LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE

2 FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og gass, eller på annen måte legge til rette for ulike energialternativer. Målet er å etablere langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. I de lokale energiutredningene skal nettselskapene fokusere på oppfølging av energibehov innenfor kommunegrensene. Sentrale aktører i tillegg til områdekonsesjonærer er kommuner, større byggherrer, fjernvarmeselskap, store energibrukere, utstyrsleverandører med flere. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1. januar I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1. januar Fram til og med 2007 var områdekonsesjonærene pålagt å oppdatere og offentliggjøre de lokale energiutredningene årlig. I den reviderte forskriften av 1. juli 2008 reduseres dette kravet til hvert andre år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, men oppdateringen skal skje oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov. Det skal i tilknytning til utredningen holdes et energiutredningsmøte hvor utredningen legges frem. Referat fra dette møtet legges på selskapets hjemmeside, 2

3 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for elektrisitet... 6 Infrastruktur for fjernvarme... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Fjernvarmeforbruk... 9 Utviklingstrekk energiforbruk Energiforbruk i kommunale bygg Energi og effekt Sluttbrukerordninger Alternative energiløsninger Kilder Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5: Rejlers Foto side 3, 6, 7, 13 og 14: Fortum Distribution Illustrasjon side 14: NVE, hentet fra 3

4 OM MOSS KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,2 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen fortsetter å vokse med gjennomsnittlig 1,2 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Moss er en bykommune hvor 98 % av befolkningen bor i tettbygde strøk, som er betydelig over gjennomsnittet for Østfold på 84 %. Andelen av boliger som er eneboliger har holdt seg stabilt de siste årene på rundt 35 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 20 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 80 %, som er noe større enn gjennomsnittet for Østfold på 75 %. Industrinæringen på sysselsetter 20 %, mens et fåtall arbeider innen primærnæringen. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID er en grønn kommune med intensjon om å omgjøre kommunen til en miljøvennlig foregangskommune innen energi, avfall, innkjøp og transport. Gjeldende klima og energiplan ble vedtatt i 2010 hvor mål for kommunale bygg er å redusere energibruken med 10 % innen 2013, utfase oljekjeler innen 2020 og innføre energiledelse innen Kommunen deltar i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. 4

5 ENERGIRESSURSER VANN Mossefossen ANS i Mosseelva er det eneste kraftverket i kommunen. Dette småkraftverket har maksimal ytelse på 1,9 MW og produserer 13,8 GWh i et normalår. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut andre kraftverk i kommunen og i følge NVEs kartlegging er det heller ikke potensial for mer småkraft. AVFALL OG BIOGASS er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet MOVAR IKS som eies av kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler. De leverer restavfallet til forbrenningsanlegget FREVAR i Fredrikstad, der det benyttes videre til produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Energipotensialet i husholdningsavfallet fra Moss utgjorde ca. 22 GWh i Ved Solgård avfallsdeponi utvikles det årlig 5 mill. m 3 biogass som fraktes i rør til Mosseporten for produksjon av fjernvarme. Strømproduksjon ved anlegget er avviklet. BIOBRENSEL Det er energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Østfold. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 2 GWh 4. Energiinnholdet i tilveksten av skog er 17 GWh, hvorav 4 GWh er beregnet som egnet for energiformål 5. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. ANDRE ENERGIRESSURSER Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme og kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. I Moss er det mye industri, og noe spillvarme planlegges benyttet til fjernvarmeproduksjon. Det er sannsynlig at denne ressursen kan utnyttes i større grad. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. 5

6 INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRISITET Fortum Distribution har områdekonsesjon i Østfoldkommunene Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl, Våler, Moss og Sarpsborg samt kommunedelen Onsøy i Fredrikstad. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Distribusjonsnettet i blir forsynt fra 5 trafostasjoner. Fra trafostasjonene er det et distribusjonsnett på 11 kv frem til nettstasjoner i nærområdet til hver enkelt forbruker. Alle trafostasjonene i Moss er sammenbundet i 11 kv nettet. Generelt er det god kapasitet i høyspentnettet i Moss, men i enkelte områder kan utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg forårsake at nettet må bygges ut. Dette gjelder Moss sentrum samt områdene rundt Mosseporten/Vanem. I forhold til kostnadsdekningen er det den som utløser behovet for nyinvesteringer som må bære kostnadene (les mer på Utførte prosjekter i Moss: Modernisering av 2 trafostasjoner Program for utskifting av gamle stolper Modernisering av nettstasjoner i mast Planlagte prosjekter i Moss: Installasjon av nye avanserte målere (AMS) i Figuren under viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet i Moss har ligget betydelig lavere i hele perioden enn gjennomsnittet for Fortum Distribution. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. En mer detaljert avbruddsstatistikk er lagt i vedlegg. 6

7 INFRASTRUKTUR FOR FJERNVARME Statkraft Varme (tidligere Bio Varme) har konsesjon for fjernvarmeleveranse i sentrum, samt sør-vestover mot Rygge. I tillegg overtok Statkraft deler av konsesjonen til Mosseporten Miljøenergi høsten Nytt totalt konsesjonsområde vises i figuren under 6. Mosseporten Miljøenergi har fortsatt noe varmeleveranse på Vanem, øst for E6, men konsesjonen har falt bort og det jobbes med salg av varmesentralen. 7

8 ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Moss var i 2012 på 539 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på nærmere 40 %. Industri og tjenesteytende næringer står for ca. 30 % hver. Landbruk og fritidsboliger har en minimal andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket har økt i alle brukergruppene. Eneste unntak er industrien som har hatt en kraftig nedgang på 220 GWh, noe som tilsvarer en reduksjon på 37 % per sysselsatt. Tjenesteyting har hatt en økning i forbruk på 62 GWh, som tilsvarer en økning på 42 % per innbygger. Elektrisitetsforbruket i fritidsboliger har økt betydelig mer enn antallet bygg. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i konsesjonsområdet til Fortum Distribution Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 203,6 38 Tjenesteyting 157,2 29 Landbruk 5,7 1 Fritidsboliger 2,2 0 Industri 170,6 32 Utvikling Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 29,6 +1 Tjenesteyting 61,5 +42 Landbruk 4, Fritidsboliger 1, Industri -219,4-37 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8

9 FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i kommunen og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert 26,7 GWh fjernvarme i Moss. Fjernvarmen produseres i hovedsak av biobrensel, og biogass fra Solgård avfallsdeponi. UTVIKLING Det har vært en betydelig økning i produksjon og bruk av fjernvarme i perioden siden oppstart i Forbruket fordeler seg på 80 % til tjenesteyting, 10 % til husholdninger og 10 % til industri. I Vedlegg er fjernvarme per kommune vist grafisk Forbruk (GWh) Andel (%) Elektrisitet 0,9 3,5 Petroleum 3,8 14 Gass 1,3 5 Biobrensel 14,2 53 Omgivelsesvarme 0,9 3,5 Spillvarme 0,0 0 Biogass/bioolje 5,6 21 9

10 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 43 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 36 %. Andel petroleum sank fra 24 % i 2000 til 20 % i For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Moss kan ha vært på samme nivå. Elforbruket i industrien har minket betydelig mer enn prognosen fra 2011 tilsa, noe som skyldes nedleggelsen av Peterson. Biobrenselforbruket i industri er også antatt knyttet til Peterson, og derfor sannsynligvis redusert kraftig siden Husholdningene har hatt nedgang i forbruket i motsetning til prognosen, mens tjenesteyting har hatt en økning. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 7,6-2,5 FV husholdninger 1,3 0,2 El tjenesteyting -1,9 7,3 FV tjenesteyting 8,1 9,1 El industri -3,4-162,6 FV industri 3,4 2,1 Totalt til FV 12,8 11,5 Fjernvarme (FV) har hatt en vekst på nivå med det som ble lagt til grunn i prognosen. Forbruket av olje til fjernvarme har derimot vært høyere, og bruken av spillvarme lavere, enn forventet. UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Biobrensel vil erstatte mer av petroleumsforbruket og produksjon av fjernvarme vil øke. 10

11 ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. Aremark har den høyeste andelen fjernvarme, og det nest laveste elektrisitetsforbruket per areal. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 159 kwh/m2 per år. Det er lavere enn gjennomsnittet for de 15 kommunene. Forbruket av olje er litt lavere, og forbruket av fjernvarme litt høyere, enn gjennomsnittet. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 11

12 ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 12

13 SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMSmålere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Østfold skal Fortum Distribution bytte ut over målere. Etter planen vil Fortum Distribution skifte ut målere i perioden 2015 til PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 13

14 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

15 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 4 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 5 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Østfold, Oversendt fra Statkraft varme, oktober Tallene for elektrisitetsforbruk er framskaffet av Fortum Distribution. Forbruket i kommer direkte fra Fortum sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). Forbruket av prioritert kraft i perioden 2000 til 2003 er hentet fra energiutredningene fra Forbruket av uprioritert kraft er kun registrert for årene Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 9 Lokal energiutredning 2011, 10 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 15

16 VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, MOSS KOMMUNE Husholdninger 174,0 179,1 178,3 183,1 187,1 193,9 196,3 200,9 205,0 206,1 203,8 205,9 203,6 Tjenesteyting 95,7 102,6 107,3 116,9 125,7 117,8 134,7 137,0 144,4 149,9 143,8 159,1 157,2 Landbruk 1,6 1,8 1,6 3,3 4,3 5,8 5,3 5,7 5,7 5,0 4,0 3,6 5,7 Fritidsboliger 0,6 0,6 0,6 0,7 2,1 2,0 2,0 2,1 2,1 2,2 2,1 2,2 2,2 Industri 390,0 340,0 370,0 364,1 342,4 348,2 369,9 391,3 408,4 333,2 350,0 340,3 170,6 Totalt 661,9 624,2 657,8 668,0 661,5 667,7 708,2 737,0 765,6 696,4 703,7 711,1 539,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, MOSS KOMMUNE Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 1,4 1,6 1,6 1,9 0,5 0,9 Petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,7 1,3 1,9 3,9 8,0 3,8 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,4 2,3 1,3 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 3,5 5,4 8,1 7,5 10,3 14,2 Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,7 2,7 3,1 2,8 3,3 0,8 0,9 Spillvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 Biogass/bioolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,7 4,3 5,6 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,6 8,4 11,4 15,2 19,9 26,1 26,7 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.

17 Fredrikstad Moss Aremark Sarpsborg Valer Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, 2012 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I ØSTFOLD I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT, 2012 Tallene er ikke temperaturkorrigerte.

18 AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt Halden 2,16 1,93 2,01 1,37 2,08 2,01 1,32 Moss 0,56 0,42 0,92 0,60 0,45 0,63 0,25 Sarpsborg 1,32 2,98 1,43 2,19 2,55 3,44 2,16 Fredrikstad (Onsøy) 2,53 1,73 1,58 1,31 0,41 2,03 0,45 Aremark 3,61 5,57 5,18 2,09 2,66 7,50 2,94 Marker 1,89 3,94 2,95 2,68 4,71 5,24 1,41 Rømskog 4,32 4,85 8,10 4,31 3,23 5,64 0,93 Spydeberg 1,27 1,80 1,12 1,49 0,88 1,64 1,95 Askim 0,60 0,77 1,19 1,86 0,81 2,44 0,52 Eidsberg 1,40 0,88 1,16 1,33 0,24 2,43 0,36 Skiptvet 1,63 2,50 2,08 3,87 0,36 3,61 3,05 Våler 2,78 3,16 3,45 3,64 3,54 7,85 2,21 Hobøl 2,78 3,16 3,45 3,64 2,09 6,28 4,37 Totalt Fortum Distribution 1,67 2,15 1,77 1,80 1,72 3,08 1,49 Norge 3,00 2,90 3,00 2,50 2,10 3,80 2,30 Kommune Varighet totalt timer/rapporteringspunkt Halden 2,79 2,80 1,26 1,04 2,47 1,48 1,06 Moss 0,67 0,46 1,33 0,54 0,33 0,85 0,21 Sarpsborg 1,76 4,05 1,75 2,38 2,21 3,55 2,19 Fredrikstad (Onsøy) 2,49 2,21 2,01 2,06 0,44 3,38 0,90 Aremark 4,57 7,13 5,99 3,19 3,53 5,51 2,39 Marker 1,26 3,11 2,06 1,60 2,20 4,52 1,97 Rømskog 10,76 8,53 7,56 1,54 2,02 9,42 1,25 Spydeberg 1,34 2,22 1,20 1,44 0,97 2,34 1,44 Askim 0,49 0,67 1,57 2,61 1,02 2,28 0,59 Eidsberg 1,52 0,74 2,47 1,29 0,27 2,43 0,81 Skiptvet 1,03 1,54 1,89 1,79 0,19 2,09 2,38 Våler 3,25 2,82 4,56 3,62 2,51 5,35 1,75 Hobøl 2,80 2,40 0,91 0,33 3,15 9,25 4,43 Totalt Fortum Distribution 1,99 2,55 1,96 1,74 1,60 3,07 1,48 Norge 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi Halden 0,013 % 0,010 % 0,006 % 0,008 % 0,014 % 0,007 % 0,008 % Moss 0,006 % 0,003 % 0,008 % 0,007 % 0,004 % 0,005 % 0,001 % Sarpsborg 0,009 % 0,022 % 0,008 % 0,016 % 0,012 % 0,019 % 0,009 % Fredrikstad (Onsøy) 0,018 % 0,017 % 0,016 % 0,020 % 0,007 % 0,026 % 0,006 % Aremark 0,042 % 0,060 % 0,043 % 0,020 % 0,028 % 0,086 % 0,027 % Marker 0,012 % 0,031 % 0,012 % 0,009 % 0,012 % 0,024 % 0,014 % Rømskog 0,152 % 0,098 % 0,066 % 0,016 % 0,026 % 0,068 % 0,007 % Spydeberg 0,009 % 0,014 % 0,009 % 0,017 % 0,010 % 0,018 % 0,008 % Askim 0,003 % 0,003 % 0,005 % 0,020 % 0,007 % 0,011 % 0,002 % Eidsberg 0,019 % 0,008 % 0,015 % 0,007 % 0,002 % 0,016 % 0,004 % Skiptvet 0,010 % 0,010 % 0,013 % 0,011 % 0,001 % 0,019 % 0,028 % Våler 0,066 % 0,020 % 0,045 % 0,038 % 0,028 % 0,038 % 0,012 % Hobøl 0,026 % 0,022 % 0,009 % 0,003 % 0,020 % 0,147 % 0,047 % Totalt Fortum Distribution 0,012 % 0,013 % 0,010 % 0,013 % 0,010 % 0,018 % 0,007 % Norge 0,015 % 0,013 % 0,014 % 0,012 % 0,010 % 0,035 % 0,110 %

19

20 Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen