Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Transkript

1 for

2 Til notater.

3 Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen. Denne energiutredningen er utarbeidet av Nettkonsult og E1. Forskrift om energiutredninger er nedfestet i følgende forskrifter: Forskrift om energiutredninger. ( ) Endr. i forskrifter til energiloven. ( ) Endr. i forskrift om energiutredninger. ( ) I henhold til forskriften skal områdekonsesjonær minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. I tilknyting til rapporten blir det derfor innkalt til et energiutredningsmøte. Formålet med lokale energiutredninger er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Lokale energiutredninger er et pålegg fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som skal medvirke til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og derved bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. Den lokale energiutredningen skal beskrive nå-situasjonen når det gjelder energibruk i kommunen. Dette omfatter både produksjon, energioverføring og stasjonært bruk av energi. Videre skal den beskrive den forventede energietterspørselen på ulike energibærere i kommunen, og til slutt angi de muligheter man har for å møte den forventede energietterspørselen. skal ihht. Plan- og bygningsloven bidra til å bygge samfunnsriktige løsninger i kommunen. Dette kan eksempelvis være forhold som fremmer hensiktsmessige løsninger for energi. Energi 1 Follo Røyken ønsker å takke kommunen og andre aktører som har bidratt med innspill til årets utredning. Vi vil samtidig be om tilbakemelding på resultatene i rapporten. Energi 1 Follo Røyken Eilert Henriksen Administrerende direktør Anders Lie Sjefingeniør 3

4 Innhold Sammendrag Utredningsprosessen Informasjon om kommunen Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Elektrisitet Annen energi Stasjonært energiforbruk Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Indikatorer for stasjonært energiforbruk Fjernvarme Vannbåren varme Lokale energiressurser Vannkraft Biobrensel Avfall Spillvarme Solenergi Grunnvarme Temperatur på uteluften og vann Energiflyt i kommunen Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering Innledning Energiløsninger Energieffektive løsninger for nybygg Energieffektivisering i eksisterende bygg Mulige energieffektiviseringstiltak Konvertering av varmekilde Investeringsstøtte fra Enova Kommunal bygningsmasse Normtallsanalyse for kommunal bygningsmasse Potensialet for nye små vannkraftverk Potensial i Østfold og Akershus Potensial i Ski Statistikkunderlag Temperaturkorrigert forbruk (GWh) Reelt forbruk (GWh)

5 Sammendrag Som områdekonsesjonær skal Energi 1 Follo Røyken lage lokale energiutredninger for alle kommunene hvor de eier distribusjonsnettet. Det omfatter Akershus-kommunene Ski, Enebakk og Nesodden, samt Buskerud-kommunen Røyken. Energiutredningene skal nå oppdateres hvert annet år, og dette er sjette året de kommer ut. Nettkonsult har fått oppdraget med årets oppdatering. Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen, med mulighet for omkobling og rask gjeninnkobling ved feil. Forholdet mellom ikke-levert og levert energi var i ,007 %, noe som er lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Energi 1 Follo Røyken (0,013 %) og landsgjennomsnittet (0,010 %), samt lavere enn kommunene i Fortum Distribution (0,010 %). Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen var 463,8 GWh, derav var 399 GWh elektrisitet, 32 GWh petroleumsprodukter, 2,5 GWh gass og 30,3 GWh biobrensel. Husholdningene stod for 51,8 % av energiforbruket i kommunen, tjenesteyting stod for 38,9 %, fritidsboliger for 0,2 %, primærnæring for 0,1 % og industri for 9 %. Det er potensial for mer utnyttelse av avfall, biobrensel, omgivelsesvarme og solenergi i Ski. Det er ingen vannkraftverk i drift i kommunen, og det er ikke søkt om konsesjon for utbygging av vannkraftverk i kommunen. I følge NVE er det potensial for ett småkraftverk i kommunen, med årlig produksjon på 0,3 GWh. Med de forutsetninger som er gjort i dette arbeidet, kan man anta en økning i energiforbruket i kommunen på omtrent 100 GWh fram mot Forbruket per innbygger er satt konstant for husholdninger, tjenesteyting og primærnæring, så økningen vil følge befolkningsutviklingen. Det forventes økt forbruk av elektrisitet, samt biobrensel og omgivelsesvarme til fjernvarmeproduksjon. 5

6 1. Utredningsprosessen Som områdekonsesjonær skal Energi 1 Follo Røyken utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Dette er en oppdatering av energiutredning fra Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Energi 1 Follo Røyken (E1), Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og renovasjonsselskaper. I tillegg har det vært skriftlig og telefonisk kontakt mellom Nettkonsult og kommuneadministrasjonen. For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i et eget dokument Vedleggsdel" som også blir liggende på Energi1 Follo Røyken sin hjemmeside. I kapitler i energiutredningen henvises det til Vedleggsdelen for mer informasjon. Vedleggsdelen inkluderer forklaring av utvalgte ord og uttrykk brukt i utredningen, og informasjonskilder benyttet i utredningsarbeidet. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Nettkonsult AS Arild Olsbu arild.olsbu@nettkonsult.no Energi 1 Follo Røyken Anders Lie Anders.Lie@energi1nett.no Anita Myrmæl anita.myrmael@ski.kommune.no 6

7 2. Informasjon om kommunen ligger sentralt plassert på Østlandet med naboskap til både Oslo og Østfold, og er den største av de syv Follo kommunene når det gjelder befolkning. Nærheten til Oslo gjør at kommunen er et pressområde med forholdsvis stor utbygging og årlig vekst i innbyggertallet. Ski sentrum utvikler seg med bymessig bebyggelse, og fungerer som et regionalt senter for Follo kommunene, hvor blant annet Ski sykehus og Follo politikammer er lokalisert. Befolkning Pr 1. januar 2011 hadde innbyggere. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 1,1 % årlig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal øke med gjennomsnittlig 1,2 % årlig i perioden Se Figur 2.1. Til sammenligning har innbyggertallet i Akershus hatt en gjennomsnittlig økning på 1,5 % årlig de siste ti årene, og SSB forventer en årlig økning på 1,3 % i perioden fram mot Figur 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur I 2011 bodde 88 % av innbyggerne i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 90 % av innbyggerne i Akershus og 79 % av innbyggerne i landet i tettbygde strøk. Kartet i Figur 2.2 viser bosetningsmønsteret i kommunen. Figur 2.2 Bosetningsmønster 7

8 Tabell 2.1 Informasjon om befolkningsstruktur Ski Akershus Norge BOLIGTYPE 2011 Enebolig 45 % 49 % 52 % Tomannsbolig 11 % 11 % 9 % Rekkehus og lign. 23 % 17 % 12 % Boligblokk 19 % 20 % 23 % Bygning for bofellesskap 0 % 1 % 2 % Andre bygningstyper HUSHOLDNINGER, 2011 Andel av husholdningene som besto av en person TETTBYGD, 2011 Andel av befolkningen i tettbygd strøk 2 % 3 % 3 % 30 % 34 % 40 % 88 % 90 % 79 % Andelen av boliger i kommunen som er eneboliger var 45 % i Se Tabell 2.1. Det er litt lavere enn gjennomsnittet for fylket og landet. 30 % av husholdningene i kommunen besto i 2011 av én person. Tilsvarende tall for Østfold er 37 % og for hele landet er det 40 %. Gjennomsnittlig antall personer pr husholdning var i ,5, noe som er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 2,2. Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. Klimatiske forhold ligger sør i Akershus på grensen til Østfold. Kommunen er en innlandskommune med relativt varme somre og milde vintre. Figur 2.3 viser hvordan oppvarmingsbehovet har variert de siste 11 årene, sett i forhold til normalen. Normalen er middeltallet for perioden Den lyseblå linja viser gjennomsnittet for I 2010 var oppvarmingsbehovet hele 15 % høyere enn normalen, mens alle de øvrige årene har vært mildere enn normalt. Figur 2.3 Oppvarmingsbehov sett i forhold til normalen for , basert på graddagstall Oppvarmingsbehovet er beregnet ved hjelp av graddagstall. Graddagstallet for en dag er forskjellen mellom middeltemperaturen utendørs og en basistemperatur som er satt til 17 C. Tallene summeres over hele året og blir totalt graddagstall for ett år. Graddagstallene benyttes til temperaturkorrigering. 8

9 Næringsliv Figur 2.4 Sysselsetting 4. kvartal 2009 I er bygg- og servicenæringen, som inkluderer varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet, den største næringen målt etter antall ansatte. Figur 2.4 viser at hele 51 % av arbeidsplassene i kommunen tilhører denne sektoren. Helse- og sosialtjenester er også en viktig sektor i kommunen med 17 % av arbeidsplassene. Utslipp av klimagasser Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Avtalen trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden I perioden økte de samlede klimagassutslippene i Norge med omtrent 8 %. Det totale utslippet i Norge 2010 var på ca. 53,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I forbindelse med nasjonalbudsjettet 2011 er det utarbeidet prognoser som tilsier at dersom tiltak ikke iverksettes vil utslippet være 57,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er en økning på 16 % i forhold til 1990-nivå. Prognosen inkluderer full rensing av CO 2 -utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Klimagassutslippene deles inn i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær og mobil forbrenning. Stasjonær forbrenning vil si bruk av fossile brensler til oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Sett bort fra utslippene fra olje- og gassutvinning står stasjonær forbrenning for 21 % av de nasjonale utslippene. 9

10 Figur 2.5 viser hvordan de stasjonære utslippene per person i 2009 fordeler seg på de ulike sektorene, for hver kommune i Fortums konsesjonsområde sammenlignet med snittet for Østfold og Norge. Ski har veldig lave utslipp fra industri og husholdninger sammenlignet med andre kommuner i Fortums konsesjonsområdet. Utslippene fra de andre næringene er også lavere enn fylkesgjennomsnittet i Østfold. Figur 2.5 Stasjonære klimagassutslipp fordelt på kilder 2009 Aktuelt energi- og klimaarbeid i kommunen har vært aktive i Klimanettverk, og utarbeidet i 2008 sin Klima- og energiplan. Denne inneholder statusbeskrivelse samt en rekke tiltak. Det arbeides nå med videreutvikling av planen og konkretisering av oppfølgingen. har god oversikt over miljøstilstanden. Dette gir godt grunnlag for å rette innsatsen dit behovet er størst. Kommunen er godt i gang med å gjennomføre tiltakene i Klima- og energiplanen og tiltakene for å forbedre vannkvalitet i vann og vassdrag. Grønt regnskap er oppdatert for

11 3. Dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi inkluderer blant annet elektrisitetsnett, fjernvarmenett og rørnett for gassdistribusjon Elektrisitet Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca 85 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er 50 kv, 66 kv og 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3.1 Skisse av elektrisitetsnettet Figur 3.1 viser en illustrasjon av elektrisitetsnettet i Norge. Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen. Lokalt høyspentnett er bygget opp som både luftlinje- og kabelnett. I tettstedene er nettet i hovedsak utført som kabelnett. Høyspentnettet er i stor grad oppbygget med mulighet for omkobling i feilsituasjoner. Dette gir mulighet for omkobling og rask gjeninnkobling ved feil. Nettet forsyner i dag kunder. Lokalnettet består i dag av 114 km 10 kv luftlinje, 162 km 10 kv kabelnett, 248 km lavspent luftnett, 278 km lavspent kabelnett og 478 nettstasjoner. Eksempler på gjennomførte tiltak: Ny jordslutningsspole i Vevelstad sekundærstasjon. Kabel (Høysletta, Bringebærstien, Ellingsrud-Eikeliveien) Utbedring av overgangsmotstand etter målinger Utskifting av råtebefengte lavspentmaster Nettstasjon ombygging (Skremmaveien, Tangenhagen, Holteveien, Finstad Hageby, Østre Solberg, Gjevikvn) Utskifting av gittermaster 11

12 Planlagte tiltak i nettet fremover er: Tilknytning av nye kunder Generelt vedlikehold av nettet. Ombygging/utskifting av mastearrangement til bakkebetjente anlegg dette avsluttes 2016 Ombygging av Vevelstad sekundærstasjon og ny forsyning til området Fugleåsen og Regnbuen. Ombygging i forbindelse med nye Ski jernbanestasjon. Erstatte plastisolerte (PEX) høyspentkabler som er av dårlig kvalitet Erstatte alle dagens strømmålere med AMS (Avanserte målings- og styringssystemer) frem til Jordslutningsspole i Finstad og Drømtorp sek.st. Etablere ring forbindelser og forbedre leveringskvalitet under flere transformatorkretser Tabell 3.1 Avbruddsstatistikk Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett, Energi 1 Follo Røyken og Norge i perioden Antall avbrudd/ Varighet totalt timer/ Ikke levert energi i Kommune rapporteringspunkt rapporteringspunkt % av levert energi Aremark 5,6 5,2 2,1 2,7 7,1 6,0 3,2 3,5 0,060 0,043 0,020 0,028 Askim 0,8 1,2 1,9 0,8 0,7 1,6 2,6 1,0 0,003 0,005 0,020 0,007 Eidsberg 0,9 1,2 1,3 0,2 0,7 2,5 1,3 0,3 0,008 0,015 0,007 0,002 Enebakk 6,4 6,3 1,1 4,0 2,7 6,3 1,0 3,4 0,015 0,070 0,005 0,024 Fredrikstad (kommunedel 1,7 1,6 1,3 0,4 2,2 2,0 2,1 0,4 0,017 0,016 0,020 0,007 Onsøy) Fredrikstad (unntatt Onsøy) 1,9 1,6 1,1 1,9 1,5 1,3 0,5 1,3 0,008 0,006 0,006 0,012 Halden 1,9 2,0 1,4 2,1 2,8 1,3 1,0 2,5 0,010 0,006 0,008 0,014 Hobøl 2,6 0,8 0,9 2,1 2,4 0,9 0,3 3,1 0,022 0,009 0,003 0,020 Hvaler 5,7 3,6 3,4 7,8 8,2 3,4 6,5 8,9 0,074 0,034 0,066 0,123 Marker 3,9 2,9 2,7 4,7 3,1 2,1 1,6 2,2 0,031 0,012 0,009 0,012 Moss 0,4 0,9 0,6 0,5 0,5 1,3 0,5 0,3 0,003 0,008 0,007 0,004 Nesodden 5,8 0,9 1,6 1,3 1,8 0,7 1,0 1,3 0,014 0,005 0,012 0,012 Rømskog 4,8 8,1 4,3 3,2 8,5 7,6 1,5 2,0 0,098 0,066 0,016 0,026 Sarpsborg 3,0 1,4 2,2 2,6 4,1 1,8 2,4 2,2 0,022 0,008 0,016 0,012 Ski 0,3 1,3 1,8 1,5 0,3 2,2 1,7 1,7 0,001 0,013 0,007 0,007 Skiptvet 2,5 2,1 3,9 0,4 1,5 1,9 1,8 0,2 0,010 0,013 0,011 0,001 Spydeberg 1,8 1,1 1,5 0,9 2,2 1,2 1,4 1,0 0,014 0,009 0,017 0,010 Røyken 2,8 3,0 1,6 1,1 2,8 2,3 4,0 1,9 0,027 0,021 0,049 0,020 Våler 3,2 3,5 3,9 3,5 2,8 4,6 3,6 2,5 0,020 0,045 0,038 0,028 Energi 1 Follo Røyken totalt Fredrikstad EnergiNett totalt Fortum totalt Distribution 3,1 2,6 1,6 1,8 1,7 2,7 2,1 2,0 0,011 0,019 0,018 0,013 2,6 2,0 1,5 2,9 2,8 1,7 1,6 2,6 0,012 0,007 0,010 0,020 2,1 1,8 1,8 1,7 2,5 2,0 1,7 1,6 0,013 0,010 0,013 0,010 Norge 2,9 3,0 2,5 2,1 3,8 3,9 3,0 2,5 0,013 0,014 0,012 0,010 12

13 Tabell 3.1 viser hovedtallene fra Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sin avbruddsstatistikk for årene Statistikken dekker de 18 kommunene, og Fredrikstad er delt opp i Fredrikstad (kommunedel Onsøy) som ligger i Fortum Distributions konsesjonsområde og Fredrikstad (unntatt Onsøy) som ligger i FENs område. Statistikken viser hvor mange avbrudd det er registrert pr rapporteringspunkt (trafo), hvor lenge avbruddene totalt har vart i timer pr rapporteringspunkt og hvor mange prosent ikke levert energi på grunn av avbrudd utgjør i forhold til total levert energimengde. Avbrudd som registreres må ha en varighet på lenger enn 3 minutter. Tabellen viser at antall avbrudd, avbruddsvarighet og ikke levert energi i prosent av levert energi i Ski har ligget lavere gjennom perioden enn gjennomsnittene for Energi 1 Follo Røyken og Norge totalt. Figur 3.2 Forhold mellom ikke-levert og levert elektrisitet, for 2010 og gjennomsnittet (%) Figur 3.2 viser forholdet mellom ikke-levert og levert elektrisitet for kommunene, nettselskapene og Norge Annen energi I har det vært fjernvarme i drift siden Follo Fjernvarme AS har bygd ut fjernvarmenett i Ski sentrum og på Drømtorp med utvidelse til Kjeppestad og Ski Næringspark. Konsesjonsområdet dekker det meste av utbyggingsområder i Ski sentrum med næringsområder og det er vedtatt tilknytningsplikt. Varmesentralen for Ski sentrum er plassert på taket av Ski Storsenter. Denne sentralen består av varmepumpe på 1,5 MW, 1 stk. el-kjel på 1,6 MW, fire gasskjeler på hver 1,5 MW og to gass/oljekjeler på hver 1,2 MW. Den mobile varmesentralen på Drømtorp er basert på en pelletskjel på 2 MW og en gasskjel på 2,0 MW. Det er forventet at varmesentralen årlig vil levere 8 GWh. Fremtidig permanent hovedvarmesentral er forutsatt basert på biomasse primært pellets og varmepumper som 13

14 hovedenergikilde. Ferdig utbygget regnes det med at anlegget skal levere ca GWh varme årlig. Figur 3.3 viser en skisse over konsesjonsområdet i til Follo Fjernvarme. Figur 3.3 Konsesjonsområde Ski Follo Bioenergi AS er tildelt en fjernvarmekonsesjon for en bioenergisentral med leveranse til kommunale bygg i Kråkstad i. Sentralen består av en biokjel med 500 kw effekt, og av anleggets varmebehov på ca 1,5 GWh vil ca 85 % være dekket av bioenergi. Det er for tiden usikkerhet rundt realisering av prosjektet. 14

15 3.2. Stasjonært energiforbruk Dette kapitlet presenterer utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk, fordelt på energibærere og brukergrupper. Se Vedleggsdelen for en nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. For fritidsboligene er det kun registrert elektrisitetsforbruk. Fjernvarme blir presentert i et eget kapittel basert på data oppgitt fra fjernvarmeprodusentene Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Figur 3.4 Utvikling i bruk av energibærere Figur 3.4 viser totalt stasjonært energiforbruk i kommunen for perioden fordelt på energibærere. Forbruket har vært nokså stabilt gjennom perioden, med en total økning på bare 6,2 GWh, noe kun utgjør litt over 1 %. En annen ting man kan se er at elektrisitetsforbruket har gått opp, mens buken av petroleumsprodukter og biobrensel er redusert. Det gjør at elektrisitet står for en større del av kommunens totale stasjonære energiforbruk. Tabell 3.2 viser forbruk og fordeling mellom energibærerne. Tabell 3.2 Energiforbruket fordelt på energibærere i 2009 Energibærer Prosentandel Energiforbruk [GWh] Elektrisitet 86,0 399,0 Petroleumsprodukter 6,9 32,0 Gass 0,5 2,5 Biobrensel 6,5 30,3 15

16 Figur 3.5 Bruk av energibærere i 2009 Figur 3.5 viser hvordan energiforbruket fordeles på de ulike energibærerne i Elektrisitet er den klart mest brukte energibæreren og husholdningene sto for 50 % av elektrisitetsforbruket. Husholdningene brukte også så og si alt av biobrensel. Elektrisitet ble også mye brukt innen tjenesteyting. Forbruket av elektrisitet er mange ganger større enn forbruket av de andre bærerne, så skalaen på de neste grafene vil være ganske ulik. Elektrisitet Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Energi 1 Follo Røyken sin kundedatabase. Elektrisitetsforbruket vises for perioden E1 bearbeider forbrukstallene fortere enn SSB, og har følgelig også forbrukstall for Det er noe usikkerhet knyttet til elektrisitetstallene for , samt fordeling Figur 3.6 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Figur 3.7 Prioritert og uprioritert elektrisitet Figur 3.6 viser det stasjonære elektrisitetsforbruket i brukergruppene i perioden Forbruket har hatt en generell økning gjennom perioden, med en forbruksreduksjon i 2002 og De siste to årene har også forbruket gått noe ned igjen. Både husholdningene og tjenesteytingen har totalt sett økt forbruket i løpet av perioden, men tjenesteyting har redusert forbruket de to siste årene, noe som gjør at totalforbruket også har gått ned. Figur 3.7 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del av totalen. 16

17 Petroleumsprodukter Figur 3.8 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene I Figur 3.8 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til Forbruket nådde en topp i 2003, dette skyltes spesielt en økning i tjenesteytende sektor. Dette kan ha sammenheng med de høye strømprisene ved årsskifte en hadde en forbrukstopp i Forbruket innenfor husholdningene har blitt halvert i løpet av perioden. Reduksjon i bruk av petroleumsprodukter fra 2003 kan sees i sammenheng med økt bruk av elektrisitet, se Figur 3.6. Gass Figur 3.9 Forbruk av gass i brukergruppene Figur 3.9 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til Forbruket har vært lavt gjennom stort sett hele perioden, og sto i 2009 for kun 0,5 % av kommunens totale stasjonære energiforbruk, se Tabell 3.2. I 2006 var derimot forbruket en del høyere da industrien brukte 7,7 GWh. Forbruket i husholdningene har vært stabilt 17

18 Biobrensel Figur 3.10 Forbruk av biobrensel i brukergruppene Figur 3.10 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til Forbrukstallene for biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en viss usikkerhet i tallmaterialet. Det er i all hovedsak husholdningene som benytter seg av biobrensel, og forbruket har variert noe i perioden, men vært relativt stabilt siden Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Det totale stasjonære energiforbruket er fordelt på de fem brukergruppene husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som forbruker energi i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Figur 3.11 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 3.11 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene utviklet seg i perioden 2000 til Forbruket har vært nokså stabilt gjennom hele perioden med små variasjoner fra år til år. Tjenesteyting har økt forbruket litt i løpet av perioden, mens husholdningene, primærnæringene og industrien har redusert forbruket slik at totalforbruket er omtrent det samme i 2009 som det var i Tabell 3.3 viser forbruk og fordeling mellom brukergruppene i

19 Tabell 3.3 Energiforbruket fordelt på brukergrupper i 2009 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk [GWh] 51,8 236,0 Tjenesteyting 38,9 187,9 Primærnæringer 0,1 2,6 Fritidsboliger 0,2 1,0 9,0 36,3 Figur 3.12 Forbruket i de ulike brukergruppene i 2009 Figur 3.12 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike energibærerne i Elektrisitet var den mest brukte energibæreren i alle brukergruppene, og sto for over 84 % av forbruket i husholdningene, og 87 % av forbruket innen tjenesteyting. Husholdningene benyttet seg også av en del biobrensel. Fritidsboligene står kun oppført med elektrisitetsforbruk, siden SSB ikke skiller ut disse i sine statistikker. Figur 3.13 Energibruk i husholdningene Figur 3.13 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til Forbruket gikk ned i midten av perioden, men har økt igjen etter bunnoteringen i 2003, slik at det i de siste årene har vært på samme nivå som i Bruken av de ulike energibærerne har derimot forskjøvet seg litt, slik at elektrisitet står for en større andel av totalforbruket enn i

20 Tjenesteytende sektor Figur 3.14 Energiforbruk i tjenesteytende sektor Figur 3.14 viser hvordan energiforbruket i tjenesteytende sektor har utviklet seg i perioden Figuren viser at forbruket har variert en del i løpet av perioden, med en total økning på 18,1 GWh (11 %). Variasjonen har vært størst i elektrisitetsforbruket. Figur 3.15 Energibruk i industrien Figur 3.15 viser utviklingen av energiforbruket i industrien for perioden 2000 til Det har vært en del variasjoner i forbruket, og det er vanskelig å se en klar trend ut i fra figuren. Gass ble brukt en del i 2007, ellers har det vært lite forbruk av gass. Det er ikke registrert forbruk av biobrensel de to siste årene. 20

21 Indikatorer for stasjonært energiforbruk Dette kapittelet viser utvalgte trender for hvordan energiforbruket utvikler seg i kommunen samt sammenligning av kommunens energiforbruk med nabokommuner, området og landet som helhet. Indikatorene som presenteres her er: Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009 (kwh/husholdning) Stasjonært energiforbruk i tjenesteytende sektor per innbygger 2009 (kwh/innbygger) Figur 3.16 Totalt stasjonært energiforbruk per innbygger Figur 3.16 viser det totale stasjonære energiforbruket i kommunen per innbygger for perioden I 2009 var det totale stasjonære energiforbruket i kommunen kwh/innbygger. Forbruket av biobrensel, gass og petroleumsprodukter per innbygger er noe redusert i løpet av perioden, mens forbruket av elektrisitet har variert noe gjennom perioden, med en bunn i 2002 og Figur 3.17 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger Figur 3.17 viser det stasjonære energiforbruket i husholdningene i kommunen per innbygger for perioden I 2009 var det stasjonære energiforbruket i husholdningene kwh/innbygger. Også i husholdningene er det forbruket av elektrisitet som har variert en del i perioden. 21

22 Figur 3.18 Energiforbruk i husholdningen per husholdning 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.18 viser stasjonært energiforbruk i husholdningen per husholdning i 2009 for kommunene i Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sitt konsesjonsområde. har et snitt i energiforbruk i husholdningene på kwh/husholdning. Snittet i kommunene i hele området i 2009 var kwh/husholdning, mens snittet i Norge var kwh/husholdning. Figur 3.19 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.19 viser stasjonært energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2009 for kommunene i Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sitt konsesjonsområde. Ski hadde et forbruk på kwh/innbygger. Snittet i kommunene i hele området i 2009 var kwh/innbygger, mens snittet i Norge som helhet var kwh/innbygger Fjernvarme Data for fjernvarme er hentet fra Follo Fjernvarme. Leveranse av fjernvarme startet opp i 2007, og i figurene nedenfor er det presentert energidata fra 2007 til

23 Figur 3.20 Energibruk til fjernvarmeproduksjon Figur 3.20 viser hvilke energibærere som ble benyttet til å produsere fjernvarme. Det er i hovedsak gass som har blitt benyttet til å produsere fjernvarmen, men fra 2007 til 2008 ble andelen fornybar energi nesten blitt fordoblet. Den fornybare andelen av fjernvarme i 2010 ble produsert fra biobrensel og omgivelsesvarme, og utgjorde litt over 20 % av den totale fjernvarmeleveransen. Figur 3.21 Utviklingen i brukergruppenes fjernvarmeforbruk Figur 3.21 viser at det er tjenesteyting som er den brukergruppen som benytter mest fjernvarme. Forbruket innen både tjenesteyting og husholdninger økte fra 2007 til 2008, og har siden vært nokså stabil. I 2010 brukte tjenesteyting 14,2 GWh og husholdninger 5,5 GWh Vannbåren varme Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system med flere kjeler. Dette har blitt mer aktuelt de senere år, ettersom strømprisen har økt. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet, samt fjernvarme, er energibærere som brukes i vannbårne systemer. Utbredelse av vannbåren varme i bolighus, har også økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I 2007 hadde andelen økt til ca 45 %. Dette tyder på en utvikling mot et mer energifleksibelt privatmarked. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få 23

24 størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur for varmeforsyning. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er mangelfull. Størrelsene i Tabell 3.4 gir en indikasjon på hvor stort det fleksible energiforbruket er. Tabell 3.4 Fleksibelt energiforbruk Forbrukskategori Mengde i 2009 (GWh) Stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting og industri 26,7 Uprioritert kraft, dvs. energibruk i elektrokjeler hovedsaklig i sentralvarmeanlegg 25,3 Fjernvarme 18,5 Totalt 70,5 TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli TEK10 stiller krav til energiforsyning til ny utbygging over 500m 2 ved at minimum 60 % av netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann) skal dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved utbygging mindre enn 500 m 2 er kravet 40 %. Det er ikke lenger tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. som normalt vil kreve en vannbåren distribusjon av varmen. Dersom bygningens netto varmebehov er mindre enn kwh/år eller det kan påvises negativ nåverdi for ulike relevante alternativer, kan kravene til energiforsyning fravikes for boligbygning. Kravet kan også fravikes dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille karvet. Boligbygning som er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Unntak er boenheter under 50 m 2 eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå Lokale energiressurser Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i. Mer generell informasjon om energikilder finnes i Vedleggsdelen Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I er det ingen kraftverk i drift. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke. Generell informasjon om biobrensel tas for seg i Vedleggsdelen 24

25 Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Ski dekar i Dersom all halmen kan nyttes til energiformål gir dette en energimengde på 30,6 GWh. Antagelser som er gjort i beregningene er 250 kg halm/ daa dyrkningsareal og 4 kwh/kg halm. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Figur 3.22 viser avvirkning av ulike tretyper i kommunen. Avvirkning for salg i kommunen har variert mellom 15 og m 3 i perioden. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i For 2005 var energimengden i veden avvirket for salg 1,1 GWh. Figur 3.22 Kvantum skogavvirkning i Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2010 produsert 531 kg husholdningsavfall per innbygger i kommunen. Det er høyere enn gjennomsnittet for Akershus og Norge som var på henholdsvis 449 og 424 kg. er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Follo Ren IKS som eies av kommunene Frogn, Oppegård, Ås, Nesodden og Ski. De leverer avfallet til forbrenningsanlegget på Klemetsrud, der det benyttes til fjernvarme. har en høyere sorteringsgrad enn gjennomsnittet i fylket og landet. 56 % ble utsortert i kommunen, mens fylkesgjennomsnittet ligger på 52 %, og landsgjennomsnittet på 53 %. Restavfallet representerer et energipotensial på 19,6 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. I 2010 ble 6 % av husholdningsavfallet i Norge deponert. Det er 60 % mindre enn året før. For ytterligere informasjon om energigjenvinning fra avfall, se Vedleggsdelen. 25

26 Spillvarme Spillvarme er overskuddsvarme fra for eksempel bedrifter som benyttes som varmekilde. Det er ikke tilgjengelig informasjon om spillvarmeprodusenter i. Det står mer om spillvarme i Vedleggsdelen Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produserer elektrisitet, solfangere som varmer opp vann eller direkte solinnstråling til belysning og oppvarming. I er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Det står mer om solenergi i Vedleggsdelen Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Det kan redusere behovet for innkjøpt energi til oppvarming med 70 %. Tilsvarende kan innkjøpt energi til kjøling reduseres med %. Disse teknologiene beskrives nærmere i Vedleggsdelen. NVE har fått utarbeidet rapporten Grunnvarme i Norge Kartlegging av økonomisk potensial. Alt varme- og kjølebehov kan i utgangspunktet dekkes med grunnvarme, men grunnforholdene avgjør i hvilken grad det er økonomisk. Rapporten innholder økonomisk potensial på fylkesnivå, og kommunevis oversikt over bygningsmasse fordelt mot grunnforhold. Opplysninger om energibrønner er hentet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), der alle typer energiboringer skal registreres. Fram til og med 2008 var det registrert 37 grunnvarmeanlegg i enkelthusholdninger i kommunen. Det er ikke tilgjengelig oppdaterte tall på kommunenivå, men på landsbasis har antallet økt med 50 % i perioden Det er per april 2011 registrert ett større anlegg med 16 brønner i. Anlegget er tilknyttet Langhus skole. I tillegg er det oppgitt fra kommunen at Smedsrud barnehage også benytter grunnvarme, og at årlig produksjon til de to byggene er ca kwh. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt ovenfor. Geografisk plassering av brønnene kan man se på NGUs kartløsning for grunnvannsdatabasen GRANADA Temperatur på uteluften og vann Temperaturen i uteluften og sjøvann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. For mer informasjon, se Vedleggsdelen. 26

27 3.5. Energiflyt i kommunen Tabell 3.5 viser energiflyten i Ski i 2009, som en oppsummering av kapitlene foran. Den sammenligner forbruk og produksjon av ulike energibærere. Overskudd av en energibærer fører til eksport, mens underskudd fører til import. Tabell 3.5 Energiflyt i kommunen (GWh) Energikilde Forbruk Importert Egenprodusert Eksportert Elektrisitet 399,0 X Petroleum 32,0 X Gass 2,5 X Biobrensel 30,3 X X Avfall - X 27

28 4. Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk I årets energiutredning er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. Fremtidig energibruk vil først og fremst bli påvirket av: Befolkningsutvikling Utvikling av husholdningenes energiforbruk Utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) Utvikling av industriell virksomhet Utvikling i fjernvarmeproduksjon NVE har kommet med klare føringer for prognosen i veilederen for de lokale energiutredningene som ble revidert våren Prognosen for forventet utvikling i stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM) Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden Figur 4.1 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Figur 4.1 viser prognosen fordelt på energibærere. Her kommer det fram at elektrisitet fortsatt vil være den viktigste energibæreren framover, og det meste av økningen i energiforbruk er lagt til denne bæreren. Forbruket av biobrensel og omgivelsesvarme øker også, i forbindelse med fjernvarmeproduksjon. Petroleums- og gassforbruket vil avta. Prognosen viser et totalforbruk på 577 GWh i år Det er en økning på 100 GWh fra

29 Figur 4.2 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på brukergruppe Figur 4.2 viser utvikling i forbruk fordelt på brukergrupper. Det er altså innen husholdninger, primærnæringer og tjenesteytende sektor at forbruket øker, i takt med befolkningsøkningen. Forbruk av fjernvarme i husholdninger og tjenesteytende næringer øker. Produksjonen av fjernvarme er forventet å øke til 32 GWh i perioden. Den vil i hovedsak baseres på biobrensel, slik som Figur 4.3 viser. Figur 4.3 Utviklingen i forbruk av ulike energibærere til fjernvarmeproduksjon Hvis det blir en økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi, kan man forvente en annen utvikling. Forbruket vil da reduseres noe, og andelen biobrensel vil øke på bekostning av petroleumsprodukter og elektrisitet. 29

30 5. Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering 5.1. Innledning I forbindelse med revisjon av plan- og bygningsloven i de senere år er det innført nye statlige planretningslinjer for energi og klimaplanlegging. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere og eiendomsbesittere. De har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Kommunene plikter å utarbeide en energi- og klimaplan som skal innholde følgende punkter av energimessig betydning: Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. Alle kommunene i konsesjonsområdet til Fortum Distribution, Fredrikstad Energinett og Energi 1 har vedtatt eller er i ferd med å fullføre sin energi- og klimaplan. For å bli tilkjent støtte fra Enova-programmet må alle planer være godkjent innen De lokale energiutredningene har vært et nyttig grunnlagsdokument i arbeidet med å utvikle energi- og klimaplaner i den enkelte kommune og vil også kunne benyttes ved oppfølging og kontroll av måloppnåelse. Energiutredningene har fokus på alternative energiløsninger som et ledd i arbeidet med utnyttelse av lokale energiressurser til oppvarming av bygg og boliger Energiløsninger Energiutredningene har fokusert på alternative energiforsyningsløsninger for aktuelle utbyggingsområder i den enkelte kommune. En viktig målsetting har vært å få en effektiv og lønnsom utnyttelse av tilgjengelige lokale energiressurser. Generelt er det nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme 30

31 Enkelte områder egner seg spesielt godt for de ulike lokale energikilder. Dette kan være områder i tilknytning til: industri med spillvarme, sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, lokal tilgang på treavfall eller sekundær-produkter fra trebearbeidende industri eller skogbruk. restavfall som i dag legges på deponi. Andre områder kan også være aktuelle i forbindelse med avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Der det er planlagt større bygg bør man vurdere om man skal bygge ut et nærvarmeanlegg som forsyner det nye bygget og eventuelle andre store bygg i nærheten. Nye boligfelt krever ny energitilgang. Utbygging skjer gradvis, og i tidlig fase bør felles varmesentral med fjernvarmenett vurderes. Dersom boligfeltet kun består av eneboligbebyggelse, og det i tillegg er omfattende sprengningsarbeid, vil fjernvarmeløsninger være mindre aktuelle. I de tilfeller der individuelle løsninger er mest aktuelle, kan man imidlertid samarbeide om innkjøp av for eksempel pelletskaminer, rentbrennende ovner, individuelle varmepumper m.m. Kommunen kan da enten selv eller gjennom krav til utbygger stå for koordineringen av slike løsninger Energieffektive løsninger for nybygg Når man skal vurdere mulighetene for felles energiløsninger er det av stor betydning å gjennomføre en detaljert beregning av energibehovet. Felles energiløsninger med andre eksisterende bygg i samme område bør også vurderes. I de senere år har det vært en betydelig innskjerping av kravene til energieffektive byggverk gjennom tekniske forskrifter (TEK10) og denne utviklingen vil fortsette. Det er innført forbud mot installasjon av oljekjel som grunnlast i alle nye bygg. I tillegg skal minst 60 % av oppvarmingsbehovet i bygg større enn 500 m 2 dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass. For å oppfylle dette kravet vil det normalt være behov for et vannbårent distribusjonssystem i alle nybygg. I henhold til EUs bygningsdirektiv er det nå også innført krav om energimerking av bygg i Norge. Alle bygg skal energimerkes og det blir gitt karakter fra A til G avhengig av bygningsfysikken og direkte utnyttelse av energi fra sol, berg/sjø og uteluft. Alle bygg skal også ha et varmemerke som viser graden av energitilførsel fra nye fornybare energikilder. Det vil bli stadig sterke fokus på energieffektive nybygg. Fra statens side legges det opp til at det fra 2015 skal det legges opp til bygging av mer passivhusstandard. EU parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal være energinøytrale eller plusshus. Plusshus betyr at huset skal produsere mer energi enn det forbruker over året. En stadig reduksjon av energiforbruket i nye bygg og boliger vil ha stor betydning for valg av energiløsninger. 31

32 5.4. Energieffektivisering i eksisterende bygg Norge har en stor bygningsmasse i ulik alder. Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen har et stort potensial Mulige energieffektiviseringstiltak En energianalyse av de enkelte bygg bør gjennomføres for å identifisere konkrete tiltak. En energianalyse er et godt verktøy for kartlegging av det totale varmebehov. Det er mulig å søke om støtte til energianalyser gjennom kommuneprogrammet til Enova. Se kap 5.5. Energioppfølging: - Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering: - I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov. - Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg - Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov. - En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg - Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring. Ventilasjon: - Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. - Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. - Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad - Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg. Belysning: - Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. - Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk for konstant lysstyrke. - Utvendig belysning bør ha fotocelle. - Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er effektivt. Bygningsmessig: - Etterisolering - Bytte av vinduer - Bytte av dører 32

33 Konvertering av varmekilde Mange større bygg har elektrokjel installert. Disse er ofte tilkoblet en nettariff med uprioritert energi. Det vil si at de kan kobles vekk fra nettet dersom nettet skulle være overbelastet. Behovet for anlegg som kan utkobles er relativt lite, derfor vil denne tariffen bli utfaset i løpet av Resultatet av denne utfasingen er at bruk av elektrokjelen vil medføre en kostnadsøkning for byggeieren. Dersom man har et relativt stort varmebehov vil konvertering til andre energikilder være et aktuelt tiltak å gjennomføre. Konvertering av olje- og elektriskbasert energi til en bærekraftig løsning er i seg selv ikke et energieffektiviserende tiltak, men et tiltak hvor man reduserer klimaet for skadelige gasser. En bærekraftig løsning kan for eksempel være vurdering av biobrensel i form av pellets eller flis. Fordelen med biobrensel er at det er klimanøytralt og at prisnivået etter all sannsynlighet er mer stabilt (billigere) enn prisutviklingen på olje og/eller elektrisk kraft i framtiden. Dersom man velger å konvertere til varmepumpe vil det være dager hvor denne ikke klarer å levere nok effekt. I de tilfeller bør el.kjelen beholdes og brukes som spisslast når det er nødvendig. En utredning er nødvendig for å vurdere det økonomiske perspektivet ved å erstatte en elektrokjel med biobrensel eller varmepumpe Investeringsstøtte fra Enova Den 1. juni 2010 lanserte Enova nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Støtteordningene er utformet slik at støtteandelen er påvirket av ambisjonsnivået. Programtilbudet er delt opp i to markedsområder Offentlige bygg (søkere): o Offentlige virksomheter: Stat, fylkeskommuner og kommuner som utvikler, bygger, eier og leier formålsbygninger og anlegg. Forretningsmessig drift er ikke et definert hovedmål. De regionale helseforetakene Næringsbygg (søkere): o Selskaper med privat og/eller offentlig eierskap der ett av hovedmålene er forretningsmessig drift. Aktører som på kommersiell basis utvikler, bygger, eier, leier eller selger bygninger og anlegg i et åpent marked Statlige selskaper som sorterer under kategori 1-4 i Statens Eierberetning Stiftelser 33

34 Kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg Gjennom dette programmet gis det støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg og til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Bakgrunnen for programmet er at Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å videreføre ideer og prosjekter som blant annet har blitt identifisert gjennom energi- og klimaplanen. Støtteprogram for lokale energisentraler Man kan gjennom programmet for lokale energisentraler søke om støtte til etablering og konvertering av ny varmeproduksjon. Varmeproduksjonen skal ha basis i fornybare energikilder som varmepumpe, biobrensel eller termisk solvarme. Målgruppen er aktører som ønsker å etablere eller å konvertere til fornybar oppvarming av bygninger fra lokale energisentraler. Flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg er potensielle bygningstyper. For å beregne investeringen så har Enova laget en investeringskalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Enova har stort fokus på å unngå overdimensjonering av det aktuelle varmeanlegget. Alle søkere oppfordres derfor til å vurdere prosjektets varmebehov nøye ved beregning av lønnsomhet og å ta hensyn til mulige energieffektiviserende tiltak. Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet gjelder investeringsstøtte til tiltak i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Det er mulig å sende søknad pr bygning / anlegg, eller for en større portefølje av bygninger / anlegg. Energireduserende tiltak må ha et årlig reduksjonsmål på over kwh. Reduksjonsmålet må være minimum 10 % Prosjekter med størst energiresultat per krone omsøkt støtte prioriteres, deretter prioriteres kortest nedbetalingstid. Faktisk merkostnad ved gjennomføring skal dokumenteres i forbindelse med prosjektrapporteringen. Etter gjennomføring av tiltak i bygg skal faktisk energibruk rapporteres til Enovas byggdatabase. Støtte til passivhus og lavenergibygg Enova har som mål at all bygging og omfattende rehabilitering innen 2020 skal skje på passivhusnivå. Programmet gjelder investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg. Både nye og omfattende renoveringsprosjekter innenfor alle bygningskategorier kan oppnå støtte. Det er mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre gode løsninger. Støttebeløpet er avhengig av størrelse på bygget, ambisjonsnivået og bygningskategorien. Vurderingen av utløsende støttenivå er gjort på generelt grunnlag og det oppgis et maksimalt støttenivå per kvadratmeter oppvarmet areal (BRA). Dersom merkostnaden blir lavere enn oppgitt grense i kontrakten vil støttebeløpet blir redusert pro rata med 60 %. 34