Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune

Transkript

1 for

2 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, rolf.erlend.grundt@ae.no Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, gunn.spikkeland.hansen@rejlers.no Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2

3 Innhold FORORD... 2 OM BYKLE KOMMUNE... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 5 ENERGIRESSURSER... 6 ELEKTRISITET... 7 FJERNVARME... 8 EFFEKTUTTAK UTVIKLINGSTREKK EFFEKT SMART STRØM ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER FORBILDEPROSJEKTER PLUSSKUNDE ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG KILDER VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER... iii Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3

4 Innbyggere Lokal energiutredning 2013 Jordbruk og fiske Industri Tjenesteytende Historisk Framskrevet % 5 % 40 % OM BYKLE KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. Befolkningsutvikling: hadde 929 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,0 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 2,3 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Bykle er en innlandskommune hvor 65 % bor i tettbygd strøk mot 70 % som er gjennomsnitt for Aust-Agder. Andelen av boligene som er eneboliger minker, og var i 2012 på 67 %. Andelen husholdninger som består av kun en person minker, i motsetning til i de aller fleste kommunene på Agder, og er nå på 16 %. Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næring sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 55 %. Andelen innen industri er på 40 %, mens primærnæringen utgjør 5 % av sysselsettingen i kommunen. Klima: har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2001, 2010 og 2012 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. Energi- og klimaarbeid: vedtok i 2010 en energi- og klimaplan med flere målsettinger for Byklesamfunnet. Blant annet vil de stabilisere klimagassutslippene på 2006-nivå, øke fornybar kraftproduksjon med 130 GWh, fornybar varmeproduksjon med 3,3 GW og energieffektivisere bygg med 20 %. Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. 4

5 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kv, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. Tiltak siste to år: Det er ikke utført noen større tiltak de siste par årene. Mesteparten av aktiviteten i kommunen har vært relatert til utbygging av hyttefelt og kraftproduksjon (anleggskraft). Kommende tiltak: Høyspentlinje Grønemyr-Berdalen skal fornyes og forsterkes til høyere kapasitet. Dette vil gi bedre forsyningssikkerhet og reservemuligheter. Det skal etableres 22 kv uttak i nye Skarg kraftverk. Det blir bygd en koblingsstasjon i forbindelse med denne og hovedlinjene vil på sikt forsterkes. Dette vil gi en mer robust forsyning. Det skal etableres høyspentforbindelse mot VTKs nett via Bjåen. Fremdriften avhenger i stor grad av VTK. Hartevatn trafostasjon skal utvides med en ekstern koblingsstasjon for å gi plass til flere avganger. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider 3. Fjernvarme Det eksisterer et nærvarmeanlegg i kommunen som ligger på Hovden. Oppstart av varmeleveranse var i november Anlegget leverer varme til Hovden badeland, videregående skole og grendehuset. Kart over området er lagt inn i Vedlegg 1. 5

6 ENERGIRESSURSER Vann: Holen kraftstasjon er et eksisterende stort vannkraftverk i kommunen med produksjon i et normalår på 888 GWh. Pumpestasjonene Skarje og Breive overfører vann til magasinene som ligger høyere, for å øke produksjonen i kraftverket. Otra kraft er i gang med den store utbyggingen Brokke Sør-Nord, der ett av delprosjektene er bygging av Skarg kraftverk i med forventet årsproduksjon på 69 GWh. Småkraftpotensialet i kommunen er på 22 GWh fordelt på prosjektene Gjeiskelid, Kaldsåni og Væringsåni 4. Nettløsning er ok for disse anleggene. Ytterligere ett anlegg har vært vurdert, men er lagt på is. Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg i Kristiansand for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Bykle utgjorde 0,9 GWh i Biogasspotensialet for kommunen er ca. 0,9 GWh fordelt på våtorganisk avfall fra husholdninger (matavfall) og næring, slam fra avløpsrenseanlegg og oppsamlet gjødsel 6. Det er ikke avfallsdeponi i kommunen. Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 8 GWh 7. Av dette er det beregnet at 3 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten 8. Vind: Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter vindkraftpotensialene både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. Sol: Man ser en utvikling i økt bruk av solenergi på Sørlandet de siste årene. Energien fra sola kan utnyttes blant annet som passiv solvarme fra direkte solinnstråling, elektrisitet fra solcellepanel eller vann- og romoppvarming fra solfangere. Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Spillvarme: Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. 6

7 ELEKTRISITET Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden Fordeling på brukergrupper Totalforbruket av elektrisitet i Bykle var i 2012 på 54,6 GWh. Tjenesteytende næring og fritidsboliger er de største brukergruppene med en andel hver på ca. 40 %. Husholdninger har en andel på kun 15 % og industri 5 %. Landbruk har minimal andel av forbruket. Utvikling Forbruket innen husholdningene har økt med 26 % i perioden. Innen tjenesteytende næringer falt forbruket fra 2001 til 2003, og først i 2012 var det opp det samme nivå som i 2001 igjen. Forbruket i husholdningene har økt med 13 % per innbygger, mot en ellers reduksjon/effektivisering på 6,6 % for Agder totalt. Fritidsboliger har økt forbruket med ca. 2 GWh, men effektivisert med 16 % per bygg. Industrien og landbruk har mer enn doblet forbruket i forhold til antall sysselsatte. Utvikling Prosentandel (GWh) Elforbruk Husholdninger 15 8,3 Tjenesteyting 42 22,7 Landbruk 1 0,3 Fritidsboliger 38 20,6 Industri 5 2,7 Forbruksøkning (GWh) Energieffektivisering* (%) Husholdninger 1,7-13 Tjenesteyting 0,7-13 Landbruk 0,2-140 Fritidsboliger 2,1 16 Industri 2,1-128 * Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

8 FJERNVARME Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i og hvordan forbruket har utviklet seg siden Fordeling på energibærere I 2012 ble det produsert 2,1 GWh fjernvarme i Bykle. Anlegget forsyner badeland, videregående skole og grendehuset. Anlegget består av en biobrenselkjel på 500 kw, kombinert med eksisterende oljekjel og gasskjel. Biobrensel 95 2,1 Utvikling Produksjon og bruk av fjernvarme har de to årene med full drift vært på ca 2,2 GWh. Bioandelen er høy. Annen informasjon om fjernvarme Fjernvarme i Bykle benyttes kun innen tjenesteytende næringer. Fjernvarme utgjorde i 2012 i størrelsesorden 8 % av totalforbruket innen tjenesteytende næringer i kommunen. I vedlegg 1 vises fjernvarmeproduksjon per innbygger for kommunene i Aust-Agder, Bykle har klart størst produksjon per innbygger Prosentandel Energiforbruk (GWh) Elektrisitet 5 0,1 Olje 0 0 8

9 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 90 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 5 %. Petroleumsforbruket har hatt en nedgang i perioden på 26 %. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Bykle er høyere, på grunn av varmesentralen på Hovden. Denne gjør også at forbruket av biobrensel har økt. Elforbruket har økt noe mindre enn prognosen fra 2011 tilsa. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 0,8 0,4 El tjenesteyting 1,6 0,8 El industri 2,4 3,4 Det skyldes hovedsakelig at det har vært en tilbakegang i antall innbyggere, i motsetning til veksten som var ventet. Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Petroleumsforbruket er sannsynligvis allerede svært lavt. Det er mulig det blir en liten økning i fjernvarmeproduksjonen. 9

10 EFFEKTUTTAK Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Utvikling Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene. Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C. 10

11 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11

12 SMART STRØM Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem). Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år. Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 12

13 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

14 FORBILDEPROSJEKTER I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger. Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det er ingen søknader om støtte til energieffektivisering i kommunen 14. Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som presenteres her er pilotprosjekter i dette programmet 15. Tytingen en energiuavhengig fjellgård i Valle kommune Tytingen er et eksempel på en moderne og avsidesliggende fjellgård som er selvforsynt med energi. Passivhusstandard var vanskelig å oppnå på grunn av kravet til og permanent strøm til drift av ventilasjonsaggregat med varmegjenvinning. Tak- og veggkonstruksjoner er helt diffusjonsåpne og alle materialer er trebasert med U-verdier på 0,12 og 0,09. Vinduer og dører har U-verdi på 0,9 og gulvet har U-verdi 0,12. Oppvarmet BRA er 148 m 2 og spesifikk beregnet årlig energibehov er på ca. 99 kwh/m 2 etter TEK07. Bortsett fra det manglende ventilasjonsanlegget tilfredsstiller boligen passivhus-standard. Strømmen genereres av tre vindturbiner som starter å produsere allerede ved svak vindstyrke på 2,5 m/sek. Når det ikke er vind og batteribanken trenger påfyll, tar et sparsommelig dieselaggregat over strømproduksjonen. Varme blir produsert av 12 m 2 solfangere på taket og en peis som er tilkoblet varmtvannstanken. Overskuddsstrøm fra vindturbinene brukes til å varme opp varmtvannstanken ytterligere. Om teknikken skulle svikte, så vil uansett peisen varme da forsyningen av ved alltid er sikker. Å basere varmeproduksjon på fornybare kilder 750 moh. i den norske fjellheimen er visstnok overraskende uproblematisk. På en kald og klar vinterdag med 15 minusgrader, produserer solfangerne varmtvann på 75 grader. Inspirerende prosjekt i Iveland kommune Det forbilledlige landsbyprosjektet, «Åkle», har fått pilotstatus i Agder Wood. Landsbyen, som består av 37 leiligheter, næringsbygg og kulturbygg, skal ha passivhusstandard og utstrakt bruk av tre. «Åkle» plasseres midt i Iveland sentrum og blir et supplement til boligfeltene rundt. I midten av landsbyen skal det være park, møteplasser, parkering, et teppe (åkle) med Ivelands fargerike mineraler og en mineralutstilling. I tillegg til å sette klimavennlig bygging i fokus skal landsbyen gjøre bygda godt synlig for ferdselen mellom Kristiansand og Setesdal. Prosjektet er en del av Ivelands overordnede målsetting om å øke folketallet ytterligere til 1500 innen

15 PLUSSKUNDE Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet. Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS. Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap. Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 15

16 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG har ikke hatt anledning til å fremskaffe informasjon om bygningsmasse og energiforbruk i forbindelse med oppdateringen av lokale energiutredninger. Generelt bør en energianalyse av de enkelte bygg i kommunen gjennomføres for å identifisere konkrete tiltak. En energianalyse er et godt verktøy for kartlegging av det totale varmebehov. Det er mulig å søke om støtte til energianalyser gjennom kommuneprogrammet til Enova. Mulige energieffektiviseringstiltak er: Energioppfølging: - Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering: - I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov. - Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg - Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov. - En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg - Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring. Ventilasjon: - Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. - Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. - Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad - Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg. Belysning: - Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. - Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk for konstant lysstyrke. - Utvendig belysning bør ha fotocelle. - Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er effektivt. Bygningsmessig: - Etterisolering - Bytte av vinduer - Bytte av dører 16

17 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Agder Energi Nett, 4 Småkraftpotensialet er beregnet ut fra kjente anlegg under planlegging, samt potensialer fra NVEs småkraftkartlegging som AEN vurderer som mulige. 5 Statistikkbanken, Høst Aust-Agder Fylkeskommune, Biogass i Aust-Agder, rapport utarbeidet av Asplan Viak Høst Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder , tilgjengelig på 9 Forbrukstall for er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen.. 10 Forbrukstall opplyst fra Hovden badeland v/torvald Gautland, august Lokal energiutredning 2011, 12 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 14 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, 15 Prosjektbeskrivelse på Agder Wood, Foto: Åse Jorunn Kokaas. Skisse: Arkitekt Ola Roald AS 17

18 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER Elektrisitetsforbruk, Husholdninger 6,6 6,8 6,5 5,9 6,6 6,5 7,0 7,7 8,2 7,9 7,9 8,2 8,3 Tjenesteyting 22,0 22,7 22,2 17,4 21,6 21,2 21,5 22,5 20,3 21,9 21,6 22,0 22,7 Landbruk 0,1 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,2 0,1 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3 Fritidsboliger 18,5 18,7 19,5 18,0 10,9 15,2 17,1 17,1 18,0 19,0 19,9 21,8 20,6 Industri 0,6 0,7 0,6 0,5 0,6 0,6 0,3 0,9 1,0 2,1 2,1 1,9 2,7 Totalt 47,7 49,1 49,0 42,0 40,0 43,7 46,0 48,3 47,9 51,2 51,8 54,1 54,6 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Fjernvarmeproduksjon, Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2 2,1 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2 2,2 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Fjernvarmeproduksjon per innbygger per kommune, 2012 i

19 Kart over området med varmeleveranse fra Hovden bioanlegg ii

20 VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid. iii

21 iv

22 Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold