Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

2 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet Per Edvard Lund Direktør Netteier

3 Elnettet i Lørenskog Lørenskog er forsynt gjennom Statnetts innføringsstasjon Røykås Det er fire transformatorstasjon i kommunen som er knyttet til Hafslunds regionalnettet på 50kV. Ved utfall av en transformator i Statnetts stasjon Røykås, kan forbindelser mot Oslo legges for å forsyne Lørenskog. Distribusjonsnettet består av kabelnett i sentrale strøk og luftledninger i mindre tettbebygde strøk og drives med 11 kv. s.3 Endres i topp-/bunntekst

4 Befolkningsutvikling (kilde: SSB-prognose) s.4 Endres i topp-/bunntekst

5 Antall avbrudd per nettstasjon Total avbruddstid per nettstasjon Avbruddstatistikk i Lørenskog Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Lørenskog Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Lørenskog

6 Tiltak i Elnettet Ombygging av linjer fra blanke linjer til isolerte (BLX), samt isolatorskifte Fra luft til kabel Erstatte jordkabler med utgått levetid Trerydding, råtekontroll og toppkontroll av linjer Periodisk i alle kommuner Gjennomføres i Lørenskog i 2015 Ombygging av mastearrangementer som erstattes av kiosker på bakkenivå Pågående program ferdig Fornyelser og ombygging ifbm kundeiniterte forsterkninger og utbygginger s.6 Endres i topp-/bunntekst

7 Lokale forhold som påvirker energiforbruket Befolkningsutvikling Bosetningsmønster Næringsliv Klima Kommunalt energi og klimaarbeid Redusere energiforbruk i kommunale bygg med 15% innen 2014 Øke andelen fornybar energi

8 Energiforbruk i kommunale bygg Lørenskog har rapportert (KOSTRA) om et forbruk på 173 kwh/m 2 som er ca. på gjennomsnittet for de 20 kommunene Høy andel fjernvarme og lav andel olje

9 Normtallanalyse Lørenskog kommune Byggeår Areal I tillegg har alle barnehagene og adm.byggene sparepotensial, og enkelte av skolene Forbruk 2012* Totalt beregnet sparepotensial på 6 %, som tilsvarer ca. 1,5 millioner kroner i året Spesifikk forbruk 2012* ENØ K Normtall** Potensial Potensial *** Type bygg / Navn på anlegg (m 2 ) (kwh) (kwh/m 2 ) (kwh/m 2 ) (kwh/år) (%) Helseb ygg Benterud helsestasjon % Bårliskogen omsorgsboliger**** ***** % Dovre bo og servicesenter % Finstad bo % Kløverveien % Lørenskog sykehjem***** % Rolvsrud omsorgsboliger % Rolvsrudhjemmet***** % Rugdeveien felt B % Sykehusveien % Vallerud bosenter % Barneh age Benterud barnehage % Bårliskogen barnehage % Finstad barnehage % Grønlia barnehage % Kjenn barnehage % Kurland barnehage % Løken barnehage %

10 Elektrisitet (temperaturkorrigert) * Av tjenesteyting utgjør kommunale bygg ca. 25 GWh

11 Utvikling elforbruk * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.

12 Elektrisitetsforbruk per innbygger 2012

13 Fjernvarme (temperaturkorrigert) Akershus Energi Varmes anlegg i sentrum Fortum Fjernvarmes leveranser til Ahus og Posten

14 Konsesjonsområde for fjernvarme

15 Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge Fjernvarme (temperaturkorrigert) LEU 2013 Rælingen

16 Utviklingstrekk i energibruk

17 Energiressurser Biobrensel o Potensial i skog: ca. 21 GWh (hvorav ca. 3 GWh er egnet til energiformål) o Potensial i halmressurser: ca. 3 GWh Avfall og biogass o Mengde husholdningsavfall: 21 GWh energigjenvinnes ved forbrenningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud o Gassen fra ROAFs deponi i Skedsmo utnyttes til fjernvarmeproduksjon i Akershus EnergiPark Spill- og omgivelsesvarme o I Lørenskog leveres grunnvarme til blant annet flere skoler, Postens Østlandsterminal på Robsrud og Ahus o Fjernvarmeanlegget som forsyner Skedsmo kommune utnytter spillvarme fra avløpsvannet til kloakkanlegget som er felles for Skedsmo, Lørenskog og Rælingen Sol o Én av de to privatpersonene som leverer solkraft til Hafslunds Nett bor i Lørenskog

18 Effektutfordringer Effekt = energi per tid Utvikling: Mindre energi, men mer effekt Utfordringer i elnettet Parallell til trafikkøer

19 Plusskundeordning Forenkler tilknytting av egenprodusert kraft Ideelt for små sol- og vindkraftanlegg tilknyttet boliger, gårder og bygg Forutsetter lavere produksjon enn forbruk over året Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften

20 Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Automatisk strømavlesning Muliggjør effektmåling Muliggjør reell variabel strømpris gjennom døgnet Forberedt for toveis kommunikasjon Kan medføre smartere bruk av energi som flater ut effekttopper

21 Faktorer som påvirker energibruk Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus) Forbud mot olje Enova-støtte Lavere pris på solceller Energimerkeordningen Smarte strømmålere Forbedret varmepumpeteknologi

22 Effektiviseringstiltak i kommunale bygg Energioppfølging Automatisering Varmeanlegg Ventilasjon Belysning Bygningsmessig

23 Tiltak energieffektivisering Område Tiltak Beskrivelse Investering Redusert energiforbruk Redusert Inntjeningstid Besparelser effektforbruk SD- anlegg for enkelt bygg og tilkobling til et toppsystem for sentral styring og regulering SD-anlegg kobler de tekniske installasjonene i et bygg sammen i en sentral, slik at de kan styres fra en eller flere operatørterminaler. Tilgang via modem, internett eller mobiltelefon kr % kw kr år 90 kr/m % % 5 Automasjon, effektregulering og optimal drift Energioppfølgingssystem (EOS) Et selvstendig web-basert energioppfølgingssystem for kontinuerlig oppfølging av energi- og effektforbruk. EOS systemet kan fungere uavhengig av SD- anlegg eller integreres kr pr bygg 5-10 % 5 % 5 Energiledelse(Energy management) Gjennom energiledelse kan lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres. Lavere energibruk reduserer kostnader, bedrer miljøprofilen og styrker konkurranseevnen % Optimalisering Gjennomgang og trimming av eksisterende utstyr kr 5-10 %. 3-5 Ventilasjon Oppgraderinger Utskifting av deler av anlegget % Varme og kjøling Lys og elektriske apparater Klimaskjerm Spesialtiltak SUM investeringer og besparelser Systeminstallasjoner Bytte gjenvinner til roterende termisk varmebatteri kr 25 % 3-5 Varmepumpe eller biokjel Konvertering fra kjel(fossilt eller el) til vp eller bio Termiske solfangere Solfanger på tak e.l kr/m2 5 Isolering Isolere kaldtvanns- og varmtvannsrør og ventiler 1500 kr/m Integrasjon og lagring Akkumulator med ulike temperaturnivåer - Lyspunkter Redusere effekten på lyspunktene/led belysning Styring Sensor for dagslys/bevegelse/tid Effektive apparaturer Hvit og brun-varer Etterisolering Utsparring/innblåsning Bytte vinduer/dører tetting Bedre U-verdier 9000 kr/m2 30 Solskjerming Redusert kjølebehov Infiltrasjonstap Inngangspartier og porter Kuldebroer Fjerne-isolere kuldebroer Solceller Elektrisk produksjon Gråvanns-gjenvinning Varmtvannsoppvarming Termisk lagring i faste materialer Lagring i termisk tunge konstruksjoner

24 Oppsummering Forbruk per innbygger innen husholdninger og tjenesteyting er redusert Kun innen industri det har vært økning i elforbruk siden 2000 Begrenset potensial for kraftproduksjon Gode muligheter for: energieffektivisering økt bruk av sol og omgivelsesvarme Effekt-økonomisering vil bli viktigere framover