Utskifting av deler av anlegget % Varme og kjøling Lys og elektriske apparater Klimaskjerm Spesialtiltak SUM investeringer og besparelser Systeminstallasjoner Bytte gjenvinner til roterende termisk varmebatteri kr 25 % 3-5 Varmepumpe eller biokjel Konvertering fra kjel(fossilt eller el) til vp eller bio Termiske solfangere Solfanger på tak e.l kr/m2 5 Isolering Isolere kaldtvanns- og varmtvannsrør og ventiler 1500 kr/m Integrasjon og lagring Akkumulator med ulike temperaturnivåer - Lyspunkter Redusere effekten på lyspunktene/led belysning Styring Sensor for dagslys/bevegelse/tid Effektive apparaturer Hvit og brun-varer Etterisolering Utsparring/innblåsning Bytte vinduer/dører tetting Bedre U-verdier 9000 kr/m2 30 Solskjerming Redusert kjølebehov Infiltrasjonstap Inngangspartier og porter Kuldebroer Fjerne-isolere kuldebroer Solceller Elektrisk produksjon Gråvanns-gjenvinning Varmtvannsoppvarming Termisk lagring i faste materialer Lagring i termisk tunge konstruksjoner

25 Oppsummering Ingen av kommunene har redusert elforbruk per innbygger i husholdninger Elforbruk i landbruk er redusert per sysselsatt i begge kommunene, men mest betydelig i Rygge Gode muligheter for: o Økt bruk av solenergi og omgivelsesvarme o Energieffektivisering o Bioenergi o Effekt-økonomisering vil bli viktigere framover