LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

2 FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning (FOR nr 1158). Energiutredningen er utarbeidet i samarbeid med Rejlers Consulting AS. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave. På våre internettsider ligger denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. I henhold til forskrift skal områdekonsesjonær minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. I tilknytting til rapporten blir det derfor innkalt til et energiutredningsmøte. Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energi 1 Follo Røyken håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Anders Lie, Energi 1 Follo Røyken AS, ali@energi1nett.no Eirik Lundevold, Rejlers Consulting AS, eirik.lundevold@rejlers.no Vinterbro, oktober 2013 Eilert Henriksen Adm.dir 2

3 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for elektrisitet... 6 Infrastruktur for fjernvarme... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Fjernvarmeforbruk... 9 Utviklingstrekk energiforbruk Energiforbruk i kommunale bygg Energi og effekt Sluttbrukerordninger Alternative energiløsninger Kilder Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5, 13 og 14: Rejlers Foto side 3: Energi 1 Follo Røyken Illustrasjon side 13: Energi Norge Illustrasjon side 14: NVE, hentet fra 3

4 OM SKI KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,1 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen vil fortsette å vokse med gjennomsnittlig 1,1 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Ski bor 89 % av befolkningen i tettbygde strøk, som er tilnærmet lik gjennomsnittet for Akershus på 90 %. Andelen av boliger som er eneboliger har holdt seg stabilt de siste årene på rundt 45 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 12 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 88 %. Industrinæringen er på 11 %, mens primærnæringen sysselsetter et mindretall i kommunen. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Akershus. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID har vært aktive i Klimanettverk, og har vedtatt en Klima- og energiplan for perioden Denne inneholder statusbeskrivelse samt en rekke tiltak, blant annet å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 10 % innen Det arbeides nå med videreutvikling av planen og konkretisering av oppfølgingen. har god oversikt over miljøtilstanden som gir et godt grunnlag for å rette innsatsen dit behovet er størst. Kommunen er langt på vei med å gjennomføre tiltakene i Klima- og energiplanen og tiltakene for å forbedre vannkvalitet i vann og vassdrag. Grønt regnskap er oppdatert for

5 ENERGIRESSURSER AVFALL OG BIOGASS er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Follo Ren IKS som eies av kommunene Frogn, Oppegård, Ås, Nesodden og Ski. Avfallet leveres til forbrenningsanlegget på Klemetsrud, der det utnyttes til fjernvarme og produksjon av strøm. Husholdningsavfallet i Ski utgjorde ca. 14 GWh i Nordre Follo renseanlegg i Ås omdanner kloakken fra Ski, Oppegård og Ås til gass som utnyttes internt til oppvarming av anlegget 4. Det planlegges et felles biogassanlegg i Vestby i forbindelse med prosjektet Kretsløp Follo. Forventet byggestart for anlegget er BIOBRENSEL I Ski er det energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Akershus. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 34 GWh 6. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i Energimengden i veden avvirket for salg var da beregnet til 1,1 GWh. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. Utnyttelsen av biobrensel i form av pellets vil øke betydelig med varmeleveransen på Fugleåsen og fjernvarmenettet i Ski sentrum. OMGIVELSESVARME Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. I Ski utnyttes grunnvarme for oppvarming av Langhus skole, Smedsrud barnehage, Siggerud skole, Siggerud barnehage og Finstadtunet omsorgsboliger. Det er også planer om grunnvarme i sentrum. SPILLVARME Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Fra Lantmännen Unibake på Langhus tas det ut ca. 2 GWh i året som blant annet leveres til Haugjordet ungdomsskole. ANDRE ENERGIRESSURSER Det er ingen vannkraftverk i drift i kommunen. Det er heller ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut kraftverk. I følge NVEs kartlegging er det potensial for ett småkraftverk med maks ytelse på 0,1 MW og en årlig produksjon på 0,3 GWh 7. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. 5

6 INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRISITET Energi 1 Follo Røyken har områdekonsesjon i Akershuskommunene kommunene Ski, Enebakk og Nesodden samt Buskerudkommunen Røyken. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen. Lokalt høyspentnett er bygget opp som både luftlinje- og kabelnett. I tettstedene er nettet i hovedsak utført som kabelnett. Høyspentnettet er i stor grad oppbygget med mulighet for omkobling i feilsituasjoner. Dette gir mulighet for omkobling og rask gjeninnkobling ved feil. Planlagte tiltak: Tilknytning av nye kunder Generelt vedlikehold av nettet Ombygging/utskifting av mastearrangement til bakkebetjente anlegg (avsluttes 2016) Kabler til Regnbuen i forbindelse med nye tilknytninger i området Ombygging i forbindelse med nye Ski jernbanestasjon Erstatte plastisolerte (PEX) høyspentkabler som er av dårlig kvalitet Erstatte alle dagens strømmålere med AMS (Avanserte målings- og styringssystemer) frem til 2019 (utsatt frist for gjennomføring) Jordslutningsspole i Finstad og Drømtorp sek.st. Etablere ringforbindelser og forbedre leveringskvalitet i Kråkstad Ombygging av Skiseng koblingsstasjon Modernisering av nettstasjoner Figuren under viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet i Ski har ligget lavere gjennom perioden enn gjennomsnittene for Energi 1 Follo Røyken. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Detaljert avbruddsstatistikk er lagt i vedlegg. 6

7 INFRASTRUKTUR FOR FJERNVARME I har det vært fjernvarme i drift siden Follo Fjernvarme AS har bygd ut fjernvarmenett i Ski sentrum og på Drømtorp med utvidelse til Kjeppestad og Ski Næringspark. De to varmesentralene med tilhørende nett ble koblet sammen i Konsesjonsområdet dekker det meste av utbyggingsområder i Ski sentrum med næringsområder og det er vedtatt tilknytningsplikt. Skissen nedenfor viser konsesjonsområdet til Follo Fjernvarme. Follo Bioenergi AS er tildelt en fjernvarmekonsesjon for en bioenergisentral med leveranse til kommunale bygg i Kråkstad i. Sentralen består av en biokjel med 500 kw effekt, og av anleggets varmebehov på ca. 1,5 GWh vil ca. 85 % være dekket av bioenergi. Det er for tiden usikkerhet rundt realisering av prosjektet. Norsk Bioenergi AS har bygd ut noe infrastruktur på Langhus for å utnytte spillvarme fra Lantmännen Unibake blant annet til oppvarming av Haugjordet ungdomsskole. Anlegget har vært i drift siden årsskiftet 2012/2013 og skal levere ca. 2 GWh i året. Bioenergy AS startet varmeleveranse i Fugleåsen næringspark i Anlegget er basert på bruk av pellets og er forventet å levere 8 GWh i året. 7

8 ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Ski var i 2012 på 399 GWh. Husholdninger er den største brukergruppen med en andel på 50 %. Tjenesteytende næringer står for 39 %, mens industrien forbruker 10 %. Landbruk og fritidsboliger har en minimal andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket innen husholdninger har blitt effektivisert med 7 % per innbygger tross en økning på 12 GWh. Innen tjenesteytende sektor har forbruket økt med 14 GWh i perioden, men effektivisert med 4 % per innbygger. Industrien har økt forbruket med 19 % per sysselsatt. Forbruket har minket i både landbruk og fritidsboliger. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i konsesjonsområdet til Energi 1 Follo Røyken Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 199,9 50 Tjenesteyting 156,0 39 Landbruk 2,1 1 Fritidsboliger 0,6 0 Industri 40,2 10 Utvikling Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 12,0-7 Tjenesteyting 14,0-4 Landbruk -4,4-59 Fritidsboliger -1,0-56 Industri 8,2 +19 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8

9 FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i kommunen og hvordan forbruket har utviklet seg siden Forbruket er temperaturkorrigert. Forbruk ved Fugleåsen oppstartsåret 2012 er ikke inkludert. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert 24,3 GWh fjernvarme ved anlegget i Ski. Fjernvarmen produseres i hovedsak av elektrisitet og gass. 78 % av fjernvarmen leveres til tjenesteytende næringer, resten til husholdninger. UTVIKLING Det har vært en betydelig økning i produksjon og bruk av fjernvarme i perioden siden oppstart av Follo Fjernvarmes anlegg i Forbruk (GWh) Andel (%) Elektrisitet 10,1 42 Petroleum 0,5 2 Gass 9,3 38 Biobrensel 2,9 12 Omgivelsesvarme 1,5 6 Varmesentralen for Ski sentrum er plassert på taket av Ski Storsenter. Denne sentralen består av varmepumpe på 1,5 MW, 1 stk. el-kjel på 1,6 MW, fire gasskjeler på hver 1,5 MW og to gass/oljekjeler på hver 1,2 MW. Denne sentralen vil fra og med senhøsten 2013 fungere som spisslast/back-upsentral for hele konsesjonsområdet. Det har vært en mobil varmesentralen på Drømtorp, basert på en pelletskjel på 2 MW og en gasskjel på 2MW. Ny permanent biosentral er nå satt i drift, og vil i løpet av november 2013 levere varme til hele Ski. I denne sentralen er det montert 2 stk. 2 MW pelletskjeler, 1 stk. 0,45 MW pelletskjel og 2 stk. 0,6 MW el-kjeler. I tillegg er det etablert 2 stk akkumulator tanker på tilsammen 300 m3 som har en akkumulert effekt på 10 MW. Det er klargjort plass til ytterligere 1 stk. 2 MW pelletskjel. Med den gamle og den nye sentralen er det forventet å kunne levere GWh varme. 9

10 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde ca. 84 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 7 %. Andel petroleum er redusert fra 9 % i 2000 til 7 % i For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Ski kan ha vært på samme nivå. Elforbruket i husholdninger og tjenesteyting har minket mer enn prognosen fra 2011 tilsa, og følger effektiviseringstrenden som i resten av landet. Industrien har økt mer i forhold til verdiene fra prognosen. Fjernvarme har hatt en noe større vekst enn prognosen tilsa. UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer er forventet å øke. Det er forventet en økning i fjernvarmeproduksjonen fremover, og biobrensel vil være den viktigste energibæreren i produksjonen. Petroleumsforbruket vil avta. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 9,8 1,3 FV husholdninger 1,2 1,6 El tjenesteyting 6,0-7,7 FV tjenesteyting 3,3 9,3 El industri 0,0 6,5 El til FV 0,02 4,5 Biobrensel til FV 3,33 0,1 Petroleum til FV 0,0 0,5 Omg.varme til FV 0,6 0,1 Gass til FV 0,5 0,6 Totalt til FV 4,45 6,0 10

11 ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Akershus og Oslo. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Frogn, Enebakk og Vestby er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Bærum kommune har lavest forbruk med 126 kwh/m 2. Nannestad har den høyeste andelen fjernvarme, og det laveste elektrisitetsforbruket per areal. Det er kun Nesodden, Asker, Oslo og Sørum som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun tre av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 166 kwh/m 2 per år. Det er omtrent som gjennomsnittet for de 20 kommunene. Forbruket av olje er også på gjennomsnittet. Andelen elektrisitet er påfallende høy, og fjernvarmeandelen tilsvarende lav. I Ski utnyttes grunnvarme for oppvarming av Siggerud skole, Siggerud barnehage og Finstadtunet omsorgsboliger. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 11

12 ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 12

13 SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMS-målere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 13

14 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

15 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Basert på avfall- og innbyggertall fra SSB og en anslått brennverdi på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 4 Klima- og energiplan Follo Ren IKS 6 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 7 NVE, Høst Kartet er hentet fra Follo Fjernvarmes hjemmeside. Sammenkobling lagt til av Rejlers ut fra oversendt kart fra Lloyd Lilleng, oktober For årene benyttes Energi 1 Follo Røyken sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). For årene benyttet tall fra LEU2007, som det er noe usikkerhet knyttet til om allerede er temperaturkorrigert. Sammenlignet med e-rapp tall er det vurdert at de ikke kan være det, så de er behandlet som reelle. For disse årene er forbruk i husholdningene fordelt ut på husholdninger og fritidsboliger med lik fordeling som Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 11 Lokal energiutredning 2011, 12 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 15

16 VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, SKI KOMMUNE Husholdninger 187,9 189,3 180,9 165,8 169,8 181,1 195,9 196,8 201,9 198,6 201,7 205,1 199,9 Tjenesteyting 142,0 143,3 132,6 145,9 178,6 171,7 150,7 158,5 170,5 163,7 151,2 156,3 156,0 Landbruk 6,5 7,1 6,2 11,7 4,9 6,5 6,4 5,9 5,9 1,9 0,4 2,0 2,1 Fritidsboliger 1,6 1,6 1,5 1,4 1,0 0,8 0,8 0,8 0,9 1,0 0,8 0,6 0,6 Industri 32,0 34,0 32,0 27,5 31,6 24,8 29,8 35,1 30,2 33,7 35,0 36,6 40,2 Totalt 370,0 375,2 353,1 352,2 385,9 384,8 383,6 397,1 409,4 399,0 389,1 400,6 398,8 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, SKI KOMMUNE Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 5,3 5,6 3,4 7,4 10,1 Petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,8 9,8 8,7 11,3 10,3 9,3 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 2,5 2,8 3,3 2,4 2,9 Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 1,4 1,6 1,4 1,5 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 14,4 18,3 18,5 19,7 21,6 24,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR ENERGI 1 FOLLO RØYKEN, 2012 Tallene er temperaturkorrigerte.

17 AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR ENERGI 1 FOLLO RØYKEN Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt Enebakk 2,9 5,3 6,4 6,3 1,1 4 5,6 1,4 Nesodden 3,6 3,9 5,8 0,9 1,6 1,3 1,9 1,1 Ski 0,3 0,4 0,3 1,3 1,8 1,5 1,4 1,0 Røyken 2,2 2,8 2,8 3 1,6 1,1 3,1 2,7 Energi 1 Follo Røyken 1,9 2,6 3,1 2,6 1,6 1,8 2,7 1,6 Norge 3 3 2,9 3 2,5 2,1 3,8 2,3 Kommune Varighet totalt timer/ rapporteringspunkt Enebakk 2,8 2 2,7 6,3 1 3,4 6,0 1,4 Nesodden 2 1,5 1,8 0,7 1 1,3 2,6 1,2 Ski 0,1 0,3 0,3 2,2 1,7 1,7 2,6 1,5 Røyken 2,7 2,1 2,8 2,3 4 1,9 3,7 1,8 Energi 1 Follo Røyken 1,7 1,3 1,7 2,7 2,1 2 3,5 1,5 Norge 4 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi [%] Enebakk 0,014 0,008 0,015 0,07 0,005 0,024 0,0481 0,0122 Nesodden 0,013 0,012 0,014 0,005 0,012 0,012 0,023 0,014 Ski 0 0,001 0,001 0,013 0,007 0,007 0,008 0,008 Røyken 0,026 0,025 0,027 0,021 0,049 0,02 0,038 0,022 Energi 1 Follo Røyken 0,01 0,009 0,011 0,019 0,018 0,013 0,024 0,013 Norge 0,013 0,015 0,013 0,014 0,012 0,01 0,035 0,11

18 Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS og Fortum Distribution AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE FORORD Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for Aurskog- Høland kommune. Det er gjort et betydelig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi 100 år med kraft og vekst Rakkestad Energi 1913 2013 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 RAKKESTAD KOMMUNE FORORD Rakkestad Energi legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune for Revidert 24.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning for Søgne kommune

Lokal energiutredning for Søgne kommune Lokal energiutredning for Søgne kommune 22/3-2012 Gunnar Lohne / Kjell Morgan Ose, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune

Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune for Til notater. Forord Fredrikstad EnergiNett (FEN) og Fortum Distribution legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. forsynes av begge områdekonsesjonærene: Fredrikstad EnergiNett AS (FEN)

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer