Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

2 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet Per Edvard Lund Direktør Netteier

3 Elnettet i Oslo Kraften til Oslo leveres fra sentralnettet mot regionalnettet. I tillegg er det forbindelse i regionalnettet til Lørenskog, Oppegård, Bærum og Askim. Dagens nett består av 33 kv, 50 kv og 132 kv. Fokus i årene framover er å erstatte eksisterende 33 og 50 kv med nytt 132 kv-nett med økt kapasitet. Høyspennings distribusjonsnettet består av hovedsakelig av kabelnett på 11 kv.

4 Total avbruddstid per nettstasjon Antall avbrudd per nettstasjon Avbruddstatistikk i Oslo Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo

5 Tiltak i Elnettet Ombygging av linjer fra blanke linjer til isolerte (BLX), samt isolatorskifte Fra luft til kabel Fjerne 1.gen PEX kabler Trerydding, råtekontroll og toppkontroll av linjer Periodisk i alle kommuner Fjernstyrte brytere Ombygging av mastearrangementer som erstattes av kiosker på bakkenivå Pågående program ferdig Fornyelser og ombygging ifbm kundeiniterte forsterkninger og utbygginger

6 Befolkningsutvikling (kilde: SSB-prognose)

7 OM OSLO KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. BEFOLKNINGSUTVIKLING Oslo kommune hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,9 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1,3 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Oslo bor 99 % av befolkningen i tettbygde strøk. Andel eneboliger ligger på 9 % og er betydelig lavere enn for Akershus- og landsgjennomsnittet. Andelen aleneboere var i 2012 på 28 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i Oslo i 2012 med nærmere 90 %. Industrien sysselsetter 11 %, mens primærnæringen har en minimal andel. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Akershus. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode. Statistikkbanken, Høst 2013 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår 2013

8 Elektrisitet (temperaturkorrigert) * Av tjenesteyting utgjør kommunale bygg ca. 342 GWh

9 Utvikling elforbruk *Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. **Beregnet for perioden pga. justering av kundegruppene hos Hafslund.

10 Fjernvarme (temperaturkorrigert)

11 Konsesjonsområde for fjernvarme Hafslund Varme

12 Konsesjonsområde for fjernvarme Nydalen Energi

13 Konsesjonsområde for fjernvarme fra Bærum inn i Oslo kommune Fortum Fjernvarme

14 Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge Fjernvarme per innbygger (temperaturkorrigert) Mengden FV levert til Oppegård er inkludert i verdien for Oslo FV produsert i Bærum og levert til Oslo er ikke inkludert

15 Eksempler på nærvarmeproduksjon

16 PROSJEKTER OG TILTAK FOR ENERGI OG KLIMA Oslo er med i prosjektet «Fremtidens byer» der 13 store byer/kommuner i Norge samarbeider med staten og næringslivet om å redusere klimautslippene og gjøre byene bedre å bo i. Osloregionen har som mål å halvere klimagassutslippene med 50 % i forhold til 1991-nivået innen 2030 samt holde bruken av elektrisitet på 2005-nivået. Grafen på side 9 viser at det totale elektrisitetsforbruket har hatt en lav økning fra 2005 (8 891 GWh) til 2012 (9 345 GWh). Det er industrien og husholdningene som har hatt størst økning i dette tidsrommet. I Oslos handlingsplan for fremtidens byer opplyses det om at Oslo kommune ikke har tilstrekkelige virkemidler for å nå halveringsmålet. Det er særlig på områder som utfasing av kjøretøy med store utslipp, utfasing av oljefyring i næringsliv og husholdninger, virkemidler for å sikre mer energieffektive bygninger samt rammevilkår som stimulerer til forbruk av klimavennlige produkter og som reduserer innbyggernes karbonfotavtrykk. For å nå halveringsmålet kreves det derfor et nært samarbeid med staten, næringslivet og innbyggerne. Nedenfor nevnes noen av prosjektene og tiltakene som er satt i gang i Oslo. For mer informasjon henvises det til kommunens hjemmeside. Oslo kommune. Fremtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø. Handlingsprogram for Oslo

17 Energistrategi for Oslo ENERGISTRATEGI: Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel (MOS) har gitt Energigjenvinningsetaten (EGE) i oppdrag med å utarbeide en energistrategi for Oslo som skal behandles politisk innen EGE har ansvar for sluttbehandling av restavfall fra Oslos husholdninger og driver kommunens energigjenvinningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. Etaten har også oppgaven med å være Oslo kommunes kompetansesenter for strategi, produksjon og bruk av fornybar energi. I energistrategien skal det foreslås tiltak med størst positiv effekt for klima og miljø. Strategien skal foreslå løsninger for utvikling av energisystemene i Oslo. MER MILJØVENNLIG TRAFIKK: Gjennom prosjektet Grønn bydistribusjon vil Oslo gjøre varetransporten utslippsfri og satser på ny teknologi, bedre koordinering og nye tjenester. For kollektivtransporten satses det på biogass, bioetanol og hydrogen i busser. I Oslo gis det pengestøtte for å sette opp ladestasjon for elbil for borettslag og bedrifter. STRØM TIL PASSASJERFERGER: Color Lines skip i Oslo skal forsynes med strøm fra land i stedet for fossile drivstoff. Dette gjør at CO 2 -utslippet reduseres med tonn i året. MILJØVENNLIGE BYGG: Oslo deltar i FutureBuilt, som er et ti-årig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger. Oslo har satt i gang flere tiltak for å redusere energibruken i bygg. Det tilbys blant annet støtte til de som vil gjennomføre tiltak i egne bygg og boliger, og det satses stort på energimerking av kommunale bygg. Bystyret har vedtatt at alle nye kommunale bygg skal bygges med passivhusstandard fra Kommunen vil også bidra til innføring av BREEAM. INTELLIGENT GATEBELYSNING: Gjennom samarbeid med Hafslund har Oslo kommune kommet fram til en energibesparende løsning for bedre gatebelysning. Fra Presentasjon E2014 Energistrategi for Oslo, av strategi og utviklingsdirektør, Øystein Ihler, i EGE. Fjernvarmedagene

18 Utviklingstrekk i energibruk

19 Energiressurser Avfall og biogass o Mengde husholdningsavfall: 322 GWh energigjenvinnes ved forbrenningsanleggene til EGE o Det tas ut deponigass fra de avviklede avfallsdeponiene Grønmo og Rommen o Bekkelaget renseanlegg produserer og oppgraderer biogass til biometan som benyttes til busser i Oslo-området o VEAS produserer biogass som dekker anleggets eget strøm- og varmebehov o EGE er også i gang med et biogassanlegg i Nes kommune som skal produsere biogass og biogjødsel av matavfall Biobrensel o Potensial i skog: 166 GWh (hvorav 25 GWh er egnet til energiformål) o Potensial i halmressurser: ca. 4 GWh o Det bygges flere biobaserte varmesentraler til å forsyne bygg og borettslag Vann o Hammeren småkraftverk i Nordmarksvassdraget har en årsproduksjon på 16 GWh Sol og omgivelsesvarme o Det er flere større solenergianlegg i kommunen

20 Effektutfordringer Effekt = energi per tid Utvikling: Mindre energi, men mer effekt Utfordringer i elnettet Parallell til trafikkøer

21 Plusskundeordning Forenkler tilknytting av egenprodusert kraft Ideelt for små sol- og vindkraftanlegg tilknyttet boliger, gårder og bygg Forutsetter lavere produksjon enn forbruk over året Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften

22 Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Automatisk strømavlesning Muliggjør effektmåling Muliggjør reell variabel strømpris gjennom døgnet Forberedt for toveis kommunikasjon Kan medføre smartere bruk av energi som flater ut effekttopper

23 Energiforbruk i kommunale bygg Oslo har rapportert (KOSTRA) om et forbruk på 145 kwh/m 2 og er blant kommunene med lavest forbruk Det benyttes en betydelig andel fjernvarme og bioenergi Oljeforbruket er lavt

24 Tiltak energieffektivisering Område Tiltak Beskrivelse Investering Redusert energiforbruk Redusert Inntjeningstid Besparelser effektforbruk SD- anlegg for enkelt bygg og tilkobling til et toppsystem for sentral styring og regulering SD-anlegg kobler de tekniske installasjonene i et bygg sammen i en sentral, slik at de kan styres fra en eller flere operatørterminaler. Tilgang via modem, internett eller mobiltelefon kr % kw kr år 90 kr/m % % 5 Automasjon, effektregulering og optimal drift Energioppfølgingssystem (EOS) Et selvstendig web-basert energioppfølgingssystem for kontinuerlig oppfølging av energi- og effektforbruk. EOS systemet kan fungere uavhengig av SD- anlegg eller integreres kr pr bygg 5-10 % 5 % 5 Energiledelse(Energy management) Gjennom energiledelse kan lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres. Lavere energibruk reduserer kostnader, bedrer miljøprofilen og styrker konkurranseevnen % Optimalisering Gjennomgang og trimming av eksisterende utstyr kr 5-10 %. 3-5 Ventilasjon Oppgraderinger Utskifting av deler av anlegget % Varme og kjøling Lys og elektriske apparater Klimaskjerm Spesialtiltak SUM investeringer og besparelser Systeminstallasjoner Bytte gjenvinner til roterende termisk varmebatteri kr 25 % 3-5 Varmepumpe eller biokjel Konvertering fra kjel(fossilt eller el) til vp eller bio Termiske solfangere Solfanger på tak e.l kr/m2 5 Isolering Isolere kaldtvanns- og varmtvannsrør og ventiler 1500 kr/m Integrasjon og lagring Akkumulator med ulike temperaturnivåer - Lyspunkter Redusere effekten på lyspunktene/led belysning Styring Sensor for dagslys/bevegelse/tid Effektive apparaturer Hvit og brun-varer Etterisolering Utsparring/innblåsning Bytte vinduer/dører tetting Bedre U-verdier 9000 kr/m2 30 Solskjerming Redusert kjølebehov Infiltrasjonstap Inngangspartier og porter Kuldebroer Fjerne-isolere kuldebroer Solceller Elektrisk produksjon Gråvanns-gjenvinning Varmtvannsoppvarming Termisk lagring i faste materialer Lagring i termisk tunge konstruksjoner

25 Faktorer som påvirker energibruk Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus) Forbud mot olje Enova-støtte Lavere pris på solceller Energimerkeordningen Smarte strømmålere Forbedret varmepumpeteknologi

26 Oppsummering Elforbruk per innbygger i husholdninger og tjenesteyting er redusert Stor produksjon av fjern- og nærvarme Lavt energiforbruk i kommunale bygg Fokus på prosjekter og tiltak for energi og klima o Energistrategi for utvikling av energisystemene i kommunen o Mer miljøvennlig trafikk o Elektrifisering av passasjerferger o Miljøvennlige bygg o Intelligent gatebelysning